Kommentarer
29.11.2016:
Vi takker for kommentaren fra Marius Storvik vedrørende problemer knyttet til elektronisk pasientjournal. Vi kjenner oss imidlertid ikke igjen i kritikken. Som vi utdyper i vårt tilsvar til Eva Cathrine Backer, er det nå avklart at i Helse Vest er tilbudet om elektronisk tilgang til journal et servicetilbud for pasientene. Det foreligger således ingen rett til klage. Vi stiller oss ikke bak noen form for diskriminering av pasienter. Våre innspill går heller ikke på tvers av loven om at pasienten eier sin egen journal. Det er ikke kommet noen lovendringer som tilsier at elektronisk tilgang er...
23.11.2016:
Jeg leste med stor interesse Marie Hovlands velskrevne kronikk vedrørende sprik i tvangsbruk ved ulike psykiatriske institusjoner og kontrollkommisjoner ut i fra et juridisk perspektiv. Et moment som jeg ut i fra en psykiatrisk synsvinkel synes det er verdt å legge til, er tolkning av psykosebegrepet som er inkludert i begrepet alvorlig sinnslidelse. Begrepet psykose har ingen entydig betydning/definisjon. Det eksisterer flere ulike definisjoner i de ulike oppslagsverk, diagnosemanualer og lærebøker. Den svært strikte definisjonen i ICD-10 er det for eksempel svært få som forholder seg til...
21.11.2016:
Vi er enige i at ketobemidon kan erstattes med morfin eller oksykodon. Men vi vil gjerne nyansere noen momenter i disfavør av morfin. Oksykodon og morfin anbefales i artikkelen brukt i samme dosering - enkelt og greit! Men det neves ikke at oksykodon er 30% mer potent enn morfin (1). Doserer man likt i milligram blir effekten av oksykodon raskere og sterkere. For lik virkning må morfin doseres litt høyere. Ræder og medarbeidere kommenterer og at “oksykodon har raskere effekt enn morfin og er derfor lettere å titrere ved akutt, sterke smerter” og siterer her Lenz og medarbeidere (1). Imidlertid...
15.11.2016:
Ifølge nyhetsartikkelen i Tidsskriftet om et nytt humant antistoff mot Alzheimers sykdom omtales navnet på antistoffet som "adacanumab". Det samme gjør bloggen til The Alzheimer Site (1). Den refererte studien, som nyhetsartikkelen viser til, bruker derimot navnet "aducanumab" (2). Det samme gjengis andre steder, for eksempel BBC (3). Er det en feil fra Tidsskriftet sin side, eller er det snakk om et alternativt navn eller en oversettelse? Litteratur 1. Russell M. Should We Be Excited By This Possible Alzheimer’s Breakthrough In Drug Trial? The Alzheimers site. http://blog.thealzheimerssite...
15.11.2016:
I Språkspalten skriver Erlend Hem at «[…] både norsk dr.med.-grad og norsk ph.d.-grad [kan] omsetjast til Ph.D.» Dette synes å være vanlig praksis i Norge, hvor dr.med.-graden sågar er utfaset (1). I Danmark er det imidlertid annerledes: Her tildeler universitetene både ph.d.-grad og dr.med.-grad. Sistnevnte er høyere rangert, og man har valgt å markere forskjellen ved at ph.d. oversettes til PhD, mens dr.med. oversettes til DMSc (2). Litteratur: 1. Gjersvik P. PhD skal erstatte dr.med. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 1065. 2. Lægeforeningen. Titler og akademiske grader. http://www.laeger.dk...
