«I medisinen har man oversett kjønn som variabel». Det uttalte Johanne Sundby, samfunnsmedisiner og leder av Norges første NOU om kvinnehelse, i et intervju her i Tidsskriftet. For det er kjønnsforskjeller i helse. Og ofte er det kvinners helse vi vet minst om. Herunder har vi derfor samlet artikler som omhandler ulike aspekter av kvinnehelse.
Gravide med inflammatoriske revmatiske sykdommer inkluderes i et landsdekkende register som gir utspring til forskningsprosjekter og europeisk samarbeid.
En kvinne var gravid i uke 38 da hun ble innlagt med akutt innsettende magesmerter. Kort tid etter fødte hun. Etter fødselen ble smertene kraftigere, og pasienten dekompenserte og utviklet sirkulatorisk sjokk.
Norsk gynekologisk forening utarbeider retningslinjer på dugnad, med støtte fra Legeforeningen. Vi mener prosessen er samlende og at retningslinjene er godt forankret i fagmiljøet.
15.10.2018:
Lav alder ved første menstruasjon er assosiert med lang varighet av fertilitet. I en norsk studie nylig publisert i tidsskriftet Human Reproduction, ble selvrapportert menarke og menopause for over 300 000 kvinner i alderen 50–70 år undersøkt i perioden 2006–14 (1). Gjennomsnittsalder ved menarke og menopause var hhv. 13 år og 51 år. Varighet av reproduktiv periode var knyttet til alder ved menarke: Kvinner som var ni år eller yngre ved første menstruasjonsblødning hadde ni år lengre reproduktiv periode enn kvinner som var 17 år eller eldre. Alder ved menarke hadde i liten grad sammenheng med...
15.10.2018:
Tilskudd av mikronæringsstoffer under svangerskapet kan bedre den intellektuelle utviklingen i områder med høy forekomst av underernæring, viser en studie fra Kina. God ernæring er en forutsetning for normal hjerneutvikling hos fostre og barn. I mange lav- og mellominntektsland er mangel på mikronæringsstoffer svært vanlig. Det er estimert at 250 millioner barn er utsatt for forsinket intellektuell utvikling. I en studie fra rurale strøk vest i Kina ble 4 606 gravide kvinner klyngerandomisert til å få tilskudd med enten folsyre, folsyre og jern eller multivitamin. Multivitaminet inneholdt...
26.06.2018:
Økt kunnskap om behandling av kreft har ført til betydelig bedret overlevelse, også hos prepubertale jenter og kvinner i fertil alder (1). Det er derfor viktig å ta hensyn til fremtidig livskvalitet, deriblant også fremtidig fruktbarhet . Kreftbehandlingen kan innebære autolog eller allogen stamcelletransplantasjon, aggressiv bruk av kjemoterapi, strålebehandling eller kirurgi. Ovariene er svært følsomme for denne typen behandling, og en av bivirkningene hos prepubertale jenter og kvinner i reproduktiv alder kan være prematur ovarialsvikt, definert som opphør av ovarialfunksjonen før 40 års...
26.06.2018:
Med moderne behandling og god oppfølging kan hivpositive kvinner gjennomføre svangerskap og fødsel med minimal risiko for smitte til barnet. Om lag en tredel av de snaut 5 000 personene som lever med hiv i Norge er kvinner. Mange er i fertil alder og har det samme barneønsket som friske kvinner (1)- (3). Ubehandlet har hivpositive kvinner opptil 45 % risiko for å overføre hiv til barn i forbindelse med svangerskap, fødsel og amming. Ved effektiv behandling i svangerskapet vil smitterisikoen så å si være eliminert (4). I disse tilfellene har heller ikke forløsningsmetode betydning for...
12.06.2018:
Fødselsomsorgen i Norge har vært gjenstand for diskusjon gjennom flere tiår. Internasjonalt har trenden vært en sentralisering av fødsler, både av økonomiske og faglige grunner. Det har vært hevdet at økonomiske og bemanningsmessige ressurser brukes bedre ved sentralisering og at resultater for mor og barn er bedre, spesielt ved risikofødsler (1, 2). Det er funnet at svikt i fødselshjelpen med skade eller død hos mor eller barn er større ved små fødeenheter (1, 3). Norge har en spredt bosetning, og Stortinget har bestemt at vi skal ha en differensiert og desentralisert fødselshjelp. En...
