16.01.2024: Pandemien førte til økt maternell dødelighet i mange land, men ikke i Norge. I studien fra det intensivmedisinske miljøet ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet (1) som nå publiseres i Tidsskriftet, har forfatterne sett på forløpet hos 13 gravide med covid-19 og alvorlig respirasjonssvikt. Alle 13 overlevde, mens to av fostrene døde. Funnene er i tråd med en fersk skandinavisk registerstudie: I 2020–22 ble 143 gravide med alvorlig covid-19 innlagt på intensivavdeling, 31 av disse i Norge (2). Bare 7 % var vaksinerte med minst én dose mot SARS-CoV-2, men ingen maternelle dødsfall ble...

16.01.2024: Akutt, alvorlig respirasjonssvikt er en vanlig årsak til intensivmedisinsk behandling blant pasienter med covid-19. I Norge har dødeligheten blant kritisk syke vært moderat (1), men overlevende har økt risiko for senkomplikasjoner, kalt postintensivbehandlingssyndrom ( post-intensive care syndrome). Dette gjelder særlig pasienter som i forløpet av sykdommen utvikler ARDS (acute respiratory distress syndrome / akutt lungesviktsyndrom ) (2). I svangerskapet utgjør akutt respirasjonssvikt som komplikasjon til covid-19 en livstruende tilstand både for mor og for foster (3). Denne rapporten...

14.12.2023: Krigen i Gaza preger selvsagt fortsatt de internasjonale medisinske tidsskriftene (1–3). Utfasing av fossilt brennstoff bør være verdens nyttårsforsett, i følge blant annet sjefredaktøren i BMJ, Kamran Abbasi (4–6). Det foregår et stort utbrudd av m-kopper, også kjent som apekopper, i Den demokratiske republikken Kongo (7, 8). En ny kombinasjonsvaksine, som skal beskytte mot både influensa og covid-19, er nå klar for fase 3-studier (9). Er graviditet trygt hos kvinner som har hatt brystkreft og som er bærere av patogene varianter av BRCA 1 eller 2 (10)? Delirium er en vanlig postoperativ...

16.11.2023: Den humanitære og helsemessige katastrofen som utspiller seg i Gaza preger også de vitenskapelige tidsskriftene i disse dager (1–5). Situasjonen i Sudan blir omtalt som en humanitær krise av «episke proporsjoner» (6). Resultatene av en treårig kohortstudie av lukte- og smaksforstyrrelser etter mild covid-19-sykdom er nylig publisert i JAMA (7). Er det fortsatt behov for å skjerme nosokomialt utsatte deler av befolkningen mot covid-19 (8, 9)? Er endovaskulær trombektomi det beste alternativet ved store hjerneinfarkter (10, 11)? Det foreligger nye studier på behandling av irritabel tarm (12, 13)...

19.10.2023: WHO omtaler Israels gjentatte ordre om å evakuere 22 sykehus nord i Gaza som en «dødsdom for de syke» (1). The Lancet fyller 200 år i disse dager (2–5). I The Lancet finner vi også artikler om overlevelsesraten ved akutt hjertestans utenfor sykehus (6, 7), om den globale forekomsten av premature fødsler (8) og om «longcovid» (9). Er genredigering veien å gå for å bekjempe virusinfeksjoner (10–12)? Hvorfor er det så vanskelig for oss å nøyaktig gjenkjenne og gjengi flere gjenstander enn bare noen få (13, 14)? Are Brean forteller om dette og mer (15, 16) i ukens episode. Stetoskopet kommer med...

21.09.2023: Covid-19 er «glemt, men ikke borte», står det i en artikkel i JAMA (1). Er folk som bor med barn mer utsatt for å få covid-19 (2)? Hva skjedde med mpox-pandemien, også kjent som apekopper og m-kopper (3)? FNs generalforsamling bekrefter denne uken igjen sin forpliktelse til å få slutt på tuberkulose innen 2030 (4). Verden ligger foreløpig bare an til å nå rundt 12 % av undermålene i FNs bærekraftsmål innen 2030, men det er fortsatt det beste alternativet ifølge en lederartikkel i Nature (5). Storbritannia er igjen tilbake i Horizon Europe, etter å ha stått utenfor siden Brexit (6, 7). Det...

