Kommentarer

16.01.2017: Vi takker Holmsen og medarbeidere for responsen på vår artikkel om familieplanlegging , graviditet og amming ved multippel sklerose (MS) (1), der de ganske riktig påpeker at det er holdepunkter for at konsentrasjonen av metylprednisolon i morsmelk ser ut til å synke raskt etter infusjon. Vi prøvde faktisk å få med denne informasjonen før manuskriptet gikk i trykken. Tusen mg metylprednisolon i tre til fem dager brukes som behandling av MS-attakker. Dette er en høy dose av et potent legemiddel, som kan absorberes fra spebarnets tarm. Det er derfor viktig å vurdere om kunnskapsgrunnlaget er...

13.01.2017: Ottestad og medarbeidere foreslår, som Norsk Anestesiologisk Forening, prehospital torakotomi ved traumatisk hjertestans på gitte indikasjoner i Tidsskriftet nr. 23 (1, 2). Norsk kirurgisk forening og Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi har i en høringsuttalelse frarådet å innføre prosedyren i Norge(3). Ottestad og medarbeidere viser til erfaringer fra London. Luftambulansetjenesten i London dekker mer enn to ganger Norges befolkning. Det er kort avstand til traumesentre, og et svært høyt antall stikkskader i europeisk sammenheng. Tjenesten er bemannet med en gruppe spesialtrente...

11.01.2017: Det er prisverdig at Tidsskriftet refererer viktige funn fra ledende internasjonale tidsskrifter. En forutsetning er selvsagt at sentrale funn er korrekt gjengitt og fortolket, men forutsetningen blir ikke alltid oppfylt, dessverre. I Tidsskriftet nr. 20/2016 omtaler Matilde Risopatron Berg (1) funn fra to artikler fra PPROTECT-studien som nylig ble publisert i New England Journal of Medicine. Artiklene beskriver funn om henholdsvis prostatakreft-spesifikk tiårsoverlevelse og livskvalitet hos engelske menn med lokalisert prostatakreft som i perioden 1999-2009 ble randomisert til enten radikal...

10.01.2017: Helseplattforma tek sikte på å etablere ein kjerne av eit helseinformasjonssystem som er til nytte både i ein "vertical" og "horisontal" samanheng. Konseptet om ei "kjerneløysing" langs desse aksane er bl.a. med å understøtta tverrfagleg samarbeid og samhandling på tvers innan eiga verksemd, og ikkje berre "vertikalt". Presisjonsnivået i artikkelen aukar om ein utelet ordet vertikalt, og helles skildar framtidas løysing som "integrert".

06.01.2017: I teksten står det at «en forsker har indeks h hvis h antall av forskerens totale antall publikasjoner har minst h antall siteringer og resten har færre enn h siteringer hver». Dette er en unøyaktig oversettelse, det skulle stått «resten har h eller færre siteringer hver» - se referanse 1 (1). Språklig er ikke forskjellen stor, men forskjellen kan omfatte et høyt antall artikler, og dette kan skape forvirring. Litteratur 1. Hirsch JE. An index to quantify an individual’s scientific research output. Proc Natl Acad Sci U S A 2005; 102: 16569 – 72.

06.01.2017: Vi takker for kommentar til vårt manuskript. Karpaltunnelsyndrom er en hyppig forekommende tilstand, men er vanligst hos kvinner, middelaldrende og eldre mennesker. Majoriteten av pasientene har ledsagende smerter i hånden (1). Kardinalsymptomene er parestesier og bortdovning i 1.-4. finger, selv om også mer lokaliserte symptomer kan forekomme. Schumann utviklet sine problemer allerede som tyveåring, og vi har ingen opplysninger om at han hadde ledsagende smerter. Dersom han skulle ha utviklet et invalidiserende karpaltunnelsyndrom med lammelse virker det også lite sannsynlig at han ville hatt...

