«I medisinen har man oversett kjønn som variabel». Det uttalte Johanne Sundby, samfunnsmedisiner og leder av Norges første NOU om kvinnehelse, i et intervju her i Tidsskriftet. For det er kjønnsforskjeller i helse. Og ofte er det kvinners helse vi vet minst om. Herunder har vi derfor samlet artikler som omhandler ulike aspekter av kvinnehelse.
Gravide med inflammatoriske revmatiske sykdommer inkluderes i et landsdekkende register som gir utspring til forskningsprosjekter og europeisk samarbeid.
En kvinne var gravid i uke 38 da hun ble innlagt med akutt innsettende magesmerter. Kort tid etter fødte hun. Etter fødselen ble smertene kraftigere, og pasienten dekompenserte og utviklet sirkulatorisk sjokk.
Norsk gynekologisk forening utarbeider retningslinjer på dugnad, med støtte fra Legeforeningen. Vi mener prosessen er samlende og at retningslinjene er godt forankret i fagmiljøet.
08.09.2025:
Kvinner bærer. De kan bringe frem liv inne i sin egen kropp. De bærer også på smerte. Noen ganger er smerten kronisk, fortiet og skambelagt. Og kanskje er det en sammenheng mellom ting vi ikke snakker om og hvilken status en tilstand får i medisinen. Endometriose og påfølgende infertilitet har i mange år vært en lite prioritert kvinnesykdom til tross for de mange som rammes. Forsideillustrasjonen er laget av tyske Tina Berning med tilholdssted i Berlin. Flere av hennes arbeider kan sees på tinaberning.de eller på Instagram @ tina_berning
08.09.2025:
Endometriose innebærer at man påviser endometrielignende vev utenfor livmorhulen, oftest ved eggstokkene og egglederne eller omkring andre intraperitonale organer og flater, men endometriose kan forkomme også ved lungene eller diafragma (1). Adenomyose innebærer funn av endometrielignende vev inne i myometriet (2). Endometriose og adenomyose er to forskjellige tilstander, men de er assosiert med hverandre, og noen kvinner har begge (3). Vanlige symptomer på tilstandene er dysmenore (smerter ved menstruasjon), menoragi (unormalt stor menstruasjonsblødning) og dyspareuni (smerter ved samleie) (1...
28.08.2025:
Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra de store medisinske tidsskriftene. Kokt og bakt potet ser ikke ut til å øke risikoen for type 2-diabetes (1–3). Et nytt medikament gir bedre livskvalitet for kvinner med brystkreft og overgangsplager, men langtidseffektene er fortsatt ukjente (4, 5). Vektnedgang før IVF kan øke sjansen for graviditet, men alder er fortsatt den viktigste faktoren (6, 7). En stor dansk studie finner ingen sammenheng mellom aluminium i barnevaksiner og sykdom – til tross for politisk press om tilbaketrekking (8, 9). Interessekonflikter i USAs vaksinekomiteer har falt...
26.08.2025:
Bildet, som er tatt to uker etter fødselen, viser en 10 × 6 cm stor masse i høyre armhule hos en kvinne i 30-årene. Pasienten merket gradvis hevelse i høyre armhule under svangerskapet. Etter fødselen økte hevelsen, og det oppsto en stor bløt kul. Huden over massen er hyperpigmentert, og utseendet passer best med uttalt aksessorisk brystkjertelvev. Kulen var smertefull og ga en følelse som liknet brystspreng. På grunn av kulen hadde kvinnen innskrenket bevegelighet av høyre arm. Kvinnen hadde født et barn to år tidligere. Ved amming av den førstefødte merket hun en lett hevelse i begge...
21.08.2025:
Matallergi mistenkes ofte som årsak til symptomer hos barn i første leveår. Det er vanlig å anbefale at ammende mødre også slutter å innta enkelte matvarer. Det er ikke godt faglig begrunnet. Kumelkallergi hos små barn er sjeldnere enn mange tror. Færre enn 1 % av barn i første leveår har bekreftet allergi mot kumelk (1). Likevel mistenker mange foreldre og behandlere allergi mot kumelk som årsak til vanlige plager hos spedbarnet, og overdiagnostikk og overbehandling er vanlig (1, 2). Ved mistenkt allergi kan kumelk elimineres fra barnets kost for å se om barnets symptomer avtar. Dersom...
