15.02.2021: Store framskritt i bekjempelsen av schistosomiasis står i fare for å bli reversert i mange land på grunn av tiltak mot koronapandemien. Parasittsykdommen schistosomiasis rammer mer enn 200 millioner mennesker i verden. 90 % av dem bor i Afrika sør for Sahara (1). Sykdommen rammer de fattigste og mest marginaliserte – bønder og fiskere på landsbygda uten tilgang på rent vann og tilfredsstillende sanitærforhold. Barn og kvinner som bader og vasker klær i elver, er særlig utsatt. Kristiansen og medarbeideres studie som nå publiseres i Tidsskriftet, viser at mange norske studenter som er i kontakt...

12.02.2021: I Norge har vi lavt forbruk av antibiotika sammenliknet med andre land, og andelen smalspektrede antibiotika er høy (1, 2). Reseptsalget utenfor institusjon står for 80 % av totalsalget (1). Siden 2012 har det vært en nedgang i bruken år for år fram til 2018, med en liten økning på 2 % i 2019. Nedgangen er i tråd med intensjonen i Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens om 30 % reduksjon i bruken fra 2012 til 2020 (3). Hos personer utenfor institusjon er antibiotika hyppigst forskrevet for luftveisinfeksjoner. Dette gjør at antibiotikabruken er høyest i vintermånedene. Ettersom antibiotika...

11.02.2021: Objektiv metodikk i matematisk modellering avhenger av menneskelige vurderinger. Disse påvirker resultatene som brukes som beslutningsgrunnlag av blant annet Folkehelseinstituttet, og som medfører konsekvenser for vaksineprioritering. At modeller gir objektive estimater, er en sannhet med modifikasjoner (1). Selv om matematikken og resultatene er objektive, er valget av modelltype, antakelser og parametere i høyeste grad subjektive (2). Dette er noe Stanford-universitetet fikk erfare med sin vaksineprioriteringsmodell, som de med rette fikk mye kritikk for (3, 4). Algoritmen regnet objektivt...

09.02.2021: For flere kreftformer er det en markant nedgang i registrerte tilfeller under første del av covid-19-pandemien, viser en ny rapport fra Kreftregisteret. Siden januar 2020 har regjeringens, Helsedirektoratets og Legeforeningens overordnede prioriteringer ført til anbefalinger om å begrense planlagte inngrep og planlagte polikliniske konsultasjoner til et «absolutt nødvendig nivå» (1)− (3). Pasienter har i størst mulig grad blitt behandlet ved sitt lokalsykehus, og organiserte masseundersøkelser (screening) mot kreft ble stanset midlertidig en periode våren 2020. Fastlegene skulle fortsatt...

03.02.2021: Svært mange artikler publisert i pandemiåret har slått interne leserrekorder i Tidsskriftet. Tidsskriftets rikholdige arkiv har mange eviggrønne artikler som har blitt svært godt lest i år etter år. Vi har sett gjengangerne på våre topplister i mange år. Det måtte en pandemi til for å snu helt om på lesemønsteret av våre artikler. Vi registrerte svært høye lesertall våren 2020, så det er ikke overraskende å se at mange av artiklene om covid-19 innkasserer topplasseringer på mest lest-lister de siste 3, 5 og 10 årene. Koronapandemien plasserte Tidsskriftet i et slags norsk sentrum av...

01.02.2021: Innen beredskapsarbeid er det et overordnet prinsipp at kriser skal håndteres av dem som er nærmest hendelsen, og med samme organisasjon som ved vanlig drift (1). Allmennlegetjenesten er første kontaktpunkt for de fleste pasienter og spiller en strategisk rolle i kampen mot sykdom, både i «fredstid» og ved helsekriser som store pandemier (2–4). Det norske helsesystemet hviler på fastlegetjenesten, og i de fleste mindre kommuner er fastlegekontoret stammen i helseberedskapen. En norsk studie viser at influensautbruddet i 2009 stilte betydelig økte krav til fastlegekontor og legevakter og at...

