Kommentarer
24.02.2017:
Karsten Hytten diskuterer etikken ved «fjerndiagnostikk. Temaet er viktig og fortjener refleksjon, men det er nødvendig å nyansere betegnelsen fjerndiagnostikk. Innen medisinen regnes tentativ diagnose basert på systematisk gjennomgang av all journalinformasjon og annen medisinsk informasjon, f.eks. fra fastleger, ikke som fjerndiagnostikk selv om legen personlig ikke har undersøkt pasienten. Det gjelder også innen psykiatri. Der har man for flere tiår tilbake utarbeidet metoder for systematisk innhenting av journalinformasjon som er nødvendig for kriteriebasert diagnostikk og slik kommet frem...
24.02.2017:
Flott artikkel. Vi har mange LAR-klienter på apotekene, og når jeg blir kjent med dem så opplever jeg at avhengigheten kun er en liten del av hele mennesket.
24.02.2017:
Jeg vil først takke for en lærerik arikkel. jeg er ingen lege, og jeg kan derfor ikke utale meg om det medisinske aspektet rundt denne artikkelen, men jeg leste at det norske ammunisjonsskipet "IMO" kolliderte med et fransk lasteskip i Halifax. Jeg vil bare tilføye at det var motsatt. Det norske skipet, "IMO", var et lasteskip og det franske skipet, "Mont Blanc", var et ammunisjonsskip. Eksplosjonen var den største før Hiroshima-bomben, og den skapte store trykkbølger som rev ned byninger. Det hele ble etterfulgt av en stor tsunami som skylte inn over land - noe som igjen kostet enda flere...
22.02.2017:
Takk til Ræder og medarbeidere (1) for utfyllende opplysninger. Vi verken var eller er uenige i at 30%-forskjellen i farmakologisk potens mellom preparatene er klinisk vesentlig. Morfin kan gis som akutt kortvarig behandling til de fleste pasienter, men forsiktighet bør utvises ved alvorlig nyresvikt. Dette er de fleste norske leger klare over. Vi er også enige om at det er fornuftig å tilstrebe enkle prosedyrer ved medikamentskifte, men kan ikke se det er et relevant argument for å velge morfin eller oksykodon. Vi er enige i at oksykodon intravenøst mest sannsynlig har raskere anslag enn...
22.02.2017:
Takk til Helge Waal og Jørg Mørland (1) for kommentar til min lederartikkel (2) . Forfatterne har helt rett i at Evang ikke snakket om det stoffri samfunn, snarere skrev han at ”misbruk av narkotika er ikke et problem som kan løses. Vi vil, med mindre menneskene er i stand til i fremtiden radikalt å endre sine livsformer, alltid ha det hos oss” (3 s. 16). Likefullt skulle fenomenet bekjempes bredt, og han argumenterte primært som samfunnsmedisiner i epidemiologiske termer: ”Vi må erkjenne betydningen av det man etter mitt skjønn med rette kan betegne som sosial smitte.” (3 s. 180). Jeg har...
22.02.2017:
Takk for et dristig og utfordrende debattinnlegg om norske legers rolle i den nytenkningen som finner sted på rusfeltet. Vi er enige med forfatterne i at det er en alvorlig mangel på leger med god nok kompetanse på rusfeltet. Hvis norske leger skal ha en viktig stemme i utforming av ny ruspolitikk, er vi tjent med en bred og faktabasert debatt. Mange mener at det er på høy tid med en ruspolitisk reform.”The war against drugs” har pågått lenge med usikre resultater (1). Når 30% av de innsatte og nesten 40% av de i varetekt sitter inne for befatning med narkotika, har dette kostnader som sjelden...
20.02.2017:
Takk til M. Romøren og medforfattere for artikkelen "Én pasient, to verdener- samhandling mellom sykehjemsleger og sykehusleger" i Tidsskriftet nr. 3. Undertegnede valgte artikkelen som bakgrunn for diskusjon om samhandling i en smågruppe for sykehjemsmedisin som jeg deltar i sammen med fem andre sykehjemsleger. Vi er ansatt ved sykehjem i kommunene Bærum og Oslo. Ved gjennomlesning av artikkelen kunne vi alle kjenne oss igjen på flere områder. Det stemmer, som forfatterne påpeker, at det er rom for forbedring i samarbeidet mellom sykehusleger og sykehjemsleger. Heldigvis opplever mine...
