09.08.2007: Nemninga «psykiatrisk pasient» har mange konnotasjonar utanom fagmiljøa, så langt eg kjenner til utelukkande negative: galskap, håpløyse, fåre, hjelpeløyse, uførleik – for å nemne nokre. Vi som arbeider i fagfeltet psykiatri veit at pasientane våre til liks med andre pasientar er svært ulike med omsyn til grad av sjukdom, kronisitet og prognose. Eg likar difor dårleg nemninga «psykiatrisk pasient». For meg reduserer ho det lidande mennesket – pasienten – til diagnosen åleine. Alle pasientar, med eller utan psykisk liding, er mykje meir enn lidinga si. På denne bakgrunnen arbeider eg aktivt i...

28.06.2007: Nomenklatur for gener og proteiner er ikke alltid så lett I 1979 identifiserte Arnold Levin & David Lane et protein som fikk navnet p53 basert på molekylvekten, som er 53 kDa (1, 2). Genet som koder for dette proteinet ble først antatt å være et onkogen, men viste seg senere å være et tumorsuppressorgen (3). Dette er ett av de mest studerte humane gener, og det ble kåret til Årets molekyl i Science i 1993. Ifølge retningslinjer for nomenklatur innen molekylærbiologi er det anbefalt at symbolet for gen og protein skal være det samme (versaler og arabiske tall), men genet skal, i motsetning til...

28.06.2007: Jeg gjorde meg noen tanker da jeg leste om ordet serumspeil i Tidsskriftet nr. 11/2007 (1). Det kan sikkert være fornuftig å la det gå ut av bruk etter hvert, men jeg gjorde meg noen assosiasjoner omkring opphavet. Hvis man står og kikker ned i en brønn, vil man et stykke ned se vannoverflaten eller, som det også kalles, vannspeilet. Det kan stå høyt eller lavt, eller andre steder være ganske stabilt. Vannspeilet i brønnen forteller omtrent hvor høyt grunnvannet står omkring brønnen. Når vi måler serumkonsentrasjonen av en substans, er det vi måler et uttrykk for omtrent hvor høy...

28.06.2007: Jeg viser til Språkspalten i nr. 9/2007, med påfølgende diskusjon (1) –  (3). Leger er ikke spesielt velutdannet i forhold til sitt fagspråk. De må således få hjelp til å bruke fagspråket på en mest mulig normert måte. Jeg er patolog fra Tyskland. Der gikk jeg i ni år på et såkalt humanistisk gymnas. I hele den tiden ble jeg undervist i latin og i de siste fem år i gammelgresk, med opptil fem timer i uken i hvert fag. Denne type utdanning var den gang (inntil 1970-årene) ikke eksotisk, men én av tre vanlige gymnaslinjer. Jeg kan ikke snakke latin eller gresk etter denne utdanningen, men jeg og...

14.06.2007: Intetkjønnsformen av ordet struma faller de språkkyndige tungt for brystet. Men vi er bedre stilt i Norge enn på Island, der struma er et ikke-ord. Hvorfor kan vi ikke få velge? Språkspalten i Tidsskriftet har igjen vist seg nyttig og berettiget i forhold til å skjerpe vår omgang med norsk medisinsk fagspråk. Vi viser til oppslaget i nr. 9/2007 som vi ønsker å kommentere (1). Det skyldes våre roller som henholdsvis forfatter (IF) og medisinsk redaktør (GJ) for artikkelen som lå til grunn for oppslaget (2). I forhold til den grundige språkfaglige dokumentasjonen som Nylund presenterer, har...

14.06.2007: Jeg viser til artikkelen i Tidsskriftet nr. 9 / 07 (1) og mener at det tas opp et nyttig spørsmål. For meg føles det helt naturlig at fagspråk og allmennspråk er i overensstemmelse vedrørende kjønn. Når det gjelder uttrykk med latinsk opprinnelse som brukes lite i allmennspråk, bør det vel være mulig og riktig å overføre kjønn fra latin til norsk (han/hunkjønn → hankjønn, intetkjønn → intetkjønn).  Jeg selv kommer fra Tyskland og har min medisinske utdanning derfra. Som det ble påpekt i artikkelen, er det helt uvanlig å forandre kjønn når det brukes et latinsk uttrykk i en tysk artikkel. Og...

