Utbruddet av SARS-CoV-2 i Wuhan i Kina i januar 2020 ble starten på en pandemi som har hatt enorme konsekvenser for liv og helse over hele verden. Herunder finner du lenker til de over 300 ulike artiklene knyttet til pandemien som Tidsskriftet til nå har publisert – fra den aller første i januar 2020 og til de siste oversikter.
– Ifølge statsministeren har vi ikke råd til å utbedre intensivkapasiteten uten å ta fra andre pasientgrupper. Men ellers synes pengene å sitte ganske løst, skriver Liv-Ellen Vangsnes.
09.06.2020:
De fleste øre-nese-hals-prosedyrer forårsaker aerosolisering av sars-CoV-2-viruset. Øre-nese-hals-leger må ha grundig kjennskap til risikoprosedyrer og selvbeskyttelse under covid-19-pandemien. Sars-CoV-2 forekommer i forhøyet konsentrasjon i øvre luftveier hos smittede pasienter. Viruset overføres mellom mennesker gjennom blant annet dråpesmitte (1). Ved hosting, nysing og vanlig tale blir viruspartikler spredt i luften som dråper og aerosoler. Når disse treffer slimhinnen til en mottaker, kan mottakeren bli smittet. Aerosoler kan sveve opptil fire meter (1, 2). Viruset kan formere seg raskt...
03.06.2020:
Regjeringen har oppnevnt en kommisjon som skal vurdere håndteringen av koronaepidemien. De fleste medlemmene er politikere eller administratorer. Blant de tre legene er bare én aktiv kliniker. Sykepleierne er ikke representert. Lederens habilitet er tvilsom, og mandatet er både uklart og begrenset. I en kronikk i Tidsskriftet primo mai 2020 (1) konkluderte vi med at «covid-19-pandemien gir viktig lærdom om hvordan Norge bør innrette helse- og sykehusvesenet heretter», og foreslo en utredning bl.a. av hvilke konsekvenser disse erfaringene skulle få for planen for nye sykehus. Til tross for en...
29.05.2020:
Nevrologiske symptomer kan være debutsymptom ved covid-19, men opptrer vanligvis et stykke ut i forløpet og ved alvorlig infeksjon. Det rapporteres stadig flere tilfeller av ulike typer affeksjon av nervesystemet, men foreløpig vet vi lite om omfanget av postinfeksiøse nevrologiske sekveler. Ved alvorlige infeksjoner er påvirkning på nervesystemet vanlig, med symptomer som hodepine, svimmelhet, påvirket bevissthet eller forvirring (konfusjon). Erfaringene så langt tyder på at nevrologiske manifestasjoner er vanligere ved covid-19 enn mange andre virusinfeksjoner. Sars-CoV-2 ser ut til å ha en...
25.05.2020:
Sars-CoV-2 har satt verden på hodet. Hva er det som gjør dette viruset så spesielt? Hvorfor blir noen så syke? Mye er fremdeles ukjent. Effekter av viruset kan sette oss på sporet av de patofysiologiske mekanismene. Er man heldig, er kanskje noen av mekanismene mulige angrepspunkter for behandling. Det har vært reist mistanke om økt risiko for lungeembolisme hos pasienter med covid-19, til tross for standard tromboseprofylakse. Er det en tilfeldighet eller en effekt av viruset? Og hvis det skyldes viruset, er det viruset selv eller er det immunresponsen som setter i gang koagulasjonskaskaden...
25.05.2020:
Covid-19-pandemien er et vendepunkt for verden slik vi kjenner den. Både sykdommen og tiltakene for å bremse den har gitt store helsekonsekvenser. Sykdommen oppsto i det komplekse samspillet mellom natur, mennesker og miljø og spredde seg i rekordfart verden over fordi våre moderne samfunn er så tett sammenvevd. Det har ikke manglet på advarsler. Likevel har vi verken på et individuelt, nasjonalt eller internasjonalt nivå tatt dem alvorlig. Nok en gang har vi levd i en falsk forestilling av å være hevet over den naturen vi er en del av. Men all menneskelig aktivitet som skader miljøet, skader...
21.05.2020:
Gode smittevernplaner og utstrakt testing er ett av flere tiltak for å redusere faren for omfattende smittespredning under gjennomføring av rekruttskolen i Forsvaret. Det norske Forsvaret bygger på alminnelig verneplikt. I april 2020 var det nytt innrykk av rekrutter i Forsvaret. Da var flere hundre ungdommer samlet tett på hverandre. Dette er åpenbart i strid med helsemyndighetenes generelle smittevernråd om sosial distansering og samling i større grupper. Ved innrykk av hundrevis av nye rekrutter vil det kunne forsvares at man også gjør omfattende testing for å finne mulige asymptomatiske...
