Utbruddet av SARS-CoV-2 i Wuhan i Kina i januar 2020 ble starten på en pandemi som har hatt enorme konsekvenser for liv og helse over hele verden. Herunder finner du lenker til de over 300 ulike artiklene knyttet til pandemien som Tidsskriftet til nå har publisert – fra den aller første i januar 2020 og til de siste oversikter.
– Ifølge statsministeren har vi ikke råd til å utbedre intensivkapasiteten uten å ta fra andre pasientgrupper. Men ellers synes pengene å sitte ganske løst, skriver Liv-Ellen Vangsnes.
15.05.2026:
Et protrahert smerte- og utmattelsessyndrom oppstått i tiden etter vaksinasjon mot SARS-CoV-2 er trolig knyttet til dysfunksjonell regulering av immunsystemet. I forløpet av massevaksinasjonen mot covid-19 mottok helsemyndighetene i flere land rapporter om pasienter som hadde utviklet vedvarende plager i form av utmattelse, hodepine, muskelsmerter og kognisjonsproblemer. Et estimat på forekomst gis ved tall fra Norge der det i perioden desember 2020 til mars 2025 ble satt over 13 896 000 doser covid-19-vaksiner og meldt inn 448 bivirkninger knyttet til vedvarende hodepine (> 6 måneder) og 67...
07.04.2026:
Forslaget til ny smittevernlov tar på alvor erfaringene fra kampen mot lepra, aids og covid-19. Etter at Gerhard Armauer Hansen (1841–1912) i 1873 fant ut at lepra var en smittsom sykdom (1), arbeidet han for en lov som påla pasientene å leve isolert fra andre mennesker slik at de ikke lenger kunne smitte andre. Dette var overgrep mot lidende pasienter, mente flere. Armauer Hansen anerkjente utfordringen (2): «At isolasjon i og for seg alltid må medføre en viss ulempe for den som skal isoleres, er selvsagt: men det lar seg nå ikke unngå. Man må i denne henseende veie mot hverandre denne ulempe...
24.11.2025:
Dersom norske barneleger følger veilederen om senfølger etter covid-19, risikerer de å feilbehandle alvorlig syke barn. Norsk Covidforening har lenge etterlyst retningslinjer til helsepersonell for håndtering av senfølger etter covid-19. Likevel er veilederen fra Barnelegeforeningen fra 2022 (1) nedslående lesing. Utdatert veileder Veilederen er ikke oppdatert med ny evidensbasert forskning. Norsk Covidforening har kontaktet Helsebiblioteket angående dette problemet, men uten å få svar på om de vil ta tak i det. De har respondert med at de har sendt henvendelsen videre til Barnelegeforeningen...
24.04.2025:
Det er fem år siden Norge stengte ned som følge av pandemien – den største nasjonale krisen siden andre verdenskrig. De neste årene kan være en historisk god mulighet til å styrke beredskapen før neste krise treffer. Paradoksalt nok er ofte utfordringen innen beredskapsarbeid det forebyggende aspektet. Det vi forsøker å forhindre, merkes ikke i hverdagen, og vi ser sjelden umiddelbare resultater av arbeidet. Beredskap koster, samtidig som konsekvensene av manglende beredskap ikke kjennes så faretruende. Da kan det være krevende å mobilisere. Vi har sett det før, hvordan oppmerksomhet og...
12.03.2025:
«Koronavirusepidemien vil ramme Norge», skrev Preben Aavitsland i en lederartikkel i Tidsskriftet 29. januar 2020. Seks uker senere, 12. mars 2020, inntraff det første kjente dødsfallet av covid-19 i Norge. Samme dag kunngjorde myndighetene nasjonale tiltak mot koronasmitte, og «de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid» ble innført. Skoler og barnehager ble stengt, bedrifter slet og gikk over ende, og mange eldre måtte dø uten sine nære rundt seg, siden pårørende ikke fikk tilgang til sykehjemmene. Totalt er det til nå registrert omtrent 6 000 covid-19...
11.09.2024:
Covid-19-pandemien brøt ut i Wuhan i Kina i slutten av 2019. Ifølge WHO har den tatt syv millioner liv og påført verden enorme økonomiske tap. Fortsatt er pandemiens opprinnelse et uløst problem. SARS-CoV-2-viruset stammer trolig fra hammerhodeflaggermus, som er bærere av et rikt reservoar av koronavirusarter. Viruset har neppe «hoppet» direkte over på mennesker, men hatt en «mellomstasjon» hvor det har endret seg slik at det kan infisere mennesker. Hvordan har dette skjedd? To hovedhypoteser for virusets opprinnelse ble lansert etter pandemiutbruddet (1). Den ene postulerer at covid-19...