31.05.2007: En av våre lesere har gjort seg noen refleksjoner om ordet «serumspeil» og kommet med innspill til redaksjonen. Han spør om dette virkelig er et uttrykk vi trenger. I artikkelen til Marit Aarønæs og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 2/2007 (1) bruker forfatterne det pussige uttrykket «serumspeil» i betydningen «konsentrasjonen i serum». Det dreier seg om konsentrasjonen av digitoksin i serum. Jeg har sett og hørt andre bruke samme uttrykk. I den forbindelse har jeg to spørsmål: – Hvordan har uttrykket «serumspeil» kommet inn i fagspråket? Serum er lett å forstå, men «speil»? – Hvordan ser...

17.05.2007: Nylig kom en ny medisinsk ordbok på markedet. En mer dekkende betegnelse hadde vært medisinsk lommeordbok. Det finnes tre større norske medisinske ordbøker. Den første kom i 1988 da Audun Øyri publiserte sin omfattende ordbok på nynorsk, Kunnskapsforlaget fulgte opp i 1990 og Universitetsforlaget i 1998 (1) –  (3). Disse ordbøkene har 20 000 – 30 000 oppslagsord. Mindre ordbøker Det finnes også flere mindre ordbøker (4) –  (7). Først ut blant disse var Karl Evangs Norsk medisinsk ordbok, som utkom første gang i 1933 (4). I en egen gruppe kommer de medisinske lommeordbøkene. De er så små at de...

03.05.2007: Hva gjør man når et ord bøyes på én måte ifølge ordbøkene og en annen måte ifølge et fagmiljø? I dette nummer av Tidsskriftet har vi en artikkel om store struma (s. 1196 – 200) der denne problemstillingen ble aktualisert. Alle de ordbøkene redaksjonen støtter seg til, som Tanums store rettskrivningsordbok (1), Bokmålsordboka (2) og Gyldendals store medisinske ordbok (3) anfører struma som hankjønnsord, altså en struma – struma en. Også i Kunnskapsforlagets medisinske leksikon er struma omtalt i hankjønnsform (4). Forfatterne av artikkelen argumenterte derimot med at et struma – struma et...

29.03.2007: Klart tenkt, klart formulert – uklart tenkt, uklart formulert. Dette er standardforklaringen på god og dårlig språkføring. Er det så enkelt? Mange forhold spiller inn ved utarbeiding av manuskripter. Forfattere er i særlig grad opptatt av det faglige innholdet, skriver om flere ganger og blir ofte blind for egne måter å uttrykke seg på. Det er gjerne lettere å se andres feil. Ved manusbearbeiding kommer vi i redaksjonen over en del uttrykksmåter som vel ikke var tenkt å gi det budskapet som faktisk blir formidlet. Her presenteres noen eksempler til bevisstgjøring. Over stokk og stubbe...

15.02.2007: Det er ikke alltid lett å finne gode norske oversettelser for fremmedspråklige faguttrykk. Representanter fra flere norske forskningsmiljøer har deltatt i en e-postbasert idédugnad for å finne den beste betegnelsen på en ny rehabiliteringsmetode for slagpasienter. Constraint induced movement therapy (ofte forkortet CIMT eller CI-terapi) er en rehabiliteringsmetode for pasienter med hjerneslag og andre hjerneskader. Metoden har fått økt oppmerksomhet i den senere tid. Den går ut på at pasienten en stor del av dagen har en spesiell vott eller skinne på den friske armen eller det friske beinet...

14.12.2006: Fagfellevurdering og ekstern fagvurdering er likeverdige og egnede norske oversettelser. «Peer review» er et sentralt kjennetegn ved vitenskapelige tidsskrifter (1, 2). Ordningen innebærer at innkomne manuskripter sendes til eksperter utenfor redaksjonen for vurdering av kvalitet, aktualitet og relevans for leserne (3). Begrepet er godt etablert i dagligtalen til de fleste leger og forskere. En som utfører «peer review», omtales ofte som «peer reviewer» eller «referee». En av Tidsskriftets oppgaver er å opprettholde og videreutvikle norsk medisinsk fagspråk. Redaksjonen ønsker derfor i størst...