21.05.2020:
– Det er en god del pasienter som kommer til å ha behov for rehabilitering etter pandemien. Derfor er det viktig å sette på dagsorden, og si ifra at her må vi planlegge, sier Frank Becker. Han er klinikkoverlege ved Sunnaas sykehus, og har sammen med Jon Henrik Laake og Kristin Hofsø ved akuttavdelingen på Oslo universitetssykehus skrevet en kronikk om rehabilitering etter covid-19. I den nyeste episoden av Stetoskopet snakker han og Kristin Hofsø om ettervirkninger av akuttbehandling, og hva slags rehabiliteringstilbud de tror covid-19-pasienter kan komme til å trenge. – Når man kommer seg...
20.05.2020:
Samfunnet gjør nå en stor innsats for at så mange som mulig skal overleve alvorlig covid-19-sykdom. Jobben bør ikke slutte der – vi må også sørge for at de reddede livene blir så gode som mulig. Mange av dem som overlever alvorlig covid-19, vil ha (lang)varige funksjonsnedsettelser. Kritisk sykdom med lengre intensivbehandling medfører behov for omfattende, langvarig og koordinert helsehjelp (1). Vi må sørge for gode tilbud med oppfølging og rehabilitering av covid-19-overlevere. Det er viktig at helsepersonell som møter disse pasientene etter utskrivelse, blir kjent med langtidseffektene av...
15.05.2020:
30. januar 2020 (uke 5) erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) det internasjonale utbruddet av det nye koronaviruset som en «alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse». Dagen etter la Helse- og omsorgsdepartementet koronavirus med utbruddspotensial til i listen over meldingspliktige sykdommer, uavhengig av kliniske symptomer. 26. februar (uke 9) ble det første tilfellet av covid-19 i Norge identifisert. 12. mars (uke 11) innførte norske myndigheter omfattende råd som begrenset kontakt mellom personer, og 14. mars (uke 11) ble det innført reiserestriksjoner med karantene for...
14.05.2020:
Hypertensjon og diabetes mellitus er risikofaktorer for alvorlig covid-19. Det er blitt reist spørsmål om hvorvidt denne assosiasjonen er relatert til bruk av ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorblokkere. Personer med hypertensjon og diabetes mellitus er mer utsatt for å bli alvorlig syke av covid-19 (1). Kliniske data og kunnskap om cellulære mekanismer ved covid-19 har reist spørsmål om hvorvidt denne korrelasjonen har sammenheng med bruk av angiotensinkonverterende enzym-hemmere (ACE-hemmere) og angiotensin II-reseptorblokkere (AII-reseptorblokkere, også kjent som ARB), siden disse...
11.05.2020:
En tidligere frisk mann i slutten av 30-årene ble innlagt etter få dagers sykehistorie med kliniske og radiologiske funn forenlig med covid-19. Nasofarynksprøver tatt dag 5 og 7 etter symptomdebut var negative, men bronkoalveolær skylling dag 8 var positiv. Dette understreker at pasienter med covid-19 også tidlig i forløpet kan ha negative nasofarynksprøver. En tidligere frisk utenlandsk sjømann i slutten av 30-årene ble innlagt med brystsmerter, tørrhoste, tungpustethet og akutte magesmerter. Han brukte ingen medisiner og hadde aldri røykt. Kommunikasjonen foregikk via tolk. Pasienten jobbet...
08.05.2020:
God etterlevelse av smittevernrutiner er viktig, men hyppig håndvask, bruk av desinfeksjonsmidler og langvarig bruk av personlig beskyttelsesutstyr kan være forbundet med risiko. Skjerpede rutiner som følge av covid-19-pandemien har skapt utfordringer i land med høyt press på helsevesenet. En studie fra Wuhan i Kina viste at 97 % av helsepersonell rapporterte hudreaksjoner relatert til bruk av beskyttelsesutstyr. Hudreaksjonene inkluderte bl.a. erytem, skjelling, fissurer, erosjoner og sår. Vanligst var reaksjoner lokalisert til neserygg (83 %), kinn (79 %), hender (75 %) og panne (57 %)...
