21.08.2018: Fra 2019 blir turnustjeneste, nå LIS1, en obligatorisk del av spesialiseringen for leger. At alle fremtidige spesialister heretter må ha jobbet et halvt år i allmennpraksis er en god ordning. – Hun er snart ordentlig lege, sier moren til gutten som jeg skal undersøke for ørebetennelse. Der kom den igjen, en sånn bemerkning som jeg har hørt gjentatte ganger gjennom turnustjenesten: «Du er snart ferdig lege, du altså?» eller kanskje enda verre: «Kandidaten skal undersøke først, så kommer legen senere.» En velkjent irritasjon vokser i meg, og jeg får lyst til å påpeke at vi nå faktisk får...

21.08.2018: I år er det 125 år siden Marie Spångberg ble den første kvinnen som avla norsk medisinsk embedseksamen. Norge var det siste landet i Norden som slapp kvinner til på medisinstudiet. Under debatten noen få år tidligere uttalte det medisinske fakultets professorer at kvinners nervesystem og helbred neppe ville tillate de omfattende studiene og det strenge åndsarbeidet som medisinen krevde. Mye har skjedd på 125 år. Av medisinstudentene som i disse dager starter studiene er nærmere tre av fire kvinner. Det bekymrer de medisinske fakultetene i Oslo og Bergen, som de siste årene har søkt...

12.06.2018: Leger skal ikke gjette. Skriftlig eksamen og andre evalueringsordninger i medisinstudiet bør gjenspeile måten leger arbeider på. Mai og juni er eksamenstid, også for medisinstudenter. Eksamen skal sikre at studentene kan det de skal, og at universitetene utdanner leger som duger. Mye tyder på at studenter prioriterer kunnskap og ferdigheter som de vet kan inngå i eksamen, særlig der det gis graderte karakterer. Det er også vist at testing kan bidra til motivasjon, konsentrasjon og innsats (1). Så enten man liker det eller ikke: eksamen er viktig. For dem som studerte medisin for mange år siden...

19.02.2018: «Dette må du skrive en artikkel om, dette er sjeldne greier», sa kirurgen på onsdagsvisitten. Jeg var nyoperert og hadde akkurat vært igjennom en lærerik opplevelse. Det startet søndagen i forveien. På kvelden tok jeg armhevinger. En vane jeg innførte etter å ha oppdaget at jeg burde forbedre min egen helsetilstand og ikke bare pasientenes. Jeg tok så mange jeg klarte, rullet meg utmattet rundt på gulvet og krabbet bort til sofaen. Minutter etterpå merket jeg magesmerter og trykkømhet i epigastriet. Mystisk. Jeg mintes mantraet fra medisinstudiet: Hører du hovtramp i skogen, tenk hest og ikke...

22.01.2018: Leger som blir godkjent som spesialist, får ikke lenger et diplom fra Helsedirektoratet. Hudlegeforeningen sørger for at de får overrakt et spesialistdiplom likevel. Etter at Helsedirektoratet overtok godkjenningen av spesialister, får ikke lenger leger som blir godkjent som spesialist, et diplom som viser deres nye status (1). Årsaken til at diplomordningen falt bort er uklar. Kanskje ligger det økonomiske forhold bak – til tross for at søkeren må betale hele 4 500 kroner av egen lomme for at søknaden skal innvilges. Ledelsen i den aktuelle avdelingen i Helsedirektoratet har ikke kommentert...

08.01.2018: Dagens medisinstudenter skal være yrkesaktive frem til 2060–70. Det er sannsynlig at fremskrittene som kommer i løpet av vår karriere, vil stille enda større krav til teknisk kompetanse enn tidligere. I hvilken grad forbereder medisinstudiet oss på å arbeide med teknologiske løsninger i morgendagens helsevesen? Teknologiske nyvinninger vil komme i alle sektorer av arbeidslivet, og helsesektoren er intet unntak. Det er vi nødt til å forholde oss til. Kunstig intelligens kommer trolig til å spille en vesentlig rolle i fremtidens pasientbehandling. IBMs «Dr. Watson» er bare startskuddet. Watson...