12.08.2024:
Håndhilsing var vanlig mellom lege og pasient frem til mars 2020, da koronapandemien traff Norge. Fortsatt er det gode grunner til å unngå håndhilsing i helsetjenesten. Håndtrykk som tegn på inngått avtale og tillit er fremstilt i flere tusen år gammel kunst og litteratur fra både Egypt, Mesopotamia og Hellas (1), men også fra Norden i vikingtiden. Håndhilsing slik det praktiseres i vår kultursfære i dag, ble imidlertid først introdusert mye senere, muligens av kvekerne på 1600-tallet (1). Håndhilsing fikk etter hvert også sin naturlige plass i helsevesenet. Men dette endret seg med...
11.04.2024:
Rollen som kommuneoverlege er styrket med økt relasjonelt samarbeid og anerkjennelse, men dette er ikke tydelig forankret i organisatorisk struktur. Er det da en reell styrking? Under pandemien hadde de fleste kommuneoverleger en ledende rolle i den kommunale smittevernhåndteringen, og de befant seg både ved beslutningenes bord og i medienes søkelys (1). Dette sto i skarp kontrast til hvordan mange hadde opplevd rollen før pandemien, som mer usynlig i organisasjonen, med manglende tilgang på beslutningsarenaer og med en uklar rolleforståelse (2). Myndighetene har etter pandemien påpekt...
08.04.2024:
Hvorfor har vaksinasjonsdekningen mot covid-19 vært lavere i noen grupper med innvandrerbakgrunn enn i befolkningen ellers? Vaksinasjonsdekningen mot covid-19 i Norge er høy, men lavere blant enkelte innvandrergrupper (1). Over én million innbyggere i Norge har innvandrerbakgrunn, noe som innebærer at én av fem enten er innvandrere selv eller har foreldre som er født i utlandet (2). Sosioøkonomiske faktorer har innvirkning på hvorvidt man tar vaksine, der høyere utdanning og høyere inntekt er assosiert med å ta covid-19-vaksine (3). I tillegg kan faktorer som integrering, botid og...
16.01.2024:
Pandemien førte til økt maternell dødelighet i mange land, men ikke i Norge. I studien fra det intensivmedisinske miljøet ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet (1) som nå publiseres i Tidsskriftet, har forfatterne sett på forløpet hos 13 gravide med covid-19 og alvorlig respirasjonssvikt. Alle 13 overlevde, mens to av fostrene døde. Funnene er i tråd med en fersk skandinavisk registerstudie: I 2020–22 ble 143 gravide med alvorlig covid-19 innlagt på intensivavdeling, 31 av disse i Norge (2). Bare 7 % var vaksinerte med minst én dose mot SARS-CoV-2, men ingen maternelle dødsfall ble...
06.03.2023:
Når graden av risiko er uviss og folk mangler kunnskap, er folks tillit til beslutningstakerne utslagsgivende. Tillit skapes best i åpen kommunikasjon med dem det gjelder. Tillit påvirker avgjørelsene vi tar i møte med det ukjente ved å guide oss gjennom terrenget av informasjon (1). Ifølge sosiologen Giddens er det selve mangelen på kunnskap som aktualiserer behovet for tillit (2). Satt på spissen, hvis man har all kunnskap tilgjengelig for beslutningen som skal tas, har man ikke behov for tillit. Tillit er også heuristikk: en strategi vi bruker for å redusere kompleksitet og ta kjappe...
12.12.2022:
Tidligere studier tyder på at vitamin-D kan beskytte mot covid-19-infeksjon, men to nyere studier reiser tvil om en slik beskyttende effekt. Jeg mener det er for tidlig å konkludere. To nylige publikasjoner i British Medical Journal om sammenhengen mellom vitamin D-tilskudd og forekomst av covid-19-infeksjoner (1, 2) har blitt sitert i media (3–5) som bevis på at vitamin D-tilskudd ikke reduserer risikoen for covid-19-infeksjon. Jeg skal i nedenstående argumentere for at slike konklusjoner er premature. D-vitaminstatus før tilskudd Populasjonene som ble testet i begge studier, der den ene er...
