08.03.2024: Ultralyd i svangerskapet bør være mer omfattende. En velfungerende morkake og navlesnor er nemlig helt avgjørende for et normalt svangerskap, men disse organene vies for lite oppmerksomhet i svangerskapsomsorgen. Det mener forfatterne bak en nylig publisert debattartikkel i Tidsskriftet. En av forfatterne er Cathrine Ebbing – som også er dagens gjest. Ebbing er spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer og overlege ved Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssjukehus. Hva risikerer man egentlig ved å ha for lite oppmerksomhet på morkake og navlesnor under ultralydundersøkelser? Stetoskopet...

08.03.2024: En rekke studier tyder på at hormonelle faktorer spiller en sentral rolle i utviklingen av svimmelhet. Det bør få konsekvenser for behandlingen. Kvinner er oftest plaget av svimmelhet, og nylig fremhevet Kvinnehelseutvalget at kjønn er relevant for flere sykdommer (1). Årsakene til kjønnsforskjellene ved vestibulær sykdom er sammensatte, men en rekke studier tyder på at hormonelle faktorer spiller en sentral rolle, herunder påviste reseptorer for kjønnshormon i det indre øret og deler av sentralnervesystemet som har betydning for likevektssansen (2–5). Vestibulære sykdommer er en av flere...

08.03.2024: Velfungerende morkake og navlesnor er essensielt for et normalt svangerskap. Likevel vies disse organene lite oppmerksomhet i svangerskapsomsorgen. Ultralydundersøkelse i svangerskapet er en rutinemessig del av svangerskapsomsorgen, med stor oppslutning i befolkningen. Bruk av ultralyd og doppler i svangerskapet har bidratt til at antallet perinatalt døde stadig går nedover på tross av økende alder og grad av morbiditet hos gravide kvinner i Norge (1, 2). Ultralyd i første trimester er nå et tilbud til alle gravide, og kommer i tillegg til undersøkelsen i uke 18–19. Nylig argumenterte Salvesen...

07.03.2024: Det er mye kvinnehelse i å kunne ta godt hånd om underlivet. Trolig har det vært kjent siden antikken. Fra askehaugen som gravla antikkens Pompeii under vulkanutbruddet i år 79, vet vi at instrumenter som vaginalt spekulum og fødselstang var i bruk (1). Det er forbløffende hvor like instrumentene du ser i nasjonalmuseet for arkeologi i Napoli er de moderne versjonene som fortsatt brukes på kvinner verden over. Et godt utformet gynekologisk instrument i kyndige hender sikrer kvinners helse på fødestue, operasjonsbord, fastlegekontor og gynekologisk poliklinikk. Vaginalspekelets avrundede nebb...

26.02.2024: Abortrestriksjonene i USA går på helsa og helsepersonell løs. Yeniifer Alvarez, kaldt Yeni, var 27 år gammel og gravid i 31. uke da hun døde av lungeødem i juli 2022. Heller ikke fosterets liv kunne reddes (1). Yeni hadde, ifølge pasienthistorien slik den gjengis i The New Yorker, alvorlig fedme, hypertensjon, diabetes og tidligere lungeødem (1). Hennes død kunne antakelig vært unngått (på bekostning av fosterets), hadde hun takket ja til abort på medisinsk grunnlag. Men ifølge artikkelen fikk hun aldri den muligheten. Legene torde kanskje ikke spørre (1). USA har ikke hatt en nasjonal...

23.02.2024: Pasient og behandlar skriv her saman for å minna om nytten av elektrokonvulsiv terapi ved fødselsdepresjon. Me fryktar at pasientar ikkje ofte nok eller tidleg nok får tilbod om det som kan vera ei livreddande behandling. Då Gro var gravid som 27-åring, opplevde ho å bli alvorleg deprimert – for første gong i livet. Ho hadde gledd seg heile livet til å bli mor, men frå det tidspunktet graviditeten var eit faktum, var kjenslene heilt annleis. Slik hugsar ho det: «Som jordmor har eg kunnskap om milepælane i eit svangerskap. For kvar milepæl eg oppnådde, håpa eg lykkekjensla ville komme...