20.02.2017:
Ja, dette er viktig. Stortinget skal behandle revisjon av Barneloven i mars, og dessverre har norsk fagekspertise klart å bevege Solveig Horne og regjeringen til å trekke forslaget om likestilt bosted som norm etter skilsmisse. Dokumentasjonen om at barn klarer seg best med likestilte og tilstedeværende foreldre er styrket etter en nylig publisert svensk studie (1). Det er synd at norsk fagekspertise klamrer seg til en forestilling om at barnets beste kan ivaretas ved at sakkyndige og rettslige institusjoner trumfer barnets rett til kjærlighet og omsorg fra begge foreldre. Litteratur 1...
20.02.2017:
Fastlegene sitter ikke bare på kunnskap om helsetjenestene - de sitter også på en viktig innsikt om mekanismer i samfunnet som påvirker helsa til folk på godt og vondt. Hva skjedde med "forebygge mer, behandle mindre"? Høie er mest interessert i pasienter. Det står kanskje en stor og ny helseindustri i kulissene og venter? De primærmedisinske tvillingene trengs kanskje mer enn noen gang - vår tids helseutfordringer er i stor grad samfunnsskapte. Vi kan ikke behandle oss ut av det som kommer nå. Fastleger i det kurative og samfunnsmedisinere i det forebyggende/helsefremmende kan og bør stå...
20.02.2017:
Takk for bidrag i "Språkspalten" av Tidsskriftet om bruk av NOAK- versus DOAK-forkortelsen. Det er lett å enes om at to ulike forkortelser for disse legemidler er uheldig. Imidlertid er forfatterens konklusjon at man bør velge DOAK som førstevalg problematisk. Det vi ser er at ulike fagområder prioriterer forskjellig. Mens DOAK er mer vanlig i hematologiske miljøer, har NOAK befestet seg i kardiologiske miljøer, akkurat som forfatteren selv påpeker. En av premissleverandørene for mye av det som skjer faglig i europeisk kardiologi er vårt europeiske fagselskap ESC (European Society of...
20.02.2017:
I artikkelen 'Mor på en ny måte' trekkes det frem mange positive sider ved eggdonasjon inn. Det som stadig forundrer meg i debatten er at det ikke nevnes noe om donoren. Hvem er eggdonorer? Slik etterspørselen er blitt er det lite sannsynlig at det vil finnes nok kvinner i Norge som ønsker å påta seg risikoen ved å donere egg. Donorene må nok fortsatt finnes blant fattige kvinner i øst og sør. For det er jo ikke ufarlig. Det har sykepleieren Jennifer Lahl vist i sin prisbelønte dokumentar, Eggsploitation, der eggdonorer forteller om sine opplevelser. Det er forøvrig underlig at det kun er...
20.02.2017:
Subkutane blødninger i fotbladene samt negleblødning i stortå kan være typisk for fysisk aktiv person med høye INR verdiene grunn direkte traumatisering under vertikal trening.
13.02.2017:
Informasjonsbrev om forskningsprosjekter kan gi opphav til misforståelser og engstelse, skriver Sofia Olsen og medarbeidere i Tidsskriftet 6. februar 2017, og stiller dermed «spørsmål ved behovet for samtykke eller reservasjonsrett ved studier uten intervensjoner». Et gammelt ordtak sier at «det man ikke vet har man ikke vondt av». Helsinkideklarasjonen om etiske prinsipper for medisinsk forskning som omfatter mennesker sier noe annet, og det samme gjør Helseforskningsloven. Her er det et viktig prinsipp at pasienter skal informeres om forskning på deres helseopplysninger og få anledning til å...
13.02.2017:
Som angitt var akupunktørerne ikke blindet. Det er da sandsynlig at den sparsomme behandlingseffekten kan tilskrives oberver-bias. Dette er et velkjent svakt punkt i akupunktur-studier. Studiets størrelse fremheves som et kvalitetsstempel, men feces foredles ikke nødvendigvis av størrelsen. Bør man bruke mer tid på akupunkturstudier på banale tilstander når der allerede finnes flere behandlingsalternativer? Jeg vil be om at man stiller se litt mer kritisk til disse akupunkturstudier set i lyset av hvor få, gode studier der finnes på området og at disse ikke viser noen effekt utover placebo...
