14.12.2020: Sykdomsbildet ved covid-19 kan variere fra asymptomatisk forløp til akutt lungesviktsyndrom (ARDS, acute respiratory distress syndrome) og død (1). Det er estimert at 15–40 % av sykehusinnlagte vil ha behov for intensivbehandling (1, 2). Sykdommen ser ut til å ramme alle aldersgrupper, med økende morbiditet og mortalitet med alder (3–5). I Norge foreligger det publiserte data fra Bærum sykehus, som rapporterer om sykehusdødelighet på 19 %, og Ullevål sykehus, som rapporterer om 91 % overlevelse hos en intensivpopulasjon (6–8). Sykehuset Østfold er lokalsykehus for cirka 317 000 pasienter...

14.12.2020: SARS-CoV-2-viruset stenger ned proteinsyntesen som er avgjørende for at kroppen skal kvitte seg med virusinfiserte celler. Ved en virusinfeksjon utnyttes vertscellens translasjonsmaskineri til å produsere virusproteiner som er nødvendige for dannelse av nye virus. Forsøk med avansert, høyoppløselig elektronmikroskopi viste hvordan et av SARS-CoV-2-proteinene påvirket vertens proteinsyntese (1). Nsp1-protein ( nonstructural protein 1) bandt seg til 40S-enheten, som er den minste av to ribosomale subenheter, og blokkerte avlesningen av mRNA. Cellulære studier viste at dette reduserte syntesen av...

14.12.2020: Samfunnstiltakene i begynnelsen av pandemien var viktige for å forhindre smitte, men de reiser også spørsmål om potensiell aldersdiskriminering. Ble vurderingene drevet mer av økonomiske og behandlingsfokuserte spørsmål enn av prinsippene om likebehandling og rettferdig prioritering? Over et halvt år er gått siden pandemien startet. Både det kritiske refleksjonsarbeidet rundt det faglige grunnlaget, men også de etiske og juridiske beslutningsprosessene som lå til grunn for å stenge ned Norge, er begynt. Dette arbeidet er nyttig for fremtiden med tanke på en ikke usannsynlig ny epidemisituasjon...

14.12.2020: Dødeligheten av covid-19 er ikke konstant. Den vil variere over tid og påvirkes av flere ytre faktorer. Vi opplever bølge nummer to av covid-19 (1). Mye tyder på at den vil opptre annerledes enn den første, med en annen intensitet, lengde og dødelighet. Norge sto seg godt gjennom de krevende vårmånedene i 2020. Sammenliknet med andre nasjoner har vi hatt et lavt smittetrykk med få påviste tilfeller og få dødsfall. Gulseth og medarbeidere presenterer nå i Tidsskriftet en oversikt over dødsfall etter påvist covid-19 i Norge (2). Forfatterne har brukt helseregisterdata og redegjør for antall...

14.12.2020: Ukontrollert immunrespons mot SARS-CoV-2 kan føre til vevsskade, organsvikt og død. Jo mer vi forstår av denne prosessen, jo nærmere kan vi komme en bedre behandling. Infeksjon med SARS-CoV-2 starter ved at viruset trenger inn i en celle, for eksempel en lungeepitelcelle. Viruset bruker cellens maskineri for å formere seg, noe som fører til at cellen dør. Dette frigir signalstoffer til omliggende celler som videre påkaller immunceller – monocytter, makrofager og T-celler. I en normal immunrespons vil dette føre til opprydning og til at viruset blir eliminert. Betennelsen forblir lokal og er...

14.12.2020: I Danmark ble flere millioner mink avlivet for å hindre spredning av et mutert koronavirus. Saken understreker koblingen mellom menneskers og dyrs helse. Viruset SARS-CoV-2 gjorde et vertshopp fra dyr til menneske, ble tilpasset mennesker og i stand til å smitte mellom mennesker. I vår urbaniserte og globaliserte verden førte det til covid-19-pandemien. I november besluttet danske myndigheter å avlive 17 millioner mink av hensyn til folkehelsen. I vår hersket det usikkerhet om SARS-CoV-2 kunne smitte husdyr og kjæledyr. Etter hvert ble det vist at kattedyr og ilder kan infiseres, mens andre...

