03.03.2025: Må de kjønnsnøytrale brillene av for å forstå og forebygge kvinners fravær og frafall fra arbeidslivet? Arbeid er en viktig kilde til god helse og bidrar til mening, mestring, fellesskap og økonomisk frihet. Å være i arbeid er i seg selv forbundet med høy livskvalitet – men bare hvis arbeidsmiljøet er godt (1). Samtidig er knapphet på arbeidskraft en av de store utfordringene framover, og vi må innrette oss slik at flere får mulighet til å stå i jobb (2). Til tross for at Norge er et av verdens mest likestilte land, er arbeidslivet kjønnsdelt: Kvinner har noe lavere arbeidsdeltakelse enn menn...

03.03.2025: Flerkulturell doula er ikke bare et psykososialt tiltak for å trygge innvandrerkvinner i fødsel. Det øker også pasientsikkerheten. Det er godt dokumentert at ulike grupper kvinner med innvandrerbakgrunn har større risiko for både dødfødsel, akutt keisersnitt og store blødninger ved forløsning (1). Kort botid i Norge og opprinnelse fra Asia eller Afrika sør for Sahara er assosiert med økt risiko for alvorlige rifter (2). I tillegg viser forskning at botid i landet og mors fødested kan ha betydning for epiduralbruk under fødsel (3). Minoritetskvinner med opprinnelse i Midtøsten og Sør-Asia er...

18.02.2025: En kald dag på senhøsten 1928 ble distriktslegen Kjeld Fridrichsen tilkalt til det som lå an til å bli en vanskelig fødsel. Den fødende 42-åringen hadde trangt bekken og dessverre også fire dødfødsler bak seg. På denne tiden var kloroform fortsatt i bruk ved narkose, og etter hvert som fødselen dro ut i tid, holdt det på å gå riktig galt med legen også. En voldsom hoste overmannet han så brillene fløy og hendene glapp alt. Situasjonen ble beskrevet av legen selv i Tidsskriftet nr. 3/1929 (Tidsskr Nor Lægeforen 1929; 49: 124–5). Kloroform i landspraksis De fleste landslæger er nødt til å...

28.01.2025: Diagnostikk av lesjoner eller svulster som aldri ville blitt til sykdom i pasientens levetid, kalles overdiagnostikk. Overdiagnostikk av infiltrerende brystkreft kan ikke være null. De siste 20 årene har flere norske studenter tatt doktorgrad i statistisk analyse (modellering) av hvordan små kreftsvulster i brystet vokser, og hvordan de kan oppdages tidligere ved mammografi (1–4). Felles for disse doktorgradene er at de bygger på en antagelse om at ingen kreftsvulster blir mindre eller forsvinner uten behandling. De antar tvert imot at alle svulstene vokser, om enn med varierende hastighet...

02.01.2025: Innføring av blodtypescreening med påfølgende anti-D-profylakse er en suksesshistorie innen perinatalogien. Nå utvikles nye behandlingsprinsipper for svangerskap med alloimmunisering. Hemolytisk sykdom hos foster og nyfødt pleide å være en viktig årsak til perinatal morbiditet og mortalitet. Behandlingen ved fosteranemi er transfusjon til fosteret. Etter at RHD-genotyping av fosteret (ved hjelp av ikke-invasiv prenatal testing) og antenatal profylakse til rhesusnegative kvinner ble innført i Norge i 2016, har antallet transfusjoner til foster på grunn av rhesusimmunisering gått ned. I perioden...

30.10.2024: Fødselsvekten økte mest hvis intervallet mellom første og andre svangerskap var kort. Verdens helseorganisasjon råder kvinner til å ha minst 24 måneder mellom hvert svangerskap (1). Mange studier har vist at ved svangerskap rett etter hverandre øker risikoen for uheldige svangerskapsutfall, som lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og spedbarnsdød (2). Fødselsvekt er en indikator for helse i barndommen og i videre liv (3). Mange av disse tidligere studiene er gjort i land hvor mange kvinner er fattige og heller ikke har tilgang til god og gratis svangerskapsomsorg, slik vi har i Norge. Muligens...

