07.11.2024: Økt arbeidsmengde og flere samtidighetskonflikter på kvelds- og nattestid i sykehusene håndteres mange steder ved å øke antallet leger i tilstedevakt. Dette tar imidlertid ikke tak i årsakene, og gir heller økt arbeidsbelastning, dårligere spesialistutdanning og reduserer effektiviteten i sykehusene. Ved «mitt» helseforetak, Sykehuset i Vestfold, som har et pasientgrunnlag på rundt 240 000, var det i 2006 én assistentlege til stede på vakt på medisinsk avdeling om kvelden og natten. I 2020 var antallet på nattestid tredoblet. Antall legeårsverk i sykehusene har økt de siste årene og omfatter...

07.11.2024: Et godt arbeidsmiljø er vesentlig for et godt helsevesen. Hvis dette svikter, har vi som leger et ansvar for å si i fra – både som kollega, ansatt og behandlingsansvarlig for pasientene. Legers arbeidsmiljø er stadig oppe til diskusjon og det skrives daglig om underbemanning, brutte ventelistegarantier og leger som ikke orker mer. Under Legeforeningens landsstyremøte ble temaet også belyst gjennom innlegg, debatt og årets lederpris. Vi fikk innblikk i historier fra virkeligheten og eksempler på arbeidsplasser og avdelinger der de tilsynelatende har lykkes. Det er viktig å løfte frem de gode...

24.10.2024: Intensivpersonell som behandlet pasienter med covid-19 i det første pandemiåret, skåret lavt på målinger av utbrenthet. Vi har fulgt en kohort med 484 intensivleger, intensivsykepleiere og deres ledere gjennom det første året av koronapandemien. Deltagerne arbeidet ved 27 av 28 norske sykehus med intensivavdeling. Målet var å undersøke arbeidsforhold og psykisk belastning. I denne studien kartla vi forekomsten av utbrenthet (1). Det har i flere år vært rapportert om høye nivåer av utbrenthet blant helsepersonell (2–4). Pandemien forverret flere risikofaktorer, blant annet økt arbeidsmengde...

15.10.2024: Leger forteller om utbrenthet og pauseskam. Kanskje ligger løsningen i å gjeninnføre røykepausen. Frem til årtusenskiftet var røykepausen et vanlig fenomen. En røykende arbeidstaker trengte rundt tre røykepauser i løpet av en åtte timers arbeidsdag for å holde nikotinabstinensene i sjakk og humøret stabilt (1). Heldigvis har røykeloven og økt kunnskap om røykens skadevirkninger ført til færre røykende og bedre inneklima (2). Vi ønsker oss ikke tilbake til tiden da nesten 40 % var vanerøykere (3). Likevel vil jeg påstå at vi kan ha mistet noe verdifullt da røykepausene forsvant. Røykepausens...

07.10.2024: Det er ikke mange frynsegoder igjen i denne bransjen. Vi må ta med oss den luksusen vi får. Ryktene går om elleville tilstander. Det var golfturer til Mallorca med ektefeller og barn. Det var dyre restauranter med høye glass og bobler. Det var kurs og konferanser for alle mann, tidvis med minimalt faglig innhold. Det var strender og paraplydrinker, brede glis, tennistimer og cruise i legelivet før. Ikke sant? Nå er det blitt andre boller. Du betaler kanskje for julebordet selv og får en nøkkelring som takk for årets innsats, eller en refleks, eller en kortstokk med logo. Ser ikke du også med...

26.09.2024: Fastleger er bekymret for overbehandling og økt ulikhet i helse. Likevel henvises pasienter med privat helseforsikring ofte uten medisinsk begrunnelse. Antallet nordmenn med privat helseforsikring har økt jevnt de siste årene og var ved utgangen av 2023 rundt 816 000 (1). De fleste forsikringene dekkes via arbeidsgiver. I en ny studie har vi utforsket fastlegers holdninger til og erfaringer med privat helseforsikring (2). 1 309 av 4 848 fastleger (27 %) svarte på et spørreskjema i 2019. Et stort flertall mente at private helseforsikringer øker risikoen for overbehandling (93 %) og bidrar til...

