26.11.2013: Dyrkingsmediet som brukes ved in vitro-fertilisering kan påvirke fødselsvekten. Ved in vitro-fertilisering (IVF) blir egget befruktet og vokser videre i 2 – 4 dager i et dyrkingsmedium. I perioden 1999 – 2011 brukte Reproduksjonsmedisinsk seksjon ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet tre ulike dyrkingsmedier. Vi har studert fødselsvekt og morkakevekt etter bruk av de ulike dyrkingsmediene og sammenliknet dette med alle enlingfødsler i Norge i samme periode (1). Studien omfattet 2 435 enlingfødsler etter behandling med in vitro-fertilisering og nesten 700 000 fødsler etter vanlig...

12.11.2013: Fars alder er én av flere faktorer som har betydning for morkakens størrelse. Både svært små og svært store morkaker er knyttet til uheldig svangerskapsutfall. Vi har tidligere vist at mors alder er knyttet til størrelsen på morkaken (1). I en studie vi nylig har publisert i Human Reproduction fant vi at også fars alder er knyttet til morkakens vekt (2). Studien omfattet alle ettbarnsfødsler i Norge i perioden 1999 – 2009, totalt 590 835. Data er hentet fra Medisinsk fødselsregister. Morkaken veide gjennomsnittlig 22 g mer i svangerskap der far var over 50 år enn i svangerskap der far var 20 –...

29.10.2013: Navlesnorfeste i kanten av morkaken eller i fosterhinnene øker risikoen for komplikasjoner i svangerskapet og for perinatal død. Navlesnorfestet er velamentøst når navlesnoren er festet i fosterhinnene i stedet for på morkaken. Ved denne tilstanden løper blodårene i navlesnoren uten beskyttelse i fosterhinnene og er mer utsatt for avklemming og skade. Navlesnorfestet er marginalt når snoren er festet i kanten av morkaken. Vi har nylig publisert en studie hvor vi fant at risikoen for perinatal død ved termin var mer enn tre ganger så høy ved velamentøst feste som ved normalt feste (1). Studien...

09.04.2013: Å ha ung mor og å være yngst i søskenflokken gir høyere risiko for selvmord. Flere studier har funnet sammenheng mellom fødselsrekkefølgen i søskenflokk og intelligens, utdanning, inntekt og mortalitet, og nylig er det også vist en sammenheng mellom fødselsrekkefølge og selvmord. Gjennomgående viser studiene mer gunstige utfall for den førstefødte i en søskenflokk. I tillegg viser forskning at barn av unge mødre gjennomgående er mer utsatt for både psykiske problemer, selvmord og lav sosioøkonomisk status. Effektforveksling eller konfundering på grunn av familieforhold, som for eksempel...

09.04.2013: Beate Horsberg Eriksen og medarbeidere beskriver to søsken med diagnosen føtal/neonatal alloimmun trombocytopeni (FNAIT). Sykdommen er betinget i blodplateuforlikelighet mellom mor og barn og forårsakes av en antistoffmediert destruksjon av fosterets blodplater. Den første pasienten hadde utbredte petekkiale hudblødninger og grav trombocytopeni ved fødselstidspunktet. Det ble ved MR-undersøkelse påvist multiple intrakraniale blødninger, sannsynligvis oppstått i eller nær fødselstidspunktet. I det påfølgende svangerskapet var risikoen for føtal/neonatal alloimmun trombocytopeni erkjent og...

05.03.2013: Barna til kvinner med polycystisk ovarie-syndrom som fikk metformin under svangerskapet, var tyngre ved ett års alder enn barna til dem som fikk placebo. Metformin passerer placenta og foreligger trolig i samme konsentrasjon hos foster som hos mor (1). Norske forskere har fulgt opp barn av mødre med polycystisk ovariesyndrom (PCOS). Kvinnene var behandlet gjennom svangerskapet med metformin eller placebo fra første trimester og frem til fødselen i en randomisert, kontrollert studie (2, 3). Ved fødselen var det ingen forskjell i vekt mellom barna i metformingruppen og barna i placebogruppen...

