Utbruddet av SARS-CoV-2 i Wuhan i Kina i januar 2020 ble starten på en pandemi som har hatt enorme konsekvenser for liv og helse over hele verden. Herunder finner du lenker til de over 300 ulike artiklene knyttet til pandemien som Tidsskriftet til nå har publisert – fra den aller første i januar 2020 og til de siste oversikter.
– Ifølge statsministeren har vi ikke råd til å utbedre intensivkapasiteten uten å ta fra andre pasientgrupper. Men ellers synes pengene å sitte ganske løst, skriver Liv-Ellen Vangsnes.
05.09.2022:
Fastlegene var i førstelinjen da covid-19-pandemien kom til landet. Som en medisinens fortropp voktet de legekontorer over hele landet, bevæpnet med innsatsvilje, stor ansvarsfølelse og en forventning om at de sammen skulle mestre den nyoppståtte helsekrisen. Plutselig måtte driften på kontorene legges om. Smittevernutstyr skulle brukes, avstand og isolering ble regelen fremfor unntaket, og stadig oftere så man pasienter kun gjennom et videokamera. I dette nummeret av Tidsskriftet kan du lese om hvordan noen av fastlegene opplevde denne situasjonen. Forsiden er tegnet av illustratør Bjørn Rune...
01.09.2022:
Det var lite kunnskap om SARS-CoV-2-viruset i starten av pandemien. Man visste ikke nok om smitteveier, hvor alvorlig sykdom viruset kunne føre til, og hva som var hensiktsmessige smitteverntiltak. Nasjonale retningslinjer og veiledere var ikke på plass, og myndighetenes anbefalinger var i stadig endring. Innbyggerne tok kontakt med fastlegekontorene for å få råd, og de første månedene var preget av stor arbeidsinnsats fra fastlegetjenesten for å trygge pasientene. Samtidig måtte fastlegene omorganisere kontorene for å håndtere befolkningens behov for helsehjelp (1, 2). Omleggingen av driften...
01.09.2022:
Fastlegeordningen er i krise. Frafallet er stort og tilfanget magert. Vi trenger mer forskningsbasert kunnskap for å gjøre ordningen bedre. Fastlegetjenesten er en kostnadseffektiv bærebjelke i dagens helsevesen – og bør forbli det også i fremtiden. Men om fastlegeordningen overlever, er høyst usikkert. Ordningen er i krise, frafallet er stort og rekrutteringen liten. I tillegg står private aktører i kø for å overta mange av fastlegens oppgaver. Fastlegenes evne til omstilling var viktig da pandemien var på sitt verste. Dette kommer frem i en kvalitativ studie av Renaa og Brekke som nå...
27.06.2022:
Vaksine mot SARS-CoV-2 (koronavaksine) tilbys gjennom det nasjonale koronavaksinasjonsprogrammet. Målsettingene for programmet er blant annet å redusere risiko for alvorlig sykdomsforløp og død. Høyest mulig vaksinedekning i befolkningen er derfor ønskelig (1). Statistikk fra Folkehelseinstituttet viser at vaksinasjonsdekningen blant utenlandsfødte er lavere enn blant personer født i Norge. I januar 2022 ble det rapportert at 94 % av den norskfødte befolkningen over 18 år hadde tatt minst én dose koronavaksine (2). For utenlandsfødte var tilsvarende tall 76 %. Det er stor variasjon mellom...
27.06.2022:
Erfaringer fra sykehjemsleger under covid-19-pandemien bør føre til styrking av kommuneoverlegerollen. Håndteringen av koronapandemien er nå i en evalueringsfase. Koronakommisjonen har lagt frem sin andre evalueringsrapport (1), og forskere bidrar med flere studier som gir mye verdifull informasjon. I situasjoner hvor fellesskapets beste ikke nødvendigvis er det samme som individets beste, er det ekstra krevende å stå med beslutningsansvar på individnivå. Dette er ett av hovedfunnene i en ny kvalitativ studie om sykehjemslegers etiske utfordringer under koronapandemien som McLean og...
27.06.2022:
Nesten halvparten av covid-19-dødsfallene i Europa fra starten av pandemien til januar 2021 fant sted på sykehjem (1). I Norge utgjorde hovedparten av covid-19-dødsfallene i 2020 de over 80 år, og mange av disse døde på sykehjem (2). Norske sykehjemsbeboere er i snitt 84 år gamle, har en høy sykdomsbyrde, og 8 av 10 er demente (3, 4). Dette gir ekstra sårbarhet for alvorlige forløp av covid-19. Det ble tidlig i pandemien bestemt at sykehjemsbeboere måtte beskyttes gjennom tiltak som besøksforbud for pårørende, testeregimer og isolasjon ved mistanke om smitte (5). Covid-19-pandemien førte til...