13.11.2017: En doktorgradskandidat skal vise sine pedagogiske evner med en prøveforelesning om et emne utenfor emnet for avhandlingen. Slik er det dessverre ikke ved Det medisinske fakultet i Oslo. Kravene til en doktorgrad i medisin er strenge. Foruten å levere og forsvare en avhandling basert på minst tre originale forskningsartikler, skal kandidaten gjennomføre en prøveforelesning over et oppgitt emne. Emnet oppgis ti arbeidsdager før prøveforelesningen finner sted. På den måten skal kandidaten demonstrere sin evne til å sette seg inn i et emne og lage en god studentforelesning på kort tid. For at...

30.10.2017: Eksamen er en viktig del av medisinstudiet og brukes som et verktøy for læring og for å måle at studentene kan det de skal (1). Siden eksamen fungerer som kvalitetskontroll for videre progresjon i medisinstudiet og for uteksaminering som lege med autorisasjon, er det nødvendig å sette en grense for hva som er godt nok eller grenser for ulike karakterer. Dette kalles standardsetting av eksamen. Det finnes to former for standardsetting av eksamen, relative og absolutte metoder. Relative standarder tar utgangspunkt i en veldefinert gruppe, og beståttgrensen baseres på denne gruppens samlede...

30.10.2017: Som ledd i en større revisjon av medisinstudiet i Oslo ble det for første gang innført valgfrie emner i vårsemesteret 2017. Vi mener det kan gi mulighet for faglig fordypning og nyttige erfaringer med tanke på fremtidig karrierevalg. I utlandet er det vanlig å ha valgfrie emner i medisinstudiet (1–3). I Storbritannia ble det for eksempel innført et nasjonalt krav om valgfrie emner i 1993 (4). Mange studiesteder deler studieplanen inn i en kjerneplan og i valgfrie emner, kurs eller elektive perioder (5). Valgfrie emner kan gjennomføres i utlandet eller ved eget studiested. Karolinska Institutet...

18.09.2017: En nasjonal delprøve ble gjennomført i mars 2017 for medisinstudenter i siste studieår. Oppslutningen om prøven var stor, og resultatene indikerer et jevnt faglig nivå på tvers av de norske studiestedene. I 2014 bestilte dekanene ved de fire medisinske fakultetene en utredning av en nasjonal prøve (1). Det nasjonale utdanningsmøtet i medisin opprettet i mars 2015 en prosjektgruppe hvor mandatet var å utarbeide en skriftlig digital delprøve i klinisk resonnement i studiets siste semester. Dekanmøtet besluttet i desember 2015 at en delprøve i medisin skulle gjennomføres (1, 2). En viktig...

18.09.2017: Kvalitetsforbedring, ledelse og kunnskapshåndtering får en viktig plass i den nye spesialistutdanningen for leger. Styrkingen av legers kompetanse er betimelig, men vil kreve ressurser og kompetente veiledere. Spesialistutdanningen for leger er omorganisert, og det nye regelverket innebærer omfattende endringer i spesialiseringsløpene for leger (1). Første del av den nye utdanningen for leger i spesialisering (LIS1) starter alt i 2017 og vil erstatte turnustjenesten. Andre og tredje del (LIS2 og LIS3) starter etter planen i 2019. Den nye spesialistutdanningen er ambisiøs og nyskapende når det...

05.09.2017: Turnustjenesten er avviklet og erstattet av en ny modell for spesialistutdanningen, og de første legene i spesialisering er i gang med del 1. Svært mange har vært involvert i arbeidet med å styrke utdanningen og kompetansen for fremtidens legespesialister. Spesialistutdanningen er en praktisk utdanning der opplæringen i hovedsak skjer under ordinært arbeid som lege (1). Utdanningsstillinger utgjør så mye som 40 – 50 % av legeårsverkene i helseforetakene. De 465 legene (LIS1) som starter i ny utdanning høsten 2017 vil ha to- eller tredelt praksis på medisinsk, kirurgisk eller psykiatrisk/annen...

