Utbruddet av SARS-CoV-2 i Wuhan i Kina i januar 2020 ble starten på en pandemi som har hatt enorme konsekvenser for liv og helse over hele verden. Herunder finner du lenker til de over 300 ulike artiklene knyttet til pandemien som Tidsskriftet til nå har publisert – fra den aller første i januar 2020 og til de siste oversikter.
– Ifølge statsministeren har vi ikke råd til å utbedre intensivkapasiteten uten å ta fra andre pasientgrupper. Men ellers synes pengene å sitte ganske løst, skriver Liv-Ellen Vangsnes.
30.10.2020:
Å manøvrere i ukjent og farlig farvann krever klokskap og sindighet, ikke dårlig begrunnede bråsvinger. Det gjelder koronapandemien også. Det er så mye vi ikke vet: Når kommer de første vaksinene, hvor effektive vil de være og hvor lenge vil immuniteten vare? Er det noe situasjonen ikke kaller på, så er det skråsikkerhet. Paradokset er at nettopp i komplekse og usikre situasjoner søker vi gjerne den forføreriske tryggheten som skråsikkerhet og enkle svar kan gi. Sjelden har vi sett det tydeligere enn under denne pandemien. Den «har fått ellers sindige redaksjoner til ukritisk å omgjøre sine...
29.10.2020:
Har leger en moralsk plikt til å bidra under en pandemi, selv om det innebærer å utsette seg for risiko? I denne episoden av Stetoskopet snakker vi med professor i filosofi Espen Gamlund og lege og ph.d. Karl Erik Müller. Da spredningen av SARS-CoV-2 begynte å dominere nyhetsbildet tidlig 2020, var det nok mange helsearbeidere som kjente det knyte seg litt i magen. Ettersom pandemien utviklet seg ble det raskt klart at det var mangel på smittevernutstyr. Dermed ble mange helsearbeidere nødt til å utsette seg for risiko dersom de skulle behandle pasienter med covid-19. Som LIS2-lege ved Drammen...
26.10.2020:
Har leger en moralsk plikt til å gi helsehjelp selv om de skulle mangle tilstrekkelig smittevernutstyr under en pandemi? Verken Genève-deklarasjonen, Legeforeningens etiske retningslinjer eller Norges lover gir oss noe presist svar. Vi vil argumentere for at svaret er nei. Leger som yter helsehjelp uten mulighet for adekvat smittevern, gjør mer enn de har plikt til, og det kan ses på som heltemodig. Ultimo desember 2019 varslet den kinesiske oftalmologen Li Wenliang om et mulig SARS-lignende utbrudd i Wuhan. Han oppfordret sine kollegaer sterkt til å beskytte seg selv. Den 7. februar 2020 døde...
20.10.2020:
Matematisk modellering av pandemiforløp har kunnskapsmessige utfordringer og uavklart nytteverdi. Det som gjentar seg – for eksempel utbrudd av sesonginfluensa – lar seg forutsi. Et slikt fenomen kan derfor betegnes som det kjente. Det som ikke er en gjentagelse, og som dermed ikke kan avledes fra det allerede kjente, er det ukjente. Før det ukjente inntrer, har vi ikke noen kriterier for hvordan det vil komme til å uttrykke seg og heller ikke noe språk å formidle det gjennom. Å forutsi det ukjente, er derfor ikke mulig (1). Lungesykdommen som spredte seg i Wuhan i desember 2019 falt inn under...
12.10.2020:
Adam Kucharski The Rules of Contagion Why Things Spread – And Why They Stop. 352 s, tab, ill. London: Profile Books, 2020. Pris GBP 17 ISBN 978-1-78816-019-3 Adam Kucharski, epidemiologen kjent fra BBC-serien Pandemic, kunne knapt ha truffet bedre på lanseringstidspunktet for sin siste bok. Som de fleste andre i helsefagene har jeg denne våren og sommeren møtt flere spørsmål av typen «ja, hva tror du om det nye viruset da?». Slike spørsmål er det lettere å svare på etter å ha lest denne boka. I The Rules of Contagion gir Kucharski en god oversikt over smittemodellenes historie, oppbygning og...