13.06.2022:
Innsamling og bruk av rekonvalesensplasma ved covid-19 har gitt viktig lærdom om organisering, testing og utvelgelse av blodgivere og pasienter. Dette er kunnskap som kan gjenbrukes ved neste pandemi. Rekonvalesensplasma er plasma fra overlevende etter alvorlig infeksjon. Slikt plasma kan fremskaffes tidlig i en pandemi, før annen spesifikk behandling er tilgjengelig, og kan ha en plass i behandlingen av pasienter som ikke selv mobiliserer en tilfredsstillende antistoff- eller vaksinerespons. Norske blodbanker har gjennom NORPLASMA-prosjektet gjort covid-19-rekonvalesensplasma tilgjengelig for...
13.06.2022:
Den første testen som kan diagnostisere covid-19 i utåndingsluft, ble nylig godkjent av Food and Drug Administration i USA. Maskinen, kalt intet mindre enn InspectIR COVID-19 Breathalyzer, skal være på størrelse med en stresskoffert. Den benytter gasskromatografi for å detektere fem ulike komponenter i utåndingsluft. Det tar tre minutter å få svaret. Godkjenningsstudien på 2 400 personer, hvorav bare noen med symptomatisk covid-19, viste at maskinen korrekt identifiserte 91,2 % av deltakerne med positive prøver og 99,3 % av deltakerne med negative prøver. Testen kommer neppe i omfattende bruk...
13.06.2022:
Rapporter om menstruasjonsforstyrrelser etter covid-19-vaksinering har ført til bekymring hos mange og økt frykt for koronavaksiner hos noen. Det er ennå ikke etablert en kausal sammenheng mellom menstruasjonsforstyrrelser og koronavaksinene, men mange rapporter fra både Norge og utlandet tilsier at dette er verdt å undersøke nærmere. I Storbritannia var det, for eksempel, per 20. april 2022 meldt om 51 015 tilfeller av menstruasjonsforstyrrelser etter vaksinering (1), funn som gjenfinnes i mange land (2, 3). Menstruasjonsforstyrrelser er vanlig. De første dataene fra Folkehelseinstituttets...
23.05.2022:
Kun 1,3 % av alle dødsfall ved sykehjem i 2020 kunne tilskrives covid-19. Infeksjonsovervåkning er en hovedsøyle i analyser av endemiske, epidemiske og pandemiske infeksjonssykdommer. I løpet av koronaviruspandemien har det vært et klart hovedfokus på covid-19, også blant sykehjemsbeboere. Danielsen og medarbeidere har beregnet forekomst av covid-19 samt antall sykehusinnleggelser og dødsfall relatert til sykdommen i den norske sykehjemspopulasjonen gjennom 2020 (1). Analysene utgår fra beredskapsregisteret Beredt C19. Av drøyt 80 000 inkluderte beboere testet 570 positivt for SARS-CoV-2 (0,69...
18.05.2022:
Forstyrrelser i luktesansen er vanlig. Øre-nese-hals-leger kan utrede, men også fastlegen kan behandle ved sikker årsak. Tidlig i pandemien ble det klart at endret luktesans var et kardinalsymptom på SARS-CoV-2-infeksjon. Forstyrrelser i luktesansen var vanlig ved akutt infeksjon, men symptomet avtok raskt og vedvarte hos kun et fåtall etter ett år (1). Lukt og smak henger tett sammen og er viktig for å unngå fare og sykdom, for eksempel gjennom å oppdage røyk, gass eller bedervet mat. Samtidig lar luktesansen oss nyte god mat, drikke og duft som hever livskvaliteten. Forstyrrelser i...
11.05.2022:
Globalt har sykehjemmene båret en stor del av både tiltaksbyrden og sykdomsbyrden under covid-19-pandemien (1). Sykehjem er spesialiserte medisinske institusjoner der vedtak om opphold fordrer et døgnkontinuerlig medisinsk pleiebehov, noe som gjør at beboerne ofte har sammensatt multimorbiditet i tillegg til høy alder (2). Sykehjemsbeboere har høy risiko for alvorlige utfall ved covid-19-sykdom. Folkehelseinstituttet har derfor arbeidet for å etablere infeksjonsovervåkning for denne populasjonen. Dette arbeidet har vært muliggjort på grunn av etableringen av et beredskapsregister, Beredt C19...