10.08.2006: HIV eller hiv, c eller s/k, bindestrek eller ett ord, tradisjonell språkbruk eller moderne uttrykksform? Spørsmålene er mange. Under revisjonen har vi tatt stilling til en del av dem. Den oppdaterte ordlisten vil bare komme i nettversjon. Heftet Skikk og bruk i Tidsskriftet inneholder en orientering om Tidsskriftet, informasjon om regler og retningslinjer for publisering og bl.a. en språkbruksdel med ordliste. Heftet er ment å være et hjelpemiddel for manuskriptforfattere, faglige og redaksjonelle medarbeidere og forhåpentlig til nytte for mange av våre språkinteresserte lesere. I 1997 ble...

22.06.2006: Svaret er: kvinnen. Men det er kanskje ikke så opplagt? I en av de eldste nordiske kilder om forløsning, Den eldre Edda, heter det at barnet løses fra moren: «Bjargrúnar skaltu kunna,/ef ú bjarga vilt/ok leysa kind frá konum» (1). Men i lærebøkene i fødselshjelp fra de siste knappe 300 år er det ingen tvil om at det er mor som forløses, ikke barnet. I den eldste lærebok for norske jordmødre, dansken Buchwalds fra 1725, heter det at «en Jorde-Moder (maa) anvende ald Fliid og Møye at forløse Konen» (2). Denne ordbruken holder seg i lærebøkene gjennom mesteparten av 1800-tallet. Kvinnen forløses...

03.02.2005: Noen leger bruker uttrykket «eradikering» om eliminering av Helicobacter pylori hos pasienter ved hjelp av antibiotika. Denne anglisismen savner hjemmel i norsk, og er vel ganske unødvendig. På godt norsk heter det utrydding, på samme måte som vi snakker om utrydding av rotter, stokkmaur, veggedyr og så videre. Med respekt å melde virker bruken av eradikering noe oppstyltet, eller kan tyde på manglende omtanke ved oversettelse fra engelsk. Tidsskriftets veileder for manuskriptforfattere sier at engelske ord og uttrykk bør oversettes til norsk, og Tidsskriftets ordliste oppfordrer til heller å...

03.02.2005: Fra bedre til best. I Språkspalten i Tidsskriftet nr. 1/2005 (1) var ønsket å finne en god norsk betegnelse for det engelske uttrykket single nucleotide polymorfism. Enkeltnukleotidpolymorfi ble valgt. Uttrykket blir enda bedre om leddet polymorfi endres til polymorfisme. Vi anbefaler derfor enkeltnukleotidpolymorfisme.

06.01.2005: Det engelske uttrykket single nucleotide polymorphism betegner enbasevariasjon i DNA (1). Ulike norske oversettelser er blitt brukt i norsk medisinsk litteratur: varianter i DNA, polymorfier i enkeltnukleotider og enkeltnukleotidpolymorfier (2, 3). Vi foreslår å benytte enkeltnukleotidpolymorfi, en parallell oversettelse fra engelsk til norsk. «Enkelt» er valgt fremfor «singel» som første del av ordet siden enkelt ofte anvendes som ledd i navn på kjemiske stoffer for å beskrive antall: enkeltatom, enkeltmolekyl, enkeltnukleotid. Enkeltnukleotidpolymorfier finnes gjennom hele det humane genomet...

16.12.2004: Det hevdes at det norske språk er fattig, sammenliknet med f.eks. engelsk. Gjennom et langt liv som neonatolog har det slått meg at mødre spesielt, har mange og til dels uvanlige ord på kjønnsorganet til den nyfødte. Ved førstegangsundersøkelsen av barnet skal jo alt studeres i detalj, og det er for noen første gang de ser barnet helt uten klær. Jeg bestemte meg for å samle på de ulike betegnelsene og stilte kvinnene spørsmål om det var det samme ordet de benyttet i samtale med meg som de ellers bruker/brukte hjemme da graviditeten ble planlagt. På den annen side var det kanskje så mørkt under...