01.02.2021: Noen personer med kreft, men ikke alle, synes å ha økt risiko for alvorlig covid-19-forløp. Det er viktig å avdekke hvem dette gjelder. Allerede tidlig i pandemien ble kreftpasienter med covid-19-infeksjon utpekt som en gruppe med dårlig prognose (1). Temaet kreft og korona har utløst enorm forskningsaktivitet. Likevel er det fortsatt uklart om kreftpasienter lettere blir smittet av SARS-CoV-2 enn andre, hvor stor andel som får et alvorlig forløp, og den faktiske risikoen for død ved kombinasjonen kreft og korona. Kvåle og medarbeidere presenterer i Tidsskriftet en analyse av alle med påvist...

01.02.2021: Psykisk liding kan både vere ein risikofaktor for covid-19 og ein følgjetilstand etter covid-19. I ein kohortstudie basert på eit elektronisk helseregisternettverk i USA blei nesten 45 000 covid-19-pasientar utan psykiatrisk forhistorie samanlikna med seks andre kohortar med ulike akutte tilstandar (1). Risikoen for å bli råka av psykisk liding var høgare etter covid-19 enn etter både influensa (hasardratio 2,1; 95 % KI 1,8 til 2,5), andre luftvegsinfeksjonar (1,7; 1,5 til 1,9), nyrestein (2,2; 1,9 til 2,6), frakturar (2,1; 1,9 til 2,5), hudinfeksjonar (1,6; 1,4 til 1,9) og gallestein (1,6; 1...

01.02.2021: Koronaviruset vil sannsynligvis bli som en sesonginfluensa. Men hva er virusmutasjoner, og hvordan endres SARS-CoV-2? Hvilken betydning får dette for vaksineringen? Mutasjoner oppstår kontinuerlig når et virus formerer seg, og spesielt i RNA-virus. Så langt i pandemien kjenner vi til mange tusen varianter av SARS-CoV-2, men de fleste av endringene har ingen eller har så små konsekvenser at det betyr lite. Noen ganger oppstår det imidlertid mutasjoner som endrer egenskaper ved viruset, og per dags dato er det spesielt tre SARS-CoV-2-varianter som det er grunn til å følge ekstra med på. Disse...

28.01.2021: Krav om strengere smittevern og i ytterste konsekvens stengte skoler under covid-19-pandemien fremmes regelmessig i den offentlige debatten. Men begrenset skole- og fritidstilbud kan ha uheldige konsekvenser. Vi mener norske og internasjonale data understøtter at barnehager og skoler kan holdes åpne, med gode smitteverntiltak, og at terskelen for å stenge bør være høy. Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) har nylig oppdatert sin vurdering av SARS-CoV-2-smitte i skoler og barnehager (1). Fortsatt fastholdes det at risikoen for sekundær smittespredning blant yngre barn er lav. Samtidig...

27.01.2021: Skrøpelige sykehjemsbeboere i Norge har dødd etter at de ble vaksinert mot covid-19. Vaksinering er et viktig tiltak for å hindre smitteutbrudd og dødsfall i sykehjem, men hos de aller sykeste og skrøpeligste bør man noen ganger avstå. Det har vært mange og alvorlige utbrudd av covid-19 i sykehjem, både i Norge og andre land, og med høy dødelighet (1, 2). Derfor satte helsemyndighetene beboere i sykehjem øverst på prioriteringslisten for vaksinering (3). Vaksineringen i norske sykehjem startet 27.12.2020, og 14.1.2021 kom de første rapportene fra Statens legemiddelverk om dødsfall etter...

15.01.2021: Kreftpasienter ble ekskludert fra de første studiene av vaksiner mot covid-19, men likevel blir disse pasientene anbefalt prioritert for vaksinering. Vi mener kreftpasienter trygt kan vaksineres, men vaksinen bør settes mellom cellegiftkurer. Kreftpasienter i aktiv behandling og med metastatisk sykdom er blant de med høyest risiko for alvorlig forløp av covid-19 (1–3). Pasienter med hematologiske kreftformer og lungekreft er særlig utsatt (3). Folkehelseinstituttet definerer pasienter med hematologisk kreftsykdom siste fem år eller annen aktiv kreftsykdom som medisinsk risikogruppe som bør...