23.09.2024: Det blåser på toppene, sies det. Så også i Helse-Norge. Her har det imidlertid lenge blåst stiv kuling også i de lavere rekker – og stormvarselet er faretruende. Legeyrket har alltid vært forbundet med stor arbeidsbyrde. Å ikle seg tittelen lege har ikke bare vært å velge en profesjon, men også en livsstil – også for legens nærmeste. I bytte mot dette offeret har legene vært unnet en viss status, samt mer enn anstendig avlønning, inntil samfunnsendringene gradvis har forskjøvet denne balansen. Medisinske fremskritt, økt levealder, rettighetssamfunnet og innføringen av markedsprinsipper i...

29.08.2024: Å begrense behandling er en viktig del av legegjerningen i sykehjem. «Tor» er 95 år og har alvorlig somatisk sykdom. Han har ikke et snev av kognitiv svikt. Tor vet han skal dø. Han vil ikke dø, men han vet at det råder han ikke over. Tor vil at siste del av livet skal vært så godt som mulig. Han vil lese, høre på radio, ha besøk av sin familie, spise god mat. Ønsket hans er at siste rest av livet skal være smertefritt, angstfritt og fredelig. Han kommer til oss fordi han er for skrøpelig til å klare seg hjemme. Han er plaget av en sliten og veldig syk kropp. I møte med meg er han klinkende...

22.08.2024: Vi møter våre pasienter med kyndighet, interesse og medfølelse, og brukermedvirkning er i dag blitt en naturlig del av klinisk virksomhet. Ideelt sett bør all utredning, behandling og oppfølging skje i tett samarbeid med den velinformerte pasient og eventuelt pårørende. I travle hverdager er ikke dette alltid så lett å få til. Mitt inntrykk er likevel at de i doktorklubben som har hatt behov for helsehjelp, har følt seg godt ivaretatt i vårt offentlige helsevesen. Med en viss porsjon humor fortalte riktignok et medlem om en litt pussig erfaring han nylig tok med seg fra et sykehusbesøk. Fordi...

21.08.2024: Ytringsfriheten. Denne lovpriste rettigheten vi smykker oss med, og som bringer Norge til topps i internasjonale rangeringer av pressefrihet i verden. Hvordan står det i praksis til med denne friheten i arbeidslivet? Mye taler for at ytringsfriheten i norsk arbeidsliv er skrantende. Ytringsfrihetskommisjonen har uttrykt at arbeidstakere i «urovekkende» grad legger bånd på seg (1). Dette skyldes ikke rettsreglene. Det skyldes praksis og holdninger. I en undersøkelse fra 2021 fant Fafo at opptil 43 % av arbeidstakere opplever at ledelsen begrenser ytringsrommet av omdømmehensyn (2). Det står...

12.08.2024: Et håndtrykk er en viktig del av den vestlige hilsemåten og førsteinntrykket (1). I undersøkelser gjort før covid-19-pandemien svarte pasienter at de ønsket å håndhilse på legen (2, 3). Fra legens perspektiv bidrar et håndtrykk ikke bare til en introduksjon og relasjonsbygging, men er også en mulighet til å få innblikk i pasientens helsetilstand (4). Hendene kan overføre smitte, og det er vist at patogener kan overføres ved håndtrykk (5). God håndhygiene er viktig for infeksjonsforebygging (6). Under covid-19-pandemien oppfordret helsemyndighetene til sosial avstand og redusert fysisk kontakt...

12.08.2024: Håndhilsing var vanlig mellom lege og pasient frem til mars 2020, da koronapandemien traff Norge. Fortsatt er det gode grunner til å unngå håndhilsing i helsetjenesten. Håndtrykk som tegn på inngått avtale og tillit er fremstilt i flere tusen år gammel kunst og litteratur fra både Egypt, Mesopotamia og Hellas (1), men også fra Norden i vikingtiden. Håndhilsing slik det praktiseres i vår kultursfære i dag, ble imidlertid først introdusert mye senere, muligens av kvekerne på 1600-tallet (1). Håndhilsing fikk etter hvert også sin naturlige plass i helsevesenet. Men dette endret seg med...