07.09.2023: Den nye covid-19-varianten BA.2.86, også kjent som Pirola, er nylig påvist i avløpsvann i Norge, og den er klassifisert som en av flere «varianter under overvåkning» av WHO (1–3). Biden-administrasjonen lanserer Project NextGen (4). Sammenhengen mellom negative barndomserfaringer og dårligere helse er dokumentert i mange forskjellige studier, og nylig har forskere sett på hvordan det går med barn som hadde foreldre i fengsel (5–7). Dersom mor er deprimert under svangerskapet, er bruk av SSRI mer skadelig for barnet enn depresjonen i seg selv (8, 9)? Er det noen sammenheng mellom sosial kontakt...

21.08.2023: Alle kommuner er lovpålagt å ha en kommuneoverlege (1). Denne skal være en medisinskfaglig rådgiver opp mot alle sektorer og virksomheter i kommunen og har en viktig koordinerende rolle i kommunens dialog med fastlegene. I tillegg har kommuneoverlegen særskilte oppgaver fastsatt i smittevernloven, folkehelseloven, helseberedskapsloven og lov om tvungent psykisk helsevern (2). Samtidig bestemmer kommunene selv organiseringen av kommuneoverlegefunksjonen. Stillingsstørrelse, plassering i organisasjonen og oppgaver varierer. Kommuneoverlegene ble en sentral ressurs for smittevern og...

26.07.2023: Rekonvalesensplasma som terapi mot covid-19 er en blodkomponent fra én giver som har gjennomgått covid-19. Til tross for usikkerhet rundt effekten, ble innsamling og bruk av covid-19-rekonvalesensplasma iverksatt i mange land, inkludert Norge. Oppsett og bakgrunn for det norske prosjektet (NORPLASMA) er beskrevet tidligere (1). I denne studien beskriver vi givermaterialet. Pasientfunn publiseres separat (2). Siden pandemien utviklet seg på ulikt vis i ulike land, var sammenligning med andre lands data viktig for å gi bedre informasjon om optimalt tappetidspunkt og betydningen av testing for...

26.07.2023: Covid-19-rekonvalesensplasma (NORPLASMA) (1) ble tilgjengelig for norske pasienter våren 2020. Helsedirektoratet anbefalte produktet til pasienter som sto i fare for å utvikle alvorlig/livstruende covid-19-infeksjon, der behandlende lege mente at pasienten kunne ha klinisk nytte av behandlingen (2). Videre ble det erklært ønske om at pasienter som fikk plasma, ble inkludert i monitoreringsstudien NORPLASMA Monitor (2). Det var ikke mulig å gjennomføre en randomisert klinisk behandlingsstudie (3). Ved starttidspunktet pågikk kliniske studier av covid-19-pasienter ved alle norske sykehus (4)...

26.06.2023: SARS-CoV-2-viruset har forårsaket bølger av smitteutbredelse og sykehusinnleggelser. Vi har tidligere beskrevet pasienter innlagt på Bærum sykehus med covid-19 under de tre første smittebølgene fram til sommeren 2021 (1–3), og vi har rapportert nytteverdien av National Early Warning Score 2 (NEWS2) blant pasienter med og uten skrøpelighet (4, 5). Virusvarianten B.1.617.2 (deltavarianten) ble påvist i Norge i april 2021. Etter en smittebølge dominert av deltavarianten i andre halvdel av 2021, ble B1.1.529 (omikronvarianten) påvist i november. Denne ble raskt dominerende og utgjorde 92 % av SARS...

22.05.2023: Vi mennesker har en egen evne til, og et behov for, å se sammenhenger – også der de ikke finnes. Pasienters behov for å finne sammenheng mellom symptomer og ytre faktorer begynner å prege arbeidshverdagen tidlig i legekarrieren. Disse sammenhengene er basert på et mildt sagt lettsinnet forhold til forskjellen mellom korrelasjon og kausalitet. I forbindelse med covid-19-pandemien er dette mer aktuelt enn noen gang. Det finnes godt dokumenterte bivirkninger av vaksinene og senplager etter sykdommen ( long covid). Det er også mange gamle symptomer og plager som nå har fått en ny knagg å henge på...

