Hvordan vi som samfunn organiserer helsevesenet er avgjørende for å sikre befolkningen tilgang til likeverdige og gode helsetjenester. På denne temasiden finner du artikler om aktuell helsepolitikk.
Investeringer i sykehusbygg har ikke gitt lavere kostnader på gruppenivå. Kun ved full fornyelse av bygningsmassen ble det observert en kostnadsreduksjon etter fire år.
21.10.2019:
Regjeringens politiske plattform fra januar 2019, Granavolden-erklæringen, var tydelig: Fastlegeordningen skulle styrkes, blant annet ved å øke antall LIS1-stillinger og «sikre tilstrekkelige tiltak for å beholde og rekruttere nye fastleger». Med forslaget til statsbudsjett for 2020, lagt frem 7. oktober, foreligger den foreløpige fasiten på styrkingen: Ingen nye midler av betydning til fastlegeordning i krise. Av det estimerte behovet på 200 nye LIS1-stillinger, foreslår regjeringen å opprette bare 38, med virkning først fra 2021. Også forskningen skulle styrkes, ikke minst innen helse: Ordet...
23.09.2019:
Det britiske Brexit-kaoset vil ingen ende ta. Konsekvensene av en eventuell «hard Brexit» – at England forlater EU uten en avtale 31. oktober – er fortsatt i stor grad ukjente. Etter massivt press har regjeringen nå gått med på å offentliggjøre en del av sin beredskapsplan for situasjonen. De knappe seks sidene er ikke lystig lesning: Det forventes forsinkelser på opptil tre måneder for å krysse Den engelske kanal, betydelig økning i strømpriser, sannsynlig knapphet på mat og mulig redusert tilgang på rent drikkevann. Tilgangen på medikamenter er beskrevet som «særlig sårbar» ved hard Brexit...
27.05.2019:
Prisen på legemidler skyter i været, industrien har topp inntjening, og vi har legemiddelmangel. Tiden er inne for StatMed. I 2017 brukte vi om lag 20 milliarder kroner på legemidler, og det offentlige betalte 73 % av dette. Om lag 1,5 % av statsbudsjettet går til legemidler. Det tilsvarer 50 % av hele beløpet vi bruker til høyere utdanning og skoler (1, 2). Salgstallene for legemidler er doblet de siste 15 årene (3). Pfizer, legemiddelfirmaet som har størst omsetning i det norske markedet (4), hadde i 2017 en totalomsetning på 446 milliarder norske kroner, noe som tilsvarer om lag 38 % av...
12.06.2018:
I 1998 vedtok Stortinget å innføre et landsdekkende tilbud om brystkreftscreening med mammografi for kvinner i alderen 50–69 år. Siden 2004 har alle kvinner i målgruppen blitt invitert til mammografiundersøkelse annethvert år, og rundt 75 % av de inviterte kvinnene møter til screening (1). Målet med programmet har vært å redusere dødeligheten av brystkreft. En evaluering fra 2015 konkluderte med at mammografiprogrammet har oppnådd en reduksjon i dødeligheten på 22 %, men at disse resultatene er usikre (2). Vitenskapelig debatt rundt effekter av mammografiscreening har pågått gjennom hele...
12.06.2018:
Beslutninger om å innføre nye metoder og ny teknologi i helsetjenesten bør bygge på metodevurderinger, der nytten av tiltaket, tilstandens alvorlighetsgrad og ressursbruken vurderes. I 1998 vedtok Stortinget enstemmig å innføre landsdekkende mammografiscreening i Norge, og fra 2004 har alle norske kvinner i alderen 50–69 år med to års mellomrom fått tilbud om å få utført mammografi (1). Marit Solbjør presenterer i Tidsskriftet resultater fra en studie av dokumenter og referater fra debatten om mammografiscreening i Stortinget våren 1998 (2). Et samlet storting var positivt innstilt til å...
28.11.2017:
Fastlegeordningen trenger et sentralt faglig miljø med forståelse for betydningen av en god allmennlegetjeneste. Denne forståelsen finnes ikke i Helse- og omsorgsdepartementet i dag. I en landsomfattende kartlegging av fastlegesituasjonen i Norge fant VG at nesten 200 kommuner meldte om ulik grad av bekymring (1). Flere kommuner er tvunget til å basere legetjenesten sin på korttidsvikarer, noe som bryter fundamentalt med selve ideen om en fastlegeordning. Uten faste leger er det ikke mulig å ha en fungerende fastlegeordning. Innbyggerne i disse kommunene får ikke den helsetjenesten de har krav...
