08.05.2024: Sykehusene i Norge står overfor flere kriser forårsaket av helseledere og helsepolitikere som ignorerer fagmiljøenes anbefalinger. Nå er det nødvendig med aksjoner. Helseplattformen i Helse Midt-Norge er en varslet katastrofe. Flere år før datasystemet ble tatt i bruk, advarte fagmiljøene om dets mangler og sårbarheter. Advarslene ble ignorert, og resultatet er blitt alvorlige avvik, svekket pasientsikkerhet, ustyrlige kostnader og utslitte og desillusjonerte ansatte (1). Mens pasienter forsømmes og helsepersonell flykter, hevder de ansvarlige at det «ikke finnes alternativer» til å fortsette...

06.05.2024: Nemnde lege er meg sjølv, spesialist i psykiatri. Eg gøymde meg på do for å sleppe å møte på ein pasient. Skamkjensla over at eg ikkje klarte betre, må eg leve med. Pasienten lever diverre ikkje lenger. Eg bruker ikkje å gøyme meg på do for å unngå pasientar. Men denne pasienten gjorde noko så sterkt med meg at eg heller ville stå innelåst med brennande kinn og lytte etter lydar på at hen forlot lokala, enn å gå ut og stå i det eg opplevde som eit intenst emosjonelt trykk. Eg har tenkt mykje på kvifor det blei sånn med den pasienten. Som psykiater var behandlingsansvaret og relasjonsansvaret...

06.05.2024: Faglig uenighet er – og må være – en del av vår hverdag som leger. Det er ikke et problem. Det er imidlertid av og til et problem hvordan vi forholder oss til faglig uenighet. Av og til ser vi at leger som er faglig uenige, i stedet for å lytte nysgjerrig og søke å finne ut av hvordan de ulike vurderingene best tjener pasienten, heller går til angrep, devaluerer og latterliggjør en kollega. Dette debattinnlegget tar utgangspunkt i at psykiatere, enten i klinisk arbeid eller i sakkyndig virksomhet, kan komme fram til ulike konklusjoner. Følgende eksempel kan illustrere denne problemstillingen...

02.05.2024: Større systemiske endringer må til for å bedre legers arbeidsforhold. For den som begynner i sin første legejobb, kan likevel de små ting telle. I disse dager får medisinstudenter på siste studieår og leger uten turnus vite om de kan begynne i en LIS1-stilling til høsten. Halvannet år LIS1-tjeneste er den første delen av spesialiseringsløpet, og her er det kamp om plassene. I 2023 var det 1 184 søkere til 575 stillinger. Altså ble halvparten stående uten tilbud om LIS1-tjeneste, og det er ikke tegn til at køen avtar (1). Når det søkes etter mer erfarne leger, er forholdene snudd på hodet. Det...

29.04.2024: Vikarbruken i fastlegetjenesten skyter i været. Utviklingen åpner for markedsmekanismer som gir vikarer og vikarbyråer stort spillerom, mens kommunene punger ut og ofte må ta det de får. For unge leger kan dagens mange vikarlegejobber være både en økonomisk lukrativ og lærerik affære. Men hva slags vikarordninger kan gi kvalitet og bærekraft? Det vet vi for lite om. Vi har nylig publisert en studie om økningen i vikarbruk, og vi fant at denne er størst i distriktskommuner (1). Her er også gjennomsnittslengden på vikariatene kortere. Vi vil anta at de fleste vikarer er dyktige og...

29.04.2024: Regjeringen hevder at fastlegeordningen snart kan friskmeldes. Men er det egentlig slik? Avtroppende helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol uttalte til Dagsavisen 18.4.2024 at «Regjeringens grep for å redde fastlegeordningen gir resultater. Fastlegekrisen er på hell» (1). Det er riktig at det har vært økt rekruttering til fastlegeordningen, og at dette kan forklares med en viss styrking av finansieringen i ordningen, kombinert med statlige tilskudd til oppstart og spesialistutdanning i allmennmedisin, med regionale ALIS-kontor. En rekke kommuner har også tatt økte kostnader, ved at mange...