04.05.2023: I en nylig publisert studie har forskerne sammenlignet dødeligheten ved covid-19 og sesonginfluensa. Covid-19-infeksjon gir en kjent økt risiko for facialisparese – men gir også covid-19-vaksinasjon økt risiko? BCG-vaksinen er kjent for å gi såkalt «off target»-effekter, altså at den beskytter mot flere infeksjonssykdommer enn tuberkulose. Nå er det forsket på om den også kan beskytte mot covid-19. Under pandemien tok likestillingen mellom kjønnene innen forskning et stort steg tilbake, da bare 11 % av de mest aktive forskerne i det første pandemiåret var kvinner. Hvorfor var det slik? Og har...

20.04.2023: Vitenskapsfolk krangler for tiden om hvem som egentlig var først ute med å den fulle genomsekvenseringen av SARS-CoV-2-viruset. Nå foreligger det resultater av en lovende studie på en ny vaksine mot lassafeber. Forekomsten av seksuelt overførbare sykdommer forårsaket av bakterier øker, og med økende antibiotikaresistens må noe gjøres. Men hva? Finnes det gode alternativer til statiner for pasienter med aterosklerose? Og mens vi er inne på kardiologi: kan god og empatisk kommunikasjon læres? Det har forskerne bak en nylig publisert studie testet på kardiologer. Har innleggelseskrevende...

16.03.2023: I Norge har covid-19-vaksinasjonsdekningen vært lavere blant utenlandsfødte og norskfødte med utenlandsfødte foreldre enn blant norskfødte med norskfødte foreldre. Hvorfor er det sånn? Det har forfatterne bak en nylig publisert kvalitativ studie forsøkt å finne svar på. Vi har invitert førsteforfatter Naima Said Sheikh for å snakke om hva de fant ut av. Sheikh har master i helseledelse og helseøkonomi, med spesialisering i global helse, og er forsker og stipendiat ved Folkehelseinstituttet. Stetoskopet kommer med nye episoder hver torsdag. Vi snakker om aktuelle medisinske problemstillinger...

06.03.2023: Når graden av risiko er uviss og folk mangler kunnskap, er folks tillit til beslutningstakerne utslagsgivende. Tillit skapes best i åpen kommunikasjon med dem det gjelder. Tillit påvirker avgjørelsene vi tar i møte med det ukjente ved å guide oss gjennom terrenget av informasjon (1). Ifølge sosiologen Giddens er det selve mangelen på kunnskap som aktualiserer behovet for tillit (2). Satt på spissen, hvis man har all kunnskap tilgjengelig for beslutningen som skal tas, har man ikke behov for tillit. Tillit er også heuristikk: en strategi vi bruker for å redusere kompleksitet og ta kjappe...

28.02.2023: Tidlig i pandemien ble det innført en rekke kontaktreduserende tiltak for å minimere smittespredningen i samfunnet (1). Mot slutten av 2020 ble disse komplementert med koronavaksinasjonsprogrammet (2). Vaksineusikkerhet defineres som avslag på eller forsinkelse i aksept av tilbud om vaksine, til tross for tilgjengelighet av vaksinasjonstjenester (3). Manglende oppslutning om vaksinasjonsprogrammer har vært årsak til bekymring også før covid-19-pandemien (4). Studier fra Storbritannia, Sverige og USA har vist lavere vaksinasjonsdekning under pandemien blant enkelte minoritetsgrupper, særlig dem...

23.02.2023: Geopolitiske spenninger har satt en stopper for videre forskning på SARS-CoV-2s opprinnelse. Men den gode nyheten er at under Kinas siste bølge av covid-19 har det ikke blitt funnet noen nye varianter av viruset. Hvordan sto det til med barns skjermbruk fra juni 2019 til august 2021? Hvordan påvirker såkalt longcovid sysselsettingen? Det foreligger dessuten nå mer forskning på dødelighet blant leger under pandemien. Åtte land har bekjempet en tropisk infeksjonssykdom i løpet av 2022. Du får også høre om forskning på brystkreft og på hjerneslag, og på effekten av treplanting i urbane områder...

30.01.2023: Et flertall av norske leger opplevde at deres pasienter ble nedprioritert under pandemien. Av disse mente nesten halvparten at nedprioriteringen var medisinsk uforsvarlig. I en ny studie har vi kartlagt norske legers kjennskap til og erfaringer med retningslinjer for prioritering under pandemien (1). Studien omfattet et representativt utvalg av leger i Norge, og svarprosenten var 70 (1 617 av 2 316). 60 % av legene erfarte at pasienter ble nedprioritert. Slik må det kanskje være i en pandemi. Det var mer overraskende at nedprioriteringen ble oppfattet som uforsvarlig i 47 % av tilfellene. Vi...

