05.05.2026: Trenger vi en helsereform? Ikke hvis den drives mer av markeringsbehov enn av tjenesteutvikling. «Fornye, forsterke, forbedre» (1). Helseminister Jan Christian Vestres favorittsetning om allmennlegetjenesten er sentral i mandatet til Helsereformutvalget. Utvalget startet arbeidet i august i fjor og skal levere forslag til en sammenhengende helse- og omsorgstjeneste allerede 2. november. Mange av forslagene vil prege helsepolitikken og helsevesenet i mange år. Ministeren har allerede varslet den største helsereformen på 25 år (2). En rekke områder skal endevendes og gjennomgås (3). Hva er...

18.02.2026: Gitt prioritering av kvalitet og kostnadskontroll i offentlige spesialisthelsetjenester, er helsekøer uunngåelige, og de kan også være nyttige. Samtidig kan voksende køer undergrave befolkningens tillit til det offentlige tjenestetilbudet. Dermed skapes det betalingsvilje for private løsninger, som igjen medfører risiko for kostnadsøkning og større ulikheter. Ventetidsløftet fra helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har aktualisert spørsmålet om hvorfor helsekøer oppstår, og hvorvidt de er uunngåelige. I debatten har det vært pekt på at rimelige tjenester gir høyere etterspørsel, og...

09.02.2026: Når myndighetene legger opp til flere avtaler mellom den offentlige spesialisthelsetjenesten og private tilbydere, kan det bli uklart i hvilken grad helsehjelpen er offentlig eller privat. Men gjør det noe? I helsetalen 2026 var helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre like tydelig som han har vært med Ventetidsløftet: Det offentlige tilbudet strekker ikke til og skal derfor «styrkes gjennom flere langsiktige avtaler med ideelle og private aktører, og mer bruk av private avtalespesialister» (1). Det skal altså tilflyte enda mer offentlige penger inn i private virksomheter – noe som...

15.01.2026: De største endringene i offentlig helsevesen på 25 år. Det har helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre lovet for de neste årene. Skal han klare det, må det gå unna. Og det skal det. I januar skal endringsforslagene i helsepersonelloven stortingsbehandles, og senere skal Helsepersonellplan 2040 lanseres. Innen sommeren skal Innovasjons- og samskapingsutvalget legge frem sin rapport om velferdstjenester, omtrent samtidig med rapporten til Ekspertutvalget for samiske spesialisthelsetjenester. Ventetidsløftet fortsetter. Eldreløftet skal gi flere heldøgnsplasser, tilpassede boliger og...

23.12.2025: Norsk gynekologisk forening utarbeider retningslinjer på dugnad, med støtte fra Legeforeningen. Vi mener prosessen er samlende og at retningslinjene er godt forankret i fagmiljøet. Vi leser med interesse innlegget til psykiater Jeanette Bjørke, som etterlyser at Helsedirektoratet lager nasjonale retningslinjer for psykiatri (1). Hun skriver at flere retningslinjer innen psykiatri er avpublisert fordi de er utdaterte, og at det ikke er konkrete planer om å lage nye. Ifølge Bjørke har Helsedirektoratet oppfordret fagmiljøet til å lage retningslinjer selv. Hun er skeptisk til dette på grunn av...

15.12.2025: Sammenblanding av drift og investeringer ødelegger sykehusøkonomien. Regnskapssystemet er problemet. Som en del av helseforetaksreformen i 2002 ble det bestemt at helseforetakene skulle føre regnskap etter Regnskapsloven, slik private aksjeselskaper fører regnskap. At et tilsynelatende teknisk spørsmål som regnskapssystem kan ødelegge sykehusøkonomien, kan være vanskelig å forstå, men valget av regnskapssystem i 2002 har bidratt til overinvesteringer, dårlig økonomistyring, feillokalisering av nye sykehus og kutt i pasientbehandlingen. Hvis man ikke endrer regnskapssystemet straks, er det bare...