14.12.2020: I en pandemi må vi sikre tilgang til tester, vaksiner og legemidler for alle land og befolkningsgrupper. Dette krever solidaritet og internasjonalt samarbeid. 2020 går snart inn i historiebøkene. Omtrent hundre år etter spanskesyken har året vært preget av covid-19-pandemien, med over 50 millioner rapporterte smittede og nærmere 1,5 millioner døde. Fortsatt har majoriteten av jordas befolkning ved inngangen til 2021 ikke gjennomgått covid-19-infeksjon. En ny virussykdom krever teknologiske mottiltak som tester, legemidler og vaksiner. Etter ebolaepidemien i Vest-Afrika 2014–16 etablerte...

14.12.2020: Det er grunn til å glede seg over noen lyspunkter og å feire kollegene som har brakt oss nokså trygt gjennom pandemien så langt. Det nye koronaviruset SARS-CoV-2 har i Norge så langt tatt livet av nesten 400 mennesker og sendt nesten 2 000 på sykehus. Tiltakene mot epidemien har svekket samfunnsøkonomien, ødelagt bedrifter og gjort folk arbeidsløse og ensomme, men de har også reddet oss fra en eksplosiv smittespredning. Selv om faren for en større, nasjonal bølge er liten gjennom vinteren, vil det fortsatt oppstå mange lokale utbrudd, og en høyere forekomst i Oslo-området vil trolig vedvare (1...

14.12.2020: Tillit bygget på åpenhet har vært viktig i håndteringen av koronapandemien så langt. De første vaksinene blir snart godkjent. Da settes åpenheten og tilliten på ny prøve. Hvis noen hadde sagt for ett år siden at vi i førjulstiden 2020 i fullt alvor skulle diskutere hvor mange gjester regjeringen ville tillate oss å ha på julaften, hadde vi ikke trodd det. Hvis vedkommende hadde lagt til at tilliten til regjeringen samtidig ville være rekordhøy, hadde vi avskrevet hen som ganske forrykt. Likevel er det nøyaktig der vi er. I november 2020 svarte 72 % av den norske befolkningen at de har tillit...

14.12.2020: Det meste er sagt om pandemien. At det er «rare tider» og et «annerledes år» har kanskje blitt klisjéer, men 2020 er et år der mye er annerledes og mye er usikkert. Det rare har blitt hverdagslig, og hverdagen kan være skremmende. «Tegningen er ment å vise usikkerheten mange føler rundt covid-19-smitte, at viruset kan være hvor som helst blant oss», sier Kristian Hammerstad, som har gitt en frisk tolkning av pandemien i illustrasjonen på forsiden. Flere av hans arbeider finner du her: http://www.kristianhammerstad.com/

14.12.2020: «Koronavirusepidemien vil ramme Norge», skrev Preben Aavitsland i en lederartikkel i Tidsskriftet 29. januar 2020. Nå, 11 måneder senere, står vi midt i den andre smittebølgen. I denne utgaven av Tidsskriftet oppsummerer Aavitslands nye lederartikkel det pandemiske året, mens John-Arne Røttingen skriver om veien videre. Til sammen bringer årets julenummer ikke mindre enn seks aktuelle lederartikler om covid-19. I tillegg får du fire originale forskningsartikler, interessante kasuistikker, flere debattartikler, personlige opplevelser og nyheter om covid-19. I tillegg intervjues «Norges mest...

14.12.2020: SARS-CoV-2 hemmer immuncellenes produksjon av antivirale interferoner ved å dempe både produksjon og sekresjon av proteiner. Patogenesen ved covid-19-infeksjon er ikke kartlagt. Virus trenger vertscellenes maskineri for å formere seg og for å bli utskilt. Virusets enkeltkjedete RNA-genom koder for 27 proteiner, som har mange ulike funksjoner. Fire proteiner, bl.a. S-proteinet, som er essensielt for opptak i celler med ACE2-reseptoren, står for innpakkingen av genomet. Virusgenomet koder også for proteiner som er viktige for virusformeringen, men som dessuten har andre, ukjente funksjoner. Vårt...

