Veien fra fersk medisinstudent til ferdig legespesialist strekker seg over et tosifret antall år. Ferdighetene og holdningene som legen tilegner seg på disse årene er helt avgjørende for at norsk helsevesen skal fortsette å være i verdenstoppen. Herunder finner du artikler som omhandler utdanning av leger.
En kvalitativ studie blant medisinstudenter viser at realistiske forberedelsesoppgaver og aktiv bruk av disse i undervisningen kan styrke både engasjement, forståelse og profesjonell trygghet.
08.11.2016:
Spesialistutdanningen i Norge er i endring, og forslag til nye læringsmål er ute på høring. Det kan komme nye krav til spesialister i sykehus, noe som blir viktig for både veiledning og supervisjon av legene som er under utdanning. I en slik prosess er det viktig å sikre gode læringsforhold. I Nederland ble det innført et nytt system for spesialistutdanning for leger i 2007 (1). Den nye kompetansebaserte utdanningen stilte andre krav til de kliniske lærerne til leger som var i et spesialistløp. Det innebar blant annet at læreplaner og vurderinger ble obligatoriske, og at fremgangen til leger i...
11.10.2016:
Det er snart 130 år siden kvinnene begynte sitt inntog på medisinstudiet. Nå er mennenes utmarsj godt i gang. En varm sommerdag i 1876 døde James Barry av dysenteri. Han hadde vært en respektert militærlege i Storbritannia og blant annet gjennomført det første registrerte keisersnittet i Afrika. Barry døde hjemme. Kvinnen som stelte liket, påsto etterpå at hun hadde vasket en kvinnekropp, med strekkmerker på magen tilsvarende dem hun selv hadde etter ni fødsler. James Barry ble senere identifisert som irske Margaret Bulkley og regnes i dag som Storbritannias første kvinnelige kirurg (1). 11 år...
30.09.2016:
En nyutdannet lege med god innsikt i ledelse vil kunne ta et større ledelsesansvar i helsevesenet og dermed minske gapet mellom ledernivå og det helsefaglige pasientnære nivå. Universitetene må derfor ta større ansvar for å sikre samfunnet gode helseledere med medisinerbakgrunn. Tiden er moden for tidlig satsing på lederemnene. Det å lede, for eksempel et sykehus, er en komplisert jobb. Sykehusene er som andre komplekse kunnskapsdrevne bedrifter – det stilles høye krav til faglig integritet både i den daglige driften og i planleggingen av satsningsområder. For eksempel må man kanskje...
13.09.2016:
Når betegnelsen fersk gir negative assosiasjoner. Blikket levner ingen tvil. Pasienten mener åpenbart jeg er for ung og uerfaren og ser mot identifikasjonskortet. Hva var det han sa han var? Er denne spirrevippen lege, med nok kompetanse til å behandle mine sykdomsplager? Pasientens skepsis er ikke vanskelig å forstå. Jeg er ung og fersk. Like fullt opplever jeg at enkelte pasienter starter med en uforholdsmessig stor mistro til yngre leger. I sommer skrev Vetle Lid Larssen teksten Hvorfor jeg flykter fra yngre leger (1) til hjemmesiden til Yngre legers forening. I mine øyne vitner tittelen om...
23.08.2016:
Feiring en hel uke til ende kulminerte i et storslått jubileumsball da linjeforeningen MF Placebo fylte 40 år. Frivilligheten står sterkt i Norges beste studentby. I forbindelse med 40-årsmarkeringen for opprettelsen av medisinutdanningen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim i 2015, fulgte studentene opp med sin egen jubileumsfeiring (1). Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og byen Trondheim ønsker å skape Nordens beste universitet og studieby, og for å oppnå dette er byens studentfrivillighet svært viktig. Sammen med Studentersamfundet i Trondhjem...
23.08.2016:
Høsten 2014 gikk startskuddet for implementering av den nye studieplanen i Oslo. Studiets innhold er endret for å møte samfunnets behov, samtidig som planen gir økt mulighet for individuell faglig fordypning. Da den eksisterende studieplanen ble gjenstand for systematisk gjennomgang i 2012, ble det avdekket problemer som gjorde at en større revisjon var nødvendig (). Modellen, med omfattende integrasjon, hadde over tid resultert i fragmentering og manglende oversikt over enkeltfag og studiet som helhet (). Utviklingen innen medisinsk kunnskap og praksis samt ytre krav om økt vektlegging blant...