12.12.2025: Hovedutfordringen med endringen i den nye helseforskningsloven er at virksomheten selv i større grad enn tidligere kan instruere leger og andre forskere om klinisk forskning. Statssekretær Karl Kristian Bekeng kommenterer på vårt innlegg i Tidsskriftet om uheldige konsekvenser av ny helseforskningslov (1) og hevder at det personlige ansvaret i helseforskning ikke er begrenset i den nye loven (2). Vi er godt kjent med at Helse- og omsorgsdepartementet ikke ser problemet med at lovendringene vil gi helseforetakene full instruksjonsmyndighet over forskere, og at dette begrenser det personlige...

02.12.2025: Debatt om helseforskningsloven er velkomment, men kritikken må nyanseres. Befring og Sandset kritiserer i en kommentar publisert 10. november endringer i helseforskningsloven som ble vedtatt av Stortinget 20. juni i år (1). Faglig diskusjon er bra og alltid velkomment. Men jeg mener at artikkelforfatterne ikke legger til grunn det samme som Stortinget vedtok og at bildet de beskriver, bør nyanseres. Befring og Sandset mener den nye helseforskningsloven medfører en begrensning av det personlige ansvaret og at forskningsinstitusjonen får ansvaret for helseforskningen. I lovproposisjonen som...

25.11.2025: Det europeiske helsedataområdet (European Health Data Space, EHDS) er et EU-initiativ for deling av helsedata på tvers av landegrenser. Hva innebærer ordningen for pasienter, helsepersonell, forskere og journalsystemleverandører i Norge? EHDS-forordningen skal fremme sikker deling av helsedata mellom medlemsland. Som forordning må den gjennomføres ordrett i alle EU-stater. Den er EØS-relevant og skal tas inn i norsk lov etter sin ordlyd (1). Regelverket innføres fra mars 2027, med trinnvis iverksetting frem til mars 2031. Det europeiske helsedataområdet skal gi innbyggerne tilgang til og...

24.11.2025: Når helsevesenet bygger, bør det i større grad være mål om effektivitetsgevinster Oslo Economics har over tid bidratt til kvalitetssikring av en rekke byggeprosjekter i helseforetakene. En del av oppgaven er å vurdere hvordan det redegjøres for forventede driftseffekter, og hvordan disse bidrar til at byggeprosjektet blir økonomisk bærekraftig (1). Vi ser at det i mange tilfeller er et svært begrenset omfang av forventede driftsbesparelser i prosjektene. Kostnadene knyttet til teknisk drift av bygningsmassen øker gjerne ved nybygg, og byggenes utforming legger ikke i vesentlig grad til rette...

10.11.2025: Intensjonene var gode. Likevel er ny helseforskningslov mangelfull og bryter med internasjonal lovgivning og anerkjente forskningsetiske normer. Motivasjonen for å endre helseforskningsloven var ifølge lovproposisjonen å legge til rette for mer og bedre forskning, styrke forskningsdeltakeres rettsvern og sikkerhet samt forenkle formelle prosesser knyttet til forskning. Vi mener at den nye loven bryter med innarbeidet internasjonal lovgivning og anerkjente forskningsetiske normer, som den nylig reviderte Helsinkideklarasjonen (1). Også Datatilsynet, regionale komiteer for medisinsk og...

03.11.2025: Ved årsskiftet 2023–24 rapporterte nettavisen MN24 at det offentlige helsevesenet hadde 333 direktørstillinger – flere enn antallet intensivplasser. Etter koronapandemien hadde det ikke blitt flere intensivplasser, bare flere direktører. Nå, snaut to år senere, rapporterer NRK at totalantallet direktører i Helse-Norge er 644, hvorav 338 arbeider i helseforetak og sykehus. Direktørene fortsetter å formere seg. Antallet faktiske intensivplasser er det vanskeligere å finne ut av. Norsk Sykepleierforbund mener kapasiteten er uendret. Klare tall er det verre med, for kategoriene er endret. Selv...

16.10.2025: Helsedirektoratet prioriterer ikkje å oppdatere nasjonale retningslinjer. Det burde det bli ei endring på. Helsedirektoratet har i laupet av dei to siste åra avpublisert nasjonale faglege retningslinjer for depresjon, bipolar liding og psykose med begrunninga at dei var «utdaterte» (1–3). Det finst ikkje nokon konkret plan for å utgi nye. Alvorlege psykiske lidingar har stor innverknad på pasientane og deira pårørande. Målt i helsejusterte leveår (DALY) i Noreg er det kun svulstar som gir høgare byrde enn psykiske lidingar (1). Schizofreni og depresjon er begge på lista over topp ti sjukdomar...