14.12.2020: Luftforurensning er en velkjent risikofaktor for ulike sykdommer, og kanskje også for covid-19. Globalt er luftforurensning en av våre viktigste miljørelaterte helserisikofaktorer, og medvirkende årsak til kardiovaskulære sykdommer, nedsatt lungeutvikling, redusert lungefunksjon, kols og økt forekomst og forverring av astma (1). Små forbrenningspartikler i svevestøv ser ut til å gi mest helseskader, men gasser og større veistøvpartikler bidrar også. Luftforurensning gir sannsynligvis også økt risiko for akutte infeksjoner i øvre og nedre luftveier (2, 3). Økt risiko for covid-19 Det er i flere...

11.12.2020: Modelleringsframskrivninger er systematiske, kvantitative og etterprøvbare. Det gjør dem uvurderlige når man skal planlegge beredskap under en pandemi. Modellering er et systematisk og objektivt rammeverk for å samle opp og vurdere konsekvensene av informasjon fra både data og ulike studier. Derfor danner modellframskrivninger et godt beslutningsgrunnlag, spesielt i situasjoner der man ikke har mye erfaring å basere seg på, som for eksempel under pandemier. En smittemodell tar utgangspunkt i en smittemekanisme, et nettverk som definerer mulige smitteveier, og karakteristikkene til den...

11.12.2020: Noen enkeltgener og blodtype A er assosiert med alvorlig covid-19-infeksjon. Alvorlighetsgraden av covid-19-infeksjon varierer betydelig fra person til person. En studie som nylig er publisert i New England Journal of Medicine, viser hvordan gener kan bidra til denne variasjonen (1). Pasientene var innlagt på sju ulike sykehus i Italia og Spania, men analysene ble utført i Norge og Tyskland. Studien er delvis finansiert av Stein Erik Hagen. Helgenomsekvensering ble utført på 1 600 pasienter innlagt på sykehus med covid-19 og respirasjonssvikt og på 2 200 andre pasienter uten kjent covid-19. Et...

11.12.2020: Spesialisthelsetjenesten var ikke forberedt på de etiske dilemmaene som oppsto i starten av pandemien. Enkelte pasientgrupper fikk et dårligere helsetilbud som følge av pandemitiltak. Dette kan særlig ha rammet eldre og kronisk syke. Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo har et nasjonalt koordineringsansvar for de klinisk etikk-komiteene som er etablert ved alle helseforetak. I mai 2020 sendte vi e-poster til alle komiteene og spurte om hvilke problemstillinger de var blitt kontaktet om etter at pandemien startet, med særlig fokus på prioriteringsdilemmaer. Vi fikk svar fra 12 av...

11.12.2020: En økning i antall personer med alvorlig lungebetennelse av ukjent årsak ble rapportert fra Wuhan i Kina 31. desember 2019. Et nytt koronavirus, senere kalt SARS-CoV-2, ble identifisert av kinesiske helsemyndigheter 7. januar 2020 som årsaken til sykdommen nå kjent som covid-19 (1). Viruset spredte seg raskt, og Verdens helseorganisasjon erklærte utbruddet som en internasjonal folkehelsekrise 30. januar og deretter en pandemi 11. mars 2020 (2). I Norge ble testing for SARS-CoV-2 i begynnelsen forbeholdt nærkontakter av bekreftede tilfeller og personer som kom tilbake fra land med utbredt...

03.12.2020: Det første dødsfallet i Norge som skyldtes covid-19, sykdommen forårsaket av viruset SARS-CoV-2, ble rapportert 12.3.2020. Per 10.6.2020 opplyste Folkehelseinstituttet at det var registrert 239 dødsfall i Norge knyttet til covid-19 i Meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS) (1, 2), og samme dag rapporterte Verdens helseorganisasjon over 370 000 dødsfall globalt som kunne tilskrives covid-19-pandemien (1). Flere europeiske land har rapportert høyere dødelighet enn forventet (overdødelighet) under pandemien (2), mens generell dødelighet i befolkningen i Norge frem til juni var normal, også...

03.12.2020: Ved covid-19 med truende respirasjonssvikt bør verken eldre eller pasienter i sykehjem fratas muligheten til medikamentell behandling. Dokumentert effekt av medikamentell behandling og erfaringer fra pandemiens første bølge har endret premissene for behandling av de mest sårbare pasientene. Preliminære data fra Recovery-studien tyder på at deksametason kan redusere dødeligheten og forkorte sykdomsforløpet hos covid-19-pasienter med behov for oksygenbehandling (1). Basert på denne studien og WHOs anbefalinger tilbys slik behandling nå til pasienter som er så alvorlig syke av covid-19 at de...

