11.05.2026: Forskning og klinisk virksomhet kan ha det til felles at rettlinjet ikke alltid fører til målet. Mange medisinske fremskritt har oppstått fordi en forsker lette etter én informasjon eller sammenheng, men fant en helt annen. Alexander Flemings oppdagelse av penicillinet er bare ett blant mange eksempler på serendipitet – å finne noe uventet mens du leter etter noe annet. Når boken ved siden av den du egentlig skulle ha i biblioteket viser seg å være mer interessant og viktig enn den du så etter, eller når et Google- eller PubMed-søk sender deg til uventede kilder – som igjen leder til andre...

11.05.2026: Spørsmålet er ikke hvorvidt kunstig intelligens skal få en plass i medisinstudiet, men hvilken plass den skal ha. Kunstig intelligens (KI) har kommet for å bli. Det er på tide å styrke kompetansen og gjøre opplæring i bruk av teknologien til en fast, timeplanfestet del av medisinstudiet. Debatten må derfor flyttes ett steg videre, fra spørsmålet om kunstig intelligens skal brukes, til hvordan den skal brukes, og hvem som har ansvaret for å definere dette. For studentene er ikke dette et teoretisk spørsmål, men en reell del av studiehverdagen. Nå som eksamen nærmer seg, ser jeg at mine...

04.05.2026: Både forskere og forståsegpåere ber oss om å legge bort smarttelefonene og se hverandre i øynene. Samtidig heier helsemyndighetene, med ministeren i spissen, på en digitalisering av lege–pasient-forholdet. Vi mennesker, nærmere bestemt den menneskelige hjernen, er laget for fysiske møter. Tillit og relasjon oppstår gjennom blikkontakt, subtile endringer i ansiktsuttrykk og små gester, gjennom tonefall og emosjonelt innhold i det vi sier og gjennom berøring. Når vi kommuniserer via digitale flater, mister vi dette i varierende grad. Av og til mister vi alt sammen. Enkelte har gått langt i å...

23.03.2026: Det er tilfredsstillende kvalitet på robotassistert kirurgi ved kreft i spiserør og magesekk. Innføring av robotassisterte systemer krever nøye overvåkning. Det finnes flere særskilte robotassosierte komplikasjoner knyttet til fravær av taktilitet, uttalt tunnelsyn og forsinkelser ved konvertering til åpen tilgang (eksempelvis ved stor blødning). En systematisk innføring av robotassistanse, med dokumentasjon opp mot tidligere egne resultater samt mot nasjonale og internasjonale standarder, er nødvendig. Nettopp det gjør Hauge og medarbeidere på en forbilledlig måte i en ny artikkel i...

20.02.2026: Riksrevisjonens rapport om digitalisering mangler et sentralt tiltak i psykisk helsevern. I store deler av psykisk helsevern i Norge får pasienter i dag tilbud om å fylle ut digitale spørreskjemaer om egen helse, funksjon og livssituasjon før første konsultasjon, ved faste tidspunkt underveis i behandlingen og ved avslutning. Disse egenrapporterte opplysningene er tilgjengelige for behandler i forkant av samtalen og brukes både i klinisk dialog og til å følge utvikling over tid. Denne praksisen er systematisert gjennom den digitale plattformen DelMedMeg, som er utviklet og implementert i...

08.01.2026: De store tekselskapene samler data om nesten alt vi gjør. Det gir dem enorm makt. Vi kan ikke la dem få eierskap også over data om hva vi tenker, føler og frykter. Språkrådet kåret ved årsskiftet tekoligark til årets ord 2025 (1). Ordet benevner det nye søkkrike fåmannsveldet av enkeltpersoner med nærmest total kontroll over den digitale teknologien – og som med det utøver enorm makt over våre liv. Deres så og si personlig kontrollerte sosiale medier, som Facebook, Instagram og X/Twitter, høster massive mengder data om våre digitale og fysiske gjøremål – data som gir eierne enda større profitt...