11.11.2016:
I Tidsskriftet nr. 20/2016 spør to «tittelforvirra medisinstudentar» om doktor kan brukast synonymt med lege (eller lækjar), og i svaret frå Erlend Hem blir dette stadfesta som rett. Så enkelt er det nok ikkje, i alle fall ikkje på nynorsk som er målforma som er nytta av spørsmålsstillarane. På nynorsk tyder doktor ein som har teke den akademiske graden som ein kallar doktorgraden (1). Ein treng m.a.o. ikkje å vera medisinar for å vera doktor. Derimot er ordet dokter (med -e-) synonymt med lege/lækjar (2). Dette svarar godt til uttalen som folk flest brukar om dokter i tydinga lege/lækjar. Men...
10.11.2016:
Vi synest det er grunn til å knyte ein kommentar til diskusjonen om forkortinga «dr.» for «doktor» i norsk. I nynorsk kan ein lege/lækjar kalle seg «dokter», mens «doktor» er for dei som har teke doktorgraden. Innanfor nynorsk rettskriving er dermed «doktor» eintydig. Eit søk i n-gramtenesta til Nasjonalbiblioteket i nynorske bøker etter 1900 viser at «lege» heile tida har vore det vanlegaste ordet, og at «dokter» har vore noko brukt, men mykje mindre (1). Litteratur 1. Lege, lækjar, dokter, doktor. I: NB N-gram beta. Nasjonalbiblioteket. http://www.nb.no/sp_tjenester/beta/ngram_1/#ngram/query...
09.11.2016:
Tre dager før vår artikkel om selvmotsigelser i evalueringen av mammografiscreening i Norge ble publisert i Tidsskriftet (1) publiserte tidsskriftet New England Journal of Medicine (2) en artikkel som konkluderte stikk motsatt av hva Norges forskningsråd konkluderte i sin evaluering av det norske mammografiprogrammet. Den nye studien støtter fullt ut vårt syn. I Norge sier man at mammografiscreening har redusert dødelighet av brystkreft med 20-30 prosent. I USA sier de at mesteparten av reduksjonen på 30 prosent skyldes bedre behandling (2). I Norge sier man at det er 15-20 prosent...
09.11.2016:
Tor-Arne Hegvik & Eivind Alexander Valestrand påpeker i Tidsskriftet nr 18/2016 at en rekke av problemene i dagens helsetjeneste skyldes ledere med dårlig legitimitet på grunnplanet, overdreven hang til å ville tekkes ledelsesnivået over, og svak lojalitet overfor den pasientrettede virksomheten. Det er utvilsomt riktig. Spørsmålet er hva som skal til for å endre dette. Det kan i og for seg være en god idé å gi medisinstudenter lederopplæring, og for det jeg vet kan det godt tenkes at slik opplæring med hell kan gis ved de lærestedene Hegvik & Valestrand foreslår. Men det vil ikke komme noe...
07.11.2016:
Ånund Hobbesland har gjort oss oppmerksom på at vår studie (1) og hans studie fra 2006 (2) ikke er direkte sammenlignbare når det gjelder gjennomføringsgrad. Dette henger sammen med at definisjonen av endepunktet for fullført detoksifisering var noe forskjellig i de to studiene. Vår studie hadde to kriterier: gjennomført ti døgns behandling og ingen påvisbare rusmidler i urin. Hobbesland sin studie hadde fire kriterier: gjennomført etter anbefaling fra personale, ingen påvisbare rusmidler i urin, fravær av «svært mye» abstinensplager og fravær av høyt nivå av psykiske plager. Hobbesland...
01.11.2016:
Det er nok å rette baker for smed å kritisere "helsemennesker" for dette. Datatilsynet vil ikke at journaler skal være lesbare mellom sykehus, og mellom sykehus og fastleger. Og de har gode argumenter mot dette, ikke minst mangelfull datasikkerhet. Det er også slik at Kjernejournalen ikke gjør det som Loe etterlyser, og ikke løser problemene han beskriver. Den inneholder kun noen få sentrale opplysninger, og gir ikke tilgang til journalen fra andre institusjoner, som man kanskje skulle kunne tro. Men jeg personlig er helt enig med Loe, at det burde vært ett integrert journalsystem i hele...
