09.12.2019: Forekomsten av diabetes i svangerskapet har økt i Norge de siste tiårene. Data fra Medisinsk fødselsregister har vist en økning i prevalens av svangerskapsdiabetes fra 0,8 % i 2000 til 5 % i 2017 (1). Ny nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes ble innført i 2017 (2). Gravide kan ha type 1-diabetes eller type 2-diabetes pregestasjonelt eller utvikle svangerskapsdiabetes (3, 4). Pregestasjonell diabetes er assosiert med svangerskapskomplikasjoner som preeklampsi, makrosomi, skulderdystoci, keisersnitt, medfødte misdannelser og økt perinatal mortalitet (3–6). En stor...

09.12.2019: Gravide kvinner må få god informasjon og oppfølging både under og etter svangerskapet. Da ny nasjonal retningslinje for svangerskapsdiabetes ble innført i 2017, førte den til stor uenighet og sterke meningsbrytninger både innenfor det allmennmedisinske og det gynekologiske miljøet (1, 2). En noe forsømt problemstilling, svangerskapsdiabetes, fikk betydelig oppmerksomhet og ble mye diskutert. Diskusjonen dreide seg i hovedsak om hvorvidt retningslinjens anbefaling om glukosebelastning av alle førstegangsgravide over 25 år og alle kvinner med kroppsmasseindeks over 25 kg/m 2 var en...

21.10.2019: De siste årene har nyordet tvillingabort dukket opp for å beskrive det som oftest kalles fosterreduksjon. Vi argumenterer for at fosterantallsreduksjon er beste fagterm for inngrepet. Fosterantallsreduksjon utføres relativt sjelden i Norge (1). Ettersom prosedyren både er aktuell og kontroversiell, er det formålstjenlig med en nøytral og beskrivende begrepsbruk. Vi gjør her rede for hvorfor prosedyren bør benevnes fosterantallsreduksjon. Fosterreduksjon og tvillingabort er misvisende Fosterreduksjon er et uheldig og upresist begrep. Det er ikke størrelsen på et foster som reduseres (2), men...

09.09.2019: Risikoen for spontanabort øker med mors alder og med tidligere spontanabort og svangerskapskomplikasjoner. Dette viser en ny norsk studie. Over 400 000 svangerskap i perioden 2009–13 var med i en studie basert på data fra Medisinsk fødselsregister og Norsk pasientregister (1). Av disse endte 12,8 % i spontanabort. Andelen var lavest blant kvinner i alderen 25–29 år (10 %) og økte kraftig etter fylte 30 år – over halvparten av svangerskapene hos kvinner eldre enn 44 år endte med spontanabort. Gjentagelsesrisikoen var høy. Sammenlignet med førstegangsgravide økte risikoen for ny spontanabort med...

09.09.2019: Regjeringen går inn for å bedre behandlingstilbudet til kvinner som er kjønnslemlestet. Det er riktig vei å gå. En rekke yrkesutøvere har plikt til å prøve å avverge kjønnslemlestelse dersom de tror at det kan være forestående. Regjeringen foreslo i desember 2018 at denne plikten skal gjelde alle personer som er bosatt i landet. Dette er en forsterkning av det politiske arbeidet med å forebygge omskjæring av kvinner, et arbeid som startet med den første norske handlingsplanen mot kjønnslemlestelse i 2000. Bekjemping av stigma knyttet til omskjæring og bedring av behandlingstilbudet til kvinner...

19.08.2019: Planlagte hjemmefødsler har lav sannsynlighet for alvorlige komplikasjoner. Men om de inntrer, er mulighetene for å håndtere dem svært begrensede. Foreslåtte nedleggelser av fødeavdelinger flere steder har aktualisert debatten rundt fødetilbudet til norske kvinner (1). Dette har synliggjort mange av utfordringene med å sikre at fødsler og dets mulige komplikasjoner kan håndteres innenfor en forsvarlig ramme, ikke minst behovet for å ha kompetanse innen fødselshjelp, anestesi og pediatri tilgjengelig døgnet rundt. Det å planlegge en fødsel hjemme hos den gravide setter disse utfordringene...