12.12.2022:
Den nasjonale dugnaden da pandemien kom til Norge viste at vi har en unik evne til å samle oss og handle i krisetider. Samtidig ble pandemien et eksempel på at kriser i moderne tid rammer ulikt. Krig, klimakrise og pandemi kan ha konsekvenser for befolkningens helse og helsetjenestebehov. Kan de usikre tidene med mange samtidige kriser påvirke innvandrere og deres helse på en annen måte og i større grad enn i majoritetsbefolkningen? Covid-19-pandemien har gitt oss noen indikasjoner på dette spørsmålet. Innvandrere ble hardere rammet enn den øvrige befolkningen i Norge, både når det gjaldt...
07.11.2022:
Å ha kommunelegen nært knyttet til kommuneledelsen gir god beredskap. Sammenliknet med mange andre land har Norge kommet seg godt gjennom pandemien. Dette er delvis takket være kommuneleger som har stått støtt i stormen. De har håndtert medier, koordinert smittesporingsarbeid og vaksinering samt sørget for rådgivning til både kommunens ledelse, tjenester, næringsliv og befolkning. Knapt noen yrkesgruppe har vært like eksponert gjennom pandemien, og kommuneledere har erfart hvor viktig det er å ha god samfunnsmedisinsk kompetanse å støtte seg på. Den tiden da ingen visste hva en kommunelege var...
01.09.2022:
Fastlegeordningen er i krise. Frafallet er stort og tilfanget magert. Vi trenger mer forskningsbasert kunnskap for å gjøre ordningen bedre. Fastlegetjenesten er en kostnadseffektiv bærebjelke i dagens helsevesen – og bør forbli det også i fremtiden. Men om fastlegeordningen overlever, er høyst usikkert. Ordningen er i krise, frafallet er stort og rekrutteringen liten. I tillegg står private aktører i kø for å overta mange av fastlegens oppgaver. Fastlegenes evne til omstilling var viktig da pandemien var på sitt verste. Dette kommer frem i en kvalitativ studie av Renaa og Brekke som nå...
27.06.2022:
Erfaringer fra sykehjemsleger under covid-19-pandemien bør føre til styrking av kommuneoverlegerollen. Håndteringen av koronapandemien er nå i en evalueringsfase. Koronakommisjonen har lagt frem sin andre evalueringsrapport (1), og forskere bidrar med flere studier som gir mye verdifull informasjon. I situasjoner hvor fellesskapets beste ikke nødvendigvis er det samme som individets beste, er det ekstra krevende å stå med beslutningsansvar på individnivå. Dette er ett av hovedfunnene i en ny kvalitativ studie om sykehjemslegers etiske utfordringer under koronapandemien som McLean og...
13.06.2022:
Innsamling og bruk av rekonvalesensplasma ved covid-19 har gitt viktig lærdom om organisering, testing og utvelgelse av blodgivere og pasienter. Dette er kunnskap som kan gjenbrukes ved neste pandemi. Rekonvalesensplasma er plasma fra overlevende etter alvorlig infeksjon. Slikt plasma kan fremskaffes tidlig i en pandemi, før annen spesifikk behandling er tilgjengelig, og kan ha en plass i behandlingen av pasienter som ikke selv mobiliserer en tilfredsstillende antistoff- eller vaksinerespons. Norske blodbanker har gjennom NORPLASMA-prosjektet gjort covid-19-rekonvalesensplasma tilgjengelig for...
13.06.2022:
Den første testen som kan diagnostisere covid-19 i utåndingsluft, ble nylig godkjent av Food and Drug Administration i USA. Maskinen, kalt intet mindre enn InspectIR COVID-19 Breathalyzer, skal være på størrelse med en stresskoffert. Den benytter gasskromatografi for å detektere fem ulike komponenter i utåndingsluft. Det tar tre minutter å få svaret. Godkjenningsstudien på 2 400 personer, hvorav bare noen med symptomatisk covid-19, viste at maskinen korrekt identifiserte 91,2 % av deltakerne med positive prøver og 99,3 % av deltakerne med negative prøver. Testen kommer neppe i omfattende bruk...
13.06.2022:
Rapporter om menstruasjonsforstyrrelser etter covid-19-vaksinering har ført til bekymring hos mange og økt frykt for koronavaksiner hos noen. Det er ennå ikke etablert en kausal sammenheng mellom menstruasjonsforstyrrelser og koronavaksinene, men mange rapporter fra både Norge og utlandet tilsier at dette er verdt å undersøke nærmere. I Storbritannia var det, for eksempel, per 20. april 2022 meldt om 51 015 tilfeller av menstruasjonsforstyrrelser etter vaksinering (1), funn som gjenfinnes i mange land (2, 3). Menstruasjonsforstyrrelser er vanlig. De første dataene fra Folkehelseinstituttets...
