09.10.2024: Vitenskapelige tidsskrifter ber nå forfattere oppgi om, og eventuelt hvordan, de har brukt kunstig intelligens. Nylig skrev tidsskriftet Nature om en japansk forskergruppe som hadde lagt ut en artikkel på preprint-serveren arXiv, der kunstig intelligens ikke bare hadde skrevet manuskriptet, men også søkt opp litteraturen, formulert hypotesene, testet dem ut og kommet frem til og diskutert resultatene (1, 2). Dette skal være første gang en form for kunstig intelligens (KI) står bak hele forskningsprosessen (1). Kvaliteten er usikker, for manuskriptet er ikke fagfellevurdert – bortsett fra av...

05.08.2024: Generativ kunstig intelligens basert på store språkmodeller kan produsere falsk og helseskadelig informasjon. De fleste av oss bruker internett som kilde til helseinformasjon, der feilinformasjon sprer seg opp til seks ganger raskere enn fakta. Store språkmodeller kan produsere ukorrekt og/eller misvisende informasjon om helse. I en studie publisert i tidsskriftet BMJ undersøkte forfatterne muligheten for å generere feilinformasjon i de fire språkmodellene GPT-4, PaLM 2, Claude 2 og Llama 2 (1). De prøvde å generere falsk informasjon om at bruk av solkrem gir hudkreft, og om at alkalisk kost...

13.06.2024: En nylig publisert Helfo-rapport refser norske fastlegers bruk av e-konsultasjoner. Nå må sentrale prinsipielle spørsmål få en snarlig avklaring. Det tok ikke lang tid fra de første nyhetene om SARS-CoV-2-viruset kom før de første meldingene tikket inn i norske fastlegers elektroniske innbokser: «Jeg har reist til Danmark sist uke. Må jeg i karantene?» «Jeg kjenner en person som traff en mann som hadde vært i Ischgl på afterski. Min kone er gravid. Bør vi begge testes for covid-19?» Under pandemien ble Fastlege-Norge oversvømt av elektroniske henvendelser. For å unngå å drukne, tok fastlegene...

23.05.2024: Kommuniserer du digitalt med og om dine pasienter i private kanaler? Det kan være i strid med helse- og personvernlovgivningen. Noen virksomheter som tilbyr helsetjenester, oppgir e-postadresse eller mobilnummer på sine hjemmesider. Ofte informerer de samtidig om at helseopplysninger ikke skal gis på e-post eller SMS. Her er et eksempel fra en privat legepraksis: «Utover telefontiden vår kan du sende SMS eller epost med kort beskrivelse av problemstillingen. Ikke oppgi helseinformasjon». En oppfordring om å ikke gi helseinformasjon er ingen garanti for at pasientene lar være å gi...

13.05.2024: Vitenskapelige tekster får troverdighet ved å referere til andre vitenskapelige tekster. Ved at ny forskning slik står på skuldrene til tidligere forskning, bygges sten på sten i vår forståelse av verden. Men hva hvis påstander i nye artikler ikke kan verifiseres fordi forskningen det refereres til ikke lenger finnes? I vår digitale tid er problemstillingen skremmende aktuell. En ny studie av 7,4 millioner vitenskapelige nettbaserte artikler viste at mer enn 2 millioner av dem ikke var tilstrekkelig sikret for ettertiden. Forsvinner tidsskriftene, forsvinner i mange tilfeller også artiklene i...

08.05.2024: Sykehusene i Norge står overfor flere kriser forårsaket av helseledere og helsepolitikere som ignorerer fagmiljøenes anbefalinger. Nå er det nødvendig med aksjoner. Helseplattformen i Helse Midt-Norge er en varslet katastrofe. Flere år før datasystemet ble tatt i bruk, advarte fagmiljøene om dets mangler og sårbarheter. Advarslene ble ignorert, og resultatet er blitt alvorlige avvik, svekket pasientsikkerhet, ustyrlige kostnader og utslitte og desillusjonerte ansatte (1). Mens pasienter forsømmes og helsepersonell flykter, hevder de ansvarlige at det «ikke finnes alternativer» til å fortsette...