30.12.2025: Menneske og kunstig intelligens blir ikke automatisk bedre enn summen av delene. I en tid der kunstig intelligens (KI) revolusjonerer stadig flere felt, er det en forventning om at kombinasjonen av menneskelig ekspertise og maskinell presisjon automatisk vil føre til bedre resultater. Innen medisin, der både etiske og juridiske hensyn krever at menneskelige leger forblir i sentrum, er idéen om symbiotisk intelligens svært tiltalende. Intuitivt forventer vi at menneske og maskin skal gi bedre diagnostikk, færre feil og høyere pasientsikkerhet enn hver for seg. Men forskningen viser at dette...

03.11.2025: Kunstig intelligens er tatt i bruk i helse- og omsorgssektoren, men mange er usikre på hva som er tillatt. Vi ønsker å avklare når det er tillatt å bruke KI-verktøy på fastlegekontoret. Helsedirektoratet har gitt ut en god, men svært omfattende veileder om bruk av kunstig intelligens (KI) i helsesektoren (1). På ulike arrangementer om medisinsk KI får vi ofte spørsmål om fastleger kan bruke KI-verktøy. Det synes å være en oppfatning at KI kun kan brukes av spesialister i sykehus eller i forbindelse med forskningsprosjekter. Samtidig forteller fastleger at de bruker språkmodeller som ChatGPT...

25.09.2025: Elektroniske pasientjournaler er ikke lette å bruke. Dette må tas på alvor, fordi det påvirker både pasientsikkerhet og økonomisk og personellmessig bærekraft. Leger må forholde seg til datasystemer i arbeidet. Det primære arbeidsverktøyet er elektronisk pasientjournal (EPJ). Pasientjournalloven og -forskriften krever at arbeidet skal journalføres i et elektronisk journalsystem (1, 2). I nyere tid har det vært mye oppmerksomhet rettet mot tidsbruken i dokumentasjonsarbeidet, både i Helsepersonellkommisjonens rapport Tid for handling og gjennom negative opplevelser med systemet Helseplattformen...

08.09.2025: Vi tenker mindre og dårligere når vi overlater skrivingen til kunstig intelligens og store språkmodeller. Ny teknologi har til alle tider hatt sine entusiastiske tilhengere og sine bekymrede skeptikere. Det gjaldt både da trykkekunsten ble tatt i bruk på 1400-tallet, og da de første PC-ene kom på 1970-tallet. Nå er det kunstig intelligens – KI – og store språkmodeller vi alle snakker om. Denne teknologien vil i økende grad prege alle deler av samfunnet, også helsevesen, forskning og undervisning. Ved å bruke ChatGPT og liknende programmer for tekstgenerering og språkassistanse kan...

24.07.2025: Brukskvaliteten på elektroniske pasientjournalsystemer er en del av arbeidsmiljøet og bør være en av de viktigste kvalitetsindikatorene ved innkjøp av slike systemer. Utfordringene med å integrere kompleks informasjonsteknologi i helsetjenesten, slik som tverrsektorielle pasientjournalsystemer (EPJ-systemer), blir ofte omtalt som «the last mile problem», der teknologi som er utviklet for å løse omfattende samfunnsoppdrag, ikke oppnår ønsket resultat (1, 2). Helsepersonell har ansvar for pasientbehandlingen og plikt til å føre journal (3, 4). Dette stiller krav til at EPJ-systemer har god...

15.05.2025: Delt pasientjournal mellom første- og andrelinjetjenesten har kommet for å bli. Men kan vi miste tilliten fra pasientene om vi deler for mye? Jeg kjører legevakt i Trondheim og får spørsmål om å ringe en pasient. Jeg ser at det gjelder en bekjent. Åpner jeg journalen i Helseplattformen, vet jeg at jeg får oversikt over hans tidligere kontakt med ikke bare legevakt, men også kontakt med sykehus, kommune og muligens også fastlegen. Riktignok må jeg ta et aktivt valg og gi en begrunnelse for å åpne og lese innholdet i de fleste enkeltnotater. Men informasjon om hvor og når han har søkt helsehjelp...