29.04.2024: Arbeidsmengden til fastlegene øker (1), og statsforvaltere, kommuner og fastlegene selv har uttrykt bekymring for bærekraften i fastlegeordningen (2). Det er utfordringer med å rekruttere leger både i de minst sentrale og de mest sentrale kommunene i landet (2). Tall fra Helsedirektoratet viste at per november 2023 sto 216 052 innbyggere uten fastlege (3). Det høye antallet innbyggere uten fast lege omtales som en krise for fastlegeordningen (4, 5). Vikarleger skaper fleksibilitet i fastlegeordningen (6). En vikarlege er en stedfortredende lege med autorisasjon som fyller en helt eller delvis...

26.04.2024: En lege i allmennmedisinsk spesialistutdanning får normalt eneansvar for pasientlisten fra dag én, med en arbeidsmengde og kliniske utfordringer som kan ligge langt utenfor komfortsonen. Det bør ikke være slik, og det må ikke være slik. For å praktisere som selvstendig allmennlege i Nederland, England og Skottland, må man være spesialist i allmennmedisin. Leger som skal bli spesialister, ansettes i utdanningspraksiser med delt pasientansvar og strukturert veiledning. I Norge er det ikke slik. Her har leger i spesialisering i allmennmedisin, ALIS-leger, også de med minimalt erfaringsgrunnlag...

25.04.2024: Intensivpersonell i Norge rapporterte lite symptomer på angst, depresjon og posttraumatisk stressforstyrrelse under det første året av koronapandemien. Vi har undersøkt faglig kompetanse, arbeidsforhold og psykisk belastning blant intensivpersonell under koronapandemien i Norge. Undersøkelsen ble gjort med spørreskjema våren 2020, høsten 2020 og våren 2021. Studien omfattet 27 av 28 sykehus som hadde pasienter med covid-19 innlagt på intensivavdelinger. Vi inkluderte sykepleiere og leger som jobbet i intensivavdelingene, og deres nærmeste ledere. Totalt deltok 484 personer, hvorav flertallet...

11.04.2024: Selvmordsraten blant leger har gått en del ned siden 1980-årene, men er fortsatt dobbelt så høy som hos andre med høy utdanning. Tradisjonelt har leger hatt forhøyet selvmordsrate (1). Nyere internasjonale studier tyder på at dette er i ferd med å endre seg (2). Vi har nå undersøkt utviklingen i selvmordsrater blant leger og andre helsefaglige profesjoner i Norge i perioden 1980–2021 (3). Raten for mannlige leger gikk ned gjennom de fire tiårene (figur 1). Det samsvarer med studier fra andre land (2). Ratene for både mannlige og kvinnelige leger var på samme nivå som i befolkningen for...

11.04.2024: Rollen som kommuneoverlege er styrket med økt relasjonelt samarbeid og anerkjennelse, men dette er ikke tydelig forankret i organisatorisk struktur. Er det da en reell styrking? Under pandemien hadde de fleste kommuneoverleger en ledende rolle i den kommunale smittevernhåndteringen, og de befant seg både ved beslutningenes bord og i medienes søkelys (1). Dette sto i skarp kontrast til hvordan mange hadde opplevd rollen før pandemien, som mer usynlig i organisasjonen, med manglende tilgang på beslutningsarenaer og med en uklar rolleforståelse (2). Myndighetene har etter pandemien påpekt...

11.04.2024: Covid-19-pandemien har aktualisert kommuneoverlegens rolle, organisatoriske plassering og funksjon (1–4). Før pandemien beskrev kommuneoverlegene en rolle som var usynlig, uklar og med begrenset tilgang til sentrale beslutningsarenaer (5). Under pandemien var kommuneoverlegen en sentral deltager i det kommunale krisearbeidet, faglig premissgiver for beslutninger i arbeidet med å forebygge og håndtere smitte (1, 4, 6) og koordinator mellom ulike aktører, organisasjoner og administrative nivå (1, 4, 7). En undersøkelse av kommuneoverlegers oppfatninger av egen rolle etter pandemien konkluderte...

05.04.2024: Norske leger har bedre arbeidsbetingelser enn tyske leger, men forskjellene er mindre enn før. Legeforskningsinstituttet har siden 1994 kartlagt arbeidsbetingelsene blant leger i Norge. Vi har påvist høyere jobbtilfredshet (1, 2), kortere arbeidsuker (2, 3) og lavere nivåer av arbeidsstress (2) for leger i Norge enn i Tyskland. Er det fortsatt slik? Vi har nå sammenlignet resultater fra Legeforskningsinstituttets legepanel og en spørreskjemaundersøkelse gjort i Tyskland i 2021. Resultatene viser at arbeidsbetingelsene fortsatt er bedre i Norge enn i Tyskland, men forskjellene ser ut til å ha...