23.08.2016:
I Oslo har vi nylig revidert studieplanen for profesjonsstudiet i medisin – Oslo 2014. Målet for alle parter – studenter, lærere og ledelse – har vært å komme nærmere den ideelle medisinerutdanningen, selv om vi har vært uenige i veien dit. Som studentrepresentanter i Medisinsk fagutvalg ved Universitetet i Oslo har vi vært involvert i hele prosessen med prosjektet Oslo 2014. Vi er derfor invitert av Tidsskriftet til å kommentere studentenes opplevelse av innføringen av den nye studieordningen, og hva som kjennetegner et godt og moderne medisinstudium. Hastverk Fakultetet ytret et ønske om å...
23.08.2016:
Ved innføring av ny studieplan ved medisinstudiet i Oslo har man satset på ultralyd som en viktig del av utdanningen fra begynnelse til slutt. Bruk av ultralyd kan gjøre anatomi og fysiologi enklere å forstå. I tillegg vil undervisningen integrere flere fag og gi et godt grunnlag for senere spesialisering. I forbindelse med revisjonen av studieplanen i medisin, Oslo 2014 (1), blir ultralyd en del av det organiserte undervisningsopplegget i flere fag. I en pilot ved Universitetet i Oslo har erfarne klinikere, sammen med lærere i basalfag, brukt ultralyd i gruppeundervisningen i anatomi i første...
23.08.2016:
Viljen til å utsette seg for kritikk er avgjørende for god læring og for å bli en enda bedre lege. Feil må dyrkes, men på riktig måte. Ingen går gjennom livet uten å gjøre feil, aller minst leger. Det er ikke mulig å eliminere alle feil og uheldige hendelser i helsevesenet (1). Til gjengjeld er feil viktige kilder for forbedring og læring på alle nivåer og i alle faser av legers utdanning og praksis (2). Tilbakemeldinger på egne prestasjoner og handlinger er avgjørende for god læring. Det gjelder både i grunnutdanningen av leger, i spesialistutdanningen og ved tilsyn av legers kliniske praksis...
23.08.2016:
Skal fremtidens behov for legetjenester utenfor sykehus dekkes, må strategien legges nå. Og det må koste penger. Hvorfor ønsker så mange dyktige og dedikerte unge mennesker å studere medisin? Når jeg opp gjennom årene har spurt studentene om dette, har jeg fått to svar: interesse for naturvitenskap og/eller ønske om å jobbe med mennesker. Som leger kan de realisere begge deler. På hjemmesiden til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet kan vi lese at «Medisin er studiet av den menneskelige organisme, fra den minste celle til større organer. Du vil lære om hvordan kroppen fungerer...
24.05.2016:
Hvor skjellsettende blir valget av turnustjeneste? Etter endt studium blir medisinstudentene, som har levd oppå hverandre de siste eksamensmånedene, spredt over hele kongeriket. En ny og fremtidsbestemmende fase av livet er i gang, og i den nye turnusordningen er det kandidatene selv som har søkt seg til sykehusene. Selv fikk jeg valget mellom turnustjeneste i Nord-Norge og indre Østland, begge blant mine toppønsker, men milevis fra hverandre. Allerede få måneder inn i tjenesten undrer jeg på hvordan tilværelsen ville vært om veivalget ble annerledes. Mange kjenner til leger som ble værende...
01.12.2015:
Norsk anestesiologisk forening har nylig kommet med et utkast til ny veileder for intensivvirksomhet i Norge. Det er kommet innvendinger mot de kvalifikasjonene for å lede intensivavdelinger som er foreslått der, siden veilederen i stor grad har et anestesiologisk perspektiv på definisjoner av kompetanse. En debatt om intensivmedisinske kvalifikasjoner bør hilses velkommen. Det er på tide at kravene til intensivmedisinsk kompetanse og utdanning formaliseres. Over 15 000 pasienter behandles i norske intensivavdelinger hvert år (1). Pasientene er ofte kritisk syke og har høy dødelighet...