03.05.2019: Kvinner som blir gravide innen ett år etter en dødfødsel, har ikke økt risiko for dødfødsel, prematur fødsel eller redusert fostervekst i neste svangerskap. Dette viser en stor studie med norsk deltakelse. I en studie basert på data fra fødselsregistrene i Finland, Norge og Australia ble forekomsten av dødfødsel og svangerskapskomplikasjoner hos kvinner som hadde hatt en dødfødsel studert (1). Studien er den første i sitt slag, og datagrunnlaget dekket flere enn 14 000 fødsler over en periode på 37 år. Kvinner som ble gravide innen seks måneder etter en dødfødsel, hadde ikke økt risiko for...

11.04.2019: Kjell Åsmund Salvesen er klinikksjef ved Kvinneklinikken på St. Olavs hospital. Foto: Privat Regjeringens forslag om at fosterreduksjon ikke lenger skal være selvbestemt, men kun innvilges etter behandling i abortnemnd, har møtt kraftig motstand. Dagsavisen skriver denne uken at både Norsk gynekologisk forening, Norsk sykepleierforbund, Rådet for legeetikk og Den norske legeforening er kritiske til forslaget. Den norske legeforening skriver det følgende i sitt høringssvar: «Legeforeningen mener at endringer i abortloven bør skje gjennom en grundig gjennomgang, avklaring av faglige og etiske...

19.03.2019: Som medlemmer i abortklagenemnda har vi sett flere kvinner som svært seint søker abort fordi de ikke har visst at de har vært gravide. Mange har brukt langtidsvirkende hormonelle prevensjonsmidler. Før oppstart av slik prevensjon bør det tas svangerskapstest. Det siste halvåret har det vært uvanlig stort fokus på senaborter i mediene – stikkord er «tvillingabort» og paragraf 2c i abortloven. Primært har debatten foregått på det politiske og etiske plan, med skarpe fronter og sterke meninger. Slik blir det alltid når ulike sider ved abortloven kommer på dagsordenen. De medisinske sidene av...

07.03.2019: Sårbare kvinners reproduktive helse bør ikke ofres for politisk vinning. Abort bør være lovlig, tilgjengelig og selvbestemt fordi det er overveldende dokumentasjon på at begrensninger gir utrygge aborter, med dårligere mødrehelse og maternelle dødsfall som resultat (1). Det siste halvåret har nyhetsbildet og sosiale medier vært preget av intens debatt om abort, initiert av politiske utspill. Globalt er det et vidt spenn i abortlovgivning. 26 land, blant annet Malta og El Salvador, har et absolutt forbud. Det tas da ingen hensyn til omstendighetene rundt unnfangelsen (selv ikke om graviditeten...

07.03.2019: En fjerdedel av verdens befolkning menstruerer. Dette må vi kunne snakke mer om. «Psst ... har du en tampong?» Ordene sies dempet og med lett sammenbitte tenner av en kollega som ikke har så lyst til å vagge rundt på vakt med et forløsningsbind fra fødeavdelingen. Skammen og tabuet som ligger rundt fertile kvinners månedlige, fysiologiske blødning skaper unødig ubehag og skam. Vi ser her til lands at diagnoser som menoragi og endometriose blir stilt sent i forløpet. Internasjonalt ser vi sosial isolasjon, manglende skolegang og i ytterste konsekvens død. Året var 1992, jeg var ti år, jeg...

04.02.2019: P-pillen kom til Norge i 1967. I Tidsskriftet nr. 12/1972 sto en liten sak om at pakningsvedlegget ikke stemte overens med det Helsedirektoratet mente (Tidsskr Nor Lægeforen 1972; 92: 881). P-piller. Revurdering av advarselstekst Det er mange kvinner som er blitt skremt av den advarselstekst som har vært vedlagt P-pille-pakninger og har gjennomlevet 9 måneders unødig engstelse – eller har forsøkt å få abort av frykt for at barnet skulle bli misdannet. Saken er tatt opp med Institutt for Farmakoterapi av en legefrue som har lest Helsedirektoratets brosjyrer om P-piller og funnet at det ikke var...

28.01.2019: Assistert befruktning hjelper mange å bli foreldre, men både biologien og lovverket setter begrensninger. Det første prøverørsbarnet ble født i England i 1978. Til nå har over åtte millioner barn blitt unnfanget i et laboratorium (1). Assistert befruktning har blitt en anerkjent behandling for ufrivillig barnløshet, selv om denne veien mot å bli foreldre kan være humpete og preget av frykt, frustrasjon og usikkerhet. I Norge utgjør barn født etter in vitro-fertilisering fire prosent av alle barn som fødes (2). Det finnes elleve godkjente virksomheter som tilbyr assistert befruktning i Norge...

