03.04.2020: Et ektepar opplevde at konen fikk manglende luktesans og mannen fikk manglende smakssans noen dager etter nærkontakt med en covid-19-smittet person. De hadde ingen andre symptomer, men fikk begge to påvist sars-CoV-2. En kvinne i 60-årene stekte vafler og reagerte på at hun ikke kjente den gode vaffellukten. Hennes svigerfar var innlagt på sykehus med påvist covid-19, og hun hadde vært i nærkontakt med ham 17 dager før. Via media var hun blitt oppmerksom på at tap av luktesans (anosmi) kunne være et symptom. Hun var fra tidligere frisk og hadde aldri hatt lukt- eller smaksforstyrrelser eller...

03.04.2020: Også i pandemiåret 2020 vil over 34 000 personer i Norge få en kreftdiagnose. Hvordan skal vi sikre disse pasientene tilfredsstillende behandling og oppfølgning? Kreftleger er vant til å prioritere, og ordene nytte, ressurs og alvorlighet er en frekvent del av vårt vokabular. I løpet av noen få uker i mars har ordet ressursknapphet blitt mer påtrengende. Det er ikke lenger dyre kreftlegemidler vi diskuterer mest. Pandemien gjør at kvaliteten på tilbudet må senkes. Det er sjelden «blålys-problematikk» innen onkologi, men det meste haster likevel. Utredning skal gå raskt, kurerende behandling må...

03.04.2020: Koronasmitte på en fødeavdeling kan få store konsekvenser både driftsmessig og rent medisinsk. En kvinne med kjent koronasmitte fødte nylig ved vår avdeling, og vi håper våre erfaringer og forberedelser kan være til hjelp for andre avdelingers pandemiberedskap. Koronapandemien gir uvante utfordringer i alle ledd av helsetjenesten. Norske fødeavdelinger forventes ikke å bli hardest rammet, men har mange døgnopphold i forbindelse med fødsel, og ikke-planlagte polikliniske konsultasjoner i ukene før fødsel. Mange fødeavdelinger er arealmessig små og har varierende isolasjonsfasiliteter. Tilgangen...

03.04.2020: Mange av pasientene med covid-19 vil utvikle delirium. Dette gir ekstra utfordringer for helsepersonell i en allerede krevende situasjon. Vi kommer her med noen konkrete råd om håndtering av delirium hos pasienter med covid-19. Delirium er et klinisk syndrom preget av akutt mental endring, oppmerksomhetssvikt og påvirket bevissthet (1). Forekomsten av delirium ved covid-19 er foreløpig ukjent, men det er ingen grunn til å tro at tallene er lavere enn for andre infeksjoner eller alvorlige sykdomsforløp. Delirium kan være et symptom på covid-19, og man bør derfor mistenke denne sykdommen hos...

02.04.2020: Lungefunksjonen reduseres med årene. Det er nyttig å vite hvor mye. Vi som i 1970-årene gikk i skole hos professor Kåre Rodahl og hans ansatte på Arbeidsfysiologisk institutt i Oslo, lærte mye om begrensende faktorer i oksygentransportkjeden under fysiske anstrengelser. Denne kunnskapen har vi hatt nytte av i vårt senere arbeid som leger. Vi lærte blant annet at lungene (ventilasjon, respirasjon) under normale forhold var et «overskuddsorgan» som aldri utgjorde noen begrensende faktor, selv ikke ved maksimale anstrengelser. Men under og etter sykdom eller skade stiller dette seg naturligvis...

01.04.2020: Norske infeksjonsmedisinere har laget en kunnskapsoppsummering over antivirale og immunmodulerende legemidler med mulig effekt mot covid-19-infeksjon. Norge har som første land i verden startet inklusjon av pasienter til en WHO-koordinert behandlingsstudie. Inntil resultatene av denne og andre studier foreligger, er denne type behandling å oppfatte som utprøvende og eksperimentell. Covid-19-pandemien utvikler seg raskt, og flere kolleger, politikere og andre opinionsledere har tatt til orde for å starte med eksperimentell behandling i mangel av bedre alternativer. Donald Trump har foran åpent...

31.03.2020: En kvinne med akutte magesmerter ble innlagt med mistanke om kolecystitt. I tillegg til magesmerter hadde hun feberfølelse, oppkast, redusert matlyst og diaré. Hun hadde ingen luftveissymptomer, men viste seg likevel å ha covid-19. Tilsvarende er observert hos flere pasienter ved vårt sykehus. Dette har ført til midlertidig endrede rutiner i utredningen og håndteringen av pasienter med akutte magesmerter. En kvinne i slutten av 40-årene ble henvist til akuttmottaket ved regionssykehuset tidlig i koronaepidemien på grunn av akutte magesmerter og mistanke om kolecystitt. Pasienten hadde fra...