12.04.2024: Språkmodellen GPT-4 angir ulik diagnose, utredning og behandling for pasienter med identisk sykehistorie, men med ulikt kjønn og etnisitet. Kunstig intelligens basert på store språkmodeller har flere potensielle bruksområder i medisin. En amerikansk forskergruppe har nylig testet den mye omtalte språkmodellen GPT-4 ved ulike kliniske problemstillinger (1). Forskerne ba GPT-4 om en pasientkasuistikk basert på 18 ulike diagnoser og fikk 1 000 pasientkasuistikker per diagnose. Nesten alle (dvs. 97 %) av pasientene med revmatoid artritt ble omtalt som kvinner, og nesten alle (også 97 %) av...

18.03.2024: «Regjeringens hovedmål er én innbygger – én journal», het det i stortingsmelding nr. 9 (2012–2013). Daværende helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre hadde arvet meldingen fra sin forgjenger og lød nesten skeptisk når meldingen ble vedtatt i Stortinget 19. mars 2013: «Jeg undervurderer ikke kompleksiteten i denne oppgaven. Derfor tror jeg vi skal sette oss realistiske mål og gå skrittvis fram», sa han. Ganske nøyaktig 11 år senere, 1. mars 2024, fremmet regjeringen Støre Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 for Stortinget. Med den gravlegges endelig ambisjonen fra 2013....

18.03.2024: Nevn digitalisering av helsetjenester, og det går et sukk gjennom rommet. Likevel er det nettopp det jeg har brukt mye av arbeidstiden min på de siste fire årene. Det er nemlig ikke til å komme fra at sykehusene er for små, og det kan nesten virke som om de blir mindre og mindre. Men i realiteten er det kanskje pasientene og forventingene som blir flere. Leger, og antakelig helsepersonell generelt, kan nok karakteriseres som en ganske konservativ gruppe. Vi er oppdratt til å arbeide evidensbasert, heldigvis. Problemene starter imidlertid allerede her. For hvordan kan man ha evidens for...

21.02.2024: Hjernesvulstforeningen har produsert en film om hvordan man gir dårlige nyheter og diskuterer krevende behandlingsvalg. I filmen, som er produsert med støtte fra Stiftelsen Dam, deltar leger, en pårørende og en skuespiller i pasientrollen. Målgruppen for filmen er leger, annet helsepersonell, pasienter og pårørende. Pasienten i filmen, en mann i 40-årene, har kommet til sykehus på grunn av et epileptisk anfall. I den første samtalen informerer legen pasienten om at det er funnet en hjernesvulst. Legen følger en etablert protokoll for å gi dårlige nyheter (1), noe som dessverre fortsatt ikke...

20.02.2024: Alle venter, men få vet hva som kommer – og når. En felles oversikt over pasientens legemidler har vært etterspurt fra primær- og spesialisthelsetjenesten i flere år (1, 2, 3). I Bergen har det pågått et utprøvingsprosjekt mellom fastleger, Helse Vest, Bergen Kommune, Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett. Prosjektet har hatt betydelige forsinkelser, og det er bestemt endelig avsluttet ved utgangen av mars 2024. Formålet med Pasientens legemiddelliste er å øke kvaliteten og pasientsikkerheten, herunder færre dobbeltforskrivninger og mindre multifarmasi (4). Ordningen er også tenkt å...

12.02.2024: Tilsynsrapporten fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet om Helseplattformen er en påminnelse om at strålevern er et felles ansvar. Strålevern er vern for alle oss som jobber med medisinsk strålebruk og en sikkerhet for pasienter med behov for undersøkelser og behandling som involverer ioniserende stråling. Strålebruk i helseforetakene og hos private tilbydere er hjemlet i strålevernloven og krever godkjenning som forutsetter at bruken er forsvarlig, berettiget og optimalisert (1). Økningen i strålebruk fra bildediagnostikk er ikke forventet å avta (2). Også i Norge er det CT...

12.02.2024: Googles nye kunstige intelligens er en chatbot som er spesialisert i klinisk-diagnostiske samtaler. Den kalles Articulate Medical Intelligence Explorer, forkortet til AMIE. Nå er chatboten testet i en randomisert studie der skuespillere spilte 149 ulike kliniske scenarioer i samtale med enten chatboten eller med en ekte lege, uten at skuespillerne fikk vite hvem som var hvem. Samtalene ble deretter vurdert av både «pasientene» selv og av uavhengige legespesialister. Chatboten viste seg å være bedre til å stille riktige diagnoser enn de ekte legene. Og litt skremmende, eller kanskje betryggende...

