28.10.2014: Tavlen er et undervurdert pedagogisk hjelpemiddel. Den kan brukes som både alternativ og supplement til PowerPoint Undervisning i medisin er i stor grad basert på direkte kontakt mellom lærer og studenter – ansikt til ansikt. I kliniske smågrupper blir spørsmål stilt, diskutert og besvart, meninger utvekslet, feil påpekt og tilbakemeldinger gitt – muntlig, direkte, kontinuerlig og uavhengig av tekniske begrensninger. Forelesninger gir læreren en mulighet til å forklare prinsipper, skape oversikt og gjennomgå spesielt vanskelige emner for mange studenter om gangen (1). I tidligere tider var det...

30.09.2014: Studentengasjement kan være brysomt. Men det er en forutsetning for god undervisning Som lærer for medisinstudenter opplever jeg ofte at jeg ikke makter å utnytte deres potensial og engasjement godt nok. Mange synes nok at studiene er krevende og at det er begrenset tid og mulighet til å engasjere seg. Som student tenkte jeg aldri over hvor viktig studentenes engasjement er for universitetslærerne. Etter å ha undervist medisinstudenter i mange år, merker jeg dette godt. Når et kull har flere interesserte studenter som hiver seg frempå med spørsmål og kommentarer underveis i undervisningen...

19.08.2014: I praksis er det nesten bare forskningspublisering som gir akademisk meritt ved universitetene. Så lenge det er slik, vil studentundervisningen alltid bli nedprioritert Ved medisinstudiet i Oslo skal ordningen med kun to karakterer – bestått og ikke bestått – snart erstattes med bokstavkarakterene A, B, C, D, E og F (1). Noe av begrunnelsen har vært at slike graderte karakterer vil gi studentene motivasjon for større innsats og bedre læring (1, 2). Studentene har kjempet mot innføring av graderte karakterer, og temperaturen på debatten har tidvis vært høy (3, 4). Noen har ment at man heller...

19.08.2014: Leger med utdanning fra land utenfor EU og EØS vurderes som faglig svakere enn leger med britisk utdanning. Alle leger i spesialisering i Storbritannia gjennomgår en årlig kompetansevurdering av et panel på minst tre spesialister. Britiske forskerne har sammenliknet kompetanseskår hos 42 017 leger med britisk utdanning og 11 419 leger med utdanning i land utenfor EU og EØS (1). Legene med utdanning utenfor EU og EØS hadde større sannsynlighet for lav skår enn legene med britisk utdanning; OR 1,63 (95  % KI 1,30 – 2,06), etter justering for konfunderende faktorer. – Funnene er relevant for...

19.08.2014: De overordnede målene for legestudiene i Norge signaliserer en intensjon om å utdanne leger som har integrert de naturvitenskapelige, samfunnsmessige og humanistiske aspektene ved å være lege. Det viktigste for å nå et slikt mål er ikke studieplanene, men at det på alle nivåer er vilje til å se sammenhengen mellom mål og midler, og til å se studiets enkeltdeler i et helhetsperspektiv. Legeutdanning er utvilsomt en kompleks virksomhet. Å utdanne gode leger er bare tilsynelatende et klart mål. Hvem kan vel gi en presis og fullstendig beskrivelse av hva det vil si å være en god lege – i dag og om...

19.08.2014: I møte med pasientskjebner opplever medisinstudenter ofte både faglig og menneskelig utilstrekkelighet. Mange velger å distansere seg følelsesmessig i en misforstått «profesjonalitet». Det blir for ubehagelig å nærme seg pasientens perspektiv. Men hva er medisinsk profesjonalitet? En ung medisinstudent uttrykte seg slik: «Etter en lang samtale grep pasienten tak i meg og gav meg en klem, mens hun gråtkvalt takket meg for at jeg var der. Skremt av nærheten, fór jeg ut av rommet. Det ble for nært!» (1). Mange starter som engasjerte, sultne og nysgjerrige førsteårsstudenter, men glir sakte inn i...