06.01.2017: Forfatterne svarer: Vi takker Dale og medarbeidere for et interessant innspill (1) til vår korte kommentarartikkel om å skifte ut intravenøst ketobemidon med enten morfin eller oksykodon ved våre sykehus (2). De konkluderer at det ikke er spesielle farmakologiske forhold som skiller disse to opioidene og at morfin er deres førstehåndsvalg (1). Dale og medarbeidere fastslår at intravenøst oksykodon er 30% sterkere enn morfin, mens vi konkluderte med at for praktiske forhold er stoffene tilnærmet ekvipotente. I literaturen angis begge deler. En variasjon på 30% vil uansett være liten i forhold...

02.01.2017: Boka vår har i høst vært grundig anmeldt (1) og omtalt (2) i flere andre tidsskrift, mens Professor Pål R. Romundstad tar lett på saken og går friskt ut med en skivebom allerede i tittelen: «Ikke dekkende for ph.d. i medisin». Romundstad burde ha fått med seg at boka er om doktorgradsutdanning generelt og ikke spesifikt om doktorgradsutdanning i medisin. Om det er distinksjonen mellom dokter og doktor som har forvirret hans lesning og anmeldelse er uklart, men doktorgradsutdanning fører frem til den høyeste akademiske graden i alle fag (ph.d-graden) og har i utgangspunktet ingenting spesifikt...

01.01.2017: Dette er jeg helt enig i. En frisk pasient er mao en som ikke er tilstrekkelig nøye undersøkt.

27.12.2016: Mange takk til Lehmann som utfyller og kontrasterer min utmalande idyll med eit dystrare bilete. Røyndomen han legg fram tener ikkje norsk kristenliv til ære. Han har rett i at det har vore tura fram med skræmsler. For å gjera forsvarslaus ungdom botferdig, måtte fyrst syndeliv og staffedomar malast ut, så skulle ei dramatisk omvending , basert på skrekk , kulminera prosessen. Han omtalar dette med rette som overgrep. Det ligg att såra og skrekkslagne på denne slagmarka. Eg har møtt menneske som har fått nok. Andre har slite seg gjennom slik erfaring for å finna ei tru med livskraft. Modellen...

22.12.2016: Innlegget var rørande. Ovafor den døyande pasienten gjorde legen ein god jobb. Med all respekt for pasienten, dei pårørande og legen kjenner eg meg likevel forplikta til å nemna dette: Denne pasienten har i sitt vaksne liv lidd av fortapingsangst. Årsaka var utan tvil førestellinga om at ein før det var for seint måtte velja mellom å overgje eg til Kristus, eller å gå fortapt. Det artikkelforfattaren ikkje finn verd å nemna er at den same religionsutøvinga som tidleg i livet hennar skapte denne angsten, i neste omgang kunne få æra for å ha fjerna han. Denne sirkelen er eit døme på korleis...

21.12.2016: Karpaltunnelsyndrom må vel være en høyaktuell differensialdiagnose her.

20.12.2016: Det var interessant å lese om ph.d. Varugheses prosjekt med onde tvillinger. Jeg vil bare arrestere en aldri så liten trykkfeil (?) i artikkelen. Forskerlinjene ved alle de medisinske fakultetene ble opprettet høsten 2002, ikke høsten 2012 slik det står her. En slik pangstart på forskerkarrieren har dermed vært en formalisert mulighet i snart 15 år.

20.12.2016: Takk for en fin artikkel om idiopatisk intrakraniell hypertensjon. Det er viktig å kjenne til tilstanden siden behandling skiller seg fra de andre hodepinesykdommene. Jeg vil også påpeke, fra egen erfaring med disse pasientene, at man ikke må glemme at behandling av overvekt spiller en viktig rolle. Mange av pasientene jeg har jobbet med har hatt vansker med å oppnå ønsket vektnedgang. I slike tilfeller kan det være nyttig å henvise til overvektspoliklinikk.

14.12.2016: Ståle Ritland vil gjerne vite mer om Alice. Hvis du går inn på referanse 1, som er Wesleyans lenke til "Writing Medicine and the Doctor-Writer" https://iasext.wesleyan.edu/regprod/!wesmaps_page.html?crse=012556&term=1169, vil du se at hennes fulle navn er Alice Berliner Hadler. Vil du vite enda mer kan du ev. kontakte meg.

