29.10.2019: Antallet studieplasser i medisin foreslås økt med 440 plasser innen 2027, og det innenfor dagens fire medisinske fakulteter. Nå må Legeforeningen komme på banen. 26. september 2019 presenterte Grimstad-utvalget sin rapport om hvordan Norge kan utvide utdanningskapasiteten av leger (1). Hovedkonklusjonen i denne er at antall studieplasser i medisin må økes med 440, slik at Norge utdanner 80 % av sitt legebehov. En slik økning er også et steg i retning av en mer bærekraftig modell for utdanning av leger i Norge, i henhold til anbefalingene i WHO-koden om rekruttering av helsepersonell (2)...

07.10.2019: En rekke ikke-radiologiske spesialiteter har fått radiologiske læringsmål inn i sin utdanning. Dette mener vi er urealistisk og lite gjennomtenkt. Spesialistutdanningen ved norske sykehus er i endring. Det er innført nye læringsmål for LIS-leger (1). Flere spesialiteter har fått radiologiske læringsmål inn i utdanningen, bl.a. indremedisin, akutt- og mottaksmedisin, øre-nese-hals-sykdommer, nevrologi og karkirurgi. Målene omfatter til dels avansert bildediagnostikk, bruk av ulike radiologiske modaliteter og både vaskulær og ikke-vaskulær intervensjon. For å bli øre-nese-hals-lege skal man f...

07.10.2019: En ny guide gir forslag til hvordan en kan optimalisere læringssituasjonen for studenter i praksis og skape trygge, kompetente klinikere. I september startet et nytt kull LIS1-leger i praksis på norske sykehus. I et intervju foretatt av Yngreleger.no forteller et lite utvalg studenter som skal ut i praksis at de har forventninger om en trygg start på arbeidslivet, god veiledning og å få lære av erfarne kolleger (1). Samtidig skal teoretisk kunnskap omsettes til praksis i møte med pasienter og sykdomsforløp. Her beveger mange studenter seg litt ut av komfortsonen (2). Disse læringssituasjonene...

07.10.2019: Et tilsynelatende lite gjennomtenkt forslag fra regjeringen gir nytt liv til diskusjonen om hva som skiller sykepleiere og leger. I april ble Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie sendt ut på høring (1). Denne ble etterfulgt av Forslag til forskrift om spesialistgodkjenning for samme yrkesgruppe, hvor vi kan lese at «utdanningen skal være analog til legenes spesialisering i allmennmedisin» med «avansert kunnskap på en rekke fagområder» (2). Legeforeningen var ikke invitert i forarbeidene til dette forslaget, og Legeforeningens...

23.09.2019: Det nasjonale karriereveiledningstilbudet er antakelig lite kjent for pasienter og helsevesen. Det er dårlig nytt for folkehelsen. Sykmeldte kan i varierende grad anses å være i en overgang, hvor det for mange kan være vanskelig å komme tilbake til egen jobb eller ut i annen jobb. Det er derfor viktig for både samfunn og individ at overgangen blir så kort som mulig (1). Den økende omstillingstakten i arbeidslivet og endringer av kravene til den enkelte arbeidstaker understreker behovet for, og fordelene med, tidlig karriereveiledning for å redusere og forhindre sykefravær (2). Dette...

15.08.2019: Utdanningsmyndigheter, studenter og arbeidsliv stiller i økende grad krav til kvalitet i høyere utdanning. Samtidig blir det lagt stor vekt på at studentene skal ha en aktiv rolle i utviklingen av undervisningen (1). Studentundersøkelser tyder på at medisinstudiene i Norge i begrenset grad oppfyller dette målet (2). Medisinstudiet i Oslo skårer relativt lavt på både undervisningskvalitet og studentenes mulighet for å påvirke i studieprogrammet (2). En gruppe studenter ved medisinstudiet i Oslo tok høsten 2016 initiativ til å evaluere deler av undervisningen. De var spesielt opptatt av...