19.01.2024: Direktoratet for medisinske produkters interaksjonsdatabase er et hjelpemiddel alle fastleger har tilgang til. Databasen bør utvides med farmakogenetiske prøvesvar, slik at legen får automatisk veiledning ved forskrivning av nye legemidler. Persontilpasset medisin innebærer dosetilpasning basert på pasientenes evne til å metabolisere legemidler. Farmakogenetiske analyser som cytokrom P450-testing, også kalt CYP-testing, vil kunne vise pasientenes enzymer og deres metaboliserende egenskaper (1). Analysene utføres ved flere laboratorier i Norge, og tusenvis av pasienter blir CYP-testet årlig...

15.01.2024: Helseplattformen er en dårlig løsning på en enkel visjon. For helsetjenestene i Midt-Norge er konsekvensen en ond sirkel med tap av kvalitet, tillit og penger. Å bryte sirkelen krever kriseledelse. 13. desember 2023 gikk et oppsiktsvekkende styremøte i Helse Midt-Norge RHF av stabelen. Forut for møtet hadde direktør og styre i Helse Møre og Romsdal HF innstilt på og vedtatt utsettelse av Helseplattformen ved sykehusene i helseforetaket. På tross av åpne tilsynssaker og en blodrød risiko- og sårbarhetsanalyse valgte man på å overkjøre det lokale helseforetaket, og fortsette med planlagt...

24.11.2023: Digitalisering og elektronisk bildebehandling er nødvendig for å møte det økende behovet for patologiundersøkelser. Felles regionale IKT-systemer er derfor innført i ulike helseregioner. Å møte det økende behovet for patologiundersøkelser krever digitalisering (1). Undersøkelsene må kunne deles effektivt mellom helseforetakene, og det må legges til rette for bruk av kunstig intelligens i beslutningstøtte for patologene (2). Man har derfor ønsket å få på plass digital patologi med felles regionale IKT-systemer (3). LabVantage Medical Suite (LVMS), det felles regionale systemet for patologi i...

06.11.2023: «Regenerate response» er en frase som plutselig har begynt å dukke opp i mistenkelig mange forskningsartikler. Hvorfor? Jo, «Regenerate response» er en knapp nederst i skjermbildet til chatboten ChatGPT. Med den kan du be chatboten omarbeide svaret på et spørsmål du har gitt den. Når en slik ellers meningsløs frase havner i en publisert forskningsartikkel, har forfatterne neppe skrevet teksten selv, men kopiert den direkte fra ChatGPT – uten å sjekke innholdet. Dette er alvorlig, ikke minst fordi fordi chatboter har en lei tendens til å «hallusinere» – altså fabrikkere direkte usanne påstander...

02.11.2023: Det britiske helsevesenet, NHS, har planer om å kraftig øke antallet «physician associate»-stillinger for å bøte på bemanningskrisen. Det er ikke helt uproblematisk (1–6). I USA tillater flere og flere stater at «nurse practitioners», kjent som Avansert klinisk sykepleier (AKS) her i Norge, skriver ut medisiner. Dette har møtt motstand av frykt for feilforskrivninger, men er det egentlig et problem (7)? Hvor aggressivt bør man behandle hypertensive pasienter som også har hypotensjon i stående stilling (8)? Hvor godt funker telemedisin sammenlignet med en fysisk konsultasjon (9)? Har...

12.10.2023: Kunstig intelligens er noe som har kommet for å bli – også innen norsk helsesektor. Noen verktøy er allerede tatt i bruk, mens hundrevis av andre er tilgjengelige på markedet. Kanskje vil fremtiden by på langt mer effektive diagnostiske hjelpemidler? Samtidig: I takt med ny, innovativ teknologi kommer også risiko. Vi har invitert Helga Maria Bergem Brøgger, spesialist i radiologi og seniorforsker på kunstig intelligens i helsetjenesten i DNV, for å snakke mer om temaet. Hun er også en av forfatterne bak en nylig publisert kronikk om dette. Hvordan vil kunstig intelligens kunne endre Helse...