13.12.2016: I utgave 21 av Tidsskriftet 2016 under spalten «Fra andre tidsskrifter» presenteres en metaanalyse publisert i JAMA(1) som understreker betydningen av å komme raskt til endovaskulær behandling (trombektomi) ved akutt hjerneinfarkt. Overlege Eva Jacobsen ved nevroradiologisk seksjon på Rikshospitalet blir bedt om å kommentere artikkelen, og det er vanskelig å være uenig med henne i at resultatene viser at det er viktig med god logistikk både ved sykehus som primært mottar pasientene og sykehus der trombektomi utføres(2). Det føles imidlertid betimelig å påpeke at denne typen studier også er et...

13.12.2016: Roksund og medarbeidere fokuserer igjen meget treffsikkert på overdiagnostikk og sykeliggjøring i helsetjenesten (1). Jeg har selv flere ganger prøvd å få interesse blant indremedisinere om at sykdommen ”arteriell hypertensjon” hviler på meget uvitenskapelig diagnostisk metodikk (mansjett-blodtrykk). Til tross for dette er det utført mange medikamentstudier på store pasientmaterialer. Konsekvensene koster samfunnet enorme resurser, særlig fordi vi må regne med at mange pasienter feilaktig får høre at de har ”forhøyt blodtrykk”. Det er helt elementært og selvfølgelig at trykkmåling med mansjett...

13.12.2016: Hvem er Alice? Når man tidligere presenterte seg, var det vanlig å bruke både fornavn og etternavn. Nå for tiden brukes nesten bare fornavnet. Denne trenden synes å ha spredt seg til Tidsskriftets spalter. I et innlegg under "Legelivet" om "Leger som skriver" omtaler Olaf Gjerløw Aasland en venn med navn Alice underviser i litteratur og medisin. Jeg ønsket finne ut noe mer om vedkommende, men kom ikke videre. Etternavnet til Alice ble ikke nevnt. Presisjonsnivået blir derved lavere.

13.12.2016: Vi ønsker å takke Jon Haffner for hans interesse for vår artikkel (1) og i problemstillingen urinsyregikt og nyresvikt. Som han anfører er publiserte anbefalinger ikke tydelige med hensyn til hvordan medikamenter til behandling av urinsyregikt skal doseres når det også foreligger nyresvikt. Det er ukontroversielt at medikamenter som har sin virkning i nyrene ved å øke ekskresjonen av urinsyre – slik som probenecid og lesinurad – ikke er effektive og derved ikke kan anvendes ved nyresvikt. Mindre klart er det for medikamenter som allopurinol og febuxostat, som begge hemmer xantinoksidasen og...

12.12.2016: I en viktig kronikk om overdiagnostikk, skriver Roksund med kolleger at koblingene mellom sykdomsdiagnoser og velferdsgoder også bør debatteres (1). Som trygdemedisinsk forsker vil jeg bidra til slik debatt ved å hevde at NAV kan basere seg på funksjonsevnevurderinger ved å nedtone diagnosers betydning. Men en forutsetning er at legene har det blikket som Cassell beskriver slik: "The knowledge of disease, medical science, and the technology of medicine remain crucial but not central. Persons are central, as are knowledge of persons and their functioning and knowledge of what is required to...

12.12.2016: Dette må være noe av det klokeste og vakreste som har vært sagt om tillit noensinne. Takk Nils Johnsen! En perle i en turbulent tid: "Du må ville den andre vel".

09.12.2016: Forfatteren har rett. Kvinner i dag har kanskje aldri vært hardere presset. I dag skal hun duge, som menneske, kvinne, forsørger, flerbarnnsmor, yrkeskvinne, inntektskilde, ofte aleneforsørger samt få tid til (og overskudd/lyst ) å utvikle sine interesser, delta i barnas skolearbeid, og fremfor alt "fremstå som vellykket". Dette krever superkrefter samt et serdeles ryddig sinn. Samt nærmest en innebygget tidstabell for alle dagers gjøremål, en overmennsekelig displin samt et uutømmelig arsenal av overskudd, lite søvnbehov og krefter til å klare omtrent det dobbelte av hva deres mødre eller...