30.01.2023: Venovenøs ekstrakorporal membranoksygenering (ECMO-behandling) som livreddende behandling ved akutt lungesviktsyndrom (acute respiratory distress syndrome, ARDS) ble første gang vellykket utført i Norge ved Universitetssykehuset Nord-Norge i 1988 (1). I etterkant av svineinfluensapandemien (influensa A (H1N1)) i 2009 har bruken av ECMO-behandling økt globalt, uten at randomiserte studier har klart å vise at denne behandlingen gir økt overlevelse hos ARDS-pasienter (2, 3). Respiratorbehandling skal sikre adekvat oksygenering med arteriell oksygentensjon på 8–10 kPa (4) og adekvat ventilasjon...

12.12.2022: Tidligere studier tyder på at vitamin-D kan beskytte mot covid-19-infeksjon, men to nyere studier reiser tvil om en slik beskyttende effekt. Jeg mener det er for tidlig å konkludere. To nylige publikasjoner i British Medical Journal om sammenhengen mellom vitamin D-tilskudd og forekomst av covid-19-infeksjoner (1, 2) har blitt sitert i media (3–5) som bevis på at vitamin D-tilskudd ikke reduserer risikoen for covid-19-infeksjon. Jeg skal i nedenstående argumentere for at slike konklusjoner er premature. D-vitaminstatus før tilskudd Populasjonene som ble testet i begge studier, der den ene er...

12.12.2022: Den nasjonale dugnaden da pandemien kom til Norge viste at vi har en unik evne til å samle oss og handle i krisetider. Samtidig ble pandemien et eksempel på at kriser i moderne tid rammer ulikt. Krig, klimakrise og pandemi kan ha konsekvenser for befolkningens helse og helsetjenestebehov. Kan de usikre tidene med mange samtidige kriser påvirke innvandrere og deres helse på en annen måte og i større grad enn i majoritetsbefolkningen? Covid-19-pandemien har gitt oss noen indikasjoner på dette spørsmålet. Innvandrere ble hardere rammet enn den øvrige befolkningen i Norge, både når det gjaldt...

07.11.2022: Covid-19-pandemien er et eksempel på det Rittel og Webber omtaler som wicked problems (1, 2), på norsk kalt gjenstridige problemer (3). Gjenstridige problemer kjennetegnes ved at de er unike, uforutsigbare, komplekse, uten enkle løsninger og at de spenner over organisatoriske grenser, forvaltningsnivå og sektorer (1, 4). Samarbeid og koordinering mellom ulike aktører, organisasjoner og administrative nivåer blir sett på som forutsetninger for å kunne håndtere slike problemer (5). I Norge har kommunene hatt en sentral rolle i krisehåndteringen av pandemien (6, 7) med ansvar for å forhindre og...

07.11.2022: Mennesker i sårbare livssituasjoner har høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Sosial ulikhet i helse fikk mye oppmerksomhet under koronapandemien. I en registerstudie med 4,4 millioner dansker ble assosiasjonen mellom sårbarhet og alvorlig forløp av covid-19 undersøkt (1). Sårbarhet ble definert på grunnlag av blant annet hjemløshet, psykiatrisk innleggelse, narkotikabruk og lav utdanning. Alvorlig forløp av covid-19 ble definert basert på sykehusinnleggelser og død. Alle sårbare grupper hadde høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 enn resten av befolkningen. Hjemløse var...

07.11.2022: Å ha kommunelegen nært knyttet til kommuneledelsen gir god beredskap. Sammenliknet med mange andre land har Norge kommet seg godt gjennom pandemien. Dette er delvis takket være kommuneleger som har stått støtt i stormen. De har håndtert medier, koordinert smittesporingsarbeid og vaksinering samt sørget for rådgivning til både kommunens ledelse, tjenester, næringsliv og befolkning. Knapt noen yrkesgruppe har vært like eksponert gjennom pandemien, og kommuneledere har erfart hvor viktig det er å ha god samfunnsmedisinsk kompetanse å støtte seg på. Den tiden da ingen visste hva en kommunelege var...