20.10.2000: Lægelatin – en patient med behov for behandling! var titeln på ett internordiskt möte anordnat av Den Sundhedsvidenskabelige Studienævn ved Köbenhavns universitet i april 2000. Tyvärr kunde jag inte vara med, en stor förlust (för mig, inte för mötet). Detta inser jag efter läsning av Åslaug Flos och Raida Ødegaards intressanta resumé under rubriken Legelatin i et nordisk perspektiv i Tidsskriftet nr. 17/2000 (1). Mötet ställde avslutningsvis en diagnosis pessima: ”Lægelatin som pasient trenger ikke behandling. Pasienten er död.” Helt annorlunda är diagnosen i Svenska Läkaresällskapets...

10.09.2000: I en artikkel i Annals of Internal Medicine nylig ble det hevdet at uttrykket alcohol hangover er synonymt med veisalgia (1). Veisalgia skulle være dannet av det norske ordet kveis , og det greske algia (= smerte). Veisalgia var for meg et helt ukjent begrep, og noe overrasket over at det norske språk har bidratt på dette betydningsfulle området, gikk jeg til bokhyllen. Ordbøkene angir at kveis egentlig er et ord for orm, og brukes om småmark eller liten orm som av og til sees utenpå innvollene eller i muskulaturen hos fisk (2). Men kveis har også, ganske riktig, en annen betydning...

20.08.2000: Et søk på Medline gir mer enn 1 200 treff på ordet ”empowerment”, den eldste referansen var fra 1986 (1). Artikkelen viser til at ”empowerment” var et av de erklærte prinsipper i Alma Ata-erklæringen til Verdens helseorganisasjon fra 1978. Et raskt overblikk over titlene som fremkommer på Medline-listen, tyder på at begrepet særlig anvendes i artikler innen samfunnsmedisin, helsepolitikk og sykepleievitenskap (tab 1) (2 – 6). Tabell 1 Eksempler på bruk av ”empowerment” i litteraturen This week our series on modernising the NHS (in which we are responding to the prime minister’s desire to...

30.06.2000: Medicinsk forskning er et nationalt og internationalt anliggende. De økonomiske rammer fastlægges i et vist omfang nationalt, og forskningen kan på godt og ondt øremærkes, så den tjener opgaver, der har offentlighedens bevågenhed. Men ideelt set skal forskningsresultater kunne indgå i et internationalt kredsløb og have en standard, som gør landegrænser mindre relevante end fx levevilkår. Medicinske forskere har derfor været hurtige til at tilpasse sig de moderne publicerings- og meriteringsvilkår, som i store dele af verden kræver beherskelse af engelsk. Mange forskere kan ligefrem have svært...

30.06.2000: Lægelatin – en patient med behov for behandling! var tittelen på et møte arrangert av Den Sundhedsvidenskabelige Studienævn ved Københavns universitet i april 2000. I Danmark var det inntil 1992 krav om forutgående kjennskap til latin for medisinstudentene – ”den lille latinprøve”. Etter at dette kravet falt bort, er det konstatert tiltakende problemer med hensyn til innlæring, uttale og bruk av den gresk-latinske terminologi. Denne terminologien er grunnlaget for forståelsen av faglige begreper og uttrykk, for internasjonal faglig kommunikasjon og for presis språkbruk, ikke minst mht...

30.06.2000: Termene hyperlipemi og hyperlipidemi brukes om hverandre. Man kan lure på om det er noen forskjell på disse to. Det er det ikke, de er synonyme. Både lip- og lipid betyr fett. Forskjellen er bare at lip- kun brukes som forstavelse, mens lipid både kan brukes som forstavelse, som her, og som selvstendig ord – et lipid, flere lipider. I Tidsskriftet benyttes formen hyperlipidemi .

20.04.2000: I allergisammenheng hører og leser vi stadig oftere at pasienten har husdyr eller pelsdyr. Disse pasientene bor til og med ofte i leiligheter i byen. Et eksempel på denne etter hvert vanlige ordbruken så vi i en artikkel i Tidsskriftet nr. 4/2000 (1). Slik sjargongmessig bruk av ordene husdyr og pelsdyr er imidlertid ikke entydig og er til dels gal. Den klare tanke krever presis ordbruk, og vi bør ikke som leger bidra til forvitring av språket og vår fagterminologi. Ifølge både Bokmålsordboka (2) og Nynorskordboka (3) er pelsdyr «dyr som gir skinn til pelsverk». Mons og Passopp gir nok et...