24.01.2019: Ved operativ behandling av stressinkontinens hos kvinner er periurethral injeksjon et alternativ til dagens hovedmetode, som er en slynge av polypropylen som legges tensjonsfritt under midturethra. Injeksjonsbehandling er en enkel og skånsom metode som gir signifikant bedring i lekkasjegrad og livskvalitet, men resultatene er ikke på høyde med polypropylenslynge. Injeksjonsbehandling kan være aktuelt når hovedmetoden ikke er egnet eller ønsket. Stressinkontinens er en utbredt lidelse blant kvinner, og i Norge opereres hvert år mer enn 2 000 kvinner for dette (1). Fra 1960-årene var retropubisk...

17.01.2019: De nye retningslinjene for glukosebelastningstesting av de fleste gravide bryter med sentrale forutsetninger for et screeningprogram. Fra 2018 skal alle førstegangsgravide over 25 år, dvs. 80 % av førstegangsgravide, tilbys glukosebelastningstest i svangerskapsuke 24–28 (1) (se flytskjema). Gravide med pregravid kroppsmasseindeks over 25 og kvinner fra land med høy forekomst av diabetes, skal også tilbys glukosebelastningstest. Trolig oppfyller minst 40 000 gravide kvinner disse kriteriene årlig. Professor Bjørn Backe har tidligere omtalt de nye retningslinjene som «å skyte spurv med kanoner»...

13.12.2018: Kvinner med svangerskapsdiabetes har ifølge WHOs nye kriterier fem ganger høyere risiko for senere diabetes enn dem uten. Dette viser en ny studie fra USA. Verdens helseorganisasjon (WHO) vedtok i 2013 nye kriterier for svangerskapsdiabetes. I en studie i USA undersøkte man sammenhengen mellom disse kriteriene og senere utvikling av diabetes og forstyrrelser i glukosemetabolismen hos mor samt overvekt og fedme hos barnet (1). Nesten 4 700 mødre med til sammen flere enn 4 800 barn ble fulgt median 11,4 år. 14 % av mødrene hadde hatt mild, ubehandlet svangerskapsdiabetes. I løpet av...

10.12.2018: Eksperiment i kommunehelsetjenesten: Mor og barn kan nå sendes hjem bare timer etter fødselen – hvordan vil det gå? Liggetiden etter fødsel har blitt stadig kortere og var i gjennomsnitt 2,7 døgn i 2016 (1). Trenden med kortere liggetid begynte i USA allerede i 1950-årene, hvor et nytt uttrykk ble lansert, «drive-through-deliveries». I kjølvannet av denne utviklingen steg antallet reinnleggelser av både mor og barn. I tillegg økte antall spedbarn med uoppdaget alvorlig gulsott, som i verste fall kan føre til hjerneskade (2). En gjennomgang av sammenhengen mellom liggetid og forekomst av...

10.12.2018: Årets fredspris går til to forkjempere for kvinners rettigheter og kampen mot seksualisert vold. Seksualisert vold er kjønnsbasert eller seksuelt motivert vold som innebærer seksuelle handlinger. I krig og andre konfliktsituasjoner brukes voldtekt både som torturmetode og som et våpen, men også som «belønning» for soldater (1). Konsekvensene for ofrene er både fysiske, mentale og sosiale (2). På hver sin måte har fredsprisvinnerne bekjempet seksualisert vold og søkt rettferdighet for ofrene. Gynekologen Denis Mukwege mottar fredsprisen for sitt arbeid gjennom 20 år for sine landskvinner. Hans...

05.12.2018: Infertilitet rammer om lag 10 % av alle par (1). Forekomsten er økende. Parallelt stiger behovet for og bruken av fertilitetsbehandling. Antall barn unnfanget ved denne behandlingen har nå passert åtte millioner på verdensbasis (2). Assistert befruktning er definert av bioteknologiloven. Begrepet omfatter både teknikker for befruktning av egg utenfor kroppen og for inseminasjon. Befruktning av egg utenfor kroppen inkluderer in vitro-fertilisering (IVF) og mikroinjeksjon (intracytoplasmic sperm injection, ICSI) (3). Teknikkene forutsetter hormonstimulering av kvinnen som gir en kontrollert...