27.05.2019: Jeg er legestudent. Jeg vil kjempe mot vår største fiende: døden. Men hva gjør jeg når døden banker på døren som en venn og jeg ikke skjønner at den vifter med et hvitt flagg? En mann på over 90 år ble innlagt på sykehuset med en infeksjon som raskt utviklet seg til sepsis. Etter et par dager fikk han et stort hjerteinfarkt med påfølgende hjertesvikt og lungeødem. Mannen hadde i lengre tid gjort det klart for familien at han var riktig så fornøyd med sitt lange liv. Både han og familien var klare for et vennskapelig møte med døden. Men helsevesenet ville det annerledes: Antibiotikabehandling...

08.04.2019: Tidsskriftet publiserer gjerne artikler basert på studentoppgaver. Veileder må ta ansvar for at manuskriptet er godt nok for innsendelse. Som ung assistentlege med faglige ambisjoner hadde jeg skrevet mitt første manuskript ment for publisering i et vitenskapelig tidsskrift. Teksten var kvernet og omskrevet en rekke ganger, så da jeg la manuskriptet (i papirformat – dette var i førdigital tid) i posthyllen til en av avdelingens professorer, regnet jeg med å få anerkjennelse og noen få forslag til forbedringer tilbake. Manuskriptet var i mine øyne praktisk talt klart for innsendelse. Men slik...

25.02.2019: Uttrykket lege i spesialisering er lett å forstå. Forkortelsen LIS stående alene er det ikke – unntatt for innvidde. Derfor bør man heller skrive og si LIS-lege. Lange ord og ordsammensetninger kan være vanskelig å lese. Forkortelser er derfor hensiktsmessig i mange sammenhenger. De kan bidra til å lette lesingen og sørge for at forfatterens budskap når frem. Men ofte kan forkortelser bidra til å hemme formidlingen. De kan virke ekskluderende når mange ikke umiddelbart forstår hva forkortelsen står for (1, 2). Lesere vil miste interessen og slutte å lese. I likhet med de fleste...

19.02.2019: Motivasjonsfaktorene for valg av spesialiteter er i utgangspunktet ikke så forskjellige blant menn og kvinner, men til slutt velger de likevel ulikt. Er det for lite oppmerksomhet rundt kjønnsforskjeller i medisinsk utdanning? I januar 2019 var 62 % av LIS-legene kvinner (1). Fordelingen i de ulike spesialitetene viser at det fortsatt er menn som dominerer i de såkalte prestisjetunge spesialitetene, for eksempel i kirurgiske spesialiteter med unntak av gynekologi (2) og i ledende stillinger. I thoraxkirurgi er det for eksempel bare fire yrkesaktive kvinnelige spesialister av 66 til sammen (3)...

07.02.2019: Forskerlinjen i medisin har levd opp til forventningene, men gir ingen formell og berettiget uttelling i den nye spesialistutdanningen. Det er høyst diskutabelt. I 2018 var det 20 år siden vi igjen ble minnet om bekymringen ved at stadig færre leger og medisinstudenter engasjerte seg i biomedisinsk forskning (1). Nedgangen gjaldt alle disipliner, men rammet basalfagene sterkest. Var bunnen nådd? ble det stilt spørsmål om da (2). Tingenes trøstesløse tilstand førte til et samlet initiativ fra de fire medisinske fakultetene, og det ble opprettet et tilbud om et utvidet, innskutt forskerlinjeløp...

07.02.2019: Forskerlinjen ble opprettet ved de medisinske fakultetene i Norge i 2002 for å rekruttere flere medisinstudenter til forskning. Forskerlinjestudentene skal under veiledning drive selvstendig forskning og gjennomføre obligatorisk forskeropplæring (1). Tidligere evalueringer har vist at linjen bidrar til å øke antallet medisinstudenter som forsker og medvirker til at flere avlegger doktorgrad kort tid etter endt medisinstudium (2, 3). Det er ikke kjent hva som gjør at studentene fullfører Forskerlinjen. Som en del av en større undersøkelse blant tidligere forskerlinjestudenter ved Universitetet...

07.02.2019: Forskerlinjene ble etablert i 2002 ved de medisinske fakultetene i Norge for å øke rekrutteringen til forskning blant medisinstudenter og yngre leger (1). Før den tid finansierte Norges forskningsråd flere studentprosjekter innen medisin, og flere av disse førte også til doktorgrad. Likevel sank antall medisinstudenter som forsket (2). Forskerlinjene finansieres gjennom Forskningsrådet, og fakultetene har stor frihet i måten de organiserer programmet på. Ved Universitetet i Bergen tas inntil 10 % av medisinstudentene opp på Forskerlinjen. Forskerlinjestudentene fullfører 120 studiepoeng, som...