13.10.2025: Det britiske ytre høyre-partiet Reform UK flyr høyt om dagen. På enkelte meningsmålinger har det ligget an til å få nær rent flertall i parlamentet dersom det hadde vært valg. Partiets helsepolitikk er i stor grad utformet av den omstridte kardiologen Aseem Malhotra, som også er formell rådgiver for den amerikanske helseministeren Robert F. Kennedy jr. Det siste er kanskje ikke så rart. For ikke bare har Malhotras spesielle meninger om kosthold samt hans uttalte vaksineskepsis allerede i 2023 skaffet ham «Rusty Razor»-prisen, som gis til «årets verste forkjemper for pseudovitenskap». Meningene...

13.10.2025: Etter valgseieren må Støre-regjeringen finne nye måter å få gjennomslag i Stortinget på. Da kan et pressmiddel i samarbeidet med de fire støttepartiene bli helsepolitikken. Arbeiderpartiet fikk Stortingets største partigruppe. Dermed fortsetter Støre-regjeringen, og helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre kan videreføre sin ambisjon om en ny helsereform – «Prosjekt X». Målet er å gjøre «møtet med helse- og omsorgstjenesten sømløst» (1). Men da må det samarbeides. For valgresultatet har gjort regjeringen avhengig av Rødt, MDG, SV og Senterpartiet: fire jevnstore, men ganske ulike...

07.10.2025: Finnmarkssykehuset er dessverre blitt skoleeksempelet på risikoen som kan oppstå med helseforetaksmodellen. Ved Finnmarkssykehuset kuttes det i pasienttilbudet for å håndtere kapitalkostnader til sykehusbygg, konsulenter og lederlønninger. Vedtakene er truffet uten risikovurderinger og kan gi langtidsvirkninger med nedbygging av fagmiljøer og beredskap. Medisinsk direktør ved Finnmarkssykehuset er leid inn fra hans eget konsulentselskap samtidig som han er kommuneoverlege i Voss (1). Betydelige beløp er overført fra sykehuset til selskapet og andre konsulentbyråer angivelig uten at regler om...

08.09.2025: En privat poliklinikk innen psykisk helsevern har siden 2020 fakturert det offentlige helsevesenet for over 600 millioner kroner. I perioden 2020–23 hadde firmaet et utbytte på 86,5 millioner kroner. Bare i 2024 tok eneeieren ut 17 millioner kroner i lønn, mer enn seks ganger gjennomsnittslønnen til direktørene for de regionale helseforetakene. Nå har Statsforvalteren konkludert med brudd på spesialisthelsetjenesteloven. Saken ble avslørt fordi et helseforetak for et års tid siden fikk mistanke om overfakturering, men mistanken fikk de først etter å ha brukt en robot til å systematisere...

18.08.2025: Til denne utgaven av Tidsskriftet har vi fått to ringrever fra henholdsvis politisk analyse og helsejournalistikk til å gi oss sine vurderinger av helsepolitikken før stortingsvalget 2025. Magnus Takvam mener at både helsekøer og foretaksmodellen har potensial til å bli nasjonale temaer, men at de neppe vil avgjøre valget. Anne Hafstad etterlyser på sin side politikere som tør å prioritere: «Ingen partier snakker om hva helsetjenestene skal slutte med eller gjøre mindre av. Det går ikke lenger», skriver hun. Knapphet på kompetent personell vil i årene fremover bli en av helsevesenets største...

11.08.2025: Helse blir en av de viktigste sakene for velgerne ved høstens valg. Slik det har vært i de fleste valg de siste tiårene. Det er likevel usikkert om dette saksområdet vil prege valgkampen, og enda mer usikkert om det kan avgjøre utfallet. Men to stridstemaer kunne hatt potensial til å bli nasjonale temaer: helsekøer i spesialisthelsetjenesten og den omstridte helseforetaksmodellen. Helseforetaksmodellen har vært et felles angrepsmål for kritikk både innad i sektoren og fra brukere og samfunnsaktører utenfra etter at den ble innført for snart 25 år siden. Reformen ble vedtatt under Jens...