19.02.2013: Kvinner med polycystisk ovarie-syndrom hvis bryststørrelse ikke økte i graviditeten, var mer overvektige allerede i begynnelsen av svangerskapet og hadde flere tegn på metabolsk syndrom. Epidemiologiske studier viser positive effekter av amming, bl.a. lavere forekomst av overvekt og diabetes hos barna. Både alder, sosioøkonomisk status, utdanning og røykevaner er forhold som påvirker ammingen. Nylig er det rapportert at overvekt hos mor korrelerer med mindre amming. I noen studier har man også undersøkt om metabolske og hormonelle faktorer kan påvirke evnen til å amme. Det ser ut til at...

05.02.2013: DNA-basert HPV-testing er tryggest når målet er å undersøke risiko for kreftutvikling hos kvinner som er behandlet for forstadier til kreft og ved oppfølging av uavklarte celleprøver. Livmorhalskreft skyldes vedvarende infeksjon med ulike typer humant papillomvirus (HPV-virus). Sykdommen utvikles via forstadier, og dette kan ta flere år. Celleforandringer i livmorhalsen kan være et forstadium til kreft. I Norge har alle kvinner i alderen 25 – 69 år tilbud om screening mot livmorhalskreft med celleprøve hvert tredje år. – Formålet med screeningen er å oppdage forstadier til kreft, slik...

05.02.2013: Mange gravide er sykmeldt i kortere eller lengre tid under svangerskapet, men sykefraværet er kortere hos dem som har fått tilpasset arbeidsoppgaver. Vi har nylig gjennomført en studie om bruk av sykmelding blant alle gravide kvinner registrert ved Akershus universitetssykehus i en 18 måneders periode (1). Kvinnene besvarte to spørreskjemaer, ett ved ultralydundersøkelse i uke 17 og ett postalt i uke 32. 2 918 kvinner inngikk i studien, hvorav 2 197 (75 %) var eller hadde vært sykmeldt i løpet av svangerskapet. Sykmeldingene varte vanligvis 4 – 16 uker, gjennomsnitt åtte uker. 14 % var...

22.01.2013: Med hormonpreparater som i dag er tilgjengelige kan kvinner ta kontroll over sin egen menstruasjonssyklus Kvinnens liv i reproduktiv alder er preget av begivenheter som kan redusere livskvaliteten, for eksempel uønsket svangerskap, ufrivillig barnløshet, fødselsangst og plager i overgangsalderen. Disse byrdene kan vi i dag i stor utstrekning forebygge eller avhjelpe med prevensjon, abortinngrep, prøverørsbehandling, keisersnitt og hormonbehandling. Vi har lovbestemmelser om selvbestemt abort, sterilisering og infertilitetsbehandling. Samfunnet har således akseptert at det gripes inn i...

22.01.2013: Gynekologer misoppfatter risikoen for eggstokkreft og praktiserer ikke screening i tråd med anbefalingene, ifølge en amerikansk studie. To av tre tilfeller av eggstokkreft blir diagnostisert sent i forløpet – med utbredt spredning. Derfor har man hatt forhåpninger til screeningstrategier basert på vaginal ultralydundersøkelse og/eller Ca125, en svulstmarkør. Studier har imidlertid vist at disse strategiene ikke virker – mortaliteten blir ikke redusert. Samtidig har strategien vist seg å være skadelig pga. kirurgiske komplikasjoner hos kvinner med falskt positivt screeningresultat. Det er...

22.01.2013: Ulike medikamenter, gestagen med eller uten østrogen, kan brukes til å regulere tidspunkt og hyppighet av en kvinnes menstruasjon. Monofasiske p-piller, p-plaster eller p-ring er alle velegnede midler, også der kvinnen har behov for langvarig eller hyppig forskyvninger av menstruasjonen. Gestagenet noretisteron er et alternativ ved kortvarig utsettelse av menstruasjonen. Mange kvinner ønsker å ha kontroll over menstruasjonsblødningene og å kunne forskyve dem etter ønske (1). Det kan også være medisinske grunner til å ville forlenge sykluser, slik som ved endometriose, dysmenoré, migrene og...

08.01.2013: Urininkontinens er vanlig også blant unge kvinner som ikke har vært gravide. Svangerskap øker risikoen for urininkontinens, men forekomsten av urininkontinens blant unge kvinner som ikke har vært gravide, har vært lite undersøkt. 1 620 unge kvinner ved helseklinikker og universiteter i Australia ble gitt et spørreskjema, hvorav 1 018 (63 %) svarte (1). Ingen av kvinnene, som var i alderen 16 – 30 år, hadde vært gravide. Nesten 13 % rapporterte at de hadde hatt en eller annen form for urinlekkasje. Forekomsten var høyest for dem med seksuell aktivitet uten bruk av p-piller (21,5 %; 95 % KI 16,7...

