Kommentarer
13.03.2017:
Vi takker Ulf Peter Dahl og Harald Siem for en opplysende kommentar (1) til vår artikkel om en ny ruspolitikk. Dahl og Siem trekker frem ytterligere momenter som forsterker nødvendigheten av å tenke nytt i ruspolitikken. Og dette ser ut til å bli en politisk realitet. På landsmøte nylig vedtok Høyre «en kunnskapsbasert ruspolitikk med begrensning av skadevirkninger og skadereduksjon som avgjørende mål, og prioritere det som har størst effekt.» (2) Dette er prisverdig, ikke bare fordi politikken forankres i empiri, men også fordi det ruspolitiske fokus flyttes fra «rusbruk» (uansett...
13.03.2017:
Psykiater Oda Hammerstad betegner det nye medisinfrie behandlingstilbudet i psykiatrien som “behandlingsfritt”. Det betytr antakelig at hun tror at det ikke skal gis behandling i det hele tatt i slike tilbud. Jeg er enig i at betegnelsen "medisinfritt behandlingstilbud" er uheldig. Problemet med dette ordvalget har antakelig vært å finne et dekkende uttrykk for at man mener at tyngdepunktet innen behandling av psykiske lidelser må endres fra å være temmelig ensidig basert på diagnostikk og psykofarmaka til å omhandle ulike psykoterapeutiske behandlingsformer. Slik som situasjonen er i dag vil...
10.03.2017:
En del av oss har i flere år forsøkt å gjennomføre virkestofforskrivning så konsekvent som mulig. På den følgende side i Tidssskriftets papirutgave nr. 5 har Statens legemiddelverk en helside: NYTT OM LEGEMIDLER - Bør virkestofforskrivning bli obligatorisk? Der står det mange fine ord om hvordan leger skal forholde seg og hvordan elektroniske pasientjournalsystemer bør legges til rette for dette, men faktum er at selve e-reseptmodulen (reseptformidleren) bare i begrenset grad gjør virkestofforskrivning mulig. Mange legemidler er mulig å forskrive generisk, men svært ofte nytter det ikke å...
10.03.2017:
Redaktør Are Brean viser i sin minilederartikkel til en sak i USA der legemiddelmyndighetene har registrert over 400 tilfeller av bivirkninger av homøopatiske piller hos barn, deriblant dødsfall. Men Brean refererer upresist. Det stemmer ikke at saken dreier seg om vanlige homeopatiske midler. Det dreier seg primært om et produkt kalt "Baby Teething Tablets" fra to ulike produsenter som opererer på det Amerikanske markedet. Dette er kompleksmidler satt sammen av ulike midler og ikke homeopatiske midler slik de selges i Norge. Det er altså ikke produkter vi trenger å bekymre oss om at selges på...
09.03.2017:
Vi setter pris på det store engasjementet som vårt innlegg om prehospital torakotomi i Tidsskriftet nummer 23 har skapt (1). Søreide og medforfattere er i sitt innlegg (2) kritiske til ressursbruken knyttet til etableringen av denne prosedyren i Norge og argumenterer for at inngrepet kan være skadelig. Det er meget viktig å understreke at prehospital torakotomi kun skal vurderes utført på selekterte pasienter med traumatisk hjertestans grunnet penetrerende skade som man ellers ville erklært døde på skadestedet (3-5). Med dette som bakgrunn er det derfor vanskelig å se at inngrepet kan være...
09.03.2017:
«Å ha psykisk lidelse er veldig forskjellig i dag enn for 100 år siden» sier psykiater Oda Hammerstad i dette intervjuet. Det som undrer meg er at flere av holdningene hennes her er holdninger jeg tenker fantes for 100 år siden! Hun sier videre at hun ikke vil at helseministeren skal pålegge henne og andre psykiatere å jobbe med noe som ikke har faglig utgangspunkt. Hun sikter her til medikamentfrie behandlingstilbud som hun omdøper til behandlingsfrie tilbud, og sier at det er fagfolk som vet best hva som virker og ikke. Dette er provoserende å høre! Selv har jeg vært innlagt flere ganger på...
09.03.2017:
Øistein Kristensen og Anita Mlodozeniec har skrevet et debattinnlegg om cannabis og rusdebatten. Her påstås det at NRK-programmet Folkeopplysningen hevdet at cannabis er harmløst. Dette stemmer overhode ikke. Episoden problematiserte farene med cannabis ved å sette disse i sammenheng med velkjente rusmidler og andre farer. Denne rusformidlingen har godt empirisk belegg (1-3), og det kom godt frem i programmet at vi lever i en kultur med en utbredt feiloppfatning av bruksrisiko ved ulike rusmidler. Det er typisk for rusdebatten at nyansert risikoformidling stemples som «ufarliggjøring», slik...