08.12.2016: Takk til M. Hafting og M. Røynesdal for nyttige synspunkt (1) på vår artikkel (2) i Tidsskriftet. Vi er enige i at «å sikre barn utviklingsfremmende oppvekstsvilkår er en sentral verdi». Vi vil fortsatt fremholde at for å få dette til er det nødvendig å realisere den internasjonale barne- og menneskerettslige forståelse av barns rett både til familieliv og til privatliv. Vi er av den oppfatning at familien er en grunnleggende byggestein i ethvert samfunns sosiale organisering. Retten til familieliv kan ikke erstattes av profesjonelles antakelser om at oppvekstvillkårene er mer...

07.12.2016: Jeg leser ei bok av Val McDermit,der det er et tilfelle av Ricinforgiftning,men ingen oplysninger ellers om giften. Så takk for fremifra informasjon om hvordan den fremstilles. At det er et biprodukt av produksjonen av nyttige legemidler.

06.12.2016: I Tidsskriftet nr. 20 publiserte Holmøy og Torkildsen en oversiktsartikkel om behandling av multippel sklerose i svangerskap og ammeperiode (1). Vi er i hovedsak enige i anbefalingene i artikkelen med et unntak: Vi mener at det ikke er nødvendig å pålegge alle kvinner ammepause under attakkbehandling med metylprednisolon. På grunn av økt risiko for attakker de første månedene etter fødselen (1), kan attakkbehandling bli aktuelt før ammingen er veletablert. Noen kvinner får vansker med å gjenoppta ammingen etter et ammeopphold på 3-5 dager. En slik anbefaling bør derfor være godt faglig...

06.12.2016: En viktig ogbevisstgjørende artikkel som burde leses av mange, også spesialister i ymse fag. Flott fremheving av: "Når helse gjøres til en vare i et marked med gode profittmuligheter, er risikoen stor for at slutteffekten blir mindre helse for mer penger". Helsetjenestens mål bør debatteres bevisst og åpent - dets oppgave er ikke å skape evig liv eller paradis på jorda. Målet bør være noe mer i retning av "hjelp til å mestre livet på egen hånd".

30.11.2016: At B12-mangel kan behandles peroralt er kjent siden 1920-tallet, og Whipple, Minot og Murphy fikk Nobelprisen i medisin 1934 for å ha vist at peroral behandling er effektivt ved pernisiøs anemi (1). Det burde vi vel nå etter 90 års erfaring med metoden kunne begynne med også i Norge? Litteratur 1. Minot GR, Murphy WP. Treatment of pernicious anemia by a special diet. JAMA 1926;87:470.

29.11.2016: Takk for tilbakemelding på artikkelen. Her har det beklageligvis sneket seg inn en feil. Det korrekte navnet på antistoffet brukt i studien er "aducanumab", ikke "adacanumab".

29.11.2016: Forfatterne gir en god oversikt over de fleste aspekter ved urinsyregikt, men kommer dessverre lite inn på et av de største problemene ved denne sykdommen: Behandling av urinsyregikt hos pasienter med nyresvikt. Nesten alle de medikamentene som kan brukes må enten tilpasses nyrefunksjonen og/ eller kan forårsake nyreskade. Og selv de utmerkede anbefalingene for behandling av urinsyregikt som EULAR (European League Against Rheumatism) har utarbeidet, og hvor førsteforfatter i artikkelen i Tidsskriftet er medforfatter, går i liten grad inn på dette. Det som står i anbefalingene er bare: "In...

29.11.2016: Kronikken «Elektronisk tilgang til psykiatrisk journal for pasienter» fokuserte på psykiatrisk journal og foreslo begrenset journalinnsyn som en gyllen middelvei. Av sammenhengen framstod det som et forslag om begrenset journalinnsyn for bare psykiatrisk journal. Jeg glad M.A. Weibell og J. Bjørke-Bertheussen oppklarer at de ikke ønsker begrenset journalinnsyn for psykiatriske pasienter på gruppenivå. Det er likevel et par punkter som må kommenteres. Det hevdes at elektronisk tilgang er et servicetilbud uten klagerett, fordi det ikke er lovfestet. Spørsmålet om klagerett på elektronisk...