22.10.2024: Surrogati fører oftere med seg komplikasjoner for den gravide enn det andre svangerskap gjør. I Canada er surrogati lovlig dersom kvinnen gjør det på frivillig basis. En kanadisk forskergruppe har undersøkt risikoen for alvorlig sykelighet hos den gravide og hos den nyfødte i surrogatsvangerskap basert på registerdata for nesten 940 000 svangerskap (1). Kvinner med surrogatisvangerskap hadde en risiko for alvorlig sykelighet under svangerskapet på 7,8 %, mot 2,3 % blant kvinner uten assistert befruktning og 4,3 % blant kvinner med in vitro-fertilisering. De hyppigste komplikasjonene var...

17.10.2024: Brystkreft er den hyppigst forekommende kreftformen under graviditet – og selv om det heldigvis er sjeldent, så øker forekomsten. Hvordan kan dette ha seg? Dette snakker vi med Kathrine Vandraas og Anna Sætersdal om i ukens episode. De er begge overleger og spesialister i onkologi ved Radiumhospitalet, Oslo universitetssykehus. De er også to av forfatterne bak en nylig publisert artikkel i Tidsskriftet som omhandler nettopp brystkreft under graviditet. Stetoskopet kommer med nye episoder hver torsdag. Vi snakker om aktuelle medisinske problemstillinger, ny forskning og hvordan det er å være...

14.10.2024: Brystimplantat-assosiert anaplastisk storcellet lymfom er en undergruppe av non-Hodgkins lymfom som kan oppstå rundt overflaten på teksturerte brystimplantater eller hos pasienter som tidligere har hatt teksturerte brystimplantater. Tilstanden bør mistenkes ved sent debuterende brystasymmetri og seromdannelse rundt et brystimplantat. Hvis implantatet med omliggende bindevevskapsel fjernes, er prognosen som oftest svært god. Formålet med denne kliniske oversiktsartikkelen er å gi en kortfattet oversikt over diagnostikk og behandling av brystimplantat-assosiert anaplastisk storcellet lymfom...

14.10.2024: Brystkreft er den hyppigst forekommende kreftformen under graviditet. Blant kvinner mellom 25–29 år vil 1 av 5 tilfeller av brystkreft inntreffe i svangerskapet eller i løpet av det første året etter fødsel. Forekomsten øker, antakelig fordi mors alder ved graviditet øker. Tverrfaglig samarbeid er nødvendig for å sikre et godt utfall for mor og barn. Prognosen er god, men avhenger av rask diagnostikk og optimal behandling. I denne kliniske oversiktsartikkelen gjennomgås de viktigste aspektene ved behandling av brystkreft under graviditet. Brystkreft er den vanligste formen for kreft blant...

14.10.2024: Metastaser fra brystkreft til urinblæren forekommer sjelden og er forbundet med diagnostiske utfordringer. Pasienten er en oppegående og selvhjulpen kvinne i 80-årene som røyker og har moderat kols. Hun ble for tyve år siden behandlet for lavgradig duktalt carcinoma in situ i høyre bryst med brystbevarende kirurgi og postoperativ stråling. Tretten år senere ble det påvist infiltrerende lobulært carcinom i samme bryst (ER-positiv, PgR-positiv, HER2-negativ, Ki67 15 %). Det ble gjort ablatio mamma og vaktpostlymfeknutebiopsi med funn av metastaser i to av to lymfeknuter. Pasienten fikk...

03.10.2024: Nye data utfordrer en klassisk modell for temperaturregulering. Det er en vanlig oppfatning at kvinner lett føler seg kaldere enn menn, for eksempel i kontorlandskap, men det er få sammenliknende studier om dette. Den termonøytrale sonen definerer et intervall for omgivelsestemperaturer der kroppstemperaturen blir regulert med vasokonstriksjon og vasodilatasjon, men uten ekstra energiforbruk til varmeproduksjon. Hos mennesker uten påkledning er denne sonen i området fra ca. 26 °C til om lag 35 °C. I en ny studie ble responsen hos friske, slanke, unge kvinner og menn med lett påkledning målt...

19.09.2024: Et ribonukleoproteinkompleks som deltar i inaktivering av det ene X-kromosomet hos kvinner, kan forklare hvorfor flere kvinner enn menn utvikler autoimmune sykdommer. Autoimmune sykdommer er mye vanligere hos kvinner enn hos menn. Hvorfor er det slik? I en ny studie, publisert i tidsskriftet Cell, undersøkte man hvordan et ribonukleoproteinkompleks som deltar i inaktiveringen av kvinners X-kromosom, har sammenheng med utvikling av autoimmun sykdom i mus og kanskje også hos mennesker (1). Eksperimentell indusering av ribonukleoproteinkomplekset i hannmus førte til produksjon av autoantistoffer...