19.08.2014: Profesjonalitet er ikke et eget fag med egne teorier, men de verdiene og tenkemåtene som kommer til uttrykk i alt legearbeid gjennom måten legen opptrer på. Ved det medisinske fakultet i Bergen satses det nå sterkere på utdanning til profesjonalitet. Ved Universitetet i Bergen er man i ferd med å endre studieplanen for profesjonsstudiet i medisin, der profesjonalitet er planlagt som en del av grunnmuren. Dette er anerkjent som et viktig aspekt ved medisinutdanningen ved mange universiteter internasjonalt. Profesjonalitetskomiteen, bestående av vitenskapelig ansatte og studentrepresentanter ved...

19.08.2014: Som medisinstudent har eg opplevd sakn etter meir refleksjon i studiekvardagen. Eg gjekk lenge på tomgang, intellektuelt underernært, undringa mi blei ikkje møtt i studiet. På leit etter ny motivasjon fekk eg hjelp av hermeneutisk filosofi. Vi treng ei legeutdanning som i tillegg til faktamemorering legg til rette for at kvar student får utfordra dømmekrafta si ved å snakke med rollemodellar om eigne tankar, fortolkingar og innverknad på menneska rundt seg. Legestudiet er prega av faktamemorering og dominert av idealet om objektiv vitskap (1). Symptom og behandlingsregime vert studerte i...

25.03.2014: Den beste form for tilbakemelding er den som setter i gang refleksjon om egen atferd og egne prestasjoner. Ukritisk ros eller ris alene har sjelden noe for seg Tilbakemelding er avgjørende for god læring, men det å gi gode og konstruktive tilbakemeldinger til den som skal lære, kan være vanskelig. De fleste som underviser, vil ha opplevd episoder der man ga tilbakemelding på en forkjært måte og dermed gjorde mer skade enn gagn. Det kan føre til at læreren blir mer forsiktig med å gi tilbakemeldinger – i redsel for å bli oppfattet som kritisk og negativ. Dermed skusler man bort en gyllen...

20.08.2013: Kunnskapsbasert praksis er basert på en kombinasjon av beste tilgjengelige forskningskunnskap, klinisk ekspertise og pasientenes egne preferanser. Ved kunnskapsbasert praksis brukes redskaper for å finne troverdige svar på relevante kliniske spørsmål, noe som krever ferdigheter i kunnskapshåndtering. Kunnskapshåndtering bør følges av kvalitetsforbedring for å oppnå endring i klinisk praksis. Bør Eva (53 år gammel), som er innlagt med akutt alvorlig pankreatitt, få ernæringssonde eller er det greit med intravenøs ernæring? En sykepleier som nettopp hadde vært på kurs, stilte dette spørsmålet...

20.08.2013: I medisinstudiet i Oslo er undervisningen i kunnskapshåndtering integrert i faget kunnskapshåndtering, ledelse og kvalitetsforbedring, forkortet KLoK (1). I 10. semester har studentene en 12 ukers praksisperiode i sykehus og allmennpraksis, der de løser individuelle oppgaver i KLoK. Undervisning i kunnskapshåndtering har tradisjonelt vært basert på kritisk vurdering av vitenskapelige artikler, men erfaringer tydet på at studentene ikke tilegnet seg tilstrekkelige ferdigheter i å stille presise kliniske spørsmål, søke etter kunnskap i egnede databaser og integrere forskningsbasert kunnskap i...

20.08.2013: Medisinstudiet bør ha samme karaktersystem som andre akademiske fag, slik det er ved svært mange medisinske læresteder i utlandet Ved eksamen på universiteter og høyskoler har man gjennom årene brukt ulike typer karaktersystemer. I 2003 ble det for de fleste universitetsfag i Norge innført en karakterskala fra A til F, en skala som er mye brukt i andre land, også i medisin. Men i Oslo, Trondheim og Tromsø har medisinstudentene de siste årene kun fått karakterene «Bestått» eller «Ikke bestått». I Oslo ble disse karakterene innført i 1996 samtidig med den nye studieplanen «Oslo 96», der faglig...

21.08.2012: Tradisjonen tro deles dette nummeret av Tidsskriftet ut til dem som tar fatt på medisinstudiet nå i august. Det inneholder artikler som spesifikt omhandler utdanning. I tillegg er det som vanlig et bredt spekter av artikler om helt andre medisinske emner. Å utdanne seg til lege er ikke noe man gjør én gang for alle gjennom et formalisert løp. Å være lege innebærer å holde seg kontinuerlig oppdatert om det som skjer i helsevesenet – ikke ved å kjenne alle detaljer om alle spesialiteter, men ved å være nysgjerrig og beholde et åpent sinn overfor alle sider ved medisinen. En av Tidsskriftets...

