30.06.2002: Chronic fatigue syndrome er en medisinsk uforklart tilstand (1). I Tidsskriftet er den omtalt flere ganger under navn som postviralt tretthetssyndrom, kronisk utmattelsessyndrom og kronisk tretthetssyndrom. Forslag Internasjonalt har begrepet chronic fatigue syndrome fått gjennomslag. Medline omfatter nå mer enn 2 000 publikasjoner med dette begrepet, som først ble anvendt i 1987. Termen ble valgt fordi den er utelukkende beskrivende. Men det er verken enighet om avgrensninger, begrepsbruk eller definisjoner (1, 2). Noen pasienter mener at termen chronic fatigue syndrome trivialiserer alvoret...

20.04.2002: I Tidsskriftet nr. 9/2002 og nr. 10/2002 publiseres en rekke artikler under temaet thyreoidea. I Språkspalten vil vi rette oppmerksomheten mot terminologien benyttet ved formidling av stoff på dette fagområdet. Vi redegjør kort for omtalen av noen fagord i sentrale ordbøker og omtaler språkpraksis blant medisinere slik vi bl.a. har erfart den gjennom manuskripter innsendt til Tidsskriftet i de senere år. Ordene eutyreoidisme, hypertyreoidisme, hypotyreoidisme er synonyme med eutyreose, hypertyreose, hypotyreose . Slik er de oppført i Øyris Norsk medisinsk ordbok og Universitetsforlagets store...

20.03.2002: Jeg leser om grasrotmedisin i Tanzania i Tidsskriftet nr. 4 /2002 (1). Idet jeg passerer setningen ”Det er hans egen livshistorie han forteller”, kommer det fra TV-en: ”Hun trodde han var mannen i sitt liv”, fulgt av et snøft fra nærsittende seer; hun vet når det skal være refleksivt pronomen, og det var ikke her. Det skulle vært ”Hun trodde han var mannen i hennes liv”. Derimot skulle det vært ”Det er sin egen livshistorie han forteller”. Refleksive pronomener er sin/sitt/sine , og de skal vise til subjektet i samme setning. I ”Hun trodde . . .” kommer det en ny en, ”(at) han var mannen . ....

10.01.2002: Vi står i en rivende utvikling innen diagnostikk og behandling når det gjelder akutt koronar hjertesykdom (1). I løpet av 1990-årene har kardiologene innarbeidet et nytt begrep, akutt koronarsyndrom. Begrepet innbefatter ustabil angina pectoris og hjerteinfarkt med og uten ST-segmentelevasjon i EKG (2). Klinisk skilles disse tre tilstandene ved EKG: Ved ustabil angina kan man se forbigående ST-segmentdepresjon under smerteanfall, og hjerteinfarkt uten ST-segmentelevasjon gir vanligvis ST-segmentdepresjon eller negativ T-bølge. Akutt koronarsyndrom omfatter således et spektrum av kliniske...

10.12.2001: Mord er et norsk arveord. Betydningen har imidlertid variert mye over tid. Opprinnelig betegnet mord ”død” og finnes igjen i latinsk mors . I norrøn tid var mord et ”skammeligt, vanærende drab” og ble brukt spesielt om hemmelig, eller hemmeligholdt, drap (1). På den tiden fantes visse regler som regulerte ulike former for drap. Man skulle f.eks. ikke drepe om natten. Dette redder Egil Skallagrimsson i hans møte med Eirik Blodøks i England. ”I natt lar han nok ikke Egil drepe, for nattdrap er mord,” heter det (2). Det var altså forskjell på drap og mord. Drap var akseptert og en del av spillet...

30.10.2001: «Språket endrer seg hele tiden . . . Endringene er uttrykk for liv, . . . Men på veien taper vi også noe. Å miste den opprinnelige betydningen av f.eks. bjørnetjeneste er ille, fordi man da må bruke langt flere ord for å forklare det man mener» (1). Erlend Hem peikar her på noko heilt vesentleg. Om sjølve ordet bjørneteneste skriv Margarete Bonnevie: «Kommer fra Jean de La Fontaines fabel om bjørnen som for å jage en flue bort fra sin herres nese, tok og kastet en sten etter den, men samtidig med fluen knuste mannens hode.» (2) (ei sitatbok burde alle skaffe seg etter som dei veks til). Hem (1...