12.10.2020:
Læreboken om langvarig covid-19 skrives av pasientene selv. I det klassiske Stigespillet kan man ta en snarvei mot mål dersom man havner på et felt med en stige. Tråkker man derimot på en slange, bærer det flere skritt tilbake. Omtrent slik opplevde Paul Garner, professor i infeksjonsmedisin ved Liverpool School of Tropical Medicine, sin situasjon i ukene etter at han fikk et «lett» tilfelle av covid-19 (1). Han kunne våkne en morgen og tro at han endelig var bedre, for så plutselig å føle seg like syk som før. Ikke bare hadde han symptomer som kom og gikk, han fikk også sterke følelsesmessige...
12.10.2020:
Det begynte med noen få smittede på et matmarked i Wuhan. Nå, 11 måneder senere, er over en million mennesker døde i covid-19-pandemien. Det kan være flere enn de som er døde av hiv, malaria, kolera, meslinger, influensa og dysenteri til sammen i samme periode. Likevel er dette et minimumstall – det reelle antallet døde er sannsynligvis høyere, ifølge Verdens helseorganisasjon. Og veksten i antall tilfeller fortsetter. Innen året er omme, kan covid-19 ha overtatt for tuberkulose som verdens dødeligste infeksjonssykdom i 2020. USA er blant de aller hardest rammede landene. Med omtrent 4 % av...
01.10.2020:
Mennesker med Downs syndrom er disponert for en lang rekke tilstander som også er kjente risikofaktorer for et alvorlig forløp av covid-19. I tillegg har de et dysregulert immunapparat. Hvordan kan vi best beskytte dem under pandemien? Overvekt, diabetes og hjertesykdom er risikofaktorer for utvikling av et alvorlig covid-19-forløp (1), og disse risikofaktorene er alle vanlige hos mennesker med Downs syndrom. I tillegg kan de ha en rekke andre tilstander som gjør dem sårbare. Spesielt urovekkende er risikoen for alvorlig og dødelig utfall ved sepsis og virale/bakterielle luftveisinfeksjoner (2...
29.09.2020:
Også pasienter med initialt mildt forløp av covid-19 rapporterer langvarige symptomer i form av blant annet brystsmerter, tungpustethet, hodepine og utmattelse. Mange har nedsatt livskvalitet. Vi har ennå ikke oversikt over langtidsvirkningene av pandemien. Mer enn 33 millioner mennesker i 235 land har per september 2020 blitt smittet av SARS-CoV-2 og har utviklet sykdommen covid-19 (1). Omkring 995 000 er bekreftet døde (per 28.9.2020), og pandemien og dens konsekvenser øker fortsatt. Symptombildet ved covid-19 er svært varierende fra en asymptomatisk tilstand til symptomer som feber, hoste...
23.09.2020:
Underliggende tilstander er vanligere blant innlagte med covid-19-sykdom enn i den øvrige befolkningen. Denne kunnskapen fra våre nasjonale registre må vi bruke i videre planlegging av pandemiberedskapen. Nystad og medarbeidere presenterer nå data fra Norsk pasientregister, Kommunalt pasient- og brukerregister og Meldingssystem for smittsomme sykdommer for personer fra fylte 20 år for den første perioden av pandemien (1). Hensikten med studien var å beskrive hvordan ulike sykdomstilstander fordelte seg blant personer med påvist smitte av covid-19 (8 125 personer) og blant innlagte med covid-19...
23.09.2020:
Vi presenterer en sykehistorie der en pasient med alvorlig demens og covid-19 hadde et langvarig og fluktuerende sykdomsforløp. PCR-tester for SARS-CoV-2 var vekslende positive og negative, noe som vanskeliggjorde diagnostikk og valg av isolasjonsregime. En mann i 60-årene med alvorlig demens av Alzheimers type utviklet øvre luftveissymptomer med rennende nese og lett hoste. Noen måneder forut for dette var han blitt innlagt fra sykehjem til alderspsykiatrisk avdeling grunnet motorisk uro. Han hadde fra tidligere ingen hjerte- eller lungesykdommer. Dagen etter symptomdebut var han symptomfri...
16.09.2020:
Covid-19 skyldes infeksjon med SARS-CoV-2 (severe acute respiratory syndrome coronavirus 2), og dette koronaviruset spredte seg raskt til en global pandemi etter at det første tilfellet ble rapportert i Wuhan i desember 2019. Ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og kroniske lungesykdommer ble tidlig nevnt som de vanligste sykdommene hos personer som ble innlagt på sykehus for covid-19 (1). I starten av utbruddet ble også høy alder utpekt som en viktig risikofaktor for alvorlig forløp (2, 3). Sykdomsbildet ved covid-19 spenner bredt. Noen vil ikke merke...