28.10.2016:
Undertegnede er nylig blitt gjort oppmerksom på Jon Haffners viktige og gode artikkel om peroral administrasjon av vitamin B12. I Norge opereres omtrent 3000 personer årlig for sykelig overvekt, og et grovt anslag tilsier at minst 20.000 nordmenn har gjennomgått en vektreduserende operasjon siden 2004. De aller fleste av disse (>20.000) pasientene må substitusjonsbehandles med vitamin B12 resten av livet, og siden det ikke finnes peroralt vitamin B12 på det norske markedet må vitaminet administreres intramuskulært. Mange av våre pasienter spør naturligvis også hvorfor vitamin B12 må settes som...
27.10.2016:
Takk for at du setter ord på og deler en opplevelse mange har med helsevesenet. Jeg kjenner meg altfor godt igjen i det du beskriver. Etter å ha vært innom åtte sykehus og enda flere ulike avdelinger, innså jeg at det eneste som fungerte var at jeg selv var bærer av informasjonen. Derfor lagde jeg i 2009 min egen journal og summerte dette opp i en A4-sides "syke-CV", eller kjernejournal om du vil, som jeg leverer hver gang jeg møter en ny person i helsevesenet. Dette løser overhode ikke alle problemene med informasjonsflyt i helsevesenet, men har gjort min kontakt med helsevesenet betydelig...
27.10.2016:
Takk til forfatterne for å presentere en kasuistikk om akutt hepatitt E - en sjelden sykdom i Norge. Pasienten hadde et akutt forløp med oppkast, magesmerter, artralgi/myalgi og forhøyet ALAT og i mindre grad ASAT. Han hadde ingen leversvikt, da INR og albumin var innenfor normalområdet. Pasienten hadde bilirubinnivå innenfor normalområdet , men hadde lett icterus i conjunctiva ifølge fastlegen. Den kliniske observasjonen av icterus var ukorrekt etter min mening. Icterus er klinisk først synlig når bilirubinnivået ligger over 34 micromol/L (1). Selv om icterus best kan oppdages i periferi av...
26.10.2016:
Selv lærte jeg, og har mest "sans" for følgende: "Hvem VorHerre give Embede; måtte Han ogsaa give ham Viden". Hva enn måtte ligge i "originalsitatet", heller jeg i retning av at forventningen eller forhåpningen om at også "en Viden" vil måtte følge, og at dette erfaringsmessig, eller i praksis, uteblir. Resonnementet gjør på denne måten kanskje VorHerre mer "menneskelig". Men hos mennesket ligger det oftere en forventning enn en forsikring.
24.10.2016:
Vi takker Eva Cathrine Backer for kommentaren til vår kronikk. Det er riktig at det har gått en tid mellom innsendelse og publikasjon av artikkelen og at noe har blitt endret siden da. Det har blitt avklart at elektronisk tilgang til journal er et servicetilbud, og ikke måten pasienter utøver sin lovhjemlede rett til journalinnsyn. Kriteriene for å sperre dokumenter elektronisk er derfor utvidet utover de snevre unntakene nevnt i Pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1. Det er mulig å sperre dokumenter hvis det er nødvendig å gi informasjon direkte til pasienten på en hensynsfull måte før den...
19.10.2016:
Takk til Kildahl-Andersen og kolleger for en flott kasuistikk i Tidsskriftet. Artikkelen er godt skrevet og faglig spennende. Likevel merket jeg meg følgende avsnitt: "Gastrokirurgene ønsket overflytting til revmatologisk avdeling og pasienten ble overført til lungemedisinsk avdeling i påvente av dette. Valg av lungeavdelingen som oppholdssted var tilfeldig." Er dette god håndtering av en alvorlig syk pasient med uavklart diagnose? Dessverre vil nok flere kjenne til liknende problemstillinger omkring pasientflyt i en presset sykehus-hverdag. Litteratur 1. Kildahl-Andersen A, Thoresen M...
