Utbruddet av SARS-CoV-2 i Wuhan i Kina i januar 2020 ble starten på en pandemi som har hatt enorme konsekvenser for liv og helse over hele verden. Herunder finner du lenker til de over 300 ulike artiklene knyttet til pandemien som Tidsskriftet til nå har publisert – fra den aller første i januar 2020 og til de siste oversikter.
– Ifølge statsministeren har vi ikke råd til å utbedre intensivkapasiteten uten å ta fra andre pasientgrupper. Men ellers synes pengene å sitte ganske løst, skriver Liv-Ellen Vangsnes.
19.01.2022:
Varianter i piggproteinet i SARS-CoV-2-viruset kan redusere beskyttelsen fra nøytraliserende antistoffer. Nøytraliserende antistoffer oppstått etter infeksjon eller vaksinering kan gi et bilde av beskyttende immunitet mot SARS-CoV-2. I en ny studie har man undersøkt den nøytraliserende effekten av antistoffer i plasma fra personer med gjennomgått infeksjon og etter vaksinering (1). Studien viste at særlig varianter i piggproteinet ( spike protein) ble selektert frem når disse ble eksponert over tid av plasma fra 27 ulike personer med gjennomgått infeksjon. En sammenligning av personer som...
27.12.2021:
Koronaviruset severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 (SARS-CoV-2) har forårsaket en global pandemi med over 255 millioner bekreftede smittetilfeller og over 5 millioner dødsfall (1). Per 17.11.2021 var det totalt over 232 000 bekreftede smittetilfeller og 995 dødsfall forårsaket av covid-19 i Norge (2). Smitteutbredelsen i Norge har tatt form av bølger. Etter den første bølgen fra mars til juni 2020 fulgte tre måneder med lave smittetall. Andre bølge startet i september 2020, med synkende smittetall fra januar 2021. Fra slutten av februar 2021 økte antall nye tilfeller på nytt, fram...
20.12.2021:
En høy vaksinasjonsdekning mot covid-19 i befolkningen er viktig for å begrense covid-19-relaterte sykehusinnleggelser og dødsfall. Vaksinasjonsdekningen i Norge er høy, men varierer mellom ulike grupper i befolkningen. Deler av innvandrerbefolkningene i Norge har vært hardt rammet av pandemien og er overrepresentert både i påvist smitte og innleggelser, også etter justering for sosioøkonomiske forhold og medisinske risikogrupper (1, 2). Enkelte minoritetsgrupper har en lavere grad av vaksinasjonsvilje og lavere vaksinasjonsdekning mot covid-19 enn majoritetsbefolkningen i ulike land (3–8). En...
16.12.2021:
Hvor mange bokstaver i det greske alfabetet har Verdens helseorganisasjon hoppet over ved klassifiseringen av SARS-CoV-2-variantene? I løpet av koronapandemien har det oppstått mange varianter av SARS-CoV-2-viruset, som forårsaker covid-19 (1). Blant forskerne ble de første variantene omtalt med kompliserte kombinasjoner av bokstaver og tall, slik som B.1.1.7 og B.1.167.1, mens media gjerne betegnet dem i henhold til landet de først ble påvist i. I slutten av mai 2021 besluttet Verdens helseorganisasjon (WHO) å betegne de ulike virusvariantene etter bokstaver i det greske alfabetet (2)...
22.11.2021:
Multisystem inflammatory syndrome in children bør på norsk kalles inflammatorisk multisystemsyndrom hos barn. Barn og unge som blir smittet med koronaviruset SARS-CoV-2, kan bli rammet av en immunmediert senreaksjon med høy feber, gastrointestinale symptomer og kardiogent sjokk (1). Denne sjeldne og alvorlige tilstanden omtales på engelsk som multisystem inflammatory syndrome in children (2), forkortet MIS-C. (Hos voksne brukes forkortelsen MIS-A, der A-en står for adults.) Tilstanden er også omtalt som pediatric inflammatory multisystem syndrome temporally associated with SARS-CoV-2...
08.11.2021:
Annengangs mRNA-vaksinering mot covid-19 gir økt beredskap i det medfødte immunsystemet. Pfizer-vaksinen mot covid-19 er mRNA-basert. I en ny studie ga den en forventet, robust og nøytraliserende antistoffrespons mot virusets S-protein, både mot den opprinnelige varianten og betavarianten av SARS-CoV-2-viruset (1). Men mens det er relativt lett å måle antistoffresponser, er det ikke kjent hvordan mRNA-vaksiner virker på andre deler av immunforsvaret. Dette ble undersøkt i en omfattende systembiologistudie med 56 friske forsøkspersoner, som ble vaksinert på dag 0 og dag 21. Leukocytter...