01.12.2015:
I januar blir jeg – forhåpentligvis – ferdig med doktorskolen. Det er med blandede følelser jeg ser frem mot neste epoke i livet. Er gresset grønnere på den andre siden? Hva som er hvitest, frakken eller ansiktet, er ikke alltid lett å avgjøre når sisteårsstudentene skal ta sin siste kliniske eksamen. For de aller fleste går eksamensseansen bra, og man skulle tro det kom en strøm av jublende studenter ut fra eksaminasjonsrommet. Imidlertid virker det snarere som om mange er usikre på hva de skal føle. Kanskje er de utslitt etter lang tids hardkjør frem mot eksamen og klarer ikke å ta innover...
11.08.2015:
Langsiktige relasjoner til erfarne leger kan bidra til å stimulere medisinstudenter til personlig og profesjonell utvikling. Det bør innføres mentorordninger på medisinstudiet Legeyrket er myteomspunnet og forbundet med respekt, prestisje og takknemlighet. De fleste medisinstudenter har jobbet hardt for å komme inn på studiet, og de trives. Møtet med prestasjonspress, menneskeskjebner og kravet om å tilegne seg store mengder fakta kan imidlertid virke overveldende. Mange blir usikre: Hva om jeg gjør noe alvorlig galt? Hvorfor opplever jeg meg så lite engasjert i enkeltpasienter? Hva gjør jeg...
11.08.2015:
Opptak til medisinstudiet ved norske universiteter er utelukkende basert på evnen til å få gode karakterer på videregående skole. Det blir løpende diskutert om man også bør vurdere andre aspekter ved søkeren, som grad av egnethet til å kunne jobbe som lege i fremtiden. Det har i løpet av våren vært flere saker i mediene angående opptakskravene til medisinstudiet (1, 2). Foreslåtte tiltak har til felles et mål om å plukke ut de beste kandidatene til medisinstudiet og legeyrket. Man anerkjenner at et vitnemål fra videregående med toppkarakterer ikke er den beste indikatoren på hvem som vil bli...
11.08.2015:
Helsedirektoratet har opprettet en arbeidsgruppe som skal utrede en ny akuttmedisinsk spesialitet innrettet mot norske akuttmottak. Formålet er å sikre et funksjonelt rammeverk for faglig styrt utvikling i akuttmottakene og tilstedeværelse av leger med optimal breddekompetanse. Det er et faglig og politisk ønske om å bedre den legefaglige kompetansen og tilgjengeligheten i norske akuttmottak (1) – (4). Fremskyndet av tilsynsrapporter, tilsynssaker, politiske debatter og innslag i mediene synes det nå å være tid for forandringer. Vi opplever at en ulik forståelse av det faktiske behovet, og...
11.08.2015:
Hvordan skal vi lære fremtidige leger å samhandle godt med pasienter og annet helsepersonell? I et nytt studieopplegg ved Universitetet i Oslo skal studentene spille fastlege i et ansvarsgruppemøte rundt en ruspasient. Erfaringene fra en pilot er så gode at vi allerede nå ønsker å dele erfaringene med andre. «Brukermedvirkning», «brukermedbestemmelse» og «pasientsentrert medisin» er blitt moteord innenfor helsepolitikk og forvaltning de siste tiårene (1). Og det er det gode grunner til. I § 3.1 i pasient- og brukerrettighetsloven heter det at pasienten har rett til å medvirke ved valg mellom...
11.08.2015:
Ingen trur ein kjem ut frå universitetet og kan alt ein treng for å vere lege gjennom livet. Faget veks, endrast og krev livslang læring. Heldigvis. Grunnutdanninga er grunnmuren i legeyrket. Korleis kan vi alle bidra til at grunnmuren passar til morgondagens bygg? Sentralstyret i Legeforeninga satte våren 2014 ned ei gruppe som skal arbeide med den medisinske grunnutdanninga (1). Vi legar har unik kjennskap til det norske helsevesenet. Gjennom dei fagmedisinske foreningane deltek norske legar i den internasjonale fagutviklinga. Begge delar kjem utdanninga av legar i spesialisering til gode...
11.08.2015:
Antallet doktorgradsprosjekter gjennomført i helseforetakene er mer enn doblet i perioden 2006 – 14. Universitetssykehusene står for et klart flertall av disse, men de andre helseforetakenes bidrag har økt kraftig. Andelen leger som avlegger doktorgrad i helseforetakene har vært på vei ned, men var rekordhøy i 2014. Det har lenge pågått en debatt i Norge om fordeler og ulemper ved å måle forskning ved hjelp av publikasjonsanalyser/bibliometri. Mitt inntrykk er at de fleste forskere ved landets helseforetak, som deres kolleger på universitetene, har en sterk bevissthet rundt publikasjonspoeng...