26.06.2025:
Flertallet i Bioteknologirådet, der vi er medlemmer, foreslår nå at «tidlig ultralyd» ikke skal regnes som fosterdiagnostikk, men kun som svangerskapsomsorg. Dette mener vi er uheldig. Ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 17–19 har vært tilbudt siden 1980-tallet. Formålet med undersøkelsen er å gi informasjon om svangerskapslengde, termin, antall fostre og morkakens plassering. Den kan også gi informasjon om fosterets anatomi og eventuelle utviklingsavvik (1). For å unngå kontroversene og den spesielle reguleringen av fosterdiagnostikk, ble undersøkelsen i sin tid utdefinert av...
23.06.2025:
Få fag har endret seg så radikalt på grunn av et enkelt instrument som fødselshjelp med fødselstangen. Den gjorde det mulig å redde både mor og barn (1). I Europa ble tangen tatt i bruk fra 1730-årene. Det kom raskt modifiseringer, og fra 1740-årene begynte diskusjonene om indikasjoner og teknikker. De siste tiårene av 1700-tallet og hele 1800-tallet var fødselstangens gullalder (2). I Norge ble fødselstang trolig anvendt første gang i 1748 (1), men det var ikke før i andre halvdel av 1800-tallet at bruken ble utbredt (3). Over 600 tenger er beskrevet, fra de lange og store på kontinentet til...
23.06.2025:
Lipødem er en kvinnesykdom som kjennetegnes av en disproporsjonal fordeling av fettvev, med smerter og tyngdefølelse i underekstremitetene. Hos ca. 30 % av pasientene er også overekstremitetene affisert. Årsaken til lipødem er ukjent, men familieopphopning av tilstanden indikerer genetiske årsaksforhold. Østrogen og hormonelle endringer synes å være involvert, ettersom tilstanden primært rammer kvinner og påvirkes av hormonelle forandringer. I Norge har kvinner med lipødem i liten grad hatt tilbud om behandling i det offentlige helsevesenet, og tilstanden er relativt ukjent blant norsk...
19.06.2025:
Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Det nye vaksinerådet i USA vekker bekymring (1, 2). Flere utredes for ADHD, men betyr det at ADHD-forekomsten har gått opp (3, 4)? Et KI-verktøy ser ut til å klare å skille tidlig Parkinson fra lignende sykdommer med god presisjon (5, 6). Hvilken oksygenmetning gir det beste utfallet hos pasienter som får mekanisk ventilasjon (7, 8)? Og hva slags platehemmere gir best langtidsbeskyttelse etter perkutan koronar intervensjon (PCI) (9, 10)? Kinesiske forskere har dyrket et hybridhjerte av menneske og gris i griseembryoer –...
12.06.2025:
Andelen gravide med overvekt eller fedme som får fødselen igangsatt, er økende. Det skriver en gruppe forfattere i en originalartikkel nylig publisert i Tidsskriftet. Overvekt og fedme er assosiert med komplikasjoner i svangerskap og fødsel, og studien har undersøkt om det eksisterer en sammenheng mellom pregravid kroppsmasseindeks og fødselsmåte ved igangsetting av fødsel. Ukens gjester er Ingvil Krarup Sørbye og Trond Melbye Michelsen. De er begge overleger og professorer – og spesialister i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Oslo universitetssykehus. Stetoskopet kommer med nye episoder...
22.05.2025:
Kvinners medbestemmelse ved fødsel er viktig. Men noen ganger medfører det flere medisinske intervensjoner. Studien fra Universitetssykehuset Nord-Norge, som nå publiseres i Tidsskriftet, setter søkelys på viktige spørsmål innen moderne obstetrikk (1). Bjørnerem og medforfattere har undersøkt om fødende med overvekt eller fedme har høyere risiko for forløsning med keisersnitt når fødselen blir indusert. Temaet er aktuelt siden både forekomsten av overvekt og fedme blant gravide og induksjonsraten har økt betydelig de siste årene (2). For tiden har ca. 40 % av fødende i Norge overvekt eller...
21.05.2025:
Overvekt og fedme er en stor folkehelseutfordring (1). Blant gravide i Norge økte forekomsten av fedme før svangerskapet fra 12 % i 2007 til 13 % i 2018 og 16 % i 2023 (2). Overvekt og fedme er assosiert med komplikasjoner i svangerskap og fødsel (3, 4), samt økt risiko for igangsatt fødsel (5–7). I Norge har andelen igangsatte fødsler økt fra 9 % i 2000 til 24 % i 2018 og til 30 % i 2023 (2, 8). Verdens helseorganisasjon anbefaler at igangsetting av fødsel utføres med en klar medisinsk indikasjon, og når fordelene for mor eller barn antas å være større enn risikoen ved å fortsette...
