05.08.2020: Kunstig intelligens kan oppdage papillødem nesten like godt som nevrooftalmologer, viser en ny studie. Hos pasienter med hodepine og andre nevrologiske symptomer er det verdifullt å kunne avgjøre om det foreligger papillødem eller ikke. For leger som sjelden undersøker netthinnen, kan dette imidlertid være vanskelig. I en studie som nylig er publisert i New England Journal of Medicine, undersøkte forskere om kunstig intelligens kunne oppdage papillødem på netthinnebilder (1). Et såkalt dyplæringsnettverk, en gren av kunstig intelligens, fikk først et sett med 14 000 netthinnebilder...

04.06.2020: Kunnskapsgrunnlaget for implementering av kunstig intelligens i medisinsk diagnostikk er spinkelt. Det er knyttet enorme økonomiske interesser til utvikling og bruk av kunstig intelligens i fremtidige helsetilbud, og i nyhetsartikler blir teknologien ofte framstilt som revolusjonerende. Men hva er kunnskapsgrunnlaget for innføring av kunstig intelligens i helsetjenesten? Dyplæringsalgoritmer innebærer at man gjennom dype nevrale nettverk identifiserer hvilke kjennetegn som er karakteristiske i et gitt klinisk scenario, for eksempel et funn på et røntgenbilde, uten at nettverket på forhånd blir...

26.03.2020: Undervisningen av medisinstudenter fortsetter selv om auditoriene er stengt. Nå drives både teoretisk og «klinisk» undervisning digitalt med lærere og studenter foran PC-skjermer på hver sin kant. Universitetet i Oslo ble stengt 12.3.2020 som ledd i samfunnets forsøk på å forsinke utbredelsen av koronaviruset som gir sykdommen covid-19 (1, 2). Alle auditorier og andre undervisningsrom på Oslo universitetssykehus er nå stengt, foreløpig for noen uker, antakelig frem til sommeren og kanskje lenger. Studentene skal holde seg hjemme. Undervisere uten klinisk rettete oppgaver og de fleste...

20.01.2020: I fremtidens legekunst vil det være viktig å vite når vi skal bruke kunstig intelligens og når vi bør la den naturlige intelligensen få virke uforstyrret. Enkelte hevder at vi med kunstig intelligens kan vente oss sikrere diagnoser, mer skreddersydde behandlinger og økt behandlingskvalitet (1). Vi deler dette synet. Samtidig vil vi oppfordre legestanden til en større årvåkenhet omkring alle verdiantagelsene som ligger gjemt i medisinfaget. Diagnostikk Kunstig intelligens er informasjonsteknologi som kan justere sin egen aktivitet, hvilket inkluderer maskinlæring og dyp læring (2). Og med en...

21.10.2019: Økt digitalisering og utnyttelse av helsedata kan gi bedre helse og folkehelse, men kan også føre til større sosiale forskjeller. Digitale helsedata, dvs. data om folks helse framskaffet gjennom digitale plattformer i eller utenfor helsevesenet, blir ofte omtalt som «den nye oljen». Troen på at nye digitale tjenester vil være til nytte for både pasienter og samfunn, er stor (1, 2). La oss illustrere forventningene med en fiktiv pasient: Inga på 80 år. Hun bor alene og har hjertesvikt, kronisk obstruktiv lungesykdom og angst. Hun har opplevd hvordan luftveisinfeksjoner kan føre til livstruende...

16.10.2019: Lettare andpusten kjem eg til sjukehuset, eg kjenner morgonkaffien framleis bakerst i svelget. Det blei litt i travlaste laget i heimen i dag. Motivert til å fremje helse, meistring og livskvalitet loggar eg meg på min trufaste jobb-PC. Eg ventar i spaning på om eg må restarte for å få kome inn, men i dag går det bra. Eg opnar Microsoft Outlook for å få oversikt over nye e-postar og dagens kalender. Der ligg ei melding om at eg har ei sak til handsaming i systemet Elements. Eg loggar meg inn på Elements og noterer meg at eg må utarbeide eit brev og avskrive saka. Neste stopp er MinGat...