29.04.2025: Vittige tunger skal ha det til at i noen kommuner er fastlegedekningen så svak at ordet fastlege betyr å ha den samme legen under hele konsultasjonen. Med regjeringens nye prøveordning kan snart denne definisjonen utvides til enda flere kommuner. Dersom du synes ventetiden hos fastlegen er for lang, eller «timen ikke passer», skal du nemlig ha automatisk rett på «digital konsultasjon hos en annen lege som kommunen har avtale med». I praksis vil slike digitale engangsleger sitte langt unna, uten å kjenne hverken pasient eller kontekst. Og du vil treffe en ny hver gang du ikke gidder å vente på...

17.04.2025: De fleste norske allmennleger er selvstendig næringsdrivende, og som virksomhetseiere har de ofte kort vei fra idé til beslutning. Det gjelder også når kunstig intelligens tas i bruk i allmennmedisinen, noe som innebærer mulige fallgruver. For å sikre at kunstig intelligens (KI)-teknologi blir tatt i bruk på en trygg måte i helsetjenesten, bør implementeringen være planmessig, strukturert og bygge på metodevurderinger av KI-produktet (1). Dette er viktig fordi også KI kan svikte, oppgi feil eller oppdiktede data, som igjen kan ha alvorlige konsekvenser for pasientsikkerheten. KI i...

10.02.2025: Når helsepersonell vurderer svar på spørsmål om sykdom og symptomer, besvart av enten leger eller kunstig intelligens, ser de ut til å foretrekke svar fra sistnevnte. Mork og medforfattere tar utgangspunkt i 192 helserelaterte spørsmål fra nettstedet Studenterspør.no i studien som nå publiseres i Tidsskriftet (1). GPT-4 ble brukt til å generere nye svar på spørsmål som allerede var besvart av leger. 344 respondenter med helsefaglig bakgrunn vurderte deretter svarene ut fra tre kriterier: empati, kunnskap og hjelpsomhet, uten å vite hvilken kilde svarene kom fra. Resultatene viste at svarene...

10.01.2025: Subjektivitet er grunnlaget for utvikling, analyse og tolkning av data med kvalitative forskningsmetoder. Maskinlæring kan ikke erstatte eller reprodusere menneskelig subjektivitet. Kunstig intelligens (KI) er på full fart inn i samfunnet og i medisinsk forskning og praksis. Det er viktig å belyse både muligheter og begrensninger, slik at disse kraftfulle verktøyene kan komme til best mulig nytte, med færrest mulig uønskede bivirkninger. Mange diskuterer for tiden hvordan KI kan brukes i medisinsk forskning, og flere er opptatt av hvilken rolle KI kan spille når det gjelder kvalitative...

06.01.2025: Kunstig intelligens er et nyttig supplement i helsetjenesten. Erfaringer fra Vestre Viken viser at pasientene har fått de største gevinstene så langt, både gjennom redusert ventetid og frigjort kapasitet ved legevakt og akuttmottak. Ved Vestre Viken benytter vi en KI-applikasjon som støtteverktøy ved mistanke om bruddskader. KI-svaret foreligger for radiografen et drøyt minutt etter at bildet er tatt, og innebærer at pasienter med negativt funn, som ikke har behov for ytterligere behandling, kan reise hjem. En radiolog vil alltid se på bildene i etterkant, men kan som følge av KI-støtten...

21.11.2024: Vi trenger en helhetlig tilnærming for å sikre at kunstig intelligens kommer både pasienter og helsepersonell til gode. Kunstig intelligens (KI) er i ferd med å endre helsevesenet globalt, og Norge er intet unntak. En studie publisert i International Journal of Environmental Research and Public Health viste at antallet artikler om KI innen medisin har mer enn fordoblet seg fra 2015 til 2022 (1). Denne veksten reflekterer ikke bare potensialet KI har til å transformere helsetjenester, men også de komplekse utfordringene knyttet til implementeringen av teknologien. Teknologiske fremskritt har...