15.09.2020:
Vi mistenker at mange utvikler tromboembolisme ved covid-19-infeksjon. Profylakse bør vurderes også til ikke-innlagte pasienter. Koagulasjonsforstyrrelser og tromboembolisme ved covid-19 ser ut til å være en betydelig komplikasjonsfaktor, og det er rapportert om venøs tromboembolisme hos inntil 70 % av innlagte pasienter. Det har derfor vært stort fokus på tromboseprofylakse hos innlagte pasienter med påvist covid-19, og de fleste retningslinjer anbefaler lavmolekylært heparin (LMVH) (1, 2). Pasienter med bekreftet covid-19 som ikke er innlagt ved sykehus, utgjør en majoritet av pasientgruppen...
09.09.2020:
Pandemien forårsaket av SARS-CoV-2 har skapt en global humanitær og økonomisk krise som vi ennå ikke ser noen løsning på. Det knyttes derfor enorme forhåpninger til en vaksine som beskytter mot sykdommen covid-19. Per august 2020 har Verdens helseorganisasjon registrert 173 vaksinekandidater under utvikling. Seks kandidater har nådd fase 3-studier, og de første resultatene herfra forventes i løpet av høsten. Verden opplever nå en pandemi forårsaket av severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 (SARS-CoV-2), som hadde sitt utspring i Wuhan i Hubei-provinsen i Kina de siste månedene av 2019...
07.09.2020:
Sommeren er over og ferien slutt. Pandemien, derimot, fortsetter, men også denne er etter hvert blitt en del av en slags hverdag. Da situasjonen ble alvorlig i vår, var vi i Tidsskriftets redaksjon spente på om norske leger og forskere ville ta seg tid til å skrive om sine erfaringer og om de ville bruke oss som formidlingskanal. Vi la ut en etterlysning etter manuskripter, kontaktet våre nettverk og lovte prioritert behandling av stoff som omhandlet covid-19. Responsen var overveldende. Erfarne forskere leverte pedagogiske tekster om virusets biologi og infeksjonsmedisinens terminologi...
24.08.2020:
Covid-19 har på nytt aktualisert spørsmålet om hva likebehandling i helsetjenesten egentlig betyr. Likebehandling er en sentral målsetning for helsetjenesten, men samtidig er den kronisk underpresisert. Hva innebærer likebehandling i praksis? Lik tilgang, lik medisinsk behandling, like muligheter for helseforbedring eller helbredelse, like mange leveår, eller like mange kvalitativt gode leveår? Spørsmålet om likebehandling av covid-19-pasienter med behov for intensiv pleie har vært aktuelt i vår. Italienske retningslinjer ble verdenskjente fordi høy alder var et selvstendig...
24.08.2020:
Hva gjør vi uten legemidler med sikker effekt? I 2003 stod verden på randen av en pandemi med alvorlig luftveisinfeksjon forårsaket av det nye koronaviruset SARS-CoV. Viruset rakk å spre seg fra Kina til 28 land før det – etter bare få måneder – var bekjempet under ledelse av Verdens helseorganisasjon (WHO). Ni år senere ble et nytt dødelig koronavirus, i dag kjent som MERS-CoV, oppdaget i Midtøsten. Der gir det fortsatt utbrudd av luftveisinfeksjonen mers, med sporadisk eksport av tilfeller utenfor regionen. En rekke medikamenter har blitt forsøkt i behandlingen av både sars og mers, uten at...
18.08.2020:
Norsk offentlighet har vært for opptatt av antall døde under koronapandemien. Epidemier har alltid eksistert. På 1600-tallet var det i London alvorlige koleraepidemier. For å følge med på de mange epidemiene ga kongen i 1603 prestene beskjed om å telle antall fødte og døde. Antall døde ble samlet hver uke i Londons Bills of mortality (1). I 1662 utga John Graunt en bok der han viste at det var nødvendig å bruke populasjonstenkning og gruppeanalyser for å kunne beskrive epidemiene. Dette ga støtet til populasjonsbasert statistikk. Myndighetene kunne ikke bare lenger oppgi et ubearbeidet tall...
17.08.2020:
Vi bør kanskje være mer tilbakeholdne med å gi invasiv ventilasjonsstøtte til covid-19-pasienter med alvorlig respirasjonssvikt. Spanskesyken som herjet i 1918–19 og krevde om lag 50 millioner liv, var en av verdens dødeligste pandemier (1). Mange har advart mot nye og lignende pandemier, men få hadde vel tenkt at verden skulle oppleve en situasjon som den vi har hatt det siste halvåret. Covid-19 angriper de fleste av kroppens organsystemer, og respirasjonssvikt er fremtredende. Mange pasienter blir kritisk syke og krever intensivbehandling og ventilasjonsstøtte. Belastningen på sykehusene...