12.02.2024: Mange jenter med autisme oppdages ikke av helsevesenet. Manglende diagnose kan ha betydelige negative konsekvenser for helse, utdanning, sysselsetting og selvstendighet. Hvor mange flere autistiske jenter skal vi overse? I selvbiografien Kunsten å feike arabisk deler Lina Liman sine erfaringer med å ha autismespekterforstyrrelse. Som 31-åring oppdaget hun selv at hun hadde tilstanden etter å ha hørt på et radioprogram som handlet om kvinner med autisme. Autismespekterforstyrrelse er en kompleks nevroutviklingsforstyrrelse som inkluderer et stort mangfold av individer. Leo Kanner og Hans...

16.01.2024: Pandemien førte til økt maternell dødelighet i mange land, men ikke i Norge. I studien fra det intensivmedisinske miljøet ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet (1) som nå publiseres i Tidsskriftet, har forfatterne sett på forløpet hos 13 gravide med covid-19 og alvorlig respirasjonssvikt. Alle 13 overlevde, mens to av fostrene døde. Funnene er i tråd med en fersk skandinavisk registerstudie: I 2020–22 ble 143 gravide med alvorlig covid-19 innlagt på intensivavdeling, 31 av disse i Norge (2). Bare 7 % var vaksinerte med minst én dose mot SARS-CoV-2, men ingen maternelle dødsfall ble...

14.12.2023: Å søke abort etter 12. svangerskapsuke er en stor påkjenning. Et nytt system for andretrimesteraborter bør i større grad ta inn over seg kvinnenes sårbare situasjon. Dagens abortlov har, med noen få justeringer, vært uendret i over 40 år. I løpet av denne perioden har over 27 000 nemndsbehandlede andretrimesteraborter blitt utført (1). Det er imidlertid lite forskning på hvordan kvinner opplever å få sine søknader om andretrimesterabort behandlet i abortnemnd. På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet gjennomførte vi våren 2023 en kvalitativ intervjustudie om kvinners erfaringer med...

08.12.2023: Mødredødeligheten i Niger sank betydelig etter innføringen av systematiske tiltak mot postpartumblødning. Postpartumblødning er en viktig årsak til fødselsrelatert mødredødelighet, særlig i lavinntektsland. I en nylig publisert studie ble effekten av en ny tiltakspakke for å redusere postpartumblødning i Niger vurdert (1). Tiltakene, som ble innført i 2014, bestod blant annet av behandling med misoprostol og uterustamponade med ballong på alle sykehus og helsesentre i Niger. Analysene omfattet nesten 1,4 millioner fødsler. Tiltakene viste effekter allerede året etter at de ble innført, og...

16.11.2023: Kvinner i Norge får nå færre barn enn før. I 2022 var fødselsraten 42,1 fødsler per 1000 kvinner, mot 52,4 i 2003 (1). Stadig færre kvinner i Norge får mer enn to barn (2, 3). Det er omdiskutert hvorvidt lavere fruktbarhet i Norge er et problem eller ikke, men hvis det er ønskelig å snu den fallende trenden, må vi vite mer om årsakene (4). Svangerskapsavbrudd kan påvirke hvor mange barn kvinner får (4, 5). Det er uvisst om gravide som allerede har barn, velger svangerskapsavbrudd oftere nå enn før. En annen forklaring på at færre kvinner får mange barn, kan være at kvinner sjeldnere blir...

12.10.2023: Det er en økende erkjennelse av at ikke alle kvinner føler seg trygge og behandlet med respekt på norske fødeavdelinger. Selv om Norge har et av verdens beste helsevesen innen fødselshjelp, har vi fremdeles en lang vei å gå for at alle skal føle seg godt ivaretatt. Mødredødelighet står øverst på prioriteringslisten over FNs helserelaterte bærekraftsmål (1). Antallet kvinner som dør under svangerskap og fødsel globalt, er bortimot halvert, fra 532 000 i 1990 til 303 000 i 2015 (2), men fødende har fortsatt svært ulike muligheter for overlevelse og god helse. Studier fra ulike land har vist at...