30.03.2020: «Vi stiller vort blad til disposition», skrev redaktørene i Tidsskriftet under spanskesyken i 1919. Det gjør vi også i 2020. Den største forskjellen er hastigheten. Under den verste pandemien verden hittil har sett – spanskesyken i 1918–20 – tok det tid før epidemien ble erkjent. Det er ikke engang enighet om når den startet, eller om den startet i Asia, USA eller England (1). Først da en notabilitet ble syk, den spanske kong Alfons 13 (1886–1941), kom sykdommen i medienes søkelys – og fikk sitt navn (1). Også i Norge tok det tid. I august 1918 publiserte Tidsskriftet stud.med. Thorleif...

27.03.2020: I ulike roller og sammenhenger utfordres leger for tiden på måter få av oss har erfart tidligere. La oss holde hodet kaldt og hjertet varmt. Som gruppe betraktet er leger kompetitive. Men nå er Birken avlyst. Samtidig konfronteres vi med noen av tilværelsens grunnvilkår: usikkerhet, avmakt, sårbarhet, avhengighet, dødelighet. Kort sagt: eksistensiell uro. Sammen mobiliserer vi i etterkrigstidens største og lengste dugnad for å stoppe usynlige inntrengere som hverken er levende eller døde. Og hva skjer? Litt for mange av oss går i skyttergravene. Derfra kryper vi opp og sikter på hverandre. Vi...

27.03.2020: Som ledd i håndteringen av koronaviruspandemien åpnet Kristiansand legevakt 14. mars en luftveislegevakt i egne lokaler. Koronavirus gir ofte luftveissymptomer sammen med feber og sykdomsfølelse (1). Det gjør også veldig mange andre luftveisinfeksjoner, og klinisk kan det være vanskelig å skille pasienter med koronavirusinfeksjon fra pasienter med mer banale luftveisinfeksjoner og influensa (2). Befolkningen har ikke utviklet immunitet mot det nye viruset, og legekontor og legevakter der syke pasienter møter fram, kan utgjøre en viktig arena for smittespredning til risikoutsatte grupper...

26.03.2020: Undervisningen av medisinstudenter fortsetter selv om auditoriene er stengt. Nå drives både teoretisk og «klinisk» undervisning digitalt med lærere og studenter foran PC-skjermer på hver sin kant. Universitetet i Oslo ble stengt 12.3.2020 som ledd i samfunnets forsøk på å forsinke utbredelsen av koronaviruset som gir sykdommen covid-19 (1, 2). Alle auditorier og andre undervisningsrom på Oslo universitetssykehus er nå stengt, foreløpig for noen uker, antakelig frem til sommeren og kanskje lenger. Studentene skal holde seg hjemme. Undervisere uten klinisk rettete oppgaver og de fleste...

26.03.2020: Ny, norsk veileder for håndtering av nyfødte eksponert for covid-19 via mor er publisert. Covid-19-sykdom forventes å ramme bredt, og det er kun et spørsmål om tid før første fødekvinne med pågående covid-19-infeksjon melder seg på en norsk fødeavdeling. I påvente av dette har det nyfødtmedisinske fagmiljøet i Norge og Folkehelseinstituttet utarbeidet en veileder for håndtering av nyfødte barn født av mødre med pågående covid-19-infeksjon. Første versjon av anbefalingene ble publisert på nettsidene til Norsk barnelegeforening 10.3.2020, revidert versjon ble publisert 18.3.2020. Anbefalingene...

26.03.2020: Vi står midt i en pandemi, og viruset som har startet det hele oppsto trolig i flaggermus. I denne episoden av Stetoskopet ser vi nærmere på zoonoser. – Zoonoser er smittsomme sykdommer som kan overføres mellom dyr og mennesker. Enten direkte med direkte kontakt, eller indirekte, med ulike vektorer eller mat, sier Hannah Joan Jørgensen, fagansvarlig for zoonoser ved Veterinærinstituttet. En av Tidsskriftets mest leste saker de siste ukene er en lederartikkel om zoonoser som tar utgangspunkt i den pågående covid-19-pandemien. Den er skrevet av Jørgensen og Carlos das Neves, direktør for...

25.03.2020: Koronaviruspandemien har også noen språklige konsekvenser. I desember 2019 ble det påvist en ny type koronavirus i byen Wuhan i Kina. I februar 2020 fikk viruset og sykdommen som viruset forårsaker, offisielle navn. Verdens helseorganisasjon (WHO) bestemte at sykdommen skal kalles covid-19 (1). På engelsk skrives det med store bokstaver, men på norsk pleier vi å skrive med små, som sars, mers og aids. Komiteen som har ansvar for virustaksonomi, bestemte at viruset skal skrives sars-CoV-2 (1). Det betyr at vi kan ha setninger som denne: «Han ble smittet av sars-CoV-2 og utviklet etter hvert...