28.11.2018: Bruken av keisersnitt øker. I noen land burde flere fødende fått keisersnitt, men i enda flere land får nok for mange kvinner utført keisersnitt. Keisersnitt kan være et livreddende inngrep for mor og barn ved komplikasjoner som blødning, truende sirkulasjon hos fosteret, unormal fosterstilling og preeklampsi. På den annen side velges ofte keisersnitt av ikke-medisinske grunner, slik som et ønske om å slippe en smertefull fødsel og en feilaktig forestilling om at keisersnitt er tryggest for alle. Det er anslått at 10–15 % av alle fødsler bør være ved keisersnitt. I en ny studie ble andelen...

15.11.2018: Diskusjonen om reservasjon mot innsetting av spiral bygger på inngrodde medisinske myter og er blind for diskriminering av kvinners rettigheter. Høyesterett behandlet saken legen Katarzyna Jachimowicz reiste mot Sauherad kommune primært som en avtalerettslig sak. I et obiter dictum i dommen fremgår det at samvittighetsfrihet jfr. Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 9 ikke lå til grunn for domsavsigelsen (1). Uten å gå nærmere inn i de juridiske aspektene som har vært belyst i flere artikler og kronikker (2, 3), er det viktig å belyse faktiske, medisinske og etiske aspekter ved...

05.11.2018: En kvinne i 20-årene ble henvist til gynekologisk poliklinikk etter å ha vært plaget av inkontinens for urin hele livet. Vi presenterer her en sjelden årsak til urinlekkasje hos voksne kvinner. Kvinnen ble henvist til gynekologisk poliklinikk for vurdering med tanke på operativ behandling av stressinkontinens da hun var i starten av 20-årene. Hun hadde hele livet hatt problemer med urinlekkasje. Det var ingen svangerskap i anamnesen. Pasienten besvarte Norsk urogynekologisk gruppes spørreskjema for urinlekkasje. Hun bekreftet lekkasje ved fysisk aktivitet samt at dette inntraff flere ganger...

30.10.2018: Legemiddeldosering til gravide er en vanskelig balansekunst, der mors behov for behandling må veies opp mot risikoen for fosterskadelige effekter. Ofte vektlegges sistnevnte mest, med det resultat at legemidlet seponeres eller dosen reduseres. Det som kanskje er mindre kjent er at gravide ofte trenger høyere legemiddeldoser enn ikke-gravide. Mange kvinner inntar legemidler når de er gravide, enten på grunn av tilstander relatert til graviditeten selv, eller på grunn av annen sykdom (1, 2). I Norge rapporterer nesten 80 % av gravide å ha brukt ett eller flere legemidler under graviditeten (3)...

23.10.2018: Det er fortsatt usikkert om ikke-invasiv prenatal test, såkalt NIPT-test, fører til færre spontanaborter sammenlignet med prøver av fostervann og placenta. I Norge tilbys fosterdiagnostikk til gravide med økt risiko for fosteravvik, i første omgang kombinert ultralydundersøkelse og blodprøve. En ny type blodprøve som sekvenserer cellefritt foster-DNA i mors blod, kan brukes i ikke-invasiv prenatal diagnostikk. Det er vedtatt at testen skal innføres i Norge til bruk som sekundærtest der kombinert ultralydundersøkelse og blodprøve har vist høy risiko for trisomi hos fosteret (1:250 eller høyere)...

15.10.2018: Unge sykehusleger angir et alarmerende høyt nivå av trakassering, og få vil anbefale legeyrket videre. Nesten 4 000 leger signerte oppropet #UtenTaushetsplikt, som var legenes svar på #MeToo (1). Undersøkelser fra flere norske sykehus viser at nesten en firedel av norske kvinnelige sykehusleger har opplevd seksuell trakassering (2). Jeg har som de fleste andre kvinner fått min del av ugreie episoder, vitser og situasjoner. Som ung medisinstudent på konferanser har jeg opplevd at prominente overleger fra store europeiske sykehus har tatt seg til rette under bordet, planlagt helkvelder uten å...