02.10.2019: «Vi står overfor et paradigmeskifte på linje med da hesten ble erstattet av bil.» Dette sa Erik Fosse i forbindelse med at Stortingsmeldingen om helsenæringen (1) ble fremlagt i april. Fosse beskrev den teknologiske utviklingen i operasjonssalen og hvordan teknologiseringen av helsevesenet har ført til økt kvalitet på pasientbehandlingen. Utviklingen innen radiologi, genetikk, sensorteknologi og en rekke andre områder muliggjør innsamling av enorme mengder pasientdata. Dette gir sikrere diagnoser og er fundamentet for skreddersydde behandlinger. De enorme datamengdene vi kan høste, kombinert...

23.09.2019: Begrepet kunstig intelligens (artificial intelligence, AI) høres overalt. Men hva har det med oss leger å gjøre? Antagelig temmelig mye, og du kan påvirke hvordan det vil prege helsevesenet fremover. Som fersk lege i spesialisering i medisinsk biokjemi, er en av arbeidsoppgavene mine å tolke elektroforeseanalyser. Jeg ser på kurver på en dataskjerm, og bedømmer hvorvidt mønstrene som fremtrer kan tyde på underliggende patologi. Jeg kunne formelig kjenne en robot puste meg i nakken – oppgaven fremstår som et typisk eksempel på arbeid maskiner vil overta. Kunstig intelligens kan benytte...

22.03.2019: Datamaskiner med dyplæring kan tolke EKG like godt som erfarne kardiologer. Kunstig (artifisiell) intelligens kommer til å revolusjonere medisinsk virksomhet. Selvlærende datamaskiner med kolossal kapasitet kan allerede i dag diagnostisere røntgenbilder og histopatologiske bilder. Maskinene «mates» med svære mengder digitaliserte normale og patologiske bilder, sammen med diagnosene. Datamaskinen lager så en algoritme, direkte fra data, uten programmering. I en omfattende studie av EKG-tolkning lærte datamaskinen seg å diagnostisere 12 vanlig forekommende arytmier, f.eks. ventrikulære...

30.10.2018: I sitt langessay «På sviktende grunn» tar Siri Hustvedt et oppgjør med vedtatte sannheter innen nevrovitenskapen. «Dagen da en datamaskin skrev en roman. Datamaskinen, i sin søken etter egen lykke, sluttet å tjene menneskene.» Denne setningen er forfattet av et dataprogram (1), min oversettelse). Med litt hjelp fra menneskene som programmerte det, har programmet skrevet en novelle og deltatt i en konkurranse. Novellen var ett av i alt 11 bidrag skrevet med hjelp av kunstig intelligens blant i alt 2 561 innsendte bidrag til novellekonkurransen Hoshi Shinichi Award i 2016. Novellen kom videre...

30.10.2018: Kunstig intelligens hamrer på dørene til radiologisk avdeling. Skal den slippes inn? Drømmen om å kunne konstruere kunstige mennesker er allerede godt beskrevet i den greske mytologien, hvor Pandora (1) er den kanskje mest velkjente representasjonen av en «robot». De fleste tenker nok ikke så mye over det, men robotene har allerede kommet – for lenge siden – og de er stort sett snille. De gjør ting jeg ikke gidder å gjøre selv, og kvaliteten på arbeidet deres er utmerket. Oppvaskmaskinen og støvsugeren er hjørnesteiner i mitt lykkelige ekteskap, fordi de effektivt fjerner en kilde til...

19.10.2018: Kunstig intelligens kan brukes til bildeanalyse. Kan radiologene erstattes av lærevillige datasystemer uten lunsjpause? Hvert år deltar dataprogrammer i konkurransen «ImageNet Challenge», hvor dagligdagse objekter skal identifiseres i fargebilder og klassifiseres riktig blant 1 000 kategorier (1). I 2015 var de beste systemene omtrent like dyktige som mennesker. Etter dette er vi forbigått. Maskinene er blant annet bedre enn oss til å identifisere 100 forskjellige hunderaser. Maskinlæring En datamaskin utfører instruksjoner som er spesifisert i programmer. Enkle programmer opererer etter...