04.09.2017: Den kliniske praksisen i medisinstudiet må svare til helsetjenestens og pasientenes behov. Politisk vilje til å styrke den praktiske undervisningen er nødvendig for å skape de legene fremtidens helsetjeneste trenger. Jeg og mine medstudenter leder visitten på en medisinsk intensivovervåkningsavdeling. Tempoet er høyt. Overlegen følger nøye med oss. Han kommer med kritiske spørsmål og stiller høye krav, samtidig som han gir konkrete tilbakemeldinger. Vi medisinstudenter følger opp hver vår pasient. Slik både får og tar vi ansvar. Etter en uke er det videre til neste sykehusavdeling. Der sitter...

21.08.2017: En del av mine kolleger omtaler Det medisinske fakultet ved universitetene våre som «doktorskolen». Det synes jeg at vi bør slutte med. Opprinnelig var nok dette en spøkefull nedvurdering, et understatement, av det langvarige, krevende universitetsstudium en legeutdanning er. Men så går det over til å bli et munnhell og jeg føler det blir brukt på en noe kjekkaspreget måte som virker en smule usmakelig: «Hva slags utdanning har du? Jeg har gått på doktorskolen». Uttrykket «doktorskolen» får meg til å spekulere på hvilke årganger som begynte å bruke det. Kanskje var det en vits som oppsto i...

21.08.2017: Legemangel i distriktene er fortsatt en utfordring nasjonalt (1) og internasjonalt (2–4). Da Stortinget i 1968 vedtok å bygge Universitetet i Tromsø (fra 2013 Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet), var planene om legeutdanning i nord et avgjørende argument. Hovedformålet med et nytt medisinstudium i Tromsø var å bedre legedekningen og bidra til å bringe helsetjeneste og helsetilstand for befolkningen i hele Nord-Norge (Finnmark, Troms og Nordland) opp på et nasjonalt likeverdig nivå. I Tromsøs visjonære og nyskapende studiemodell, utviklet under ledelse av Peter F. Hjort (1924 ...

21.08.2017: Flere distrikter i Norge strever med rekrutteringen av leger, spesielt fastleger. Kan det hjelpe at mer av legeutdanningen foregår i distriktene? Det er bred politisk enighet i Norge om å sikre befolkningen tilgang til gode helsetjenester uavhengig av bosted (1). Det er også bred enighet om å ha en sterk primærhelsetjeneste, inkludert fastleger, nært der folk bor. I land med en sterk primærhelsetjeneste har befolkningen bedre helse generelt, det er lavere kostnader i helsetjenesten og mindre sosial ulikhet i helse i befolkningen (2). I enkelte distrikter har det lenge vært vanskelig å...

21.08.2017: Den akademiske skoleringen er blitt en viktig del av legers grunnutdanning. Da Øivind Larsen skrev om legeprofesjonens utvikling i anledning 100-årsjubileet for Den norske legeforening, tok han for seg den manglende vitenskapelige skoleringen innen medisinstudiet: «Faktisk forutsetter mange medisinske karrieremønstre selvstendig kunnskapsproduksjon… Her er det en klar forskjell fra andre profesjoner – likevel er det medisinske studium i Norge kjennetegnet av at det gis forsvinnende liten veiledning i vitenskapelig arbeid» (1) . Det har skjedd mye med utdanningen siden 1986 når det gjelder...

21.08.2017: Leger skal registrere, resonnere og begrunne. Derfor må medisinstudenter trene og testes i evnen til å formulere seg. Alle leger skriver. Få skriver vitenskapelige artikler, men nesten alle skriver journalnotater, henvisninger, prøveremisser, epikriser og legeerklæringer (1). Omfanget av en leges skriftproduksjon er stort, enten legen skriver for hånd (noe som er sjeldent nå), på tastatur, med diktafon eller med talegjenkjenning. Ettersom mange pasienter behandles av mange leger ved mange avdelinger og i ulike deler av helsevesenet, må det som skrives være lesbart, dekkende, poengtert og...

21.08.2017: I disse dager begynner hundrevis av nye norske legestudenter på den mangeårige veien mot sitt fremtidige yrke. Selv om studiet fortsatt er prestisjetungt, er legerollen som vil møte dem i endring. Elendighetsbeskrivelsene er mange: Mangel på turnusplasser. Press mot faglig autonomi. Tap av privilegier og posisjon. En åpent fiendtlig arbeidsgiverside i sykehus. Stadig nye og medisinsk perifere oppgaver i kommunene. Og som alltid advares det mot overproduksjon av leger. Som nyslått legestudent bør du ikke høre for mye på elendighetsbeskrivelsene. Der det er endring, er det også muligheter. For...