30.10.2001: Artsnavn på bakterier og andre mikroorganismer skrives normalt med stor forbokstav i slektsnavnet (Salmonella, Shigella, Staphylococcus) og liten forbokstav i det såkalte spesifikke epitet (enterica, sonnei, aureus) (1). For salmonellaslekten er det etter hvert identifisert nærmere 2 000 varianter, og tidligere trodde man at de alle var ulike arter (spesies), som altså fikk hvert sitt navn (f.eks. enterica, typhimurium). Gjennom DNA-undersøkelser er det nå slått fast at de kjente salmonellavariantene bare består av to arter, Salmonella enterica og Salmonella bongori (2). Sistnevnte sees nesten...

10.10.2001: Coccygodynia betyr halebeinssmerter og er tema for en artikkel i dette nummer av Tidsskriftet (1). Under klargjøringen av manuskriptet ble det bruk for en fornorsket form av den latinske betegnelsen, etter mønsteret anemia – anemi, anorexia – anoreksi. To fornorskede former finnes i anerkjente norske medisinske ordbøker: kokkygodyni (2) og koksygodyni (3). Hva kunne grunnen være til dette og hvilken form skulle vi velge? Vi henvendte oss til Språkrådet for å få en utredning og vi gjengir her deler av svaret: ”Spørsmålet gjelder hva som er riktig skrivemåte i norsk av et medisinsk fagord...

10.10.2001: ”. . . thi det var min Bestemmelse at blive Selvmorder.” Med utgangspunkt i desse orda av matematikaren Sophus Lie (som heldigvis ikkje blei det som han hadde bestemt seg for) drøftar Erlend Hem & Raida Ødegaard (1) om ein ikkje burde innføre ordet ”selvmordsforsøker”. Deira konklusjon er at det bør ein. Eit spørsmål som naturlegvis ikkje berre er språkleg, men vel først og fremst eksistensielt, er dette: Kva er det som kan få eit mennekse til å ta sitt eige liv, eventuelt til å bli sjølvmordsforsøkar? Enkelt sagt trur eg (som ikkje er nokon ekspert på sjølvmord) at det er to moment som spelar...

20.08.2001: Noen, hovedsakelig de eldre, vil mene at forfordele betyr å få for lite. Dette er den tradisjonelle – og korrekte! – betydningen som står i ordbøkene. Imidlertid vil mange, særlig yngre, i dag mene at forfordele betyr det motsatte, altså å få for mye (1). Det finnes en rekke slike ord. For eldre språkbrukere betyr patetisk at noe er preget av patos, altså gripende og følelsesfullt. Men unge mennesker bruker det heller i betydningen ”ynkelig”, ganske sikkert etter engelsk påvirkning pathetic . Noe som opprinnelig var uttrykk for store og alvorlige følelser, er altså blitt til noe som fremkaller...

10.08.2001: I ordbøkene finnes en rekke ord med ”selvmord” som forledd. Bokmålsordboka (1), Tanums store rettskrivningsordbok (2) og Norsk riksmålsordbok (3) har til sammen 17 slike ord. Tre av ordene beskriver personer: selvmorder , nettopp ordet Sophus Lie brukte, selvmorderske og selvmordskandidat . En selvmordskandidat er forklart med en person som kan være fristet til å begå selvmord. Men altså: Noe eget ord som beskriver en person som forsøker å gjøre ende på sitt liv, finnes ikke i ordbøkene. I Tidsskriftets egen ordliste finnes imidlertid ordet selvmordsforsøker (4). Det er trolig en direkte...

10.08.2001: I Tidsskriftet nr. 11/2001 (1) er anglisismen ”impingement” brukt i omtalen av nyttige skuldertester. Dette kling dårleg i norsk samanheng. ”To impinge” tyder å støyte imot, kollidere med, eller trengje seg inn på. Det vert forklart med at strukturane mellom tuberculum majus og minus på humerus vert pressa opp mot acromion på scapula. Ut frå dette burde inneklemming vere dekkjande. I alle høve burde ”impingement” bli erstatta med ei norsk nemning.