26.09.2023: Etter lov om svangerskapsavbrudd av 1978 har man erfart et skifte i indikasjon, aldersfordeling og innvilgelse av nemndbehandlede svangerskapsavbrudd. De siste årene har aborttallene vært historisk lave, og antallet nemndaborter går ned i takt med totalraten (1). I dag har de fleste begjæringer om svangerskapsavbrudd etter tolvte uke bakgrunn i påvist fosteravvik hos gravide i aldersgruppen 30–34 år (2). Av disse begjæringene er det svært få som avslås i nemnd. Innvilgelsesprosenten var 97,3 % i 2022 (2). I 45 år har lov om selvbestemt abort vært viktig for kvinnehelse generelt og...

14.09.2023: I 2020 ble det tatt omtrent 360 000 screeningprøver fra livmorhals i Norge. Ifølge en ny studie viste det seg at ca. 11 000 av disse var uegnede, altså at kvaliteten på prøven var for dårlig til at den kunne vurderes. Hvordan står det egentlig til med kunnskapen om hvordan livmorhalsprøver skal gjennomføres blant leger i primærhelsetjenesten? Vi har tatt en prat med Priyanthi Borgen Gjerde, spesialist i allmennmedisin, og Mette Christophersen Tollånes, spesialist i medisinsk biokjemi. De er to av forfatterne bak en nylig publisert artikkel om dette. Stetoskopet kommer med nye episoder hver...

15.08.2023: Vi vet ikke hvor vi skal, men vi vet hvor vi alle kommer fra: livmoren. Det var der det festet seg, egget som skulle bli til deg. Omsluttet av livmoren beveget du deg for første gang, der skimtet du ditt første lys og oppfattet din første lyd. Og det var livmorens kraftige sammentrekninger som sendte deg ut til verden. Forsideillustratør Lucy Jones har latt seg inspirere av livmorens karakteristiske former, men har rearrangert dem og gitt dem livfulle farger. Mer av hennes lekne arbeider kan du se på http://www.lucyjonesillustration.com/ eller på Instagram (@lucy.j.o.n.e.s).

10.08.2023: Spironolakton har effekt mot akne hos kvinner og kan være et godt alternativ til antibiotika og ved residiv etter isotretinoinbehandling. Akne er en vanlig tilstand, ofte med negative psykososiale følger. Behandlingen kan bestå av ulike lokale midler, men ved mer uttalte tilfeller gis det systemisk behandling, enten antibiotika eller isotretinoin, over flere måneder. Spironolakton, en mineralkortikoidantagonist, er indisert for behandling av blant annet hypertensjon og hjertesvikt, men blir også brukt utenfor godkjent indikasjon mot akne hos kvinner pga. dets antiandrogene egenskaper. Effekten...

08.08.2023: Historiene om feiltolkede celleprøver og dødsfall hos unge kvinner på grunn av livmorhalskreft som synes å kunne ha vært unngått, gjør inntrykk. Men vil mediesakene påvirke deltagelsen i screeningsprogrammet? Livmorhalsprogrammet er et av tre nasjonale screeningprogrammer for kreft. Programmet har fått negativ oppmerksomhet gjennom oppslag i mediene, blant annet i dokumentarserien «Norge bak fasaden» på TV 2. Man kan spekulere på om mediesakene vil påvirke deltagelsen i screeningsprogrammet i den ene eller andre retningen. Vi som jobber klinisk med livmorhalsprøver, har i hvert fall opplevd en...

25.07.2023: I Norge ble det i 2020 tatt ca. 360 000 screeningprøver fra livmorhals, hovedsakelig av leger i primærhelsetjenesten. Av disse ble ca. 11 000 registrert som uegnede (1). Uegnet prøve betyr at kvaliteten på prøven er så dårlig at den ikke kan vurderes. Dette skyldes hovedsakelig for lite cellemateriale eller forurensing av prøven (2), og medfører at kvinnen må ta ny prøve, hvilket er ressurskrevende for både kvinnen, legen og laboratoriet, og dermed for samfunnet (1). Til nå har væskebasert cytologi vært benyttet for livmorhalsprøver i primærscreeningen i Norge. To prepareringsmetoder er i bruk...

14.07.2023: Brystkreft er den vanligste kreftsykdommen blant norske kvinner. Ni av ti vil bli langtidsoverlevere. Å være kreftfri er ikke ensbetydende med å føle seg frisk, og mange opplever plagsomme seneffekter, som fatigue, smerter og frykt for tilbakefall. Fastlegen er den viktigste medisinske støttespilleren for majoriteten av disse kvinnene. Denne kliniske oversiktsartikkelen oppsummerer oppdatert kunnskap om seneffekter etter behandling av brystkreft. Ikke-farmakologiske tiltak kan ha positiv virkning på mange av de vanligste seneffektene. I 2021 fikk flere enn 4 000 norske kvinner påvist...