11.01.2021: Mange tusen frivillige deltar i kliniske studier av vaksiner mot covid-19. Hva skjer med de uvaksinerte av dem når vaksinene tas i bruk i resten av befolkningen? I løpet av de neste månedene vil deler av befolkningen få tilbud om vaksine mot covid-19 (1). I skrivende stund er kun mRNA-vaksinen fra Pfizer og Biontech tilgjengelig i Norge, etter at den fikk en betinget godkjenning i Europa rett før jul (2). I USA har både denne og vaksinen fra Moderna fått det de der kaller nødgodkjenning (2, 3). Forutsetningene for disse ordningene er ikke helt like, men de har til felles at godkjenningen ikke...

11.01.2021: 2020 var på mange måter et trist år for global helse. Heldigvis bringer 2021 flere håp. At koronavaksinene nå rulles ut, er en viktig milepæl i kampen mot viruset, selv om vaksinefordelingen foreløpig hverken er global eller rettferdig. I skyggen av koronavaksinene nås en annen milepæl, i kampen mot en annen global helsetrussel. 22. januar 2021 trer nemlig FNs atomvåpenforbud i kraft. Bruk av atomvåpen har katastrofale humanitære effekter – som varer i generasjoner. 122 land har stemt for avtalen, som forbyr enhver befatning med atomvåpen. 50 land har hittil ratifisert den. Norge er ikke blant...

08.01.2021: Villedende informasjon om vaksiner spredt via Twitter øker vaksineskepsisen i befolkningen og bidrar til dårligere vaksinasjonsdekning, viser en ny studie. Vaksineskepsis er en alvorlig trussel mot folkehelsen over hele verden. Sosiale medier spiller en viktig rolle i å spre villedende informasjon og antivaksinepropaganda. I en ny studie som er publisert i tidsskriftet BMJ Global Health , ble Twitter-meldinger om vaksinerelaterte tema fra hele verden i perioden 2018–19 analysert (1). Meldingene ble så koblet mot datasett som målte hvordan sosiale medier mobiliserte politisk handling, og hvor...

29.12.2020: Pandemiens andre bølge krever gode lokale smittevernvurderinger, bedre samhandling og bedre kommunikasjon. Da må kommuneoverlegen være sentral i den lokale kriseledelsen. For å redusere smittespredning under pandemien har ledelsen både nasjonalt og lokalt innført tiltak som endrer folks hverdagsliv. At folk faktisk gjennomfører disse endringene, er avgjørende for å lykkes med smittevernarbeidet. Verdens helseorganisasjon (WHO) påpeker at for å etterleve tiltak må enkeltindividene ha en egen motivasjon for – samt både evne og mulighet til – å gjennomføre endringene (1). I starten av pandemien...

29.12.2020: Hjerte- og karsykdommer og kreft har tidligere vært beskrevet som mulige risikofaktorer for alvorlig sykdom og død grunnet covid-19 (1, 2). I tillegg til komorbiditet har tidligere publiserte studier også vist at økende alder og mannlig kjønn er assosiert med høyere risiko for død (3–6). I mange studier har man undersøkt hvordan risiko for død påvirkes av komorbiditet hos innlagte pasienter på sykehus eller etter oppfølging av pasienter identifisert i allmennpraksis. Disse studiene inneholder selekterte pasientgrupper og er utført i land med helseregistre av varierende kvalitet. Bortsett fra...

22.12.2020: Som en følge av den fysiske distanseringen som ble innført med covid-19, har leger fått et nytt panorama av symptomer å forholde seg til. Fastleger bør være oppmerksomme på at noen av symptomene kan dukke opp som bifunn, uten at pasienten selv er klar over dem. Av nye diagnoser som fastleger må forholde seg til, er gammel hånd en av de vanligste. Det kanskje mest dramatiske symptomet på denne tilstanden viser seg ved at pasienten får en hånd som virker å være kronologisk eldre enn resten av kroppen. Tilstanden debuterer plutselig, og nesten uten unntak er det andre som påpeker symptomet før...