03.09.2018: Målet om én innbygger – én journal ble satt av regjeringen i 2012. Seks år senere er det fremdeles langt frem. Merkelappen som ble satt på den første generasjonen IT-systemer i Helse-Norge var ofte «digitalisering av papir». I dette ligger at de ulike helse-IT-systemene har levd i sine egne, isolerte verdener. Viktig og kritisk informasjon ligger spredd i ulike pasientjournalsystemer. En pasient kan ha journaler på flere sykehus. Allmennlegen har sin journal, sykehjemmet har sin og de privatpraktiserende spesialistene har sine. I 2012 satte regjeringen som mål få å endret dette. Løsningen var...

03.09.2018: I 2012 satte regjeringen målet Én innbygger, én journal. Alle pasientdata skulle føres sammen i ett, felles IT-system. Seks år senere mangler fortsatt planen for å komme i mål. Fastleger, sykehjem, spesialister og sykehus sliter i dag med et lappeteppe av pasientdatasystemer som stort sett ikke snakker sammen. Systemene er innkjøpt, drevet og videreutviklet hver for seg. IT-systemene internt på sykehus snakker ofte ikke med hverandre og de kan sjelden kommunisere med systemene til andre aktører. Har pasienter flyttet eller er på reise, er det stor risiko for at kritisk informasjon mangler...

08.01.2018: Dagens medisinstudenter skal være yrkesaktive frem til 2060–70. Det er sannsynlig at fremskrittene som kommer i løpet av vår karriere, vil stille enda større krav til teknisk kompetanse enn tidligere. I hvilken grad forbereder medisinstudiet oss på å arbeide med teknologiske løsninger i morgendagens helsevesen? Teknologiske nyvinninger vil komme i alle sektorer av arbeidslivet, og helsesektoren er intet unntak. Det er vi nødt til å forholde oss til. Kunstig intelligens kommer trolig til å spille en vesentlig rolle i fremtidens pasientbehandling. IBMs «Dr. Watson» er bare startskuddet. Watson...

30.10.2017: Regjeringens effektiviseringsreform innebærer forventning om økonomisk innsparing, blant annet ved at statlige virksomheter går over til digital post til innbyggerne. Effektivisering ved bruk av felleskapets ressurser er fornuftig, såfremt den ikke har viktige skyggesider. Vi retter søkelyset mot en betenkelig side ved å erstatte papirbasert kommunikasjon med digitale løsninger over natten. Ønsket endring Folkehelseinstituttet gjennomfører blant annet undersøkelser av brukernes erfaringer med helsetjenester. Slik får den enkelte mulighet til å gi tilbakemelding om personlige erfaringer med...

04.09.2017: En storstilt satsing på e-helse er betimelig, men det må ikke føre til at vi glemmer at uhelse motvirkes på mange andre arenaer enn den digitale. For dem som hadde håpet at årets stortingsvalg skulle føre med seg noen substansielle endringer for helsepolitikken her i landet, er det ingen grunn til å slippe jubelen løs. De helserelaterte delene av de store partienes programmer inneholder stort sett små variasjoner over velkjente temaer. Jonas Gahr Støres visjon om at Norge skal bli ledende på e-helse i Europa innen 2025, var derfor et friskt pust (1). Helseminister Høie ønsket forslaget...

09.08.2017: Det heter seg at vi lever i en teknologisk tidsalder og i et papirfritt samfunn. I helsevesenet er det imidlertid ikke slik. Stadig flere offentlige tjenester digitaliseres, og brukervennligheten øker — men helsevesenet henger etter. Som fersk turnuslege har jeg gjort meg enkelte betraktninger fra innsiden. Helsevesenet er nemlig helt avhengig av manuelle systemer. De digitale hjelpemidlene vi har, snakker ikke sammen. Reseptformidleren, den elektroniske databasen over pasientens resepter, stemmer sjelden med virkeligheten, da man er helt avhengig av at alle behandlende leger oppdaterer den...

06.06.2017: Revebjelle heter Revebjelle heter Digitalis purpurea på latin. I gamle dager dyrket Kragerø apotek revebjeller på øyer i Kragerøs skjærgård. Så samlet de inn de to år gamle bladene, varmet til 55 – 60 grader og laget først pulver – så tabletter av bladene. Sommeren 1970 lærte jeg å bruke digitalis ved hjertesvikt på Ullevål sykehus. «Her må vi digitalisere,» sa overlegen. Og så satte vi i gang. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sa: «Digitalisering er viktig i arbeidet med å fornye og forenkle offentlig sektor.» Så spørsmålene blir da om det er nok Digitalis purpurea i Norge...