07.05.2020:
Norge var ikke godt nok forberedt på en pandemi. Det er på høy tid å gjøre noe med beredskapen vår. Vi har vært igjennom de første fasene av en ny pandemi, covid-19-pandemien. Igjen ble landet vårt åpenbart tatt «på sengen». Mange av ressursene vi skulle ha hatt, manglet helt eller delvis ved inngangen til nasjonal pandemiberedskap ultimo februar 2020. De av oss som husker influensa A(H1 N1)-pandemien – svineinfluensaen – i 2009, får stadige flashbacks. Diskusjonene, mediedekningen og beslutninger tatt i all hast er ganske like, med noen unntak. I 2009 fikk vi en vaksine mot sykdommen, og 1,9...
07.05.2020:
Hvorfor blir bare noen av oss alvorlig syke etter å ha blitt smittet av sars-CoV-2? Kan vi satse på at pasienter som har hatt covid-19 blir immune? Og hvordan funker egentlig immunitet? I den nyeste episoden av Tidsskriftets podkast Stetoskopet snakker vi med Ludvig A. Munthe, professor og leder for K.G. Jebsen-senter for B-cellekreft. Han har skrevet en kronikk i Tidsskriftet om covid-19 og kryssimmunitet. Hør Ludvig Munthe fortelle om immunitet og covid-19 i spilleren under: Eller lytt til Stetoskopet i iTunes eller Spotify. Stetoskopet kommer med nye episoder torsdag annenhver uke. Vi...
06.05.2020:
Med covid-19-pandemien gjentas viktig, men tilsynelatende glemt lærdom. Sykehusene må rustes opp og bygges slik at Norge er adekvat forberedt på nye epidemier og pandemier. Covid-19-pandemien rammet en dårlig forberedt verden (1). I Norge er vi blitt utfordret på beredskapslagre, antall sykehussenger og hvordan vi bygger og organiserer våre sykehus. Smittsomme sykdommers betydning i historien Smittsomme sykdommer har til alle tider vært menneskenes verste, men oftest usynlige, fiende. Pest, kolera, kopper, difteri, skarlagensfeber, tuberkulose og influensa har slått til på nytt og på nytt...
06.05.2020:
Vi beskriver her lungeembolisme hos tre pasienter i ulike faser av covid-19. Utvikling av lungeembolisme kan lett overses, fordi respirasjonssvikt og hypoksemi kan tilskrives sars-CoV-2-pneumoni. Bildet kompliseres av kraftige akuttfasereaksjoner og utbredt inflammasjon i lungene. Lungeembolisme forekommer også hos covid-19-pasienter som får tromboseprofylakse med lavmolekylært heparin, og smittevernhensyn bør ikke komme i veien for nødvendig bildediagnostikk. Pasient 1 En mann i 70-årene med diabetes type 2 ble innlagt etter tre dagers sykehistorie med feber og smerter i korsrygg og mage. Ved...
05.05.2020:
Ramadan er i gang. Hvilke råd bør vi gi pasienter i risikosonen som ønsker å faste? Det er ca. 200 000 muslimer bosatt i Norge (1). I ramadanmåneden er alle friske voksne muslimer pålagt å faste fra daggry ( suhur) til solnedgang ( iftar). I år startet ramadan 24. april og avsluttes med markering av id-al-fitr 24. mai. Covid-19-pandemien har ført til at mange pasienter og leger lurer på om det er trygt å gjennomføre fasten i år. Risiko ved faste og covid-19 Det foreligger per i dag ingen dokumentasjon på at det å faste i seg selv øker risikoen for å få virusinfeksjoner, inkludert covid-19 (2)...
05.05.2020:
Eftersom många av oss dagligen tar del av medias rapportering från utvecklingen av covid-19-pandemin, kanske några kompletterande perspektiv kan vara meningsfullt. 11. mars signalerar WHO en covid-19-pandemi. Samma dag dör den första svenska patienten och dagen efter dör den första norska patienten på grund av coronaviruset. På kort tid har många av de saker som vi tar för givet i våra vardagsliv förändrats. Grundläggande behov såsom mat, sociala relationer och fri rörlighet har utmanats. Olika åtgärder har genomförts för att reducera smittspridningen. Befolkningen har slutit upp runt...