19.05.2025:
Mange har sterke meninger om hvor fødetilbud bør lokaliseres. Hammerfest sykehus har ikke kvinneklinikk, men håndterer likevel seteforløsninger og avviker dermed fra nasjonale retningslinjer om forløsning av risikosvangerskap. Tidsskriftet publiserer nå en retrospektiv gjennomgang av gravide med ett foster i seteleie forløst fra svangerskapsuke 35 ved sykehuset i Hammerfest over en 20-årsperiode (1). Seteleie forekommer sjelden, bare i 3–4 % av svangerskapene til termin. Vaginal setefødsel regnes som risikofødsel, fordi det innebærer økt risiko for komplikasjoner, sykdom og skade på mor og...
19.05.2025:
Seteleie forekommer hyppig tidlig i svangerskapet og hos rundt 25 % i svangerskapsuke 28 (1). De fleste fostre snur seg til hodeleie før termin (1). Til termin forkommer seteleie hos 3–4 % og er forbundet med økt risiko for morbiditet og mortalitet hos fosteret (2). Det har vært faglig uenighet om foretrukket forløsningsmetode ved seteleie, også etter Term Breech Trial fra 2000 som inkluderte 2 088 gravide med ett enkelt foster i seteleie til termin fra 121 fødesentre i 26 land (3). Kvinnene i studien ble randomisert til planlagt keisersnitt eller planlagt vaginal forløsning. Neonatal...
13.05.2025:
Kunstig intelligens i det svenske mammografiprogrammet oppdaget flere tilfeller av brystkreft enn radiologer. Alle kvinner i Norge får tilbud om brystkreftscreening, der mammografibildene vurderes av radiologer. I den svenske MASAI-studien undersøkte man eventuell nytte av kunstig intelligens (KI) ved vurderingen av mammografibildene (1). Bildene av rundt 105 000 kvinner som ble screenet i det svenske mammografiprogrammet, ble randomisert til enten å bli vurdert først av KI og deretter av radiologer (intervensjonsgruppen), eller til å bli vurdert av to radiologer (kontrollgruppen). KI-støttet...
12.05.2025:
Forestillingen om at det er trygt å føde uten helsepersonell må behandles som annen type feilinformasjon: med forsiktighet. I mars publiserte NRK resultatene av en spørreundersøkelse som viste at én av ti kvinner tenker at det er trygt å føde hjemme uten helsepersonell (1). Omtrent samtidig skal en doula (uautorisert fødselshjelper) ha blitt anmeldt for brudd på hjelpeplikten i forbindelse med en fødsel (2). Så tok debatten av. Delvis med tydelig og god informasjon om farene ved uassistert fødsel. Men også anklager mot kvinner som velger å føde uten den tryggheten moderne helsevesen gir: De er...
08.05.2025:
Injeksjon av liposombundet RNA bedret blodtrykket og delvis normaliserte placentavaskulaturen gjennom hele svangerskapet i flere musemodeller for preeklampsi. Preeklampsi er definert som nyoppstått høyt blodtrykk etter 20. svangerskapsuke sammen med minst ett annet nytt tegn på organdysfunksjon, slik som proteinuri, nevrologiske tegn eller dysfunksjonell morkake med nedsatt fostervekst. Tilstanden rammer rundt 3 % av alle gravide i Norge. Placentadysfunksjon er viktig ved både tidlig og sene former for preeklampsi. Felles er at placentasirkulasjonen blir mer stresset og at morkakecellene blir...
17.04.2025:
Vi mener at menopausal hormonterapi bør vurderes tidligere og oftere hos kvinner med multippel sklerose. For kvinner som allerede er belastet med en kronisk nevrodegenerativ sykdom, bør gevinsten ved å lindre menopausale symptomer og å muligens bremse nevrodegenerasjon veie tungt. Overgangsalderen medfører en dramatisk reduksjon av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen, noe som kanskje kan fremme nevrodegenerasjon (1). Likevel er vår erfaring at menopausal hormonterapi undervurderes hos kvinner med multippel sklerose (MS). Overlappende symptomer Multippel sklerose er en autoimmun sykdom...