29.04.2022:
Samfunnsmedisinere må tydeligere prioritere universelle tiltak for barn og unge fremfor kortsiktige individrettede tiltak som kun kommer få til gode. «De som ikke husker fortiden, er dømt til å gjenta den», skrev den spanske filosofen George Santayana i 1905, like før en av de mest kjente pandemiene i moderne tid – spanskesyken (1). Sykdommer og ulikhet i helse inntreffer ikke likt i befolkningen, og de svakeste i samfunnet har til enhver tid vært mest utsatt for konsekvensene av potensiell alvorlig sykdom, også i moderne tid. Under covid-19-pandemien har vi sett at ringvirkningene av både...
28.04.2022:
Vaksinasjon er grunnleggande for å stagge covid-19-pandemien og forhindre sjukehusinnleggingar og død. Noreg sikra tilgang til vaksinar gjennom samarbeidsavtaler med EU og EØS og starta opp vaksinering ved årsskiftet 2020/2021. Tilgangen til vaksinar var i starten avgrensa og prioritert til eldre, medisinske risikogrupper og helsepersonell, og sidan kommunar og bydelar som hadde hatt vedvarande høg smitte. Frå juli og august 2021 vart vaksinane tilbodne og tilrådde alle over 18 år, inkludert gravide. I Noreg er covid-19-vaksinasjon frivillig og gratis gjennom koronavaksinasjonsprogrammet (1)...
06.04.2022:
20 uker etter to koronavaksineringer var beskyttelsen mot sykehusinnleggelse og død som følge av deltavarianten fortsatt god. En tredje dose var nødvendig for beskyttelse mot omikronvarianten. Under covid-19-pandemien har forskere i rekordfart utviklet vaksiner som så har blitt tatt i bruk med kun begrenset erfaring fra langvarig bruk. I to store britiske studier som nylig er publisert i New England Journal of Medicine, har man undersøkt vaksiners effekt over tid mot hhv. alfa- og deltavariantene (1) og omikronvarianten (2). Studiene har et såkalt testnegativt kasus–kontroll-design, som er et...
04.04.2022:
Sykehuspersonell slutter i høy grad opp om covid-19-vaksinasjon. Men hvilke argumenter har sykehusansatte for og mot slik vaksinering? Robert Koch-instituttet i Tyskland gjennomførte i perioden juni–juli 2021 en nasjonal, elektronisk tverrsnittsstudie om graden av, og holdninger til, covid-19-vaksinasjon (1). Studien omfattet 16 975 ansatte i ulike yrkesgrupper fra 111 sykehus. Et bredt utvalg av sykehus og mange respondenter ga et godt grunnlag for generalisering. Flest fullvaksinerte (to doser) var det blant renholdere (97 %), fulgt av leger og kjøkkenansatte (94 %), medarbeidere i...
04.04.2022:
30. januar 2020 var en merkedag i koronapandemien. Da erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) utbruddet av SARS-CoV-2 som public health emergency of international concern – eller PHEIC, som det heter i WHO-lingo. En slik erklæring har en rekke konsekvenser. Blant annet forplikter den alle medlemslandene til å følge WHOs anbefalinger så lenge erklæringen varer. Det gjør den i tre måneder av gangen. Hver tredje måned møtes derfor WHOs ekspertkomité for å avgjøre om erklæringen bør forlenges. Når komiteen nå straks møtes for ellevte gang, vil den sannsynligvis på ny anbefale forlengelse. Men på...
28.02.2022:
Pandemien har satt sitt preg på de fleste livsområder. Nå melder Karex Berhad, verdens største kondomprodusent, om en global svikt i kondomsalget på over 40 % de siste to årene. Studier i flere land har vist generell nedgang i den seksuelle aktiviteten under pandemien, og i svært mange land har fødselstallene vært stabile eller gått ned. Men Norge ser ut til å være kjerringa mot strømmen. Ni måneder etter pandemiens start steg fødselstallene for første gang på veldig mange år. Og trenden ser foreløpig ut til å ha holdt seg. Her oppe mot nord ser kjønnsdriften ut til å være sterkere enn både...
18.02.2022:
Vi har nå fått tilbud om en tredje dose covid-19-vaksine, men hva vet vi om effekten av denne? Beskyttelsen som boosterdosen gir er særlig viktig for eldre, men virker vaksinen mot omikron? Vaksineeffekt kan måles på flere måter. Det er vanlig å skille mellom effekt mot smitte, symptomatisk infeksjon, sykehusinnleggelse, alvorlig sykdom og død. Nøytraliserende antistoffer kan hindre smitte ved å fysisk blokkere virus fra å binde seg til cellene våre, men denne effekten er avhengig av en viss mengde nøytraliserende antistoffer. Etter vaksinering vil typisk antistoffresponsen øke, og deretter...