25.10.2021:
Mange begreper som brukes om virus, er dårlig definert. Endringer i SARS-CoV-2-viruset, som forårsaker covid-19, har gitt oss innsikt i hvordan et virus gjennom mutasjoner tilpasser seg vertsbefolkningen i løpet av en pandemi. Over 235 millioner mennesker har vært smittet med SARS-CoV-2-viruset og flere enn 4,8 millioner er døde så langt i covid-19-pandemien. Det opprinnelige SARS-CoV-2-viruset kom fra Kina. Underveis i pandemien har viruset mutert, og vi har fått nye varianter som sprer seg lettere og som kanskje også gir mer alvorlig sykdom. Spredningen av SARS-CoV-2 har gått i bølger, slik...
11.10.2021:
Subakutt tyreoiditt ble påvist ved histologisk undersøkelse av høyre tyreoidealapp fjernet i forbindelse med behandling for tyreoideakarsinom hos en ung kvinne. Hun hadde fått mRNA-vaksine mot SARS-CoV-2 seks dager tidligere. En tidligere vesentlig frisk kvinne i 30-årene ble henvist til ultralydundersøkelse etter å ha oppdaget en kul på halsen. Ultralydundersøkelsen viste forandringer karakteristisk for tyreoiditt samt en hypoekkoisk knute med mål 7 × 13 mm i venstre lapp. Venstre tyreoidealapp ble ekstirpert etter at cytologisk vurdering av finnålsaspirat fra knuten viste papillært...
11.10.2021:
Kroniske inflammatoriske leddsykdommer er en samlebetegnelse på tilstander karakterisert ved ikke-infeksiøs betennelse i ledd og/eller ryggsøyle. Sykdommene som inkluderes, er blant annet revmatoid artritt, psoriasisartritt og spondyloartritter. Både sykdommene i seg selv og behandlingen, som ofte innebærer immunsuppresjon, kan medføre økt risiko for infeksjoner (1–3). Etter utbruddet av covid-19 har vi ved revmatologiske avdelinger opplevd stor pågang både fra pasienter og helsepersonell med spørsmål om eventuell risiko forbundet med bruk av immunsupprimerende medikamenter og om...
27.09.2021:
På grunn av covid-19-pandemien har barn og unge i Norge i over ett år levd med inngripende restriksjoner som har ført til stengte skoler, sterkt reduserte fritidstilbud og mindre kontakt med venner og jevnaldrende. En nylig rapport fra koronakommisjonen viser til at begrensningene på sosial kontakt har vært særlig belastende for barn og unge (1). Forskning fra pandemiens første fase etter at skolene stengte og sosiale restriksjoner inntraff våren 2020, har dokumentert en tydelig nedgang i norsk ungdoms livskvalitet (2), men tegner også et bilde av at ungdom har fått det bedre på noen områder...
23.09.2021:
Langvarige symptomer etter koronainfeksjon omtales ofte som long covid, på norsk lang covid. Fenomenet trenger en mer presis beskrivelse, også på norsk. Flere ord og uttrykk er aktuelle. En andel av pasientene som blir smittet av koronaviruset, får langvarige symptomer og plager, en tilstand som ofte omtales som long covid (1). Det er interessant at uttrykket er laget av pasienter (1, 2), først som emneknaggen #longcovid, og at uttrykkets innhold på mange måter er definert gjennom pasienters beskrivelser i sosiale medier. Det gjør at det ikke finnes en entydig beskrivelse eller definisjon av...
03.09.2021:
Klofazimin, som kan brukes mot lepra, har god virkning på cellulært opptak og reproduksjon av SARS-CoV-2-virus i flere testsystemer, spesielt sammen med remdesivir. Virus bruker våre cellers maskineri til å mangfoldiggjøre seg. Denne prosessen har flere steg som er mer eller mindre virusspesifikke. Dette gjelder bl.a. opptak av virus og frigjøring av virus fra infiserte celler. Disse stegene kan være mål for antivirale legemidler, slik som ved infeksjon med hiv og herpesvirus. Spesifikk medikamentell terapi av covid-19 finnes ikke, men remdesivir, som er et uspesifikt antiviralt middel, har...