21.08.2012: Nye eksamensformer i medisinstudiet har medført bedre og mer valid testing av kunnskaper og kliniske ferdigheter Eksamen er en nødvendig del av legeutdanningen. Eksamen skal sikre at studentene har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter til å være leger. Samtidig styrer eksamen studentenes studieatferd: De prioriterer kunnskap og ferdigheter som de vet kan inngå i eksamen. For lærerne gir eksamensprestasjonene ideer til forbedringer av undervisningen. To eksamensformer har lenge stått sentralt innen medisinsk utdanning: skriftlig eksamen, der studentene skal redegjøre for ett eller flere...

21.08.2012: Kunnskapshåndtering, ledelse og kvalitetsforbedring – forkortet KLoK – er fra 2011 innført som eget fag i medisinstudiet i Oslo. Faget skal gi studentene kompetanse til å utøve legeyrket på en profesjonell måte, både som fagpersoner og som deltakere i grupper og team. Kunnskapsgrunnlaget i medisinen utvikler seg raskt. Leger må kunne beherske metoder og strategier for å innhente og ta i bruk gyldig og oppdatert kunnskap (1). Økt spesialisering og samarbeid fordrer også kompetanse i ledelse, organisering og teamarbeid, slik at man kan bidra til koordinerte og trygge helsetjenester tilpasset...

21.08.2012: Amerikanske leger er kvalitetssikret gjennom felles akkreditering av studiesteder og felles avgangseksamener. Studiet er kortere, men innebærer mer klinisk praksis enn i Norge. Ved fullført studium er en amerikansk lege nesten 30 år, mange har 1 000 000 norske kroner i gjeld og de må forvente å arbeide 80 timer i uken de neste fire årene. Jeg har gjennom mange år hatt verv knyttet til legeutdanningen i Tromsø, men som kliniker og forsker har jeg følt at kompetansen om studiesaker har vært begrenset. Jeg ønsket derfor å bruke overlegepermisjonen til å besøke et amerikansk universitet og har...

21.08.2012: Det skjer noe med legestudentene i Tromsø i 5. studieår. Jeg har sett dem komme tilbake etter endt praksisperiode, og forandringen er ikke til å ta feil av. De er ikke bare studenter lenger. De er i ferd med å bli leger. Nå har jeg opplevd forvandlingen selv. Jeg har vært fire måneder i praksis på et lokalsykehus, og to måneder i allmennpraksis i en distriktskommune. På sykehuset jobbet jeg med samme type oppgaver som turnuslegene, men med mer oppfølging og mindre ansvar. I allmennpraksis hadde jeg eget kontor og egne pasienter. I kontoret ved siden av satt veilederen min. Det var alltid mulig...

21.08.2012: Jeg ønsker å rose det varme læringsmiljøet på sykehuset, der dørene alltid er åpne for ekstra praksis og ferdighetstrening. Medisinstudiet er slik at man selv kan velge hvordan man vil legge løpet. Min måte er å delta på mye utenom oppsatt uketjeneste. Det gir meg mestringsfølelse i hverdagen. Jeg er nå ferdig med fjerde året på medisinstudiet i Trondheim, og årene har rast av gårde. Det sies at tiden flyr når man har det gøy, og det kan stemme. For mye gøy har jeg hatt det i ulike læringssituasjoner på dette studiet. Læringskurven har vært bratt, og pensummassen tung, men hver uke opplever...

21.08.2012: Kjært barn har mange navn og forkortelser. Leger i spesialisering er intet unntak. Det var med stor interesse jeg i Tidsskriftet nr. 2/2012 (1) leste om ulike måter å skrive postdoktor på. Da kom jeg til å tenke på en annen stilling som skrives på forskjellig vis, nemlig «lege i spesialisering». Assistentlege og reservelege Underordnede leger i sykehus har hatt ulike titler opp gjennom årene. Opprinnelig hadde man tre sjikt: kandidat, reservelege og overlege. Betegnelsen «assistentlege» kom på begynnelsen av 1900-tallet, og assistentlegene hadde sin plass mellom kandidatene og reservelegene (2...