08.08.2024: Legeforskningsinstituttet (LEFO) har på vegne av Legeforeningen gjennomført en nasjonal undersøkelse av LIS1-tjenesten blant de legene som avsluttet sin tjeneste i sykehus og kommune denne våren. I perioden 2007–15 gjennomførte LEFO, i samarbeid med Medisinsk fagavdeling i Legeforeningen, jevnlige, nasjonale evalueringer for turnusleger i kommunehelsetjenesten og i sykehus. Målet var å få kunnskap om hvordan turnustjenesten fungerte. I disse evalueringene ble det lagt vekt på spørsmål om prosedyrer, praktiske ferdigheter, allmennmedisinske legeoppgaver, avdelingstjeneste, akuttmedisinske...

27.06.2024: Har du noen gang tenkt over at sjøfartsmedisin er et eget medisinsk fagområde? Dette omfatter blant annet sjøfolks spesielle yrkesrisiko og ulike medisinske forhold om bord i skip og til sjøs. I ukens episode snakker vi med Jon Magnus Haga, som er spesialist i samfunnsmedisin og leder av Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin ved Haukeland universitetssjukehus. Vil du høre mer om andre spennende ting leger i Norge jobber med? Sjekk ut disse episodene! Rettsmedisin Romfartsmedisin Lege i Antarktis Frivillig lege i Ukraina Leger i felt Lege i krig og kriser Stetoskopet kommer med nye...

25.06.2024: Beltelegging av psykiatriske pasienter kan være nødvendig for å hindre skade. Samtidig har leger en sentral rolle i å overvåke og begrense bruken av tvangsmiddelet. Sivilombudet har nylig uttrykt bekymring rundt bruken av beltelegging ved psykiatrisk avdeling ved Sykehuset Østfold, særlig at enkelte pasienter ligger lenge i belter (1). Som Sivilombudet påpeker, innebærer den omtalte praksisen høy risiko for krenkelse av forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling i henhold til Den europeiske menneskerettskonvensjon. I Norge er det straffbart å begrense en persons frihet (2). Psykisk...

24.06.2024: Leger i spesialisering har krav på veiledning, men for veilederne kan denne rollen være en krevende balansekunst. Veiledning er viktig i utdanningen av leger i spesialisering, men det finnes lite forskning på hvordan veilederne selv opplever denne rollen (1). Veiledning innebærer å støtte spesialistkandidatens læringsprosess gjennom samtale, refleksjon og klinisk, pedagogisk og personlig rådgivning. For mange veiledere kan det være vanskelig å identifisere hvilke forventninger som ligger til rollen (2). Vi har nylig publisert en intervjustudie med 13 veiledere innen indremedisin, kirurgi og...

13.06.2024: En nylig publisert Helfo-rapport refser norske fastlegers bruk av e-konsultasjoner. Nå må sentrale prinsipielle spørsmål få en snarlig avklaring. Det tok ikke lang tid fra de første nyhetene om SARS-CoV-2-viruset kom før de første meldingene tikket inn i norske fastlegers elektroniske innbokser: «Jeg har reist til Danmark sist uke. Må jeg i karantene?» «Jeg kjenner en person som traff en mann som hadde vært i Ischgl på afterski. Min kone er gravid. Bør vi begge testes for covid-19?» Under pandemien ble Fastlege-Norge oversvømt av elektroniske henvendelser. For å unngå å drukne, tok fastlegene...

13.06.2024: Det er ikke uvanlig med uenighet blant fagfolk om hvem som bør være ansvarlig for «feilbehandling», og hva som er forsvarlig i så måte. Det er tydelig i diskusjonene rundt Norwait-saken. Norwait-studien, som sammenlignet behandlingsmetoder for endetarmskreft, ble stoppet da det ble oppdaget at flere pasienter var inkludert i studien i strid med godkjent forskningsprotokoll (1, 2). Dette førte til tilsyn og politietterforskning (2). Selv om noen hevder at «de ansvarlige for feilbehandling i Norwait-studien går fri» (3), er det uenighet om hvem som bør være ansvarlig, og hva som er forsvarlig. I...

06.06.2024: Tiden vår er ekstra dyrebar om sommeren, men hva er den egentlig verdt? Mange leger sliter med å få kabalen til å gå opp når det er sommerturnus. Juni er forventningenes måned. Kanskje sitter du nedpå berget og ser utover havet, eller kanskje leser du Tidsskriftet. Livostinen har begynt å virke, du har sluttet å sjekke prisene på snøfreser, og minnene om konstant virussyke barn er bleknet av våryre solstråler. I juni er måkeskrik fremdeles sjarmerende snarere enn irriterende, og endelig kan utepilsen inntas uten ullteppe. Snart skal du surfe, stå på vannski og bade. Alternativt sitte på den...