19.10.2016:
Takk for veldig interessant oversikt!
19.10.2016:
Jeg kjenner ikke igjen løsningen slik den presenteres i artikkelen. Kan det være mulig at beskrivelsen av løsningen ikke er oppdatert etter at artikkelen først ble forfattet i april? Siden den gang har voksenpsykiatri- , rus- , og BUP-miljøene vært representert ved ledere i en arbeidsgruppe som har tilpasset løsningen, for nettopp å imøtekomme endel av bekymringene artikkelen tar opp. Miljøene har så utviklet og kvalitetsikret retningslinjer og opplæringsmateriale. Angående Danmark viser forfatterene til en artikkel fra 2009 som omhandler åpen sykehusjournal på nett. Siden den gang er...
14.10.2016:
"Vi må ta mange hensyn dersom vi ønsker at fremtidens legestand skal avspeile biologisk og kulturelt mangfold." Dette er et godt poeng som Legeforeningen bør se som sin fremste oppgave å sikre for befolkningen. Dessverre er det mange pasientgrupper som ikke verdsetter mangfoldet i legestanden, og kanskje spesielt fastlegestanden. Under debatten om reservasjon for fastleger for et par år siden gjorde Legeforeningen lite for å forsvare de legene som hevdet å praktisere sin mulighet for reservasjon i spørsmål om legeetikk innen livsvern. I mange land vi ønsker å sammenlikne oss med er dette en...
11.10.2016:
Jeg er selvsagt enig i at pasienter som ikke har dokumentert eller sannsynliggjort borreliainfeksjon, ikke skal ha langvarig antibiotikabehandling. De skal ikke ha kortvarig heller.Mitt poeng er at studien som omtales ikke må føre til den konklusjon at to ukers antibiotisk behandling av Lyme borreliose alltid er fullverdig. Hvis man tolker tittelens formulering «symptoms attributed to Lyme disease» dithen at det egentlig ikke dreier seg om noen Lyme borreliose, men forskjellige plager pasienter gjerne vil henføre til slik årsak, er det neppe noen uenighet mellom Eikeland og meg. Jeg fastholder...
11.10.2016:
Forfatterne svarer: Vi vil igjen bekrefte at vi er enige med Bjørn Einar Nielssen i at gadoliniumkontrast ved MR-undersøkelse av nervesystemet ikke skal gis uten en god indikasjon, men vi må påpeke at per i dag er det ikke nok kunnskapsgrunnlag til generelt å fraråde bruk av kontrastundersøkelser ved slik undersøkelse. I diagnostikk og oppfølging av multippel sklerose har kontrastadministrasjon ved MR av nervesystemet hatt utstrakt bruk i de fleste land i mange år, uten at det til nå er kommet rapporter om at dette er helseskadelig når man tar hensyn til allment kjente kontraindikasjoner. Ved...
11.10.2016:
Takk for interessante betraktninger til en spennende kasuistikk. Ø Bruserud og B-A Hansen hevder i sin kommentar at hypotensjon er et vanlig symptom ved hypomagnesemi. I et forsøk på å forstå mekanismen bak blodtrykksendringene er det grunn til å stille spørsmål ved om påstanden medfører riktighet. Enkelte kilder, inkludert Swaminathans artikkel som også kasuistikkforfatterne Reikvam og medarbeidere referer til (1), oppgir hypertensjon som et vanlig funn ved hypomagnesemi. Samtidig er det beskrevet hypotensjon ved hypermagenesemi (1) og at det er vanlig med samtidige elektrolyttforstyrrelser...