20.04.2000: Helseregionene blir etter omorganiseringen i 1999 ikke lenger betegnet med tall, men med navn. Tidligere helseregioner 5, 4 og 3 heter nå Helseregion Nord-Norge, Helseregion Midt-Norge og Helseregion Vest. Den fylkesvise inndeling for disse regionene er uforandret. Region 2 og 1 er omorganisert og er altså ikke fylkesvis identiske med ny inndeling i: Helseregion Øst og Helseregion Sør. Navnene skal skrives med stor h og stor bokstav i det siste leddet da de er som egennavn å betrakte, ifølge Språkrådet. I en overgangsperiode vil det bli nødvendig å benytte begge sett betegnelser i Tidsskriftet...

20.04.2000: Det gresk-latinske navnet på bakre neseåpning er choana. Etterat Språkrådet har drevet en utryddelseskampanje mot c-er i norsken, skriver Tidsskriftet nå ikke choanal men koanal (1). Ordet choanalatresi blir nå skrevet koanalatresi, som assosieres litt for lett med analatresi. Jeg vil foreslå at man istedenfor koanalatresi skriver choana-atresi eller koana-atresi, ev. fornorsker og skriver atresi av bakre neseåpning. I det engelske summary etter denne artikkelen skrives for øvrig choanalatresia i ett ord tre forskjellige steder. I litteraturlisten står det imidlertid et dusin ganger choanal...

20.04.2000: Ensidige, hyppige gjentatte bevegelser er et stort problem i arbeidslivet idet de kan være årsak til muskel- og skjelettlidelser. Slike bevegelser blir de ofte omtalt som repetive bevegelser, noe som vel må være en latmannsutgave av repetitiv? «Høy repitivitet» har jeg sett omtalt som en risikofaktor for belastningslidelser. Jeg finner ikke dette substantivet i Tanums ordbok. Er det et akseptabelt nyord eller burde vi ta oss bryet med å bruke for eksempel repetitivitet?

20.04.2000: Vi har fått en kommentar til Språkspalten i Tidsskriftet nr. 2/2000 og det anbefalte norske avløserordet varsler (1). Reaksjonen går på at varsler også er navnet på en fugl. Denne har overlevelsesmekanismer som kanskje ikke skulle henge ved en stakkars whistleblower. Den dreper småfugl og spidder dem på tornebusker, for slik å ha matlager. Det er fuglens overlevelsesmønster.

20.02.2000: Språkrådet har følgende kommentar til skrivemåten av navnene på helseregionene: I Sosial- og helsedepartementet har vi fått oppgitt at de nye helseregionene er egne institusjoner med sekretariat, eget brevpapir og det hele. Vår vurdering blir derfor at de nye navnene må regnes som egennavn og bør ha store forbokstaver i tråd med skrivemåten på nettsidene: Helseregion Nord-Norge Helseregion Midt-Norge Helseregion Vest Helseregion Øst Helseregion Sør Prinsippet for institusjonsnavn som består av flere ord, er stor forbokstav i det første ordet og små i de neste. Her vil det imidlertid se...

30.01.2000: I flere internasjonale saker om klanderverdige forhold i helsevesenet omtales personen som har slått alarm som whistleblower . I dette begrepet ligger det at noen ”blåser i fløyten”, gir lyd fra seg, for å påkalle oppmerksomhet. Dommeren i diverse idretter bruker fløyten for å tilkjennegi at spilleregler brytes. Amerikanerne synes å legge noe mer positivt i begrepet whistleblower enn engelskmenn. Det kan forklares ut fra historiske, politiske og kulturelle forhold. I England har det vært tradisjon å være mer autoritetstro. På nederlandsk brukes ordet klokkenluider . Det viser sammenhengen...

20.01.2000: ”Confoundere” er en av de få uoversatte latinoanglisismene som benyttes i Tidsskriftet. Ordet ble f.eks. brukt i nr. 4/1998 av Steinar Westin, som også gir en avgrensing av begrepet: ”såkalte confoundere, dvs. registrerte eller ukjente bakenforliggende forhold som kan påvirke utfallet og som er ulikt fordelt mellom eksponerte og ikke-eksponerte.” Han henviser også til confounderne som ”underliggende størrelser” (1). Fritt gjengitt antyder Westin at vi nok ikke kan være så sikre på forskningsresultater som sier at vin er mer helsebringende enn øl, fordi den bakenforliggende årsaksfaktor sosial...

20.01.2000: Jørgen Vogt etterlyser et bedre norsk ord for confounder. Det er han ikke alene om. Epidemiologien har mange slike lånord, de fleste fra engelsk. Og ettersom flertallet av norske epidemiologer har sin utdanning fra amerikanske eller engelske fagmiljøer, og stort sett publiserer på engelsk, har det ikke vært noen stor drivkraft i fagmiljøene for fornorsking. Blant annet derfor lever vi fortsatt med confoundere, bias og case-kontroll-undersøkelser. Vogts forslag om å erstatte confounder med forvirringsfaktor er besnærende, men vekker neppe begeistring hos epidemiologer som er raske til å imøtegå...