09.08.2017: Aldri før har det vært flere søkere til turnustjenesten. Økt antall søkere og ingen økning i antall plasser gir større konkurranse mellom kandidater som i utgangspunktet er vanskelige å skille fra hverandre. Den søknadsbaserte ansettelsesordningen er overordnet mer rettferdig enn loddtrekning, men det meldes om uryddige ansettelsesprosesser. Dessuten importerer vi spesialister fra andre land i stedet for å utdanne våre egne. Drøyt 1 000 personer søkte på stilling som turnuslege våren 2016, det høyeste tallet siden ordningen ble søknadsbasert i 2012 (1). Kun 46 % av søkerne ble ansatt i en...

26.06.2017: Gode språkferdigheter er viktig for utøvelsen av legeyrket. De nye språkkravene til leger utdannet i land utenfor EØS-området er dessverre for lave. 1.1.2017 ble det innført en ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS. Alle helsepersonellgrupper må bestå norskprøve på B2-nivå i Europarådets nivåskala for språk. Leger må i tillegg avlegge medisinsk fagprøve og ta kurs i nasjonale fag og i legemiddelhåndtering (1). Det er to sider ved kravet om språkprøve for leger som trenger en kommentar: hvilket nivå som kreves og hvem kravet gjelder for. I de nye kravene heter det...

29.05.2017: Det er mange faktorer som påvirker valg av spesialitet og fremtidig arbeidsplass. Tilfeldigheter og samfunnets behov ut fra ledige stillinger er åpenbare momenter. Det er flere som velger allmennmedisin, psykiatri og laboratoriemedisin enn antallet som angir dette som preferanse tidlig i studiet, mens de fleste kirurgiske fag får færre kandidater enn det studenter oppgir (1). Både faglige og sosiale erfaringer kan ligge bak slike endringer (2). Med hensyn til valg av spesialitet har det vært hevdet at man kanskje heller bør spørre «Hvordan traff dere hverandre?» enn «Hvorfor valgte du….?» (1)...

23.05.2017: Norge er et langt land med lokale variasjoner i behovet for generell og spesialisert kirurgisk kompetanse. Norsk kirurgisk forening støtter forslaget om å opprette en egen spesialitet innen generell akuttkirurgi. Vi trenger utdanningsløp som sikrer at vi får tilstrekkelig antall kirurger med både generell akuttkirurgisk og høyspesialisert kirurgisk kompetanse. Årsmøtet i Norsk kirurgisk forening vedtok i 2016 enstemmig å be Legeforeningens sentralstyre om å arbeide videre med spesialistutdanningen i kirurgiske fag. Bakgrunnen for forslaget var en bekymring i foreningen om vaktkompetansen og...

30.03.2017: De fleste nyutdannede hudleger fra Oslo universitetssykehus velger å forbli i hovedstaden etter endt spesialisering. Nesten ingen søker seg til avtalepraksis utenfor Oslo-området. Norsk dermatologi har et distriktsproblem som kan bli forsterket med innføringen av faste utdanningsstillinger. Spesialistutdanningen må tilpasses nye tider. Praktisk talt all utdanning av spesialister i hud- og veneriske sykdommer i Norge skjer ved landets fem universitetssykehus, som har 32 av 35 utdanningsstillinger i faget (data fra spesialitetskomiteen). Seksjon for hudsykdommer ved Oslo universitetssykehus er...

30.03.2017: På medisinstudiet går det en debatt om gjeninnføringen av graderte karakterer. I Oslo vedtok fakultetsledelsen i 2013 at det skulle innføres en karakterskala fra A til F senest i 2017. Karaktersystemet er en metode for formell vurdering som innenfor pedagogikken baserer seg på en såkalt behavioristisk tilnærming, der sterke prestasjoner belønnes med gode karakterer og svake prestasjoner straffes med lavere karakterer. Men hva gjør denne vurderingsformen med andre former for tilbakemeldinger som kan være vel så nyttige, for eksempel tilbakemeldinger underveis i læresituasjoner eller i etterkant...