13.02.2017:
I Tidskriftet nr. 3/2017 beskrives hvordan forskning publisert i Annals of Internal Medicine viser at akupunktur er effektivt mot kronisk forstoppelse. Professor Arne Johan Norheim kommenterer forskningen og sier at akupunktur kan være et behandlingsalternativ ved funksjonell obstipasjon. Er det dog støtte for dette i originalartikkelen? I studien var det ikke akupunktur men lette elektriske støter via nåler plassert i huden, så kallet elektroakupunktur, som ble utført (1). Studien var ikke blindet. Pasientene ble delt i to grupper, hvor den ene gruppen fikk elektroakupunktur i det som ble...
13.02.2017:
Takk for at forfatteren og tidsskriftet våger å ta opp temaet.
31.01.2017:
Et eksempel på å tale med to tunger, og attpåtil meget fuktige tunger. Her fremheves vinspaltist Tennfjord av universitetslektor Lossius og leder Ramstad i Hordaland legeforening, antagelig fordi foreningen ønsket å tale om alkoholens gleder. Samtidig blander de dette sammen med bekymringer om overforbruket og påstår at ”Legeforeningen fremhever sin aktive holdning på området alkoholpolitikk”. Dette er komisk og tøvete. Vin-spalten i Aftenposten er klart lovstridig brudd på markedsføringen av alkohol. Hvorfor er det viktig å ta slikt under legeforeningens beskyttende vinger?
31.01.2017:
Det er ikke først og fremst politikerne som er ideologisk forsteinet, men et fagmiljø i Norge som er fordomsfullt og lite oppdatert. Solveig Horne reiste ved høring i 2015 spørsmålet om en delt bostedsløsning for barna som et utgangspunkt i barneloven. Det var barneperspektivet som var viktig for regjeringen og Horne. Forslaget møtte imidlertid massiv motstand fra direktoratet (BUFDIR) og fra barnesakkyndige psykologer (FOSAP). Alle hevder at forskning viser at det ikke skal være til barnets beste å bo fast i to hjem. Dette står i kontrast til forskning, som for eksempel danske psykologer...
30.01.2017:
I artikkelen "Pjusk eller syk" i Tidsskriftet beskriv Per Anders Nordengen det aukande fokuset på sjukdom i dagens samfunn, og skildrar måten me som legar er med på å overdiagnostisere det som før vart rekna som "kvardagslege" ulikheiter mellom menneske. Som framtidig lege tykkjer eg det er utruleg viktig å reflektere over denne utviklinga, og å ta det med seg inn i arbeidskvardagen. Sjølvsagt er mange folk sjuke, det trur eg også Nordengen er einig i, men ein ser altfor ofte at normale reaksjonar på livets utfordringar blir satt ein diagnosestempel på. Eit sitat frå artikkelen, som eg kjem...
30.01.2017:
Takk for kritisk lesning og utfyllende kommentar (1) til studieomtalen min om to artikler fra PPROTECT-studien (2). Fosså påpeker at det korrekte faguttrykket er «prostatakreft-spesifikk mortalitet», og ikke «tiårsmortalitet som følge av prostatakreft». I arbeidet med å skrive studieomtaler er jeg bevisst på at omtalen skal være relativt lett å forstå for alle leserne, både de med lang erfaring innen det spesifikke fagfeltet og for leger som arbeider innen andre felt eller som er nyutdannet. Dette medfører at studieomtalene mine nok får et mindre vitenskapelig preg, men samtidig (håper jeg)...
30.01.2017:
Mange har sett det, opplevd det og omtalt dette samfunnsproblemet i årevis. Det er grunn til å spørre seg hvor våre sentrale politikere er i denne dabatten: Er de ideologisk forsteinet eller bare litt trege?
25.01.2017:
Kaljusto og medarbeidere ved OUS, Ullevål, publiserte nylig en studie som viste utkomme hos pasienter med penetrerende hjerteskade i perioden 2001–2010 (1). De identifiserte 60 pasienter hvorav 31 ankom Ullevål, mens 29 pasienter døde på åstedet. Det er omlag tre ganger så mange som Glambek og medforfattere legger til grunn i sin kommentar. I det publiserte arbeidet var det totalt 46 pasienter som oppfylte de anatomiske og fysiologiske kriteriene for prehospital thorakotomi. Av disse ble 29 erklært døde utenfor sykehus, mens 17 ble transportert til sykehus, hvorav åtte ikke hadde tegn til liv...