05.05.2020:
Covid-19 gir et mangefasettert sykdomsbilde, og ved utredning og oppfølging av pasienter er flere bildediagnostiske metoder aktuelle. Vi gjennomgår her indikasjoner og nytteverdi og presenterer bildeeksempler med typiske funn i ulike stadier av sykdommen. Ettersom viruspneumoni og akutt lungesviktsyndrom er fremtredende, er det spesielt lagt vekt på røntgen og CT av lungene. I den pågående pandemien må nytteverdien av bildediagnostikk balanseres mot tilgjengelige ressurser. Både krisens kapasitetsutfordringer og smittevernhensyn krever en strengt målrettet bruk. Behov for bildediagnostikk av...
04.05.2020:
Helsearbeidere er på jobb der hvor smitterisikoen er høyest. De må beskyttes godt nok. Klinisk arbeid har alltid vært risikofylt: Hver dag handler om å ta beslutninger på usikkert grunnlag. Med covid-19-pandemien har risikoen fått et nytt og skremmende aspekt: Hver dag på arbeid øker risikoen for å pådra seg smitte – og for å bringe den videre til andre pasienter eller hjem til egen familie. Det personlige ansvaret for helsearbeidere oppleves plutselig tredobbelt med ansvar for både pasientenes, egen og egne nærståendes helse. Smitterisikoen er i høyeste grad reell. I Kina opplevde man i stor...
04.05.2020:
Hvem er smittet av sars-CoV-2? Det er ikke så enkelt å vite. De som blir syke, har gjerne uspesifikke symptomer. Feber, hodepine, sår hals og hoste kan like gjerne være tegn på annen luftveisinfeksjon. Noen har helt andre presenterende symptomer, som magesmerter, kvalme og oppkast. Eldre pasienter kan få akutt funksjonssvikt. Tap av luktesans kan være eneste symptom. Covid-19 kan også gi stille hypoksemi, som kan være fatalt og er lett å overse. Også ved negativ nasofarynksprøve kan det være covid-19. Alt dette er illustrert i fem korte kasuistikker i dette nummeret. Vi er glade for at travle...
04.05.2020:
Verden har aldri tidligere sett en så rask og massiv forskningsinnsats knyttet til ett enkelt område som nå. Koronavirusforskningen sprenger kapasiteten til tradisjonell kvalitetssikring. I flere mindre fagfelt er det nå ikke nok eksperter til å fagfellevurdere alt så hurtig som det kreves – for «alt» er viktig og må raskt ut. En av konsekvensene er en enorm økning i antallet manuskripter publisert på såkalte preprint-servere, som tilbyr publisering uten fartsbegrensning. En av de største, medRxiv, rapporterer om over hundre ganger så mange nedlastinger som før pandemien. Men preprint...
29.04.2020:
Pasienter med multippel sklerose behandles ofte med immunsuppressive medisiner og har ofte funksjonssvikt eller andre sykdommer. De kan derfor ha økt risiko for alvorlig forløp av covid-19 hvis de blir smittet av sars-CoV-2-virus. Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose har utarbeidet anbefalinger for behandling av sykdommen under pandemien. Behandlingen av multippel sklerose (MS) har endret seg betydelig de siste årene. Medikamentene som nå brukes, kan bremse sykdomsutviklingen i betydelig grad, men den immundempende behandlingen kan også påvirke forløpet av covid-19...
28.04.2020:
En arbeidsgruppe ved FHI har jobbet intenst med å samle alle publiserte forskningsartikler om pandemien i et interaktivt kart. Nå er det tilgjengelig for alle. – Dette er en type systematisk forskningskart over alle publiserte forskningsartikler for covid-19, forklarer Gunn Vist, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og lagleder for arbeidsgruppen som har utviklet det interaktive kartet. Det omfattende kartet er nesten nybrottsland for FHI. Tidligere har de utviklet 3–4 andre systematiske forskningsoversikter i slike kart, men utgangspunktet denne gangen var annerledes. Se kartet her (NB...
27.04.2020:
En omlegging av det kommunale helsetilbudet er essensielt i møte med en potensiell koronabølge. I Nesbyen i Hallingdal ble det gjort seks grep som viste seg å være nyttige. Nesbyen kommune har drøyt 3 300 faste innbyggere og om lag hundre flere hytter. På grunn av turistene, som medfører opptil en femdobling av folketallet, har kommunen god legedekning med to legekontorer og fem legehjemler samt en LIS1-stilling. Da Hallingdal fikk bekreftet sitt første tilfelle av koronasmitte 10. mars 2020, tok det to dager før kommuneoverlegene i distriktet anbefalte kommunene å iverksette drastiske tiltak...