30.05.2024: Når leger blir syke, oppfører de seg ikke alltid som andre. De søker i liten grad hjelp, driver utstrakt selvbehandling og fortsetter å gå på jobb. Dette kommer frem i en nylig publisert artikkel i Tidsskriftet, hvor en av forfatterne er dagens gjest. Hogne Sandvik er spesialist i allmennmedisin og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Så hvor søker egentlig fastleger hjelp ved egen sykdom? Vil du lese mer om legers arbeidsliv? Tidsskriftet har en egen temaside! Stetoskopet kommer med nye episoder hver torsdag. Vi snakker om aktuelle medisinske problemstillinger, ny...

16.05.2024: Mange sykehusleger melder om høyt arbeidspress på jobb. Ventelistene er lange, arbeidsoppgavene er mange, vaktene er lange og overtidstimene bygger seg opp. Rekrutteringsproblemer hører vi også om. Hvordan skal man få unge, ferske leger til å ville bli i yrket? Og hva må til for å gjøre sykehusene til attraktive arbeidsplasser? I ukens episode snakker vi med Ingeborg Henriksen, som er leder i Yngre legers forening. Henriksen er også i spesialiseringsløpet for generell indremedisin og nyresykdommer ved Ålesund sykehus. Vil du lese og høre mer om legers arbeidsliv? Tidsskriftet har en egen...

14.05.2024: Innlegget til leder av Oslo legeforening gjør det nødvendig å redegjøre for en del faktiske forhold. Det er ikke riktig at det er gjennomført en halvferdig styrebehandling av varselet vedrørende omorganiseringen og administrerende direktør. Konsernrevisjonens rapport omtales som «delrapport 1», fordi det etter varslingen 12. desember 2023 er sendt inn nye varsler om andre forhold. Denne saksopplysningen er kjent for styret, som derfor behandlet konklusjonene fra Konsernrevisjonen gjennom styremøtet 9. april. At «resten er unntatt offentlighet», slik Hovland skriver, er ikke riktig. Oslo...

14.05.2024: Gode prosesser er avgjørende for å sikre gode helsetjenester når sykehusene omorganiserer. Da kan det ikke råde tvil om hva som skal regnes som akseptabel ledelse ved arbeidsplassene våre. Regjeringen fremmer trygge og gode arbeidsforhold som en av de viktigste satsingene i Nasjonal helse- og samhandlingsplan (1). Samtidig viser Legeforeningens medlemsundersøkelser om arbeidsforhold på sykehus at hele 46 % av legene ikke visste om de ønsker eller ikke ønsker å bli værende i jobben sin om to år (2, 3). I tillegg har leger over hele landet gjennom oppropet #legermåleve varslet om uholdbare...

13.05.2024: Det er alminnelig antatt at leger har god somatisk helse, minst like bra som jevnaldrende med samme sosioøkonomiske stilling. Psykiske problemer, først og fremst depresjon og selvmord, er likevel noe vanligere blant leger (1–3). Oppropet #legermåleve har satt søkelys på legers arbeidsmiljø som årsak til psykisk uhelse (4). Når leger blir syke, oppfører de seg ikke som andre. De søker i liten grad hjelp, men driver utstrakt selvbehandling og fortsetter å gå på jobb (5, 6). Dette er en risikabel praksis. I en studie av engelske allmennlegers selvbehandling var både utredning, behandling og...

13.05.2024: Felles henvisningsmottak kan gjøre det vanskeligere for leger å søke hjelp. Hogne Sandvik og medarbeidere har gjort en studie av fastlegers søking etter hjelp, som nå publiseres i Tidsskriftet (1). Studien er særlig verdifull fordi den sammenligner fastleger med en tilsvarende gruppe med hensyn til kjønn, utdanningsnivå og helse. Resultatene viser at fastlegene oppsøkte primærhelsetjenesten i betydelig mindre grad (22 %) enn sammenligningsgruppen (62 %). Derimot var bruken av avtalespesialist omtrent på samme nivå i de to gruppene (18 % versus 16 %). Blant fastlegene som søkte avtalespesialist...