12.06.2018:
Inseminasjon i livmor ga flere levendefødte enn forsøk på befruktning på «gamlemåten». En ny studie, publisert i The Lancet (1), sammenlignet effekten av inseminasjon av spermier direkte i livmorhulen etter forutgående stimulering av ovariene hos ufrivillig barnløse kvinner med effekten av å oppfordre til samleie rundt den sannsynlige datoen for ovulasjon. Det var rundt 100 kvinner i begge studiegruppene. Av naturlige årsaker var det umulig med blinding av studiedeltagerne. De som mottok intrauterin inseminasjon, fødte flere barn enn de i kontrollgruppen. Det var 31 levendefødte i denne...
12.06.2018:
Fødestuer ble i sin tid opprettet for å lette arbeidssituasjonen for distriktsjordmødrene. Nå er de fleste fødestuer nedlagt på grunn av lave fødselstall. Tryggheten ved fødestuefødsler er et tilbakevendende diskusjonstema. Litteraturen har vist gode resultater ved jordmorstyrte fødestuer, men datagrunnlaget har vært mangelfullt (1). Ett av problemene, som også gjelder statistikk fra Medisinsk fødselsregister, er at overflyttinger fra fødestue til sykehus under eller etter fødsel ikke er blitt registrert. I mange materialer er det derfor fare for seleksjonsskjevhet. En bærende idé bak...
28.05.2018:
Møtet med en liten enhet i rolige omgivelser kan forklare de gode resultatene etter prøveprosjektet med medikamentell abort hos avtalespesialist. Syv etasjer opp med heis over et av Oslos trafikale knutepunkt, inn en dør uten glass, møter man et lyst og overraskende hyggelig lokale. En stram sort skinnsofa hvisker design, og på glassbordet foran hviler Tara og Interiørmagasinet. Det er uventet langt fra sterilt, helhvitt legekontor. Overlyset fra takvinduene hviler over inngangspartiet, og det er stille etter en antatt hektisk dag med pasienter og konsultasjoner. Ut fra et av kontorene som...
28.05.2018:
Provosert abort er en av de vanligste behandlingene innenfor reproduktiv helse. På verdensbasis er abortantallet synkende, mens antallet utrygge aborter er økende (1). I Norge har abortantallet per år vært relativt stabilt, med 13 977 provoserte aborter i 1998 og 13 169 i 2016, samtidig som det fra 2006 har vært en betydelig nedgang i provoserte aborter blant yngre kvinner (2). Frem til 1998 ble alle aborter i Norge utført som et kirurgisk inngrep, men i 1998 ble tilbudet om medikamentell abort innført (3). Fra 1998 har det vært en tilnærmet total omlegging av abortbehandlingen til...
28.05.2018:
De fleste svangerskapsavbrudd skjer nå ved medikamentell abort og ikke med utskrapning fra uterus. Hvem bør kunne tilby slik behandling? I 2009 henvendte Norsk gynekologisk forening seg til Helse- og omsorgsdepartementet med ønske om at avtalespesialister i gynekologi skulle kunne tilby svangerskapsavbrudd. Helsedirektoratet fikk oppdraget med å evaluere et prøveprosjekt. Studien av Devold Pay og medarbeidere, som nå publiseres i Tidsskriftet, er en del av en slik evaluering (1). Studien viser at de fleste kvinnene som fikk medikamentelt indusert svangerskapsavbrudd hos avtalespesialist, var...
07.05.2018:
Kvinner med zikavirusinfeksjon under svangerskapet fikk i 7 % av tilfellene barn med nevrologiske misdannelser, som oftest mikrokefali. Det viser en studie fra de franske områdene i Amerika. Etter et utbrudd med zikavirusinfeksjon i Sør-Amerika i 2015 ble det klart at viruset kan forårsake misdannelser hos fosteret, særlig i form av mikrokefali. Men det er uklart hvor stor risikoen er. I en ny studie fra de franske områdene i Amerika ble 546 gravide kvinner med PCR-bekreftet zikavirusinfeksjon fulgt opp for å registrere hvor mange av fostrene som fikk misdannelser (1). Av 555 fostre var det...
17.04.2018:
Svangerskapsdiabetes gir økt risiko for type 2-diabetes, høyt blodtrykk og iskemisk hjertesykdom, viser stor britisk studie. I en retrospektiv, registerbasert studie i Storbritannia ble over 9 000 gravide kvinner diagnostisert med svangerskapsdiabetes, sammenlignet med rundt 37 000 gravide uten svangerskapsdiabetes (1). Blant dem med svangerskapsdiabetes var risikoen for type 2-diabetes senere i livet mer enn 20 ganger større (justert insidensraterisiko 21,96; 95 % KI 18,31–26,34). Risikoen for hypertensjon og iskemisk hjertesykdom var henholdsvis doblet (IRR 1,85; KI 1,59–2,16) og tredoblet...