30.06.2001: Norsk medisinsk ordbok av Audun Øyri kom første gang ut i 1988 og ble den gang anmeldt i Tidsskriftet (1). Boken er revidert flere ganger og har også vært grunnlag for utgivelsen av Medisinsk lommeordbok (2, 3). Norsk medisinsk ordbok foreligger i år i sjette utgave (4)! Målgruppene er som tidligere de fleste personellgruppene i helsetjenesten, og målet er å forsterke de medisinske kunnskapene og styrke norsk språkbruk i medisinen. Øyri bruker nynorsk målform, men de fleste fornorskinger kan enkelt tilpasses bokmål. Nye ordboksartikler og detaljerte forbedringer som er kommet til i denne siste...

30.06.2001: Feil bruk av begrepene osmolalitet og osmolaritet kan skyldes for liten kjennskap til SI-systemets terminologi, mangelfull fagkunnskap og uvilje ved å forlate gamle og velbrukte faguttrykk. I spørsmålet om valg av osmol eller mol som enhet, kan det imidlertid være hensiktsmessig å avvike fra SI-systemet, som diskutert nedenfor. Osmolalitet defineres som antall oppløste, osmotisk aktive partikler av et stoff per masse (kg) ren oppløsning. Væsken veies før stoffet tilsettes. Osmolaritet er antall oppløste, osmotisk aktive partikler per liter ferdig oppløsning. Volumet måles etter at stoffet er...

10.06.2001: Hvis man slår opp i Bokmålsordboka på ordet promotor , får man vite at det har to betydninger. For det første betegner det en person som foretar en doktorutnevnelse. Den høytidelige seremoni hvor dette skjer kalles doktorpromosjon (1). Personen som mottar doktorgraden benevnes promovendus (2). Verbet promovere er bygd opp av pro + movere , og betydningen blir derfor ”bevege fremad, forfremme”. Det er en fin språklig gest til doktoranden, men i dag høres oftere at vedkommende blir kreert til doktor. Vi kan si at en promotor promoverer kandidaten under doktorpromosjonen . Det er noe aktivt og...

10.05.2001: I Tidsskrift for Den norske lægeforening nr. 4/2001 og nr. 5/2001 (burde det ikke i 2001 heller skrives lege- . . .?) står det et par innlegg om språk som jeg, intenst opptatt av norsk språk som jeg er, tillater meg å kommentere. La meg først få erklære meg enig med redaktør Magne Nylenna (1) når han skriver at det bør normeres. Av dette følger logisk Nylennas neste utsagn: ”Hvilken norm som blir valgt, er så neste problem når vi først har valgt å standardisere språket.” Mer om dette nedenfor. (Nylenna skriver dette i et svar på innlegg av J. Frederik Frøen som er tilhenger av språklig...

10.05.2001: I Språkspalten i nr. 9/2001 skriver Audun Øyri om dette emnet (1) og nevner først ”dott”, noe en del eldre kinogjengere trolig forbinder med den lettkledte Brigitte ”Bar dott” fra 1950- og 60-tallet. Men det finnes eldre materiale. I Harald Hardrådes saga, ikke hos Snorre, men i Fornmanna sögur etter manuskriptet AM 66, fortelles det om Harald da han ca. 1040 under pseudonymet Nordbrikt var sjef for ”væringene”, dvs. nordboerne ved keisergarden i Konstantinopel (”Miklagard”) (2). Jeg oversetter: ”En dag satt Nordbrikt og væringene ute på en gressvoll og hygget seg, da dronning Zoe kom forbi...

30.03.2001: Fremmedord er fint, og bruken av dem er smittsom. I medisinsk litteratur florerer de. Eksempel: ”Barna ble dag 3 etter fødselen randomisert til å få . . .”. Hvorfor ikke si fikk den eller den medisinen. ”At random” er engelsk og betyr på måfå eller vilkårlig. Initiere går stadig igjen. Initium (latin) er begynnelse. Initiate (engelsk) er å innlede, sette i gang – i engelsk ordbok bl.a. forklart med: to start, og på godt norsk å starte. Det snakkes ofte om retrospektive og prospektive undersøkelser. Hva retrospektiv angår hvorfor ikke bare si etterundersøkelse? Retro (latin) betyr tilbake. Det...