11.10.2016:
Takk til Juul for hans kommentar til vårt innlegg i Tidsskriftet om magnesiummangel og protonpumpehemmere. Vi synes alle å være enige om at det kliniske bilde ved magnesiummangel kan være forskjellig blant ulike pasienter og kan påvirkes av flere faktorer, dog de eksakte biologiske mekanismene ikke alltid er kjent. Juul peker på iatrogene årsaker til magnesiumforstyrrelser og poengterer at disse nok er hyppigere forekommende enn magnesiummangel som bivirkning av protonpumpehemmer. Magnesiummangel er likevel en erkjent, men sjelden bivirkning av protonpumpehemmer. Jeg tillater meg å gjenta...
09.10.2016:
Takk til Martinus Løvik for hans kommentar til vår artikkel om bruk av snus og røyketobakk blant gravide i Agderfylkene. Løvik viser til forskning som tyder på at nikotineksponering i fosterlivet kan gi økt risiko for astma via epigenetiske mekanismer. Likeledes skriver Geir W. Jacobsen i lederartikkelen (1) at barn av mødre som røykte i svangerskapet har økt risiko for overvekt senere i livet. Én av de aktuelle hypotesene er også her epigenetisk påvirkning i fosterlivet. Det er sannsynlig at disse effektene av nikotin gjelder for alle nikotinholdige produkter, som snus, nikotinlegemidler og e...
06.10.2016:
Takk for svar fra forfatteren på min kommentar. Vi er altså enige om at gadoliniumkontrast ikke skal gis uten en god indikasjon, da det er flere risikoer forbundet med dette. Problemet er at dette ikke framkommer i kronikken, der man anbefaler intravenøs kontrast til alle pasienter ved rutinemessige MS- kontroller. De aller fleste tilkomne lesjoner vil ved en kontroll påvises med FLAIR- sekvenser. Dersom klinikken tilsier det, eller det er viktig for behandlingen om lesjonene er nyere enn 6-8 uker, kan i.v. kontrast være nyttig. Ellers er det sjeldent nødvendig å gi gadolinium ved...
27.09.2016:
Tusen takk for engasjement og en viktig kommentar fra Bjørn Einar Nielssen. Vi er glade for å kunne besvare med supplerende opplysning om at vi i innsendt manuskript hadde med et avsnitt om nettopp dette med gadoliniumavleiring i hjernen ved gjentatte kontrastadministrasjoner: «Hos noen pasienter er det nylig rapportert at det er funnet rester av gadolinium-baserte kontrastmidler i ulike hjerneområder etter gjentatt bruk av kontrast ved magnetisk resonans (1). Den helsemessige betydningen av dette er under vurdering. Vi råder til å begrense bruk av slike kontrastmidler til nødvendige...
20.09.2016:
Det er merkverdig at denne artikkelen, som aspirerer til å legge grunnlag for framtidig diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med multippel sklerose, ikke problematiserer bruken av gadoliniumholdige MR- kontrastmidler i rutinemessig oppfølging av pasientene. MR- kontrastmidler kan, som kjent, en sjelden gang gi alvorlige anafylaktoide reaksjoner, og dødsfall pga. anafylaksi har vært rapportert (1). Gadolinium er et giftig tungmetall, og sammenhengen mellom injeksjon av gadolinium og nefrogen systemisk fibrose er godt dokumentert hos pasienter med nyresvikt (2).Både amerikanske...
16.09.2016:
Artikkelen Bruk av snus og røyketobakk hos gravide i Agder i Tidsskriftet nr. 16 (1), leiarartikkelen i same nummer og Folkehelseinstituttets risikovurdering av snus frå 2015 som vert sitert, nemner ikkje auka risiko for astma hos barnet som ein effekt av nikotinbruk under svangerskapet. Det er godt dokumentert at røyking under svangerskapet aukar risikoen for astma hos barnet (2). Vidare, bestemors røyking medan ho gjekk gravid med mor, auka risikoen for astma hos barnebarnet om lag like mykje som mors røyking under svangerskapet (3). Vi har her å gjere med epigenetiske effekter over...
Begrenset journalinnsyn krever individuelle vurderinger