14.02.2022:
I to år har vi levd med ekstreme inngrep i samfunnets normale funksjoner, inngrep som har kostet milliarder og berøvet barn og unge år av deres liv. Begrunnelsen har i stor grad vært at helsevesenets kapasitet ikke skulle overbelastes. Likevel, to år etter pandemiens start, har Norge fortsatt en av de laveste dekningene av både intensivsenger og sykehussenger i Europa, og det er knapt nok økning i utdanningen av intensivpersonell. Nå har tiltakene lettet nok en gang, og vi har fått enda en pustepause. Men nye varianter av SARS-CoV-2 kan komme. Og nye helsekriser vil helt sikkert komme. Forrige...
07.02.2022:
Musestudier, og også humane studier, viser god effekt av peroral behandling mot flere typer koronavirus ved å hemme en virusspesifikk proteinase. Koronavirus, som SARS-CoV-1-, MERS-CoV- og SARS-CoV-2-virus, har forårsaket flere farlige epidemier de siste 20 årene. Selv om SARS-CoV-2-vaksiner er effektive mot covid-19, dør mange uvaksinerte og pasienter som responderer dårlig på vaksinen. Mest frykter man at det skal oppstå nye virusmutanter som vaksiner ikke virker på. Medikamenter som er godkjent mot andre sykdommer, kan tenkes å virke mot covid-19, særlig de som er virksomme mot viruskodete...
04.02.2022:
Depressive symptomer blant kvinner som har født under covid-19-pandemien, har økt betydelig, ifølge en fersk studie. – Jeg har aldri følt meg så alene som på barselavdelingen, sier småbarnsmor. Andrea Bang Hansen er akkurat ferdig med dagens Zoom-forelesninger, samtidig som sønnen Jens leker i bakgrunnen. Selv ett år og ni måneder etter hennes første fødsel er pandemien fremdeles et faktum – og småbarnsmoren har det travelt med å kombinere studier og familieliv med et pågående kjør av forkjølelser, rennende neser og selvtester. Hun hadde aldri sett for seg at koronapandemien skulle trekke ut i...
04.02.2022:
Covid-19-pandemien utgjør en biopsykososial helserisiko for gravide, fødende og deres barn verden over. Covid-19 rammer gravide, fødende og deres barn hardere enn vi har trodd. I tillegg til risikoen for alvorlig maternell sykdom øker også faren for alvorlige svangerskapskomplikasjoner som for tidlig fødsel, preeklampsi og dødfødsel (1, 2). Eberhard-Gran og medarbeidere beskriver nå i Tidsskriftet at i deres utvalg av kvinner som fødte i Norge under pandemien, hadde en tredel høy skår for depressive symptomer (3). Det er tre ganger høyere enn i en studie fra ti år tilbake, og i tråd med funn...
04.02.2022:
Covid-19-pandemien – med nedstengning av samfunnet, smitteverntiltak, stigende arbeidsledighet og usikkerhet – har rammet hele befolkningen. Tall fra Folkehelseinstituttet tyder på en økning av psykiske plager i den generelle befolkningen under pandemien (1). Internasjonale studier tyder på at gravide og spedbarnsmødre har vært en spesielt utsatt gruppe (2). Det er uklart i hvilken grad dette også gjelder Norge, selv om noen klinikere har notert økt pågang av fødekvinner med angst og uro (3). For ti år siden ble det gjennomført en kohortstudie av gravide og spedbarnsmødre på Akershus...
27.01.2022:
Høy mengde av SARS-CoV-2-virus i luftveissekret påvist med PCR-teknikk er vanligvis en indikator på høy smittefare, men ikke alltid. Vi presenterer her en fullvaksinert pasient med rask eliminasjon av virusets alfavariant. En fullvaksinert kvinne i 40-årene ble satt i karantene ved hjemkomst til Norge etter en utenlandsreise. Hun testet negativt for SARS-CoV-2 på flyplassen og hadde ingen luftveissymptomer. På dag 7 etter hjemkomst ble hun testet med polymerasekjedereaksjon (PCR) (Alinity m, Abbott) på nasofarynkssekret, med positivt resultat. Det ble påvist en høy virusmengde i prøven...