19.09.2024: Biologisk kjønn og kjønnsroller påvirker legemiddelbehandling. Begge har betydning for bivirkninger og etterlevelse. Absorpsjon, distribusjon, metabolisme og eliminasjon av legemidler varierer med kjønn. Fysiologiske forskjeller i kroppssammensetning, organfunksjon og hormoner er godt beskrevet. Variasjon i målproteiner som legemidler bindes til, vet vi mindre om. Basert på biologisk kjønn ( sex) kan legemidler ha forskjellig effekt og bivirkninger hos mann og kvinne. Det kan være lett å glemme betydningen av kjønnsroller ( gender) for erfaringer med legemiddelbehandling i klinisk praksis og...

19.09.2024: Biologisk kjønn og kjønnsroller påvirker legemiddelbehandling – og menn og kvinner kan oppleve både forskjellige effekter og bivirkninger. Kvinner bruker stort sett mer av alle typer legemidler. Kvinner har tradisjonelt også vært underrepresentert i studier som gir opphav til kliniske retningslinjer. Hvorfor er det sånn? Alt dette spør vi Jan Didrik Schjøtt om i ukens episode, som også har skrevet en debattartikkel om temaet. Schjøtt er spesialist i klinisk farmakologi, overlege, rådgiver ved Regionalt legemiddelinformasjonssenter, Helse Vest – og også professor ved Haukeland...

12.09.2024: Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. M-kopper har spredd seg til 13 afrikanske land, men vaksinene lar vente på seg (1). Når flaggermusbestanden går ned, øker barnedødeligheten (2–5). Hvordan går det med kvinner som har fått såkalt falskt positivt resultat ved screeningundersøkelse for brystkreft (6, 7)? I en ny dansk studie har forskerne sett på sammenhengen mellom fallende fertilitet og forurensning (8). Amerikanske myndigheter ber leger være oppmerksomme på at Oropouche-viruset dukker opp i stadig flere land i Sør-Amerika (9). Franske forskere har...

09.09.2024: En andregangsfødende kvinne i 30-årene ble hemodynamisk ustabil og utviklet sterke brystsmerter etter fødselen. Årsaken til symptomene viste seg å være en alvorlig komplikasjon ved vaginal fødsel etter et tidligere keisersnitt, men omfanget ble ikke avklart før over en uke senere. Pasienten var en andregangsfødende kvinne med ukomplisert svangerskap, men var selektert til å føde ved kvinneklinikk grunnet tidligere keisersnitt. Etter eget ønske ble fødselen igangsatt i svangerskapsuke 41 + 3 med ballongkateter, og senere misoprostol 0,25 mg vaginalt uten at hun etablerte effektive rier...

26.07.2024: Glukokortikoidbehandling av mor ved truende for tidlig fødsel gir ikke økt risiko for nevrologiske utviklingsforstyrrelser hos barnet, viser ny studie. En studie publisert i 2016 viste at glukokortikoider gitt før prematur fødsel i uke 34–36 ga mindre respirasjonskomplikasjoner hos det nyfødte barnet, men økt risiko for neonatal hypoglykemi (1). Langvarig hypoglykemi hos nyfødte er assosiert med nevrologiske utviklingsforstyrrelser. Samme forskningsgruppe fulgte derfor opp 949 av barna fra studien ved 7-årsalderen, hvorav 479 der moren hadde fått betametason og 470 der mor hadde fått placebo...

24.06.2024: Ordet skjedekrans har på relativt kort tid slått rot i dagligspråket. Debatten om ordet jomfruhinne har gått flere runder, men over ganske få år. I Sverige ble mödomshinna foreslått erstattet med nyordet slidkrans i 2009 (1, 2), og etter hvert ble kønskrans den danske betegnelsen (3, 4). Skjedekrans dukket første gang opp i Nasjonalbibliotekets digitalbibliotek i 2011, da det ble brukt i metodeboka til organisasjonen Sex og samfunn. Norges største jenteblad skrotet ordet jomfruhinne i 2015, fordi de mente at uttrykket bidro til sexifisering og mytifisering av kvinner, og de anbefalte å bruke...