17.08.2020:
Noen av de tristeste historiene fra begynnelsen av koronapandemien kom fra sykehjemmene, dystre rapporter fra utlandet om hele pleiehjem som var forlatt. Sykehjemmene var hverken bygd eller bemannet for å kunne isolere pasienter, og det var ikke nok smittevernutstyr. Her hjemme handlet alt om å beskytte samfunnets kanskje mest sårbare. Besøk ble først forbudt, deretter strengt regulert. Men beskyttelsen mot smitte hadde også en pris. For dem med få måneder igjen å leve er ukesvis uten et kjent ansikt eller en klem kanskje for lenge. Og for dem som sliter med å holde styr på tid, sted og...
14.08.2020:
Helsen til sårbare eldre trues både av covid-19 og av smitteverntiltakene som skal beskytte dem mot alvorlig sykdom og død. Tidlig i pandemien ble det klart at skrøpelige eldre med multisykelighet har høyest risiko for alvorlig sykdomsforløp og død og derfor må skjermes fra risiko for smitte (1, 2). I Norge har de fleste koronarelaterte dødsfall skjedd på sykehjem, og to av tre covid-19-assosierte dødsfall har vært i aldersgruppen 80 år og eldre (3). Det er få publikasjoner om sykehjemsbeboere med covid-19, også internasjonalt. I denne utgaven av Tidsskriftet presenterer Kittang og...
13.08.2020:
En pandemi kan ramme befolkningen både somatisk og psykologisk. 24 % av befolkningen i England rapporterte om angst i forbindelse med svineinfluensaen i 2009 (1). Vi ønsket å undersøke hvordan covid-19-pandemien i akuttfasen påvirket tilstrømningen av pasienter til Psykiatrisk legevakt i Oslo. Materiale og metode Psykiatrisk legevakt er et poliklinisk akuttilbud i regi av Oslo universitetssykehus, lokalisert ved Legevakten i Oslo sentrum, med åpningstid på kveld og i helger. Tilbudet betjener ca. en million innbyggere i og rundt Oslo. Pasientene trenger ingen henvisning, men blir triagert av...
13.08.2020:
En kvinne i 60-årene med covid-19-utløst akutt lungesviktsyndrom hadde stasjonær kritisk sykdom etter tre ukers intensivbehandling. Dag 19 på respirator fikk hun behandling med steroider. Det ble raskt klinisk bedring, og hun kunne avvennes fra ventilasjonsstøtte. Bedringen kan ha vært tilfeldig eller et resultat av andre faktorer, men vi mener denne kasuistikken kan bidra til å belyse bruk av steroidbehandling ved alvorlig covid-19. En kvinne i 60-årene ble innlagt på lokalsykehus i midten av mars etter ti dager med forkjølelse, leddsmerter, hodepine og feber. Hun var kurativt behandlet for...
11.08.2020:
Små grupper, avstand, håndsprit og mindre alkoholfokus. Semesterstart ble litt annerledes for medisinstudentene i år. – Det er veldig viktig å huske på at mellom disse teltene er det en usynlig vegg. Det er ganske krise hvis vi starter semesteret med å sette alle medisinstudentene i karantene! På en gressplen like ved Rikshospitalet i Oslo ønsker faddersjef for medisinstudentene, Kaisa Filtvedt, de nye studentene velkommen ved å minne om smittevernreglene. Rundt henne er årets nye medisinstudenter samlet i tolv faddergrupper, som er plassert ved hvert sitt bord, under hvert sitt nummererte...
23.07.2020:
Tre av fem personer i en familie utviklet covid-19 etter en utenlandsreise. Med ulike serologiske metoder ble sars-CoV-2-antistoff, inkludert nøytraliserende antistoff, påvist hos disse tre 3–4 uker etter symptomstart. Tester fra én leverandør var positive også hos et fjerde familiemedlem, sannsynligvis pga. kryssreaksjon. Gode serologiske tester er avgjørende for å påvise gjennomgått infeksjon og finne plasmadonorer til bruk i covid-19-behandling. En familie bestående av mor, far og tre voksne barn dro på en ukes skiferie til Sør-Europa. De var alle friske bortsett fra den ene sønnen (sønn 2)...