27.11.2012: Befolkningsstudier viser en forekomst av infertilitet på omtrent 9 %, og drøyt halvparten av disse parene vil oppsøke helsevesenet for utredning og behandling (1). Assistert befruktning med intrauterin inseminasjon (IUI) eller in vitro-fertilisering (IVF) benyttes ofte i behandling av infertile par. I den vestlige verden er 2,3 % av alle levende fødte barn unnfanget ved hjelp av assistert befruktning (2). I forbindelse med in vitro-fertilisering benyttes vanligvis en kombinasjon av hormoner slik som gonadotropinfrigjørende hormon (GnRH)-agonist eller -antagonist, gonadotropiner og progesteron...

04.09.2012: Friske gravide som trener i svangerskapet har lavere risiko for å bli sykmeldt for rygg- og bekkensmerter og har mindre plager med urininkontinens. Friske gravide anbefales å trene regelmessig for den generelle helseeffekten trening gir. Effekt av trening på forebygging og behandling av vanlige svangerskapsrelaterte plager er hovedsakelig hentet fra observasjonsstudier, og det er få randomiserte studier hvor man har sett på effekten av strukturerte treningsopplegg. For å gi bedre grunnlag for treningsråd til gravide har Signe Nilssen Stafne studert 855 friske gravide og sett på effekt av...

12.06.2012: Klimakteriet er tiden rett før og etter menopause, som markerer slutten på kvinnens fertile periode. Menopausen er en naturlig fase i kvinners liv, men fikk i 1960- og 70-årene mer status som en mangelsykdom som måtte behandles med hormoner. Publisering av bøker som Feminine forever i USA (1) og Alltid kvinne (2) her hjemme samt aktiv markedsføring fra legemiddelfirmaenes side bidro til dette. Det ble hevdet at menopausen representerte en «kastrasjon» av kvinnen som kunne forhindres ved bruk av hormoner. I tillegg til å bevare ungdommelighet og «sex appeal», hevdet man at hormonbehandling...

30.04.2012: Assistert befruktning hjelper infertile pasienter til å få barn. Tradisjonelt er assistert befruktning ansett som virkningsfull når den gir høy andel graviditeter per startet behandlingsforsøk med in vitro-fertilisering/intracytoplasmatisk spermieinjeksjon (IVF/ICSI). Denne vurderingen av virkningsgrad har flere svakheter (1). Et hovedproblem er at graviditeter per behandlingsforsøk ikke sier noe om hvor lenge graviditeten vedvarer – pasientene ønsker seg barn, ikke spontanaborter. Pasientene ønsker dessuten å vite hvor stor sannsynligheten er for å få barn i løpet av et helt behandlingsløp...

27.03.2012: Dietylstilbøstrol gitt under svangerskapet gir økt sykdomsrisiko hos jentebarn. Det viser en studie med oppfølgingstid på rundt 50 år. Gjennom flere tiår før 1970 ble mange millioner kvinner behandlet med dietylstilbøstrol for å hindre tidligabort. Denne praksisen tok slutt etter at det ble påvist betydelig økt risiko for vaginalt adenokarsinom hos disse kvinnenes jentebarn. Originalstudien er blitt stående som en klassiker innen kreftepidemiologi (1). Nå foreligger det en oppfølgingsstudie med 4 653 eksponerte og 1 927 ueksponerte jentebarn. Observasjonstiden var opptil 55 år for enkelte...

07.02.2012: Kvinner med polycystisk ovarie-syndrom har økt risiko for svangerskapskomplikasjoner, uavhengig av om de har fått fertilitetsbehandling eller ikke. Kvinner med polycystisk ovarie-syndrom og som er infertile, får oftere svangerskapsrelaterte komplikasjoner. En nylig publisert svensk studie viser at dette også gjelder de som ikke har fått fertilitetsbehandling (1). Av alle enkeltfødsler i Sverige i perioden 1995 – 2007 var 3 787 fødsler av kvinner med dette syndromet og nesten 1,2 millioner av kvinner uten. Polycystisk ovarie-syndrom var assosiert med svangerskapsdiabetes, preeklampsi og...