30.03.2001: Terminal sedering er et innarbeidet uttrykk i medisinsk litteratur og har vært mye brukt i mediene. Men selvforklarende er det ikke. Særlig i kommunikasjon med pasienter og pårørende kan helsepersonell trenge benevnelser som ligger nærmere dagligspråket. Det er gjort mange forsøk på å finne et godt norsk avløserord. I Språknytts spalte for nyord er slumresøvn foreslått (1). En rekke andre forslag med tilknytning til søvnbegrepet er senere kommet inn til Språkrådets e-postliste for forslag til avløserord, kalt Ordsmia, bl.a. skånesøvn, skånedvale, sluttsøvn, sluttslummer, sluttdøs, lindredøs...

30.03.2001: I Tidsskriftet nr. 5/2001 besværer psykiateren og nevrologen Lars Seier seg over at ”å begå selvmord” nå til dels erstattes med å ”ta/gjøre selvmord”. (Skjønt både Seier og jeg vel har sluttet å begå dumheter. Nå gjør vi heller dumme ting!) I Nynorskordboka fra 1986 brukes eksemplet ”å gjøre sjølvmord”. Personlig synes også jeg at uttrykkene gjøre/ta selvmord skurrer litt. Men hadde man sagt å foreta selvmord, ville jeg antakelig ikke reagert. Slår vi opp i Bokmålsordboka fra 1986 på ordet mord, fortelles det at dette er en gammeldags betegnelse for overlagt drap (i motsetning til forsettlig...

30.03.2001: Helse er overskudd i forhold til hverdagens krav.

30.03.2001: Meir eller mindre ”stygge” ord kallar filologane for vulgære. Ofte kjem dei ikkje med i ordbøkene. Eit ord som ”piss” står ikkje i Norsk Ordbok av Schjøtt (1). Kloke Ivar Aasen (2) hadde det med, og det står i Falk si etymologiske ordbok (3) der det italienske ”pisciare” er nemnt som opphavsord. Kluge si tyske etymologiske ordbok (4) seier at Luther brukte ordet fleire gonger i skriftene sine, og at det er ”ein Lautmalendes Wort der Ammensprache”. I nyare ordbøker er det sjølvsagt alltid med som oppslagsord. For pubes er f.eks. ”dotten” eit vulgært, folkeleg namn. Det kan høyrast andre...

20.03.2001: Angina pectoris forårsakes av suboptimal blodstrøm til deler av hjertemuskel. Denne prosessen kalles i Tidsskriftet for et anfall av iskemisk eller ischemisk hjertesykdom. Jeg ønsker å legge inn et ord for at iskjemi kommer fra gresk (Hellas). Det passer liksom med ordtypen. Jeg kan til og med argumentere for at det kan komme av det greske (hellenske) ordet iscein (i chein = å holde tilbake, å strupe) og aima (haima = blod). Jeg tror likevel at jeg vil akseptere at ordet kan være nyttig i medisinsk ordbruk – blodstrupe har spesielle og litt andre assosiasjoner her til lands. Den greske...

20.03.2001: Problemstillingen Olav F.M. Sellevold tar opp, har også tidligere vært omtalt i Tidsskriftet. I tilknytning til iskemi ble de samme innvendingene fremført i et innlegg av Per Stavem og medarbeidere i 1995 (1). Fornorskingen av gresk-latinske ord på chol- er også grundig gjennomgått (2). Forslaget til Norsk språkråd om å endre skrivemåten kol- til kjol- i ord avledet av chol- og som uttales (kjol-) førte den gang ikke frem; fagnemnda vedtok å holde fast ved skrivemåten kol- (2). Tidsskriftet har nå gjort en henvendelse til Språkrådet om hvorfor hensynet til etablert uttale på norsk ikke blir...