21.08.2012: Titlene studentene bruker om seg selv er blitt mindre formelle med årene. Har stud.med., medisinsk student og medisinerstudent gått ut på dato? Min far var stud.med. Han studerte medisin i Oslo i en tid da studentene var kledd i dress og slips og titulerte sine lærere professor Monrad-Krohn og prosektor Brodal. Det var stas å være medisinsk student og naturlig å kalle seg stud.med. Det var status å være akademiker og bære svart studenterlue på 17. mai. Da jeg studerte medisin i Oslo i 1970-årene, var det ikke like naturlig å kalle seg stud.med. Dette var studentopprørets tid, og mange...

27.03.2012: Denne historien er en personlig beretning om det å være legestudent. Den handler om ikke å få det til, om å føle seg som en lettvekter og om kanskje å være god nok likevel. Forhåpentligvis kjenner noen seg igjen. Du har kanskje sett BI-reklamen med disse menneskene som sitter rundt et bord og den fjonge, intelligente damen ved enden av bordet spør: «Har dere ikke hørt om ??» De andre letter fra stolene sine og flyr av gårde, som lettvektere. Du vet, denne «ehh…»-følelsen. Det er i hvert fall denne reklamen jeg refererer til når folk spør meg hvordan det går på studiet. Det er mye «ehh…», «jeg...

27.03.2012: Ingrid Neteland gir en urovekkende beskrivelse av hvordan hun opplever tilværelsen som medisinstudent. Det som i hovedsak burde være en god opplevelse av læring og personlig vekst, er blitt en kamp for å bevare selvrespekt og selvtillit. Hun er neppe alene blant medisinstudenter om opplevelse av manglende mestring, men er kanskje modigere enn de fleste siden hun tør eksponere sin frustrasjon og usikkerhet. Hvorfor opplever hun det slik? Hun nevner selv mulige individuelle årsaker, og dessverre rettes ofte oppmerksomheten ensidig mot dem når vi som lærere står overfor slike beretninger. Men...

23.08.2011: I eksil under den annen verdenskrig begynte Karl Evang (1902 – 81) – Norges helsedirektør fra 1938 til 1972 – å legge planer for velferdsstatens helsevesen. Med rasjonelle tiltak basert på medisinsk kunnskap skulle «det norske folks helse og arbeidskraft» gjenreises (1) –  (3) (fig 1). Det medisinske studium ble tiltenkt en viktig rolle. Som Hans Jacob Ustvedt (1903 – 82) – hjelpelærer ved Det medisinske fakultet i Oslo og overlege ved Ullevål sykehus – sa i Det norske medicinske Selskab i 1946: «Vi kan være med på å heve produksjonskapasiteten og levestandarden, og først og fremst øke...

23.08.2011: I 1905-årgangen av Tidsskriftet står en merkelig liten notis. Meldingen er på kun fire linjer, og budskapet er klart: Flere kvinner enn menn studerer medisin i Sveits. Opplysningen ble ikke kommentert (Tidsskr Nor Lægeforen 1905; 25: 135). Dette er oppsiktsvekkende av flere grunner. I Norge var det innen utgangen av 1900 bare 18 kvinner totalt som hadde tatt medisinsk embetseksamen, og vi er vant til å betrakte Sveits som noe tilbakestående når det gjelder kvinners rettigheter. Sveitsiske kvinner fikk for eksempel stemmerett først i 1971. Men mest av alt var dette bemerkelsesverdig fordi...

26.08.2010: Livet er deilig. Lykkelig som turnuslege i distrikt! Det er mandag og jeg er i ferd med å avslutte dagens arbeidsoppgaver. Mannen min har hentet guttungen vår på 14 måneder i barnehagen, og jeg kan ta meg god tid til å avslutte dagens arbeid og forberede meg på ettermiddagen som venter meg hjemme. Jeg er selvfølgelig av det oppofrende legeslaget og har full forståelse for at mannen min vil på kurs i en uke. Han er jo også lege, under spesialisering nå, og jeg skysser ham av gårde for en ukes kurs i hovedstaden. Jeg skal jo styre skipet hjemme, ikke noe problem, jeg er supermamma...