07.07.2023: Kvinnehelseutvalget hevder at man må heve oppmerksomheten rundt kvinners helse og statusen til faget kvinnehelse. Hvordan kan Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo bidra til å løfte kjønnsperspektivet i utdanning og forskning? Kvinnehelseutvalget leverte sin rapport i mars, der de foreslår en rekke tiltak for å styrke kjønnsperspektivet i utdanning, forskning og tjenesteutforming (1). Utvalget har, på en utmerket måte, beskrevet kvinners livs- og helseutfordringer. Vi, som representanter for Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, er godt kjent med utfordringene. Vi vil...

28.03.2023: Kjønnsskjevhet i diagnostikken av psykiske lidelser kan føre til at kvinner ikke får rett diagnose eller at de får den sent. Dette kan bidra til unødvendige belastninger for disse pasientene. Linn blir lagt inn på akuttpsykiatrisk avdeling. Igjen. Hun vil dø og har kuttet seg på håndleddet. Legen og miljøpersonalet på avdelingen kjenner henne godt, og alle vet at hun sikkert blir skrevet ut om noen dager. Linn forteller igjen om selvmordstanker og at hun skadet seg selv for å lette på trykket. Når legen spør om hun tror hun vil gi beskjed når selvmordstankene kommer, nikker hun. Hun har...

08.03.2023: Manglende sexlyst er det vanligste seksuelle problemet etter overgangsalderen, men testosteronbehandling kan hjelpe. Kvinners sexlyst påvirkes av flere faktorer, som psykisk og fysisk helse, parforholdet, kultur og sosioøkonomiske forhold. Sexlysten påvirkes også av hormonelle forhold, men dette er komplekst og med store individuelle forskjeller. Det kan virke som om testosteronbehandling til kvinner er lite kjent blant norske leger (1). Er det trygt? Testosteronnivået faller jevnt med alderen, og minst én av tre kvinner i 60-årene er plaget med manglende sexlyst (2). Hos kvinner som får...

08.03.2023: En utvidelse av screeningprogrammet for gravide i første trimester er vurdert som helseøkonomisk lønnsomt og kan forhindre alvorlig sykdom og død. Folkehelseinstituttet publiserte i desember 2022 en rapport som dokumenterer at utvidet screening i første trimester kan identifisere flere gravide i risikogruppen for tidlig innsettende og alvorlig preeklampsi (svangerskapsforgiftning). Rapporten oppsummerer også kunnskapen om at lavdose acetylsalisylsyre kan forebygge preeklampsi. Helseøkonomiske analyser indikerer en besparelse for helsetjenesten i Norge på 17 millioner kroner per år (1), og...

08.03.2023: Normalisering og bagatellisering av kvinners livs- og helseutfordringer bidrar til kunnskapshull og mangler i forskning og behandlingstilbud. På den internasjonale kvinnedagen leverer Kvinnehelseutvalget sin offentlige utredning med status for kvinners helse i Norge nå og de største utfordringene for fremtiden (1). Fjorårets rapport, Kvinners liv og helse siste 20 år, har allerede vist at kvinners helse har blitt dårligere (2). Forfatterne fremhever at totalbelastningen i kvinners liv har endret seg, og at opplevelsen av helse og livskvalitet må forstås i et bredt samfunnsperspektiv. Fjorårets...

08.03.2023: Berit Schei ble lege for å redde barn i Afrika, men i kvinnekampen lot hun seg overtale til å bli gynekolog. «Bare ring på og gå rett inn, stuen er i andre etasje, velkommen» lyder SMS-en. Professor emerita i kvinnehelse lar seg ikke stoppe av et lite benbrudd, men setter pris på at samtalen kan holdes i eget hus, i utkanten av Trondheim sentrum. – Jeg har prøvd å finne ut hva forskningen sier, bruddet er visst i grenselandet mellom det som skal ha konservativ og operativ behandling, sier hun mens hun humper rundt sofaen, skjenker te og byr på kjeks. Schei har et langt hår som gir...