17.04.2018:
Nye retningslinjer for svangerskapsdiabetes vil føre til massiv sykeliggjøring av gravide – og gi marginal helsegevinst. Vi fikk i fjor nye retningslinjer for svangerskapsdiabetes (1). De bygger på en WHO-rapport (2) om at risikoen for å føde et stort barn øker med økende verdier av både fastende blodsukker og blodsukker etter glukosebelastning. For den gravide er svangerskapsdiabetes ufarlig, medfører ikke symptomer og er begrenset til svangerskapet. Svangerskapsdiabetes er en risikofaktor for stort barn (makrosomi), og metaanalyser av fem randomiserte, kontrollerte studier viser at mosjon...
19.03.2018:
Menopausal hormonbehandling med oppstart før 60 års alder har overveiende positive helseeffekter. Det viser nye studier. Nå bør retningslinjene endres slik at flere kvinner kan få hormonbehandling lenger. Women's Health Initiative var en stor amerikansk studie som ble initiert av National Institute of Health i 1991. Over 27 000 kvinner i alderen 50–79 år ble randomisert til hormonbehandling eller placebo. Kvinner med intakt uterus ble behandlet med en kombinasjon av konjugerte østrogener (conjugated equine estrogens, 0,625 mg) og gestagen (medroksyprogesteronacetat, 2,5 mg). Hysterektomerte...
05.03.2018:
I Nepal skjer fremdeles rundt halvparten av fødslene uten at trent fødselshjelper er til stede. Mødreventehjem, der mødre med risikosvangerskap kan bo den siste tiden før termin, kan gi flere av dem praktisk mulighet til å føde på sykehus. Tiltaket er særlig nyttig for unge førstegangsgravide. Er det medisinsk forsvarlig å føde hjemme? Dette har nylig vært et debattert tema i Tidsskriftet (1). Jeg ønsker her å komme med noen perspektiver fra landsbygda i Nepal. Sett herfra er problemstillingen ganske annerledes. Dødeligheten for mødre og barn er på vei ned i de fleste lav- og...
19.02.2018:
En gravid kvinne fikk i tredje trimester hodepine, svimmelhet og tungpustenhet. Mange friske gravide opplever slike symptomer i moderat grad i løpet av et svangerskap. Men i dette tilfellet skulle symptomene vise seg å skyldes alvorlig, livstruende sykdom. En kvinne i 30-årene, opprinnelig fra et afrikansk land, var gravid med sitt syvende barn da hun i svangerskapsuke 32 ble innlagt i sykehus grunnet hodepine, svimmelhet og tungpustenhet. Hun hadde tidligere alltid vært frisk, hadde bodd i Norge i over ti år og snakket noe norsk. Hennes tidligere svangerskap og fødsler hadde vært upåfallende...
19.02.2018:
Den nye nivalente vaksinen mot humant papillomvirus er mer effektiv og like trygg som den gamle firevalente vaksinen. Den nye nivalente vaksinen mot humant papillomvirus (HPV) er svært lik den gamle firevalente vaksinen, men dekker flere HPV-typer. Vaksinen gir beskyttelse mot både HPV 31, 33, 45, 52 og 58 i tillegg til HPV 6, 11, 16 og 18. I en studie som nylig er publisert i The Lancet, ble rundt 14 000 kvinner i alderen 16–26 år fulgt opp i seks år (1). Omtrent 7 000 fikk den nye nivalente HPV-vaksinen og omtrent 7 000 fikk den firevalente vaksinen. I gruppen som fikk den nivalente vaksinen...
19.02.2018:
En ny metode for å undersøke for kromosomfeil har mindre risiko for abort og er godkjent i Norge. Likevel er det fortsatt uklart om – og når – den kan tas i bruk. Ikke-invasiv prenatal testing (non-invasive prenatal testing, NIPT) er en metode hvor man analyser cellefritt føtalt DNA i mors blod. Metoden kan brukes til å undersøke ulike tilstander i fosterlivet (1). I september 2016 ble ikke-invasiv prenatal testing innført i Norge for fosterdiagnostikk av rhesusblodgruppe, men fortsatt er det uklarheter rundt finansieringen av rhesusprofylakse. I mars 2017 godkjente Helse- og...