02.09.2021:
Multiorgan inflammatorisk syndrom er en sjelden immunmediert senreaksjon på infeksjon med SARS-CoV-2 hos barn og ungdom. Pasientene kan bli alvorlig syke raskt, med høy feber, gastrointestinale symptomer og kardiogent sjokk. Målet for behandlingen er å sikre adekvat sirkulasjon og hindre senkomplikasjoner ved å gi antiinflammatorisk behandling. Barn med covid-19 har som regel milde symptomer (1). Fra april 2020 har det imidlertid vært økende oppmerksomhet rundt en sjelden, men potensielt alvorlig multiorgan inflammatorisk tilstand som rammer barn og ungdom 2–6 uker etter gjennomgått infeksjon...
06.07.2021:
En middelaldrende mann fikk påvist tromboembolisk sykdom bare uker etter gjennomgått covid-19. Omfanget var mer omfattende enn man kunne forventet gitt pasientens risikofaktorer. En mann i 50-årene ble innlagt på lokalsykehus på grunn av smerter, avblekning, kuldefornemmelse og nedsatt sensibilitet i begge underekstremiteter. Tre uker tidligere hadde han gjennomgått covid-19 med feber, sår hals, brystsmerter og hoste, men ingen tung pust. Etter sykdom og karantene hadde han vært i full jobb i en uke. Pasienten hadde hyperkolesterolemi og ble behandlet med perkutan koronar intervensjon for et...
28.06.2021:
Vår kunnskap om akutte komplikasjoner ved covid-19 har etterhvert blitt god, men vi vet mindre om eventuelle følgetilstander. Med denne kasuistikken ønsker vi å gjøre oppmerksom på subakutt tyreoiditt som en mulig komplikasjon til covid-19-infeksjon. En tidligere frisk mann i 40-årene som ikke brukte faste medikamenter fikk påvist SARS-CoV-2 ved polymerasekjederaksjon (PCR) i nasofarynks prøve. Infeksjonen forårsaket milde symptomer med feber og hoste i noen dager og krevde ingen spesifikk behandling. Han var deretter i god allmenntilstand i cirka tre uker, før han gradvis utviklet nedsatt...
19.05.2021:
Vaksinasjon mot covid-19 startet i Norge 27.12.2020. Det ble besluttet å starte med sykehjemspasienter, siden de har høyest risiko for dødelig utfall av covid-19 (1, 2). Skrøpelige eldre og personer med mange kroniske sykdommer var imidlertid dårlig representert i vaksineforsøkene, så det er liten kunnskap om sikkerhet og effekt i denne gruppen (3, 4). I studien som danner grunnlaget for godkjenning av Pfizer/BioNTech-vaksinen BNT162b2 (Comirnaty), var deltakernes medianalder 52 år, med spredning 16–91 år (5). 4,4 % var 75 år eller mer, og bare 10 av totalt 36 621 deltakere var over 85 år. 46...
10.05.2021:
Covid-19-pandemien har påvirket helsetilbudet i store deler av helsevesenet, både for somatiske sykdommer og psykiske lidelser, og har hatt negative konsekvenser for den psykiske helsen (1). I kjølvannet av koronautbruddet iverksatte myndighetene omfattende smitteverntiltak for sosial distansering, og reduksjon av kommunale tjenestetilbud for eldre, som dagsenter og eldresenter, var en konsekvens av tiltakene. Fysiske konsultasjoner ble erstattet av telefonkonsultasjoner eller videobaserte konsultasjoner både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Mange har tatt til orde for at de eldre i...
07.05.2021:
Multivalente nanopartikler dannet fra kameldyrantistoffer hindrer virusinfeksjon i celler og kan redusere forekomsten av virusmutasjoner. Hovedhensikten med vaksinering mot SARS-CoV-2 er å få dannet antistoffer mot virusets S-protein, som har bindingssted for humane vertscellers ACE2-reseptor. En slik antistoffmaskering av bindingsstedet forhindrer virusinfeksjon av celler. Også passiv overføring av antistoffer kan anvendes til forebygging eller behandling av infeksjon. Virusmutanter med endret sammensetning av bindingsstedene kan oppstå, slik at vaksinering og antistoffbehandling blir...
29.04.2021:
En ung kvinne hadde hodepine i noen dager før hun utviklet en fatal hjerneblødning ti dager etter vaksinasjon med ChAdOx1 nCoV-19-vaksinen fra AstraZeneca. Pasienten var en kvinne i 30-årene som arbeidet som helsepersonell. Hun hadde ikke kjent hereditet for cerebrovaskulær sykdom. 11 måneder før den aktuelle hendelsen hadde hun hatt en ukomplisert fødsel, men med 1 500 ml blødning. I slutten av svangerskapet hadde hun lett preeklampsi, som ble behandlet med labetolol 100 mg × 2. Blodtrykket bedret seg raskt etter fødselen, og labetolol ble seponert. Ved kontroll etter en måned var blodtrykket...