12.06.2024: Leiomyom i vulva forekommer sjelden og blir ofte feildiagnostisert som cyste eller abscess i bartholinkjertlene. Andre årsaker til benign tumor i vulva er Gartners gang-cyster, fibromer, fibroadenomer, lipomer og hamartomer. Adenom var tentativ diagnose i denne kasuistikken, men histologien viste benignt leiomyom. En kvinne i 40-årene ble henvist til lokalsykehus fra privatpraktiserende gynekolog grunnet langsomtvoksende, fast og uøm svulst i vulva. Hun var fra tidligere frisk og brukte ingen faste medisiner. Hun hadde ingen tidligere gynekologiske sykdommer eller operasjoner, spesielt ingen...

02.05.2024: Covid-19-vaksinasjon i svangerskapet gir ikke høyere risiko for nyfødtkomplikasjoner. Gravide kvinner i Norge blir anbefalt å vaksinere seg mot covid-19. Får de virusinfeksjonen i løpet av svangerskapet, er det forhøyet risiko for et alvorlig forløp av covid-19 og for svangerskapskomplikasjoner som prematur fødsel, dødfødsel og andre komplikasjoner hos det nyfødte barnet (1–5). Siden gravide og ammende kvinner ikke inkluderes i kliniske utprøvingsstudier av nye vaksiner før markedsføring (6), er man avhengig av å bruke observasjonsstudier for å vurdere vaksinesikkerheten. I en...

30.04.2024: Stortinget har vedtatt innføring av kikhostevaksine til gravide for å beskytte spedbarn. Med innføringen planlegger Folkehelseinstituttet også viktige forbedringer i overvåking av vaksinasjon av gravide. Spedbarn er særlig sårbare for luftveisinfeksjon med Bordetella pertussis, som forårsaker kikhoste. Alvorlig sykdom med pustestans kan være det første symptomet. De vanligste komplikasjonene til kikhoste er pustevansker, ernæringsproblemer og sekundære infeksjoner. Encefalopati eller dødsfall forekommer i sjeldne tilfeller. Kikhostevaksine har inngått i barnevaksinasjonsprogrammet siden 1952...

17.04.2024: Eggdonasjon tar lenger tid og er mer belastende enn sæddonasjon. Likevel får sæddonorer i praksis utbetalt mer i økonomisk kompensasjon enn enkelte eggdonorer. Påvirker kjønnsstereotypier debatten om økonomisk kompensasjon for eggdonasjon? Etter mange års politisk debatt ble eggdonasjon en norsk realitet i 2021. I høringsrunden under prosessen med å utarbeide retningslinjene for eggdonasjon og å bestemme hvor mye eggdonorer skulle få utbetalt i økonomisk kompensasjon for donorgjerningen, var både myndighetene og høringsinstansene samstemte i at eggdonasjoner skulle være altruistiske (1). En...

03.04.2024: Kvinner som diagnostiseres med depresjon under graviditet eller etter fødsel, har økt risiko for å dø. Risikoen er særlig høy i perioden etter fødselen. Perinatal depresjon blir definert som depresjon diagnostisert under graviditet (antepartum) eller i ukene etter fødsel (postpartum). I en stor svensk registerstudie ble risikoen for å dø hos kvinner med perinatal depresjon sammenliknet med kvinner som ikke fikk denne diagnosen (1). Studien omfattet flere enn 86 500 kvinner som fikk diagnosen stillet i spesialisthelsetjenesten, eller som fikk utskrevet antidepressive legemidler. Flere enn 865...

18.03.2024: Forebyggende salpingo-ooforektomi gir økt overlevelse etter brystkreftkirurgi hos kvinner med feil i BRCA1/2-genene, ifølge en italiensk studie . Mange kvinner i Norge har genfeil i BRCA1- eller BRCA2-genet, noe som innebærer en svært høy risiko for kreft i bryst og eggstokker. Friske kvinner med påvist genfeil blir anbefalt mammografi og MR av bryst hvert år fra 25 års alder og risikoreduserende bilateral salpingo-ooforektomi ved 35–40 eller 40–45 års alder ved henholdsvis BRCA1- og BRCA2-genfeil. De får også tilbud om risikoreduserende bilateral mastektomi. En retrospektiv studie fra Italia...