22.01.2018:
Effekten av screening for livmorhalskreft blant kvinner over 60 år avhenger av kvinnenes screeninghistorikk, viser ny studie fra Sverige. I vurderingen av screening for livmorhalskreft hos eldre kvinner har man inntil nå ikke tatt hensyn til tidligere deltagelse og funn ved screening. En gruppe svenske forskere gikk derfor gjennom en landsdekkende kohortstudie for å kartlegge insidensen av livmorhalskreft hos svenske kvinner over 60 år, og for å koble dette mot kvinnenes screeninghistorikk og eventuelle funn mens kvinnene var i 50-årene (1). Kvinner som ikke gjennomførte screening i 50-årene...
02.01.2018:
Systematisk populasjonsbasert registrering av helserelaterte hendelser er avgjørende for å kunne utvikle verktøy som kan sette oss i stand til å forbedre helsevesenet og de enkelte helsetjenestene, og for å gi grunnlag for forskning. I et fødselsregister står det oppført data om gravide kvinner, for eksempel demografiske data, sykdomshistorie, svangerskapskontroller og behandling under svangerskapet. Det blir også registrert data angående fødselen og det nyfødte barnet i en periode på opptil syv dager etter fødselen (1). Flere nordiske land etablerte fødselsregistre i epidemiologisk øyemed for...
28.11.2017:
Bare halvparten av alle aborter i verden utføres av kvalifisert personell og med bruk av anbefalte metoder. De minst trygge abortene utføres i lavinntektsland og i land der abort er forbudt. I en studie som nylig er publisert i tidsskriftet The Lancet, basert på data fra 61 land, ble antall aborter i verden i perioden 2010–14 beregnet til å være 55 700 000, altså over 55 millioner (1). Av disse ble ca. 55 % klassifisert som trygge, dvs. at de ble utført av kvalifisert helsepersonell og med metoder som er anbefalt for den aktuelle svangerskapslengden. Kun ett av disse kriteriene var oppfylt ved...
30.10.2017:
I år er det 50 år siden norske kvinner fikk tilgang til p-pillen. P-pillen ble registrert i Norge med prevensjon som indikasjon i 1967. I USA hadde den da vært registrert som prevensjonsmiddel i syv år, og flere europeiske land var også tidligere ute enn Norge. Den norske sendrektigheten skyldtes en ikke usunn skepsis hos våre helsemyndigheter mot eventuelle ukjente langtidsvirkninger av et medikament som hadde en så inngripende virkning på kvinnekroppen. Det var kjent fra dyreforsøk fra sent i 1930-årene at progesteron injisert i høye doser hemmet ovulasjonen, men at det ikke var virksomt...
18.09.2017:
Statens helsetilsyn utga i desember 1996 rapporten Faglige krav til fødeinstitusjoner (1). Hensikten var å gi en oversikt over hvilke faglige krav som skulle være gjeldende for fødeinstitusjonene. I rapporten ble det anbefalt at fødsler skulle foregå på tre nivåer: kvinneklinikk, fødeavdeling og fødestue (inkludert forsterket fødestue med beredskap for akutte keisersnitt). Det ble stilt minimumskrav til antall fødsler på hvert fødenivå og lagt vekt på god risikovurdering og seleksjon av kvinnen til rett nivå. Rapporten ble lagt til grunn for stortingsmeldingen En gledelig begivenhet (2)...
18.09.2017:
Våren 2015 ble en ny test innført i screeningprogrammet mot livmorhalskreft. Cytologisk vurdering av celleprøver fra livmorhalsen blir erstattet med testing for høyrisiko humant papillomavirus. I første omgang er den nye testen blitt innført i fire fylker under randomiserte og kontrollerte forhold. Allerede i 2007 viste den første store randomiserte studien at testing for høyrisiko humant papillomavirus (HPV) er et likeverdig alternativ til cervixcytologi som screeningtest (1). HPV-basert screening har 23 – 27 % høyere sensitivitet for forstadier til livmorhalskreft i forhold til cytologi, og...
04.09.2017:
Hysterektomi er en av de vanligste gynekologiske operasjonene. De vanligste indikasjoner for hysterektomi er blødningsforstyrrelser, myomer, smerter, descens og endometriose. I Norge ble det i 2013 utført totalt 4 632 hysterektomier (1), hvorav ca. 75 % antas å være på benign bakgrunn. Livstidsrisiko for at en kvinne får fjernet livmoren på grunn av godartet årsak er tidligere angitt å være ca. 12 % (2), men er sannsynligvis noe lavere i dag med flere alternative behandlingsmetoder. Siden tidlig på 2000-tallet har det vært en nedgang i antall hysterektomier i hele Norden (3). Tendensen har...