28.04.2021:
To unge, friske leger fikk påvist dyp venetrombose henholdsvis 27 og 29 dager etter at de fikk ChAdOx1 nCoV-19-vaksinen fra AstraZeneca. Begge hadde negativ D-dimertest og lav Wells-skår. En kvinne i 30-årene og en mann i 40-årene ble vaksinert mot covid-19 med AstraZeneca-vaksinen (ChAdOx1 nCoV-19). Begge fikk påvist dyp venetrombose henholdsvis 27 og 29 dager etter vaksinasjon. Begge var normalvektige, normalt fysisk aktive og ikke-røykere. De hadde ingen underliggende sykdommer og hadde ikke gjennomgått traume, kirurgi, infeksjon, immobilisering, langvarig flyreise de siste tre månedene...
21.04.2021:
Begrenset sosial kontakt i befolkningen er et mer effektivt smitteverntiltak enn skolestengning, ifølge en amerikansk studie. Skolestengning for å hindre spredning av viruset som forårsaker covid-19, er omdiskutert. Hvor godt virker det egentlig? I en populasjonsstudie i USA ble forekomst og dødelighet av covid-19 registrert i en 60 dagers periode fra mars til mai 2020 (1). Data om befolkningens atferd var basert på bruk av mobiltelefon og internett i samme periode og ble sammenliknet med perioden fra januar til februar samme år. Tidspunkt for stengning av spisesteder og skoler i ulike...
13.04.2021:
Bruken av penselprøver fra øvre luftveier har økt sterkt under pandemien. Vår kasuistikk viser at dette ikke er uproblematisk. En mann i 70-årene med kjent koronarsykdom og infrarenalt aortaaneurisme ble innlagt ved lokalsykehus med brystsmerter. Tilstanden ble der vurdert som ustabil angina pectoris. Han brukte før innleggelse acetylsalisylsyre 75 mg peroralt daglig. I tillegg ble det nå startet behandling med tikagrelor 90 mg peroralt morgen og kveld og enoksaparin 7 000 internasjonale enheter (IU) subkutant morgen og kveld. Han ble deretter overflyttet til universitetssykehus for koronar...
12.04.2021:
Nesten hvert femte dødsfall var relatert til koronainfeksjon i en studie fra Zambia. Det er gjort få studier om forekomst av koronavirusinfeksjon og smittespredning i afrikanske land. Zambia er et fattig land, og i hovedstaden Lusaka, som har rundt to millioner innbyggere, lever mange i slum og tettbebygde områder. I en ny studie publisert i tidsskriftet BMJ ble 364 personer som døde i Lusaka juni–oktober 2020, undersøkt post mortem for koronavirus med nasofarynksprøve (1). Disse utgjorde rundt 10 % av alle registrerte dødsfall i perioden. Av disse døde rundt tre firedeler utenfor institusjon...
06.04.2021:
I en sør-koreansk studie ble covid-19-virus påvist maksimalt tolv dager etter symptomdebut, mens PCR-testen var positiv over dobbelt så lenge. For kort isolasjon ved covid-19-sykdom gir risiko for smitte. Samtidig har for lang isolasjon unødvendige samfunnsøkonomiske og personlige konsekvenser. Polymerasekjedereaksjonstest (PCR-test) er standard for påvisning av sykdom, men er dårlig egnet til å avgjøre tidspunkt for avisolering, fordi testen kan være positiv lenge etter overstått sykdom. I en studie fra Sør-Korea, publisert i tidsskriftet New England Journal of Medicine, ble 21 pasienter med...
25.03.2021:
Både internasjonalt og i Norge har man sett at covid-19-pandemien rammer skjevt. I en stor studie av sosioøkonomiske faktorer hos over en million tilfeller i USA fant man at lav utdanning og afroamerikansk bakgrunn var sterkt assosiert med både smitte, alvorligere forløp og dødsfall som følge av sykdommen (1). Innvandrere er overrepresentert i smittestatistikken i hele Skandinavia (2). I Norge har 36 % av bekreftede covid-19-tilfeller vært innvandrere født i utlandet av utenlandske foreldre, selv om de bare representerer 15 % av befolkningen (3). De vanligste teoriene for uforholdsmessigheten...