20.02.2001: Tidligere har man i denne spalten foreslått styrking (1) eller maktstyrking (2) som norske ord for ”empowerment”. I tråd med tankegangen der vil jeg foreslå ”mestringsstyrking”. Siden dette til tider kan bli litt tungt, vil alternativet ”styrking av mestring” kunne brukes. Det er begrepet, ikke det engelske ordet for begrepet, som bør karakteriseres best mulig. (Mange oversettelser tar dessverre for lite hensyn til dette.) Aller best kan begrepet beskrives via gode prosesser (3). Etter min oppfatning ligger det i ”empowerment” både miljøets aktive forbedring av rammebetingelsene (f.eks...

20.02.2001: I Språkspalten i Tidsskriftet nr. 30/2000 redegjør Erlend Hem (1) for hvorledes Norsk språkråd vil godta uttrykket ”å ta/gjøre selvmord”. Imidlertid er ikke Norsk språkråd noen autoritet. Det er et institutt opprettet av politikerne for i stillhet å videreføre kampen for samnorsk, et kunstspråk, ved en sammensmelting av landsmål og riksmål. Begge språk skal undergraves og forflates og tilnærme seg hverandre, slik at vi får ett ordfattig, grått og nyanseløst språk. Da går det slik Arnulf Øverland sier: ”men der hvor de sproglige differenser forsvinner, der forsvinner også evnen til å skjelne...

10.02.2001: Det er nå få timer siden jeg returnerte korrekturen til en artikkel i Tidsskriftet, og oftest er man fornøyd i et slikt øyeblikk da man kan lene seg tilbake for å beskue det ferdige resultat. Imidlertid er man jo ikke mindre barnlig enn at man rynker pannen når noen har kommet og ”fiklet” på nyproduksjonen – jeg sikter selvsagt til de ufølsomme korrekturleserne i Tidsskriftets redaksjon. Jeg har også hatt gleden av å gjøre meg kjent med en del internasjonale tidsskrifters krav til sine forfattere, og det er jo uomtvistelig et helt unikt stykke arbeid som er utført i vårt hjemlige tidsskrift...

10.02.2001: Redaksjonens språknormeringer og korrigeringer av forfatternes tekster er sikkert til irritasjon for mange. Få ting engasjerer folk så sterkt som språkspørsmål. Historikken som Frøen etterlyser, er det enklest å redegjøre for. Tidsskrift for Den norske lægeforening har (i hvert fall) de siste 40 – 50 år foretatt systematiske rettinger i manuskriptene i et forsøk på å standardisere språket. Vi bruker faktisk mye tid og krefter ikke bare på å redigere, men også på å drøfte prinsippene bak. De to andre problemstillingene Frøen tar opp kan besvares slik: Retting og normering av skriftspråk blir...

10.12.2000: Ordet selvmord er i norsk overtatt fra tysk Selbstmord . På tysk heter det Selbstmord begehen , på norsk blir det begå selvmord . Det er den opprinnelige uttrykksformen. I medisinsk språkbruk brukes ofte suicid eller suicidium, som stammer fra latin sui = selv og caedere = drepe. Også her brukes tradisjonelt begå suicid. I de siste årene har det skjedd en forandring. Uttrykksformen ta selvmord er kommet i vanlig bruk, særlig blant yngre mennesker. Her er verbet ta trolig overført fra uttrykket ta livet sitt . Fagnemnda i Norsk språkråd vurderte denne uttrykksformen i 1996, men vendte tommelen...

30.10.2000: Er ”styrking” den rette norske betegnelsen for begrepet ”empowerment”, spør Pål Gulbrandsen i Språkspalten i Tidsskriftet nr. 19/2000 (1). Ja, mener jeg, forutsatt at ordet presiseres til maktstyrking . Dette norske avløserordet vil lett assosieres med ”empowerment”, samtidig som presisjonsnivået blir høyere. Bare ”styrking” blir litt for vagt, og mange vil knytte det til fysisk styrkelse, mens det her jo er tale om å styrke pasientens grep om sin egen sosiale situasjon. Maktstyrking betegner en prosess i retning av større innflytelse enn før, en endring som fører til at et menneske vinner...