24.01.2017:
Ottestad og medarbeidarar skriv i Tidsskriftet nr. 23 2016 om prehospital torakotomi ved traumatisk hjartestans (1). Leiar i Norsk kirurgisk forening, Inge Glambek, har kommentert denne artikkelen. Det førre styret i Norsk anestesiologisk forening (NAF) ynskte å sikre eit rammeverk kring prehospitale naudprosedyrar (inkludert torakotomi ved traumatisk hjartestans), og la fram eit tilrådingsbrev for årsmøtet i NAF i oktober 2015. Etter diskusjon konkluderte årsmøtet med at saka burde utgreiast nærare. Det nye styret i NAF sende difor 31.01.16 ut eit høyringsbrev. Etter høyringsrunden (med...
20.01.2017:
Den kommersielle faktoren er påfallende for de siste bremsemedisinene som er blitt godkjent mot atakkvis ms. I tillegg til patentet, er det kommersielt viktig for legemiddelfirmaene at virkestoffet er godkjent som «New active substance». På tvilsomt grunnlag fikk Biogen godkjent virkestoffet dimethyl fumarate som «New active substance» av EMA, selv om dette var et kjent virkestoff i psoriasismedisinen Fumaderm (inneholder både dimetylfumarat og monoetylfumarat, og det var kjent at dimetylfumarat og ikke monoetylfumarat var virkestoffet). Biogen viste i en randomisert kontrollert studie at...
20.01.2017:
Takk til Jonas Berglund for interessante synspunkter og kommentarer til min historiske fortelling om astma i toppidretten. I uke 4 kommer en rapport avgitt av en kommisjon bestående av tre skandinaviske leger og en norsk jurist om bruken av astmamedisin i Norges Skiforbund. Jeg er ikke lenger formelt knyttet til noe forbund, men kan likevel gi noen kommentarer. Av de som deltar i World Cup langrenn, uansett nasjon, har ca 25% bronkial hyperreaktivitet, får perodevis astmaliknende symptomer og bruker i perioder av sesongen antiastmatisk medikasjon, inhalasjonssteroider som basis og beta...
19.01.2017:
Det er en merkelig oppfatning at det bare er legemiddelfirmaer som har ansvar og bestemmer hvilke studier som blir gjort. Vi har i mange år forsøkt å få det offentlige til å betale for undersøkelser som anses relevante for befolkningen - uten hell. Jeg synes kritikken heller bør rettes mot det manglende initiativ fra det offentlige som har sørget for ansvar for å avklare om ny medisin er levedyktig og forsvarlig. Legemiddelfirmaene er pålagt å gjøre kontrollerte undersøkelser for å dokumentere nytteverdi for sine medikamenter for idet hele tatt få lov til å markedsføre disse. Det store og...
19.01.2017:
I Tidsskriftets julenummer intervjues Marton König om sine fagfelt nevrologi og nevrokirurgi (1). Utvilsomt viktige fag og utvilsomt en god og entusiastisk representant! Men han bommer når han uttaler at «…det ikke er mange år siden pasienter med hjerneinfarkt … havnet på medisinske og geriatriske avdelinger… Nå er transport med luftambulanse, slagambulanse og «rød tur» i vanlig ambulanse naturlig». Det underliggende budskapet er tydelig: Behandling av hjerneslag på geriatriske og andre indremedisinske avdelinger er annenrangs og ikke noe å spandere helikopter eller «rød respons» på. Vi synes...
19.01.2017:
Jeg vil gjerne takke for kommentaren og ikke minst engasjementet knyttet til behandling av pasienter med hjerneslag. Ihle-Hansen og Bruun Wyller har publisert bredt om behandling av hjerneslag, som har bidratt til bedre forståelse av tilstanden, og på den måten bedre behandling av pasientene. Jeg ønsker imidlertid å komme med en oppklaring til flere av forfatternes påstander. Min intensjon var aldri å snakke nedlatende om andre kolleger eller spesialiteter. Snarere ønsket jeg med intervjuet å vekke interessen for nevrofag generelt. Min erfaring er at fagfeltet - uansett spesialitet eller yrke...
19.01.2017:
Takk Thor-Øistein for en god fortelling i historisk perspektiv. Personlig savner jeg forfatterens kommentarer til den situasjon som norske langrennsløpere står i idag. Dette grundet at verdens beste langrennsløper i 2015/16 sesongen - Martin Johnsrud Sundby - ble utestengt for overdosering av astmamediciner, sannsynligvis beta-2-agonist, muligens med steroid i tillegg. Etter det har norske langrennsløpere fortsatt med astmamedicinering, men i tillatt dose. Angivelig til de løpere som fått astmadiagnose, men også til løpere med "astmalignende symtomer". I debatten har det vart lite diskusjon om...
Ønsketenkning - er det profesjonelt?