04.04.2024: I mediebildet hører vi til stadighet om at sykehusøkonomien i Norge er dårlig stilt. Det skrives om budsjettsprekker, store kutt, økt arbeidspress, utslitte leger og økte ventetider. Hva er det som egentlig fører til denne utviklingen og i hvilken grad kan situasjonen karakteriseres som en krise? I ukens episode snakker vi med Terje P. Hagen, som er professor ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo. Stetoskopet kommer med nye episoder hver torsdag. Vi snakker om aktuelle medisinske problemstillinger, ny forskning og hvordan det er å være lege i Norge i dag. Du...

26.03.2024: Medice, cura te ipsum (lege, helbred deg selv) sa de gamle latinere. Men det er sjelden tilrådelig å være sin egen lege, ei heller lege for sine nærmeste. Det bærer fort galt av sted. Den oppgaven bør vi overlate til en objektiv fastlege. Alderdommen kommer sjelden alene. Den ledsages gjerne av diverse skrøpeligheter. I doktorklubben har vi derfor fått en uventet interesse for geriatri. Opprinnelig var vi enige om å ikke diskutere egne plager på klubbmøtene, men det er blitt umulig. For tiden hører vi om nye diagnoser på hvert eneste møte. Riktignok er noen basert på en heller tvilsom...

13.03.2024: Søknadsbasert LIS1-prosess setter medisinstudenter som er foreldre, i en svært vanskelig situasjon. Leger må leve-aksjonen har synliggjort frustrasjon over arbeidsforholdene ved landets helseinstitusjoner. Dette presset strekker seg også inn i medisinstudiet. Da jeg gratulerte en medisinstudent, som også er forelder, med å ha fått sommerjobb som student med lisens, forventet jeg at han ville svare meg med stolthet og spenning. Tvert imot. Han bare ristet trist på hodet og sa hvor vanskelig det blir å gå glipp av nok en sommer med barna. Innføring av den nye LIS1-ordningen i 2017 medførte en ny...

26.02.2024: Legepanelet er et tilfeldig utvalg av yrkesaktive norske leger, som jevnlig har besvart en spørreundersøkelse siden 1994. Nå er panelet utvidet til 2 700 leger. De fleste leger i Norge har det bra, og de har både initiativ og muligheter til å si ifra når det trengs (1, 2). Dette er godt dokumentert gjennom mange studier fra Legeforskningsinstituttet. Spørreskjemaet som brukes i Legepanelet, består av både faste og nye spørsmål. De faste spørsmålene tar blant annet for seg jobbtilfredshet og arbeidstid (3). I studiene kan vi se at den tidligere jevne økningen i jobbtilfredshet blant leger...

26.02.2024: Abortrestriksjonene i USA går på helsa og helsepersonell løs. Yeniifer Alvarez, kaldt Yeni, var 27 år gammel og gravid i 31. uke da hun døde av lungeødem i juli 2022. Heller ikke fosterets liv kunne reddes (1). Yeni hadde, ifølge pasienthistorien slik den gjengis i The New Yorker, alvorlig fedme, hypertensjon, diabetes og tidligere lungeødem (1). Hennes død kunne antakelig vært unngått (på bekostning av fosterets), hadde hun takket ja til abort på medisinsk grunnlag. Men ifølge artikkelen fikk hun aldri den muligheten. Legene torde kanskje ikke spørre (1). USA har ikke hatt en nasjonal...

15.02.2024: Hvor raskt synker overlevelsesraten etter gjenopprettet spontansirkulasjon ved hjertestans (1)? I en eksperimentell studie fra India ble det tatt i bruk skuespillere for å finne ut av hvorfor potensielt livreddende orale rehydreringsløsninger er lite brukt ved diaré hos barn (2). Hvordan går det med fosteret når mor vaksineres mot covid-19 (3, 4)? Uspesifikk svimmelhet er vanlig, og kan ha en lang rekke forskjellige årsaker, men er det assosiert med økt mortalitet (5)? Daglig tannpuss hos pasienter på sykehus er assosiert med lavere risiko for sykehuservervet lungebetennelse og kortere behov...