25.03.2020: Covid-19: Er det tid for et unntak fra samtykkekravet i helseforskningsloven? Det pågår hektisk aktivitet i forskningsmiljøer over hele landet for å få til sanntidsforskning på pandemien som griper inn i alle aspekter av livene våre (1). Det manes til solidaritet, dugnad og tillit til systemet fra alle, inklusive høyeste hold, og det norske folk slutter opp om dette og innordner seg. Stortinget har gitt regjeringen utvidete fullmakter i denne krisetiden. Verden er ikke som den nylig var. Med hjemmel i forskningsetikkloven og helseforskningsloven passer de regionale komiteer for medisinsk og...

25.03.2020: Covid-19-pandemien vil ramme eldre og sette helsepersonell på prøve. Vi vil minne om noen hovedprinsipper i akuttgeriatrisk medisin. Erfaringene fra Kina og Nord-Italia viser at mange av de eldste blant oss vil oppleve alvorlig sykdom som følge av covid-19, og at dødeligheten er høyest blant pasienter over 80 år (1). Blant de eldste er andelen med komorbiditet høyere enn i yngre aldersgrupper. Flere eldre er underernærte og har redusert reservekapasitet eller de har kronisk svikt i ett eller flere organsystemer. Både kronisk sykdom og fysiologiske aldringsforandringer bidrar til at eldre og...

24.03.2020: Hvor skal koronapasientene ligge? «Det ligger pasienter i alle sykehussenger i Norge.» Dette uttalte fagdirektør Svein Lie 6. mars (1) – før det var én eneste koronapasient innlagt i sykehus i Norge. Det tragiske faktum er at han har rett. Det finnes ingen buffer. Ved de fleste norske sykehus er belegget omkring 100 %, mange steder over. Det er daglige diskusjoner på sykehusene om hvor man kan legge pasienter som har blitt innlagt og som ikke kan sendes hjem. Fortvilte historier har versert i pressen lenge (2, 3), og avviksmeldinger har vært sendt uten at noe har blitt gjort. Tvert imot: Hver...

24.03.2020: Svært få barn har testet positivt i covid-19-utbruddet. Dette kan tyde på at barn enten får milde symptomer eller at færre blir smittet. Covid-19-smitteutbruddet som startet i Kina i desember 2019, kan gi luftveisinfeksjon hos mennesker. Rundt 80 % av de smittede har kun fått mild sykdom, viser en studie fra Journal of the American Medical Association (JAMA) (1). I studien undersøkte man de første 45 000 tilfellene av covid-19-smittede i Kina. Resultatene viser at kun 1 % av de smittede var i alderen 1–9 år. Det er ingen dødsfall knyttet til viruset i denne aldersgruppen. Ytterligere 1 % av de...

23.03.2020: Kan hemofagocytisk lymfohistiocytose være en faktor ved alvorlig koronavirussykdom? Puja Mehta og medarbeidere har nylig publisert en artikkel i The Lancet der de diskuterer om sekundær hemofagocytisk lymfohistiocytose (HLH) kan utløses av koronavirus (1). Tidsskriftet har ønsket en kommentar fra oss om dette aktuelle temaet. Infeksjoner er én av flere utløsende årsaker til denne alvorlige hyperinflammatoriske tilstanden, og hos 6–28 % av pasienter med diagnosen antas virusinfeksjoner, inkludert sars, å ligge til grunn (2–5). Observasjoner tyder på at det kan være viktig å behandle...

23.03.2020: En tidligere frisk mann ble innlagt på lokalsykehuset med økende dyspné, feberfølelse og redusert allmenntilstand. I løpet av kort tid ble han kritisk syk med respirasjonssvikt og infiltrater i lungene. Først da et sjeldent, immunologisk syndrom ble mistenkt, ble det konkludert med alvorlig bakenforliggende sykdom. En tidligere frisk mann i 40-årene ble innlagt på lokalsykehuset med spørsmål om endokarditt. Han hadde flere ukers sykehistorie med feberfølelse, vekttap på cirka 5 kg, tørrhoste og nattesvette. Fastlegen hadde avdekket en antatt nyoppstått bilyd over hjertet. Pasienten beskrev...

23.03.2020: Alvorlig koronavirussykdom er assosiert med hyperinflammasjon. Nylig publiserte The Lancet en artikkel av Puja Mehta og medarbeidere hvor det diskuteres om sekundær hemofagocytisk lymfohistiocytose (HLH) kan være assosiert med alvorlig koronavirussykdom (covid-19) (1). Hemofagocytisk lymfohistiocytose, som ofte omtales som en «cytokinstorm», kjennetegnes ved fulminant og fatal hypercytokinemi med multiorgansvikt (2). Hos voksne kan dette kliniske bildet utløses av virusinfeksjoner (3). Tilstanden kan også forekomme ved sepsis (4). Puja Mehta og medarbeidere påpeker at en cytokinprofil som...