04.11.2004: Tradisjonen tro er 16. utgave av Klinisk ordbog en kombinasjon av ordbok og leksikon. For øvrig er det mange forandringer siden forrige utgave. Ordboken befester sin posisjon som lokomotivet blant kliniske ordbøker i Norden. Dette er 16. utgave (1) av en dansk klassiker, som kom første gang i 1921, «udarbejdet til Brug under det kliniske Studium» (2). Mye er annerledes 83 år senere, og også forandringene fra forrige utgave som kom i 1996, er tydelige. En øyesykdom karakteriseres ikke lenger som kongenitt, hereditær, progressiv fundusdegenerasjon, men som en medfødt, arvelig, fremadskridende...

21.10.2004: Kunnskapsforlagets medisinske ordbok foreligger nå i ny utgave. Den gir korte forklaringer på medisinske faguttrykk fra alle helsefaglige områder. Men hvem passer den for? Det finnes fire norske medisinske ordbøker (1) –  (4). Den eldste er Norsk medisinsk ordbok som første gang ble utgitt i 1933 med Karl Evang som redaktør. Den er først og fremst myntet på ikke-medisinsk personell. I 1988 publiserte Audun Øyri sin omfattende ordbok på nynorsk, Kunnskapsforlaget fulgte opp i 1990 og Universitetsforlaget i 1998. De to siste var basert på svenske medisinske ordbøker. Nylig har Kunnskapsforlaget...

23.09.2004: Sykdommen som på engelsk ofte kalles chronic fatigue syndrome har fått mange betegnelser, og navnsettingen vekker sterke reaksjoner blant representanter for pasientene (1). I Tidsskriftet har Erlend Hem argumentert for at kronisk tretthetssyndrom bør være det norske navnet (2). Sykdommens etiologi og patogenese er mangelfullt forstått. Sannsynligvis er årsaken sammensatt, og de samme årsaksfaktorene er ikke nødvendigvis like fremtredende hos alle pasientene (3). Foreløpig har vi imidlertid ingen hjelpemidler for pålitelig å skille ut diagnostiske undergrupper. Vi er derfor helt enige med Hem i...

23.09.2004: Fatigue er et uspesifikt, men fremtredende symptom ved en rekke ulike tilstander som kreft, kroniske inflammatoriske tilstander og depresjon (1). Den samme subjektive opplevelsen rapporteres altså ved ulike sykdommer. Begrepet er vanskelig både å definere og operasjonalisere, og objektive tester finnes ikke. Fatigue opptrer ved sykdom, oftest uten forutgående aktivitet, og vil i liten grad påvirkes av hvile. Begrepet dekker flere til dels overlappende symptomer som følelse av nedsatt energi, generell svakhet, redusert muskelstyrke (fysisk fatigue) og kognitive vansker som konsentrasjons- og...

12.08.2004: I 1779 ble Bergens kommunale sykehus oppført. Først 27 år etter åpningen fikk sykehuset sin første overlege. Det var Laurents Hallager (1777 – 1825). Imidlertid er det ikke som lege, men som språkmann han huskes i dag. Ved folketellingen i 1801 fantes det bare 11 personer ved navn Hallager i Norge. Den opprinnelig danske familien hadde slått seg ned i Bergen, der faren Nils var skoleholder. Av folketellingen fremgår det at alle de fem sønnene gikk på skole eller studerte i København. Laurents, eldstesønnen, var medisinstudent, tok eksamen i 1804 og disputerte året etter på et arbeid om...

01.04.2004: To statistiske uttrykk misbrukes ofte, nemlig ordene parameter og korrelasjon/korrelere. Enkelte ganger har slikt misbruk funnet veien helt inn i Tidsskriftets spalter, men langt oftere ser vi det i innsendte manuskripter, og vi hører det i legers dagligtale. Uttrykket korrelasjon bør reserveres for de tilfellene der man virkelig har estimert en korrelasjonskoeffisient. Den «klassiske» korrelasjonskoeffisienten er Pearsons r, men det finnes andre, f.eks. Spearmans r sp og Kendalls tau. I de fleste statistiske analyser beregnes imidlertid ikke korrelasjonskoeffisienter. For å beskrive en...