16.02.2017: Ubegrenset tilgang til barns psykiatriske elektronisk journal for foreldrene er ikke nødvendigvis til det gode for barnet. Det er satt i gang arbeid med å gjøre journalen tilgjengelig for pasientene via Helsenorge.no. Tilgangen til elektronisk journal for voksne pasienter er blitt problematisert i Tidsskriftet tidligere (1). Når det gjelder barns journal, har det ikke vært sentrale føringer for hva det skal gis tilgang til. Man har tatt utgangspunkt i gjeldende lover og forskrifter – § 5.1 i pasient- og brukerrettighetsloven (2), § 41 i helsepersonelloven (3) og i pasientjournalforskriften (4)...

23.08.2016: Forebyggende folkehelsearbeid er ikke lett. «Dine 30» er Helsedirektoratets storstilte kampanje for å få befolkningen til å bevege seg mer i hverdagen. To år – og sikkert noen millioner kroner – senere kan resultatet sies å være moderat vellykket. I hvert fall blant de få som overhodet har hørt om kampanjen. Da er det annerledes med Pokémon Go. Etter en knapp måned på det norske markedet har spillet fått flere hundre tusen brukere. Det har fått utallige mobilspillere opp av sofaer og kjellerrom og ut i parker, gater og natur. Der vandrer de i timevis på jakt etter virtuelle 90-tallsmonstre...

03.11.2015: Det bør være bindestrek etter en enkeltbokstav som står i begynnelsen av et sammensatt ord. Bruken av elektronisk kommunikasjon og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i helsetjenesten er stor og økende. Det omfatter bl.a. nettbaserte helsetjenester og elektroniske journaler. Ofte brukes fellesbetegnelsen e-helse, selv om begrepet er uklart og har mange definisjoner (1). Første treff på «e-helse» i Retriever, en søketjeneste for aviser, tidsskrifter og andre medier, er fra 2000, så ordet kan sies å være etablert på norsk – selv om det ikke er kommet inn i ordbøkene ennå. Fra 2016...

05.03.2013: Lokalsykehusstrider er ofte steile – det kjempes om eksistens og faglig ære. På Sørlandet har en privat investor gitt en kirurgirobot som gave til sykehuset, med krav om hvor den skal plasseres og brukes. Det er etisk problematisk at sykehus tar imot gaver som styrer funksjonsfordelingen og prioriteringene. Det har i mange år vært strid mellom sykehusene i Arendal og Kristiansand. Tidlig i 2012 hadde ledelsen ved Sørlandet sykehus bestemt at behandling av prostatakreft og nyrekreft skulle skje ved sykehuset i Kristiansand. Ansatte ved sykehuset og beboere i Arendal har følt seg utsatt for en...

26.06.2012: Robotassistert laparoskopisk radikal hysterektomi ved livmorhalskreft har vært utført ved Radiumhospitalet siden 2005. Et robotkirurgisk system, kalt da Vinci-systemet, er de siste årene tatt i bruk i gynekologisk kirurgi. Det har vist seg nyttig ved bl.a. myomektomi, tubal reanastomose, kompleks hysterektomi og behandling av omfattende endometriose og sakrokolpopeksi. Innen gynekologisk onkologi er roboten blitt brukt til radikal hysterektomi ved livmorhalskreft og ved paraaortal lymfadenektomi, trakelektomi, eggstokktransposisjon, endometriekreft og eggstokkreft. Vi rapporterte den første...

26.02.2009: Bruk av Internett til helseformål øker stadig og blir også mer interaktiv. Det vil gi nye utfordringer for helsevesenet. Undersøkelsen eHealth Trends omfattet nesten 15 000 telefonintervjuer i to runder: våren 2005 og høsten 2007. I tillegg til nordmenn ble et representativt utvalg av personer fra Danmark, Portugal, Tyskland, Hellas, Latvia og Polen intervjuet om sin bruk av Internett i forhold til helse (1, 2). Undersøkelsen viste at folk i stadig større grad bruker nettet til helseformål. Andelen av nettbrukerne i de sju landene som hadde hentet helseinformasjon fra nettet, økte fra 42 % i...