01.04.2025:
Rundt 250 barn fødes årlig i Norge med cytomegalovirusinfeksjon, og opptil 20 % får permanente sekveler. Forebyggende tiltak kan forhindre mange av disse tilfellene. Medfødt cytomegalovirusinfeksjon (CMV-infeksjon) har potensielt alvorlige konsekvenser for et barn. Kunnskapen om slik infeksjon i svangerskapet oppleves som lav, både blant helsepersonell og i befolkningen generelt. Få virker å være kjent med at CMV-infeksjoner i svangerskapet, som man tidligere ikke hadde noen form for behandling for, nå kan både behandles og forebygges. Det finnes effektive og veldokumenterte tiltak for å...
13.03.2025:
Are Brean deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Bakteriell vaginose rammer omtrent 1/3 av alle kvinner i reproduktiv alder – hjelper det om man også behandler deres mannlige partnere (1, 2)? Har det noe å si for utfallet om man opereres før eller etter helga (3)? Er det forskjell i mortalitet hos folk som inntar mye smør versus de som heller inntar mer plantebaserte oljer (4, 5)? Gir multivitamininntak helsemessige fordeler hos pasienter med diabetes (6)? En dyrestudie publisert i Cell Metabolism antyder at forstyrrelser i mors døgnrytme kan predisponere avkommet for...
06.03.2025:
Vektkontroll og vektnedgang har god effekt på symptombyrden og biomarkører hos kvinner med polycystisk ovariesyndrom. Vektkontroll og vektnedgang anbefales som en del av behandlingen av kvinner med polycystisk ovariesyndrom og overvekt. I en systematisk oversiktsartikkel og metaanalyse ble effekten av ulike tiltak for vektnedgang vurdert basert på 29 randomiserte studier av varierende kvalitet (1). Studier om vektreduserende GLP-1-agonister var ikke tatt med. Analysen viste at tiltak for vektnedgang var assosiert med signifikant bedring i glykemisk kontroll, hormonelle markører og...
06.03.2025:
Livmorhalskreft vil trolig være eliminert i Norge innen 2038. Det mener dagens gjest, Thea Hetland Falkenthal. Hun er ph.d., spesialist i onkologi og forsker ved Kreftregisteret og Folkehelseinstituttet. Test og vaksinering mot humant papillomavirus, også kjent som HPV, utgjør en stor del av forebyggingen mot livmorhalskreft. Men hvem er det som egentlig får tilbud om denne vaksinen? Burde vi inkludere flere aldersgrupper – hvis det er slik at det vil sette ytterligere fart på elimineringen av denne krefttypen? Og er det mulig å utrydde livmorhalskreft fullstendig – også på verdensbasis? Les...
03.03.2025:
Kvinner som er født med innvandrerforeldre, skiller seg helsemessig både fra egen foreldregenerasjon og fra den øvrige befolkningen. Det har betydning for klinisk praksis. Innvandrere som gruppe er friskere enn befolkningen i landet de kommer til – når de innvandrer. Dette skyldes at migrasjon gjerne innebærer en seleksjon av friske mennesker. Med økende botid avtar imidlertid denne «frisk immigrant»-effekten, og innvandreres helse nærmer seg befolkningen for øvrig. For reproduktiv helse derimot finnes det knapt noen slik beskyttende effekt, og innvandrerkvinner i europeiske land har...
03.03.2025:
Mens markeringen av 8. mars fyller 50 år, fører politiske endringer i USA til at kvinner verden over igjen mister livsviktige helsetjenester. Få uker inn i sin nye presidentperiode har Donald Trump klart å filleriste de fleste av systemene som opprettholder USAs engasjement for helsefremmende arbeid i og utenfor landets grenser: Han har varslet utmelding fra WHO, begrenset aktivitetene til USAs smittevern- og helseforskningsinstitutter, sensurert forskere og truet med å legge ned USAs største bistandsorganisasjon – USAID (1). For å nevne noe. Kanskje vil noen av de mest ekstreme utspillene...
03.03.2025:
Livmorhalskreft kan både forebygges og kureres, men fortsatt får over 300 kvinner i Norge livmorhalskreft og over 70 dør av sykdommen hvert år. Hvert 2. minutt dør en kvinne av livmorhalskreft. 90 % av dødsfallene er i lav- og mellominntektsland (1). Verdens helseorganisasjon har satt ambisiøse mål for å eliminere livmorhalskreft globalt (1). Norge er godt på vei med < 4 tilfeller per 100 000 kvinner per år, og med dagens tiltak vil livmorhalskreft trolig være eliminert innen 2038 (2). Livmorhalsprogrammet administreres av Kreftregisteret og har siden 1995 tilbudt screening til kvinner i...