28.01.2019: Franske medisinstudenter i sykehuspraksis blir tatt skikkelig i bruk og slipper å føle seg som håret i sykehushverdagens travle suppe. Skal vi ikke bare lære av dem? Da jeg møtte opp på nevrologisk avdeling på Hôpital Pellegrin i Bordeaux, forventet jeg å møte de samme utfordringene som i Norge. I tillegg til språkbarrieren og kulturforskjeller ville jeg nok være i veien, føle meg dum, forstå lite av det medisinske innholdet og kjede meg gjennom dager med lite utbytte. Jeg er overrasket over å kunne si: tvert imot! Jeg er ikke i veien, jeg er nyttig og jeg lærer det medisinske innholdet. Som...

23.10.2018: Det foreldede profesjonsetiske idealet om alltid å skulle være til stede for pasientene gir dagens unge leger en følelse av utilstrekkelighet. Den kanadiske legen Sir William Osler (1849–1919) var toneangivende i medisinsk utdanning på begge sider av Atlanterhavet. Han la særlig vekt på hvor viktig det var for spesialistkandidatene alltid å være i nærheten av pasientene. På de beste utdanningssykehusene hadde ikke the residents noe privatliv, de bodde på arbeidsplassen og var mer eller mindre kontinuerlig on call. Og legeprofesjonen var, og skulle være, et kall – a calling eller vocation...

18.09.2018: Kjære erfarne kollega! Jeg er en fersking. Begynte akkurat i spesialisering. Det er vedtatt nye regler for hvordan man blir legespesialist. Det ga meg lyst til å minne om noe jeg synes er ganske viktig. Og samtidig si takk. Da jeg var i studentpraksis i pediatri, hendte det noe som skulle brenne seg fast. Jeg fulgte en LIS-lege på vakt. Alarmen gikk, hun løp, så da gjorde jo jeg også det. «Katastrofekeisersnitt», sa hun mens hun sprang. En gråblå baby ble båret ut gjennom svingdørene fra operasjonsstuen. Uten en lyd. Jeg har aldri sett noen være så grå før. Ved siden av meg sto LIS-legen og...

17.09.2018: Etter flere år med legeløs liste og vikarstafetter trengte Lyngen kommune å tenke nytt. Fastleger i nordsjøturnus har sikret kommunen stabil legedekning siden 2014. Lyngen kommune, den store halvøya på 70 grader nord i Troms, sto i en vanskelig situasjon da legevaktsamarbeidet med Storfjord kommune tok slutt i 2014. Kommunen spurte seg selv: Hvilke behov for legetjenester har befolkningen? Hvilke endringer må i så fall gjøres i den gamle ordningen for å møte behovene? Og hvilke leger vil vi ha? Frem til da hadde tilreisende vikarer dekket de fleste av legevaktene i kommunen. Dagens...

03.09.2018: Veiledningen i psykoterapi for utdanningskandidater i psykiatri er i endring. Et utvalg oppnevnt av Norsk psykiatrisk forening foreslår at den fremtidige veiledningen bør bestå av to obligatoriske bolker i henholdsvis psykodynamisk og kognitiv terapi, samt av en valgfri bolk i psykodynamisk terapi, kognitiv atferdsterapi eller gruppeterapi. Hittil har den treårige psykoterapiveiledningen bestått av to år obligatorisk såkalt grunnleggende veiledning med fokus på forholdet mellom lege og pasient med utgangspunkt i psykodynamisk teori og ett år valgfri veiledning i enten psykodynamisk psykoterapi...

01.09.2018: Helsetjenesten trenger leger som ledere. Vi har behov for både klinikere og leger med annen erfaring til å ta på seg lederoppgaver. Forskningen om betydningen av medisinsk ledelse preges av metodologiske svakheter, men funnene indikerer at ledere med medisinsk bakgrunn har positiv innvirkning på helsetjenesten (1–5). Leger som ledere kan også bidra positivt gjennom sin medisinske kunnskap og ved å fremme engasjement og delaktighet i legegruppen (4). På den annen side kan leger som først og fremst vektlegger eget fag og utøver autoritære former for ledelse ha en negativ virkning på...