11.08.2015:
Etiopia har svært begrenset tilgang på helsepersonell. Etter flere år med fallende antall leger ansatt i offentlige sykehus, ble det satt inn ressurser for å øke kapasiteten for grunnutdanning av helsepersonell. Med det økte også behovet for utdanning av akademisk personell og spesialister. I 2003 hadde Etiopia 0,247 helsearbeidere per 1 000 innbyggere og den laveste legedekningen per innbygger av alle land i Afrika: 0,03 leger per 1 000 innbyggere (1). For å bedre dette utformet helseministeriet i Etiopia en strategi frem mot 2020 for å bygge opp landets utdanningsinstitusjoner og forberede...
30.06.2015:
Norsk forskning viser at helsearbeidere dessverre har utilstrekkelig kunnskap om smertebehandling. En tverrfaglig videreutdanning i smertebehandling mener vi kan bidra til økt kunnskap og bedre behandling av pasienter med smerte. Smerte er en subjektiv opplevelse. Bare den som har smerte, vet hvordan det føles og hvor plagsomt det er. Smerte skyldes ikke bare aktivitet i nervesystemets smertebaner, den påvirkes også av tanker, fortolkninger, hukommelse, følelser, sosialt miljø og kultur. Smerteopplevelsen vil igjen påvirke fysisk og psykisk funksjon, oppførsel, jobb og forholdet til andre...
21.04.2015:
Det er stas å bli godkjent spesialist – det burde i hvert fall være det. Men det kommer ikke frem i godkjenningsbrevet fra Helsedirektoratet. Omstendighetene ville det slik at mine to legenevøer nylig ble godkjent som spesialister på samme tid – den ene i fødselshjelp og kvinnesykdommer i Australia, den andre i anestesiologi i Norge. Mens min nevø i Australia fikk et flott diplom (fig 1), måtte min nevø i Norge nøye seg med et to siders godkjenningsbrev. Brevet er svært byråkratisk i form og innhold, uten skriftlig signatur og ender slik: «I medhold av lov om helsepersonell m.v. av 2. juli...
24.03.2015:
Sannsynligvis vil jeg aldri se på eksamensperioden som en positiv opplevelse. Følelsesspekteret gjennom eksamensdagen blir likevel et vagt minne etter kort tid. Dagen er kommet. Eksamen. Morgenritualene kan være mange denne dagen: En lengre frokost med morgenavisen, løpeturen til den treningsivrige eller iherdig lesing i håp om å presse inn noen siste relevante fakta. Valget avhenger sannsynligvis av personlighet, nervøsitet og mestringsstrategi, men til slutt vil alle stå klare i legefrakken, eller sitte vuggende på stolen i eksamenslokalet med pennen i hånden, samtlige med en økt...
10.03.2015:
Ordet akademia brukes gjerne som betegnelse på den akademiske verden. Hva er egentlig forskjellen på akademia og akademiet? I Tidsskriftet nr. 7/2014 hadde Ragnar Stien en artikkel om Ardis Storm-Mathisen (1912 – 2000), den kvinnelige nevrologen som fikk underkjent sin doktoravhandling og som kan ha blitt forbigått ved flere ansettelser (1). Artikkelen hadde tittelen Kvinner i akademia – en trussel mot menn? Da vi i redaksjonen skulle omtale artikkelen i spalten Les mer om valgte vi å skrive: Var hun en trussel for menn i akademiet? Tanken var at akademia kunne erstattes med den mer «norske»...
11.11.2014:
Spesialisering av leger foregår i hverdagen, i den kliniske tjenesten på den enkelte avdeling. God spesialistutdanning krever en arbeidshverdag der det legges til rette for mester-svenn-læring «Så snur du bare barnet og lytter over lungene,» sa overlegen da vi var kommet halvveis i nyfødtundersøkelsen. Det hørtes enkelt ut, og stetoskopet kunne jeg jo bruke, men som fersk lege i spesialisering, barnløs og med svært begrenset erfaring i å håndtere mennesker på under fem kilo måtte jeg raskt innse at jeg ikke hadde den fjerneste anelse om hvordan jeg skulle flytte på den lille kroppen på en...