09.10.2023: Når man planlegger å ta i bruk verktøy basert på kunstig intelligens i helsetjenesten, er flere spørsmål og vurderinger helt sentrale for en godt strukturert prosess og trygg innføring. Helsepersonellkommisjonen peker på kunstig intelligens som en av teknologiene som kan bidra til effektivisering og bedre tjenesteyting i den norske helsetjenesten (1). Det er allerede hundrevis av verktøy basert på kunstig intelligens (KI) tilgjengelig på markedet (2), men på grunn av ulike barrierer og utfordringer, er det få som faktisk vil bli tatt i bruk i klinisk praksis. KI-baserte verktøy viser et stort...

09.10.2023: Helse Sør-Øst innfører et kostbart IT-system, mot patologenes råd. Det vil medføre forsinkede diagnoser og betydelig økt arbeidsbelastning for legene. Helse Sør-Øst inngikk i 2012 kontrakt med firmaet Softwarepoint for leveranse av det altovergripende dataprogrammet LabVantage Medical Suit – LVMS. Programmet skulle dekke alle behov for flertallet av laboratoriefagene i Helse Sør-Øst (1). Elleve år senere er kontrakten sagt opp for de fleste fagene, uten at vi vet hvorfor. Unntaket er patologi (2). Innføringen av programmet på Oslo universitetssykehus, Vestre Viken og Sykehuset Innlandet er...

21.09.2023: Helseplattformen ved St. Olavs hospital synes å være en vedvarende trussel mot pasientsikkerhet og sykehusøkonomi og planlegges innført ved flere sykehus i Midt-Norge. Dette krever en etisk refleksjon. Etisk bevissthet er en viktig del av legeidentiteten. Helt siden antikken har vi gjennom den hippokratiske ed hatt normer for legers yrkesutøvelse. Den kanskje mest kjente etiske regelen er primum non nocere, som på norsk oversettes med «først og fremst, å ikke volde skade». Regelen finner vi igjen i dagens etiske regler for leger (§ 9): «En lege skal ved undersøkelse og behandling kun ta i bruk...

21.09.2023: Covid-19 er «glemt, men ikke borte», står det i en artikkel i JAMA (1). Er folk som bor med barn mer utsatt for å få covid-19 (2)? Hva skjedde med mpox-pandemien, også kjent som apekopper og m-kopper (3)? FNs generalforsamling bekrefter denne uken igjen sin forpliktelse til å få slutt på tuberkulose innen 2030 (4). Verden ligger foreløpig bare an til å nå rundt 12 % av undermålene i FNs bærekraftsmål innen 2030, men det er fortsatt det beste alternativet ifølge en lederartikkel i Nature (5). Storbritannia er igjen tilbake i Horizon Europe, etter å ha stått utenfor siden Brexit (6, 7). Det...

04.09.2023: En modell basert på kunnskap om hvilke aminosyrer som oftest endres ved spontane mutasjoner, kan forbedre monoklonale antistoffer til bruk mot virusinfeksjoner. Kunstig intelligens (KI) kan brukes til å finne mønstre og sammenhenger som vi vanskelig ellers ville ha sett. Et eksempel er algoritmer som kan estimere sannsynlige endringer i proteiner som følge av spontane genmutasjoner, basert på rekkefølgen av aminosyrer. Slike mutasjoner kan både endre et proteins stabilitet og funksjon og forbedre dets nyttige egenskaper. I naturen oppstår mutasjoner tilfeldig, og når de medfører bedret...

25.08.2023: Statistikken viser at kolera er en hyppig innleggelsesgrunn ved norske sykehus. Kan vi løse dette med store mengder væske og elektrolytter, eller er det mer hensiktsmessig å kode oss bort fra koleraepidemien? Ifølge Norsk pasientregister (NPR) har 854 personer med kolera vært innlagt ved norske sykehus de siste fem årene (1). Har vi oversett en nasjonal koleraepidemi? Har covid-19-pandemien overskygget en annen alvorlig helsetrussel? For dette har verken fagpressen eller dagspressen rapportert om! Man bør selvsagt kontrollere slike funn med alternative kilder. Ifølge Meldingssystem for...