14.12.2020: Første beredskapsmøte med helse, politi, brann, utdanning og kommuneledelsen. LIS1 må delta. Det er kun ett punkt på agendaen: korona. Ingen i rommet har håndtert noe liknende tidligere. I hvert fall ikke den ferske turnuslegen. 26. februar Vi sitter på et hotellrom i Trondheim og venter på hurtigruten. Den skal ta oss til Havøysund i Måsøy kommune i Finnmark. 71 grader nord. To timer unna all annen sivilisasjon. Seks måneder som LIS1 er i vente. På nyhetene kommer beskjeden om at det er påvist korona i Norge. Er vi forberedt? 2. mars Første arbeidsdag noensinne på fastlegekontor...

14.12.2020: Vi hadde levd med koronaviruset hengende over oss i nesten syv måneder. Vi hadde ikke sett familie på lenge. Vi hadde vært i begravelse til besteforeldre over skype. Vi hadde i over et halvt år vært konstant redde for å bli smittet og overføre smitte til noen som ikke tålte det. Lars Saabye Christensen skrev at krig er presens. At krig er nåtid. Pandemi, derimot, er fortid. Det er å huske hvordan ting var før. Et minne om alt det vanlige vi tok for gitt i hverdagen. Det er å grave en tunnel og raskt innse at fjell og stein er hardt. Hardere enn vi ante. Det er å innse at det ikke er noen som...

14.12.2020: Som medisinstudent prøvde Espen Rostrup Nakstad å være minst mulig synlig. Så kom koronaviruset og gjorde ham til Helse-Norges mest synlige mann. – Da jeg så at de bygde to sykehus på ti dager i Wuhan i februar, gikk alvoret opp for meg. 2020 kom til å bli koronaåret. Snøen laver forsiktig ned i hovedstaden, og assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad er hjemme etter enda en lang dag. Før dagens siste videosamtale har det blitt seks møter, et foredrag og tre intervjuer. – Eller var det fire? Han husker ikke helt. Dobbeltsjekker en sammenkrøllet papirlapp. – Jeg må lage en sånn timeplan...

14.12.2020: Under covid-19-pandemien kommer det stadig flere rapporter om hjerneslag hos smittede. Vi presenterer her en pasient med cerebral venetrombose i etterkant av covid-19. Cerebral venetrombose er en sjelden årsak til hjerneslag og kan gi svært ulike symptomer. En tidligere frisk mann i 50-årene ble innlagt i nevrologisk avdeling ved sitt lokalsykehus grunnet forvirring og redusert bevissthet. En måned tidligere hadde pasienten fått hodepine, etterfulgt av feber fire dager senere. Han utviklet samtidig lett tørrhoste, diaré og oppkast samt svekket smak- og luktesans. Det ble påvist SARS-CoV-2 i...

14.12.2020: Testing for SARS-CoV-2 ved bruk av PCR- og antistofftester gir et betydelig bidrag i bekjempelsen av covid-19-pandemien. Denne kasuistikken belyser en situasjon der PCR-testing for SARS-CoV-2 reiste flere spørsmål enn testen kunne besvare. En tidligere frisk mann møtte utfordringene rundt covid-19 ved å skjerme seg fra kontakt med andre personer fra mars 2020 frem til han i april samme år skulle avtjene førstegangstjeneste ved rekruttskolen KNM Harald Haarfagre på Madla i Stavanger. Hjemme var han alene om å bruke det ene av husets to bad med toalett, men han spiste måltidene sammen med øvrige...

14.12.2020: Løpende overvåking av sykehusinnleggelser med covid-19 er nødvendig for å ha oversikt over den epidemiologiske situasjonen og belastningen ved sykehusene over tid. I løpet av pandemien har ulike land valgt forskjellige overvåkingsstrategier på nasjonalt nivå. Enkelte land samler inn individdata via eksisterende pasientregistre (1) eller nyetablerte systemer (2). Andre har omfattende systemer for innleggelser i intensivavdeling, men ikke for nye innleggelser i sykehus (3, 4). Ikke alle har et landsdekkende system (5). De fleste land har en nasjonal overvåking av belastningen ved sykehusene...