11.08.2025: Valgkampen er i gang, og lovnadene om alt som skal bli bedre i Helse-Norge, kommer på løpende bånd. Men ingen partier snakker om hva helsetjenestene skal slutte med eller gjøre mindre av. Det går ikke lenger. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) vil vise handlekraft og at han mener alvor med ventetidsløftet. Ikke minst vil han vise at det gir resultater. Hver måned presenterer han nye ventetidstall, men frem til midten av juni har det skapt mer forvirring og debatt enn jubel. I juni kunne han stolt fastslå at færre av oss står i helsekø nå enn i 2019. Det er målet hans for...

07.08.2025: Ventetidene i spesialisthelsetjenestene har økt, og behandlingsfristene kan være en del av problemet. Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet var ventetiden til behandling i spesialisthelsetjenesten i gjennomsnitt 74 dager i 2024, og tallet har ligget på over 50 dager siden 2012 (1). Ventetid til behandling er kostbart, både for enkeltmennesker og for samfunnet. Blant dem som venter, er det trolig flere som håper på en behandling som kan gi bedre helse og livskvalitet – noe som igjen gir mulighet til å bidra positivt i samfunnet. Det dagsaktuelle Ventetidsløftet til regjeringen tar sikte på å få...

18.06.2025: Trump-administrasjonens liste over forbudte ord er et frontalangrep på mangfold generelt, og skeives rettigheter spesielt. Ytre høyres fremmarsj setter skeives rettigheter under angrep over hele verden. Særlig i USA, med Trump-administrasjonens angrep på mangfold, rettferdighet og inkludering (DEI) (1), står skeives liv og helse på spill. Viktige tiltak, som likeverdige helsetjenester for skeive pasienter, datainnsamling vedrørende skeiv helse og beskyttelse mot diskriminering av skeive i helsetjenester, er trukket tilbake (2). Signalet er tydelig: Alt arbeid for å sikre mangfold...

02.06.2025: Norsk cardiologisk selskap anbefaler at Norge gradvis innfører hjertescreening for utvalgte grupper av idrettsutøvere. De fleste europeiske land har innført hjertescreening i idrett, med forskjellig grad av tiltak. Norge har imidlertid ennå ikke tatt tydelig stilling til dette, til tross for flere tiår med tragiske, hjerterelaterte dødsfall i idretten som har fått stor oppmerksomhet. Derfor opprettet Norsk cardiologisk selskap (NCS) i 2021 en arbeidsgruppe som for første gang skulle utarbeide anbefalinger om hvordan norske kardiologer bør forholde seg til hjertescreening i idrett. Fysisk...

02.06.2025: Legedekningen i Norge er i toppen internasjonalt. Antallet leger i Norge generelt, og i sykehusene spesielt, har økt jevnt i flere tiår. Så da skulle vi vel være mange nok? De mest naturlige kildene for å telle leger i Norge er Legeforeningens medlemsstatistikk (1), Helsedirektoratets rapporter og Statistisk sentralbyrå. De to siste er omtalt i Helsepersonellkommisjonens offentlige utredning fra 2023 (2), som gir en god oversikt over utviklingen. Hvorfor lurer vi likevel på hvor legene er, og hvorfor hører vi fra kolleger at sykehusene har rekrutteringsproblemer? En grunn kan være at det i...

08.05.2025: Spørsmålet om dødshjelp berører grunnleggende medisinsk-etiske prinsipper og rommer ulike definisjoner og forståelser. På årets landsstyremøte legger vi opp til en åpen og respektfull debatt om dette. Legeforeningens politikk bygger på et tydelig ståsted: Leger skal ikke utføre dødshjelp. Samtidig skal medlemmene få løfte sine synspunkter, og jeg setter pris på engasjementet i en viktig og krevende debatt (1). Temaet dødshjelp reiser tunge medisinske, etiske, juridiske og samfunnsmessige spørsmål, og Legeforeningen har i mange år hatt en tydelig og gjennomarbeidet politikk på området. Det...