21.08.2018: At veiledning i spesialistutdanningen har stor betydning i utdanningsløpet er godt dokumentert nasjonalt og internasjonalt. Men hvorfor er veiledning viktig i utdanningen – og hvordan kan den bli en ressurs for leger i spesialisering? I en nylig publisert oversiktsartikkel drøfter forfatterne nettopp dette (1). I den internasjonale forskningslitteraturen brukes begrepene «mentoring» og «mentorordninger». Dette tilsvarer omtrent det norske begrepet veiledning, men en mentorordning innebærer både en veilederrolle og ansvar for kandidatenes utdanning (1). Studien omhandler helseprofesjoner som...

21.08.2018: Den nye spesialistutdanningen for leger vektlegger veiledning og supervisjon. Begge deler handler om hjelp til læring og refleksjon, men både organisering og formål er forskjellig. Utdanning inndeles ofte i grunnutdanning, videreutdanning og etterutdanning. For leger er grunnutdanningen betegnelsen på det medisinske studium. Videreutdanning gir ny formell kompetanse og omfatter utdanningsløpet fram til en medisinsk spesialitet. Etterutdanning brukes om kontinuerlig faglig oppdatering innen eksisterende utdanningsnivå, som gjerne skjer uformelt og ustrukturert. Ny spesialistutdanning En ny...

21.08.2018: Dagens opptaksordning til medisinstudiet vektlegger i liten grad personlige egenskaper som er sentrale i utøvelsen av legeyrket. Hvordan kan vi best strukturere opptaket til medisinstudiet for å sikre de best egnede legene? Helsevesenet er i endring. Det er et skifte fra en hierarkisk og ekspertfokusert struktur mot en mer pasientsentrert og teambasert modell der samarbeid mellom ulike yrkesgrupper står sentralt (1). Endringer i demografi, sykdomspanorama, ny viten og teknologiske fremskritt påvirker studiets innhold og struktur, og samarbeid mellom ulike helseprofesjoner og egenskaper som...

21.08.2018: Norge er ett av få land som primært legger vekt på karakterer ved opptak på medisinstudiet, men sikrer det at de beste studentene blir valgt ut? Bør vi legge andre kriterier til grunn? Medisinstudiet har vært lukket siden 1940, og opptakskravene er høye. Hvert år søker flere tusen personer opptak ved de fire universitetene i Norge som tilbyr dette studiet, mens antall studieplasser i 2017 var vel 660. Halvparten av søkerne blir tatt opp på grunnlag av førstegangsvitnemål. Ved ordinært opptak (dvs. vitnemål pluss tilleggspoeng) har studentene en høyere poengskår, for eksempel alderspoeng og...

21.08.2018: Er tiden inne for en nasjonal avsluttende eksamen i medisinstudiet? Norsk medisinstudentforening sier forbeholdent ja. Nasjonal delprøve i medisin (1) ble nylig gjennomført for andre år på rad for sjetteårsstudenter ved alle studiestedene i Norge. Hensikten med en felles prøve har vært etterspurt (2), og mulighet for tilbakemelding på faglig nivå til både student og studiested har vært et viktig argument (3). På sikt er det ikke usannsynlig at delprøven blir en nasjonal avsluttende eksamen som erstatter fakultetenes egne skriftlige embetseksamener. Første mulighet for gjennomføring er våren...

21.08.2018: Undervisningens anseelse må styrkes. Det må etableres et system som gjør at god undervisning gir meritter ved vurdering av akademisk kompetanse. En doktorgrad betyr at man er kvalifisert til å undervise, og er en forutsetning for å kvalifisere seg til en akademisk stilling. I vurderingen skal både forskning, ledelse og undervisning vektlegges. Erfaringsmessig veier forskningen tyngst. Arbeidsoppgavene i en akademisk hovedstilling omfatter undervisning, ledelse og forskning; ansatte i bistillinger har andre oppgaver i tillegg. I dag evalueres undervisningen kvantitativt, mens forskningen...