12.02.2024: Tilsynsrapporten fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet om Helseplattformen er en påminnelse om at strålevern er et felles ansvar. Strålevern er vern for alle oss som jobber med medisinsk strålebruk og en sikkerhet for pasienter med behov for undersøkelser og behandling som involverer ioniserende stråling. Strålebruk i helseforetakene og hos private tilbydere er hjemlet i strålevernloven og krever godkjenning som forutsetter at bruken er forsvarlig, berettiget og optimalisert (1). Økningen i strålebruk fra bildediagnostikk er ikke forventet å avta (2). Også i Norge er det CT...

09.02.2024: Verktøyene som anbefales for voldsrisikoutredning er dårlig tilpasset virkeligheten utenfor sikkerhetspsykiatrien. Dermed er det mange pasienter med behov for mer inngående utredning som ikke får det. De siste årene har det vært mye oppmerksomhet rundt noen få, men særlig alvorlige saker knyttet til voldshandlinger begått av pasienter med alvorlige psykiske lidelser. I tilsynsrapportene har temaet voldsrisikoutredning vært et fokusområde (1, 2). Helsedirektoratets nasjonale faglige råd for voldsrisikoutredning ved alvorlig psykisk lidelse ble sist oppdatert i april 2018 (3). Kort oppsummert...

08.02.2024: Sykehus og helsearbeidere har en spesiell beskyttelse under internasjonal lov, også når det er krig. Til tross for dette, ser man til stadighet angrep rettet mot helsefasiliteter i kriger og konflikter rundt om i verden. Nødhjelpsorganisasjonen Leger Uten Grenser har bred erfaring med slike situasjoner og i ukens episode snakker vi med styreleder og jordmor Dina Hovland. Hvordan kan man yte nødhjelp i krig og konflikt når sykehus i seg selv blir mål? Vil du høre flere episoder om det å være helsepersonell ute i felt? Sjekk ut Lege i krig og kriser og Leger i felt! Stetoskopet kommer med nye...

17.01.2024: Høy arbeidsbelastning for sykepleiere var forbundet med redusert sannsynlighet for pasientoverlevelse, ifølge en doktoravhandling. Helse sør-øst har i mange år systematisk samlet data om ansattes opplevelse av eget arbeidsmiljø. I en studie analyserte forskerne svar fra 8 800 sykepleiere, mellomledere og leger fra 56 kliniske avdelinger i 20 sykehus for perioden 2010–2012. Svarene ble koblet med data fra 46 000 pasienter innlagt med akutt myokardinfarkt, hjerneslag eller hoftebrudd. Primærendepunktet var sju dagers overlevelse (1). – Av de 19 faktorene som inngikk i medarbeiderundersøkelsen...

15.01.2024: Kunsten å bruke legevitenskapen til beste for den enkelte pasient utfordres i en hverdag med økt tempo, styring og teknologi. Kanskje kunstnerne kan lære oss noe vesentlig? I sommer deltok jeg på et kurs på Jakob Sande-senter for forteljekunst. Sammen med lokale og tilreisende i alle aldre og med ulike språk, hverdager og bakgrunner opplevde vi kunstens sterke kraft. Arrangørene, innlederne og kursdeltagerne delte måltider, ord, musikk, landskap, stillhet, blikk og bevegelser. Akademikere, kunstnere og de midt imellom rørte hverandre. Med utsikten til broen over Dalefjorden bygget vi bro...

05.01.2024: Ettersom de fleste i doktorklubben nå har høstet erfaringer med pasientrollen, har vi diskutert hvordan vi har blitt møtt av våre yngre kolleger. Vår foreløpige konklusjon er at ikke alle egner seg som klinikere. Hvilke krav som bør stilles til dem som søker opptak til medisinstudiet, har vært diskutert i uminnelige tider. Er det mulig hos en ungdom å se konturene av en god kliniker i fremtiden? Det er lett å slutte seg til Peter F. Hjort (1924–2011), som hevdet at personens karakter er viktigere enn personens karakterer. Men hvordan plukke ut de best egnede? Et godt klinisk judisium bør være...