26.11.2020: Tre vaksiner har vist seg å ha god effekt mot covid-19. Men hvordan virker egentlig disse? Stetoskopet har snakket med vaksineforsker Gunnveig Grødeland. De siste ukene har det kommet nyheter om flere gjennombrudd i utviklingen av covid-19-vaksiner. Legemiddelselskapene Pfizer, Moderna og AstraZeneca har alle meldt om god effekt av vaksinene sine. Men hva er forskjellen på disse vaksinene? Hva er egentlig en mRNA-vaksine? Hva slags risiko er det for bivirkninger? Og hva betyr alle disse gjenombruddene for fremtidig vaksineutvikling? I denne episoden av Stetoskopet har vi hentet inn...

24.11.2020: I Folkehelseinstituttets innstilling om hvem som skal prioriteres for koronavaksinering, er ikke helsepersonell i fremste rekke. Dette strider mot vanlig praksis og internasjonale anbefalinger, og bør ikke tas til følge. Tirsdag 17. november la en gruppe «eksperter på etikk og prioritering» nedsatt av Folkehelseinstituttet fram rapporten Råd om prioriterte grupper for koronavaksinasjon i Norge (1). Her anbefales det at helsepersonell skal stille i andre rekke når befolkningen vaksineres, bak pasienter i såkalte risikogrupper. Først ved utbredt smitte i befolkningen vil ekspertgruppen sette...

23.11.2020: Det har vært interessant, men tidvis foruroligende, å følge koronadebatten blant norske leger. Givende fordi så mange har opplyst og engasjert oss, urovekkende fordi flere tok til orde for at alle andre enn epidemiologer og myndigheter skulle holde munn. Leger opphøyde seg selv til debattledere med makt til å avgjøre hvem som burde få ytre seg i pandemidiskusjonen. Viruset påvirket ikke bare de smittede pasientene, men hadde en polariserende effekt på legestanden i tillegg. Tidlig ble det etablert skillelinjer mellom dem som tok til orde for strengere tiltak, og dem som ville ha mindre strenge...

12.11.2020: Land etter land i Europa har gått mer eller mindre i nedstengning høsten 2020 for å stoppe den nye oppblomstringen av koronaviruset. Enkeltindivider, familier og nærings- og kulturliv betaler en høy pris for restriksjoner på bevegelse og samkvem. Likevel stiller vi opp i felles solidaritet, fordi våren 2020 viste oss at prisen for å la viruset få spillerom er enda høyere. Men ikke alle ser ut til å leve i samme virkelighet. Det europeiske fotballforbundet har satt inn all sin betydelige makt for å skaffe toppfotballen unntak fra karantene- og reisebestemmelser. Og unntak etter unntak har blitt...

09.11.2020: Så langt har ingen funnet en medisin som dramatisk bedrer utsiktene ved alvorlig SARS-CoV-2-infeksjon, og det er ennå et stykke igjen til at vaksiner kan bli allment tilgjengelige. Kan befolkningens D-vitaminstatus ha betydning for effektiv behandling og forebygging av infeksjoner? Vitamin D synes å spille en viktig rolle i immunforsvaret. En metaanalyse fra BMJ i 2017 konkluderte med at tilskudd av vitamin D ga en generell beskyttelse mot luftveisinfeksjoner, og effekten var størst hos dem som hadde vitamin D-mangel (1). Vi ser at mange av risikofaktorene for covid-19 (overvekt, høy alder og...

05.11.2020: Alle som blir syke av covid-19 i Norge, har krav på optimal behandling – også sykehjemspasienter. Koronapandemien har satt samfunnssystemet på prøve og er en stresstest for helsevesenet. Smitteverntiltakene har rammet personer og grupper i samfunnet ulikt, og det er en utfordring for vår medmenneskelighet og omstillingsevne å takle dette på en god måte. Alle skal i utgangspunktet behandles likt, og derfor skal det ikke være egne regler for sykehjemspasienter. Nasjonale føringer for behandling av pasienter med covid-19 i sykehjem er imidlertid at disse bør behandles i sykehjemmet og ikke...