11.11.2024: Å lage syntetiske pasientdata reduserer risikoen for personvernbrudd når KI-verktøy tas i bruk i helsevesenet. Samtidig kan syntetiske data medføre andre typer risiko. Kunstig intelligens (KI) defineres i EUs nye KI-forordning (1) som et maskinbasert system som opererer med en varierende grad av autonomi, og utleder prediksjoner, innhold, anbefalinger eller beslutninger basert på inputdata. Dataene vil avhenge av behovet og brukskonteksten og kan være bilder, tabeller, tidsserier, tekst eller lydfiler (2). For å sikre at KI-verktøy for bruk i pasientbehandling faktisk blir presise og trygge...

09.10.2024: Vitenskapelige tidsskrifter ber nå forfattere oppgi om, og eventuelt hvordan, de har brukt kunstig intelligens. Nylig skrev tidsskriftet Nature om en japansk forskergruppe som hadde lagt ut en artikkel på preprint-serveren arXiv, der kunstig intelligens ikke bare hadde skrevet manuskriptet, men også søkt opp litteraturen, formulert hypotesene, testet dem ut og kommet frem til og diskutert resultatene (1, 2). Dette skal være første gang en form for kunstig intelligens (KI) står bak hele forskningsprosessen (1). Kvaliteten er usikker, for manuskriptet er ikke fagfellevurdert – bortsett fra av...

13.06.2024: En nylig publisert Helfo-rapport refser norske fastlegers bruk av e-konsultasjoner. Nå må sentrale prinsipielle spørsmål få en snarlig avklaring. Det tok ikke lang tid fra de første nyhetene om SARS-CoV-2-viruset kom før de første meldingene tikket inn i norske fastlegers elektroniske innbokser: «Jeg har reist til Danmark sist uke. Må jeg i karantene?» «Jeg kjenner en person som traff en mann som hadde vært i Ischgl på afterski. Min kone er gravid. Bør vi begge testes for covid-19?» Under pandemien ble Fastlege-Norge oversvømt av elektroniske henvendelser. For å unngå å drukne, tok fastlegene...

23.05.2024: Kommuniserer du digitalt med og om dine pasienter i private kanaler? Det kan være i strid med helse- og personvernlovgivningen. Noen virksomheter som tilbyr helsetjenester, oppgir e-postadresse eller mobilnummer på sine hjemmesider. Ofte informerer de samtidig om at helseopplysninger ikke skal gis på e-post eller SMS. Her er et eksempel fra en privat legepraksis: «Utover telefontiden vår kan du sende SMS eller epost med kort beskrivelse av problemstillingen. Ikke oppgi helseinformasjon». En oppfordring om å ikke gi helseinformasjon er ingen garanti for at pasientene lar være å gi...

13.05.2024: Vitenskapelige tekster får troverdighet ved å referere til andre vitenskapelige tekster. Ved at ny forskning slik står på skuldrene til tidligere forskning, bygges sten på sten i vår forståelse av verden. Men hva hvis påstander i nye artikler ikke kan verifiseres fordi forskningen det refereres til ikke lenger finnes? I vår digitale tid er problemstillingen skremmende aktuell. En ny studie av 7,4 millioner vitenskapelige nettbaserte artikler viste at mer enn 2 millioner av dem ikke var tilstrekkelig sikret for ettertiden. Forsvinner tidsskriftene, forsvinner i mange tilfeller også artiklene i...

08.05.2024: Sykehusene i Norge står overfor flere kriser forårsaket av helseledere og helsepolitikere som ignorerer fagmiljøenes anbefalinger. Nå er det nødvendig med aksjoner. Helseplattformen i Helse Midt-Norge er en varslet katastrofe. Flere år før datasystemet ble tatt i bruk, advarte fagmiljøene om dets mangler og sårbarheter. Advarslene ble ignorert, og resultatet er blitt alvorlige avvik, svekket pasientsikkerhet, ustyrlige kostnader og utslitte og desillusjonerte ansatte (1). Mens pasienter forsømmes og helsepersonell flykter, hevder de ansvarlige at det «ikke finnes alternativer» til å fortsette...