01.04.2004: Innen bl.a. laboratoriefagene brukes betegnelsen et «kit» om et sett av reagenser og annet utstyr til en bestemt test, gjerne pakket av en kommersiell leverandør. Nå og da ser man uttrykket også i dagspressen. For eksempel forteller Frank Karlsen, årets vinner av SNDs idé- og nyskapingspris Reodor, følgende om sin nye test for påvisning av humant papillomvirus hos kvinner, Pretect HPV-Proofer: «Denne metoden og denne HPV-Proofer-kiten er den første i verden i sitt slag, og kan brukes som plattform for å teste en rekke andre tilstander også» (1). Ordet «kit» er temmelig ugjennomsiktig for...

18.12.2003: Vi tar her for oss norsk skrivemåte for antibiotika. Den varierer mye i sentrale norske skrifter. Vi finner det lite rasjonelt ikke å ha en felles standard. Språk har alltid vært i endring. Det er ikke lenge siden skrivemåtene «chauffeur» eller «citron» var i vanlig bruk på norsk. For å kunne beholde et presist, godt fungerende språk kreves oppdatering og pleie. Norsk har et lite utbredelsesområde, og språkgrenser viskes ut av data, film, popmusikk, utdanning osv. I medisinen bombarderes vi av akronymer og engelske uttrykk. Det er viktig å finne gode norske betegnelser på begreper og benytte...

15.05.2003: Per Stavem har skrevet mange innlegg til Tidsskriftets språkspalte om allmennspråk og fagspråk. Nå har han utgitt dikt om grammatikk på eget forlag Professor emeritus Per Stavem, kriger, idrettsmann, blodforsker ved Rikshospitalet og hyppig bidragsyter i Tidsskriftet, har befridd en norskfilolog og språkfilosof fra et mangeårig opphold i skapet. Han har riktignok brutt seg ut fra tid til annen og vist seg i Tidsskriftet og lokalpressen. Tidsskriftets lesere fikk også en forsmak i jule-nummeret 2002. Men først med den blodferske samlingen Ubevisst grammatikk – belyst av læredikt og aforrim er...

10.04.2003: – Det du ikke forstår, kan du heller ikke oversette! En translatørkollega blir aldri trett av å påpeke dette. Men hva vil det si å forstå? Vår forståelse av medisin kan selvfølgelig ikke måle seg mot fagfolkenes, men vi arbeider ut fra den tro at grundig arbeid kombinert med en viss innlevelse kan gi et godt nok resultat. Ideelt sett burde nok medisinsk oversettelse overlates til fagfolkene – altså til leger. I virkeligheten er dette ikke mulig. En ligning kan som kjent overbestemmes: Man kan sette så mange krav til løsningen at den ikke kan finnes. Meg bekjent er det kun én lege som driver...

23.01.2003: Innen angioplastikk skjer det endringer både medisinsk og språklig. Nye metoder medfører nye betegnelser. En ny rapport fra Senter for medisinsk metodevurdering (1) og flere artikler i dette nummer av Tidsskriftet (2, 3) omhandler bruken av perkutan koronar intervensjon (PCI) som primærbehandling ved akutt hjerteinfarkt. Denne behandlingen har vært i stadig utvikling og omfatter en rekke metoder som enten supplerer eller erstatter den tradisjonelle teknikken for ballongutvidelse av trange kar, såkalt perkutan transluminal koronar angioplastikk (PTCA). – PCI omfatter metoder for åpning av...

09.01.2003: Som allmennlege var det interessant å lese artikkelen om virtuell trening i Tidsskriftet nr. 26/2002 (1). Den var godt formulert og en fin artikkel. Men jeg reagerer på «den nye regnemåten» – den må det gjøres noe med. Eksempel 1: Gruppen med virtuell trening... og hadde 6 ganger så få feil. Kommentar: Det blir vel det samme som en reduksjon i feilfrekvens på 600 %. Da må det bli 500 % mindre enn null? En reduksjon kan umulig bli større enn 100 %. Eller det må være umulig å redusere antall feil mer enn 1 gang. Eksempel 2: Kandidatene i standardgruppen hadde ni ganger større risiko for et...