23.05.2022:
Kun 1,3 % av alle dødsfall ved sykehjem i 2020 kunne tilskrives covid-19. Infeksjonsovervåkning er en hovedsøyle i analyser av endemiske, epidemiske og pandemiske infeksjonssykdommer. I løpet av koronaviruspandemien har det vært et klart hovedfokus på covid-19, også blant sykehjemsbeboere. Danielsen og medarbeidere har beregnet forekomst av covid-19 samt antall sykehusinnleggelser og dødsfall relatert til sykdommen i den norske sykehjemspopulasjonen gjennom 2020 (1). Analysene utgår fra beredskapsregisteret Beredt C19. Av drøyt 80 000 inkluderte beboere testet 570 positivt for SARS-CoV-2 (0,69...
29.04.2022:
Samfunnsmedisinere må tydeligere prioritere universelle tiltak for barn og unge fremfor kortsiktige individrettede tiltak som kun kommer få til gode. «De som ikke husker fortiden, er dømt til å gjenta den», skrev den spanske filosofen George Santayana i 1905, like før en av de mest kjente pandemiene i moderne tid – spanskesyken (1). Sykdommer og ulikhet i helse inntreffer ikke likt i befolkningen, og de svakeste i samfunnet har til enhver tid vært mest utsatt for konsekvensene av potensiell alvorlig sykdom, også i moderne tid. Under covid-19-pandemien har vi sett at ringvirkningene av både...
04.04.2022:
30. januar 2020 var en merkedag i koronapandemien. Da erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) utbruddet av SARS-CoV-2 som public health emergency of international concern – eller PHEIC, som det heter i WHO-lingo. En slik erklæring har en rekke konsekvenser. Blant annet forplikter den alle medlemslandene til å følge WHOs anbefalinger så lenge erklæringen varer. Det gjør den i tre måneder av gangen. Hver tredje måned møtes derfor WHOs ekspertkomité for å avgjøre om erklæringen bør forlenges. Når komiteen nå straks møtes for ellevte gang, vil den sannsynligvis på ny anbefale forlengelse. Men på...
28.02.2022:
Pandemien har satt sitt preg på de fleste livsområder. Nå melder Karex Berhad, verdens største kondomprodusent, om en global svikt i kondomsalget på over 40 % de siste to årene. Studier i flere land har vist generell nedgang i den seksuelle aktiviteten under pandemien, og i svært mange land har fødselstallene vært stabile eller gått ned. Men Norge ser ut til å være kjerringa mot strømmen. Ni måneder etter pandemiens start steg fødselstallene for første gang på veldig mange år. Og trenden ser foreløpig ut til å ha holdt seg. Her oppe mot nord ser kjønnsdriften ut til å være sterkere enn både...
18.02.2022:
Vi har nå fått tilbud om en tredje dose covid-19-vaksine, men hva vet vi om effekten av denne? Beskyttelsen som boosterdosen gir er særlig viktig for eldre, men virker vaksinen mot omikron? Vaksineeffekt kan måles på flere måter. Det er vanlig å skille mellom effekt mot smitte, symptomatisk infeksjon, sykehusinnleggelse, alvorlig sykdom og død. Nøytraliserende antistoffer kan hindre smitte ved å fysisk blokkere virus fra å binde seg til cellene våre, men denne effekten er avhengig av en viss mengde nøytraliserende antistoffer. Etter vaksinering vil typisk antistoffresponsen øke, og deretter...
14.02.2022:
I to år har vi levd med ekstreme inngrep i samfunnets normale funksjoner, inngrep som har kostet milliarder og berøvet barn og unge år av deres liv. Begrunnelsen har i stor grad vært at helsevesenets kapasitet ikke skulle overbelastes. Likevel, to år etter pandemiens start, har Norge fortsatt en av de laveste dekningene av både intensivsenger og sykehussenger i Europa, og det er knapt nok økning i utdanningen av intensivpersonell. Nå har tiltakene lettet nok en gang, og vi har fått enda en pustepause. Men nye varianter av SARS-CoV-2 kan komme. Og nye helsekriser vil helt sikkert komme. Forrige...