09.08.2011: Effektiv kreftbehandling i Norge har gjennom flere tiår ført til økt pasientoverlevelse, men behandlingen kan medføre økt risiko for infertilitet (1). Fertilitetsbevaring er derfor viktig for unge kreftoverlevere, som alle ønsker å leve et fullverdig liv. Fremskritt innen reproduksjonsmedisinen har gitt oss flere fertilitetsbevarende metoder, og dette bør alltid vurderes i tillegg til selve kreftbehandlingen. Flere studier har vist at det å unnlate å diskutere negative effekter av kreftbehandling kan gi økt emosjonelt stress og nedsatt livskvalitet etter remisjon (2). De som skal gjennomgå...

20.05.2011: Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID) har dokumentert effekt på både dysmenoré og menoragi, og det er ikke vist forskjeller i effekt mellom de ulike preparatene. Behandlingen bør starte umiddelbart ved smertedebut og gis i tilstrekkelig høy dose. NSAID-preparatene virker blødningsbegrensende ved menoragi, men er mindre effektive enn traneksamsyre og gestagenholdige livmorinnlegg. Dysmenoré, eller menstruasjonssmerter, forekommer hyppig hos unge kvinner med etablert ovulasjon og er en vanlig årsak til fravær fra skole og arbeidsplass (1). Menoragi er regelmessige, men rikelige og...

04.02.2011: Kvinner med tidlig menarke har dårligere lungefunksjon og mer astmasymptomer enn andre. Hormonell og metabolsk status påvirker lungehelse hos kvinner. Enkelte studier har vist at tidlig menarke er en risikofaktor for astma, brystkreft, diabetes og hjerte- og karsykdom. I studien European Community Health Survey II ble 3 354 kvinner fra 21 sentre i Europa, bl.a. fra Haukeland universitetssykehus, undersøkt. Kvinner med tidlig første menstruasjon hadde nedsatt lungefunksjon og mer astmasymptomer i voksen alder enn de øvrige. Kvinner med menarke ≤ 10 år gamle hadde lavere forsert ekspiratorisk...

04.11.2010: Svangerskapsrelaterte bekkenplager er vanligste årsak til sykmelding hos gravide, og mange er plaget. Tilstanden er vanligvis selvbegrensende, og de fleste blir bra etter fødselen Det fødes 60 000 barn i Norge hvert år, og mange av disse barnas mødre har slitt med smerter i bekken og korsrygg under svangerskapet. Plager i svangerskapet er årsak til omtrent en tredel av all sykmelding hos kvinner i alderen 20 – 35 år, av disse igjen er smerter i bekken og korsrygg vanligste årsak til sykmeldingen. Svangerskapsrelaterte bekkenplager har fått mye oppmerksomhet i mediene. Det er lett å bli skremt...

26.08.2010: Kombinasjonsbehandling av lymfeknutepositiv brystkreft bør gis i separate sykluser. Kombinert kjemoterapi med antrasykliner og taksaner er gunstig for sykdomsforløp og dødelighet hos kvinner med lymfeknutepositiv brystkreft. Det har hittil vært uvisst om behandlingen bør gis samtidig eller i serie hver for seg. I en randomisert studie har Swain og medarbeidere sammenliknet 12 ukers samtidig bruk av taksaner i kombinasjon med doksorubicin og cyklofosfamid (ACT) og 24 ukers sekvensiell bruk av de samme cytostatika. Tanken var at samtidig, kortere kombinasjonsbehandling ville ha en synergisk...

22.04.2010: Actinomyces er en anaerobisk, grampositiv, filamentøs, ikke-syrefast bakterie med lavgradig patogenisitet som koloniserer slimhinnene i munnhulen og det meste av gastrointestinaltractus. Den penetrerer ikke intakte slimhinner. I 1877 påviste den tyske patologen Otto Bollinger (1843 – 1909) Actinomyces bovis hos ku. Året etter oppdaget den tyske kirurgen James Israel (1848 – 1926) den samme bakterien i humant vev og kalte den Actinomyces israelii (A israelii) (1). Ved skader i mucosa kan bakterien invadere og gi sykdom, oftest som del av en blandingsinfeksjon. Det er stor variasjon fra land til...