09.03.2017:
I likhet med Frederik Kragerud Goplen mener jeg det er viktig å gi god informasjon på riktig måte for å unngå misforståelser og engstelse. Samtidig måtte jeg spørre meg selv: Hva var det egentlig kvinnen og de andre reagerte på når de ble tilskrevet? Kunne det likegodt være det at de ikke var klar over at de var oppført i Kreftregisteret de reagerte på? Hvem er det egentlig som er registrert i Kreftregisteret? Er jeg også registrert i Kreftregisteret, selv om jeg aldri har fått påvist kreft? Etter å ha vært inne på Kreftregisterets hjemmesider kom jeg faktisk frem til at: – Ja, mest sannsynlig...
09.03.2017:
Oppfatter jeg kommentarene til Oda Hammerstad riktig, kan jeg ganske sikkert si at jeg i dag ikke ville levd et friskt liv. Da jeg var syk fikk jeg behandling både med og uten medikamenter. I etterkant kan jeg se at jeg i perioder hadde behov for medikamenter, men den behandlingen som bidro til at jeg i dag er frisk, er det jeg oppfatter Hammerstad kaller et behandlingsfritt tilbud. Mitt behandlingsfrie tilbud besto av god miljøterapi, trygge hjelpere som stod i utfordringene sammen med meg, fysisk aktivitet og gode samtaler. De motiverte og ga håp. Jeg undrer meg over om det er slike tilbud...
08.03.2017:
Det er riktig at miljøgifter finnes i alle matvarer. Dette er en global utfordring som bør tas alvorlig (1). Vårt hovedpoeng er at miljøgifter kan ha negative helseeffekter hos småbarn selv om mengden er under gjeldende grenseverdi. Man kan derfor ikke bruke grenseverdiene som målestokk for hva som kan være skadelig. Vi beklager henvisning til feil referanse i vårt forrige svar. Det skulle være referanse 25 (Schecter et al.) (2) hvor det i laks ble funnet 24 av 32 undersøkte miljøgifter. Laks var også den mest forurensede matvaren. Men også annen fet fisk, som sardiner, ligger høyt. Derfor er...
06.03.2017:
Bra artikkel! Men påstanden om at man skal vurdere kirurgi ved mekaniske symptomer mangler støtte i litteraturen. Selv med mekaniske symptomer er trening primærbehandling (1). Litteratur 1. Sihvonen R, Englund M, Turkiewicz A et al. Mechanical symptoms as an indication for knee arthroscopy in patients with degenerative meniscus tear: a prospective cohort study. Osteoarthritis Cartilage. 2016 Aug;24(8):1367-75.
06.03.2017:
Takk til A.W. Blomkvist for kommentar til vår artikkel (1) om Helsedirektoratets anbefaling om bruk av ikke-invasiv prenatal test (NIPT) i fosterdiagnostikken. Artikkelen har blitt vesentlig aktualisert av at helseminister Høie nå innfører testen som alternativ til prøve av fostervann eller morkake (invasive tester) dersom KUB har vist forhøyet sannsynlighet (>1:250) for trisomi hos fosteret. Som vi har påpekt er NIPT ikke en diagnostisk test, dvs. at positive og inkonklusive testsvar må be- eller avkreftes med invasiv test. Man vet ikke sikkert risikoen for spontanabort etter invasiv test...
06.03.2017:
Takk for at dere tok dere tid å gi et svar på min kommentar av 28.februar på deres kronikk. Miljøgifter finnes dessverre i alle matvarer. Det er bare et spørsmål hvilken miljøgift man velger å analysere for, og hvilken deteksjonsgrense analysemetoden har. Som dere selv sier, har dere valgt å bruke 7-PCB som illustrasjon i denne kronikken. Dere kunne valgt å illustrere med dioksiner og dioksinlignende PCBer som er en av mange miljøgiftene som WHO har satt et anbefalt tolerabelt periodisk inntak for, og som er den parameteren dere skrev mest om i denne kronikken. Hadde dere valgt dioksiner og...
06.03.2017:
Hva hadde de med typiske symptomer på nevroborreliose, men som ikke hadde funn i spinalvæske?
06.03.2017:
Vi takker Oluf Dimitri Røe for en kommentar med relevante og viktige momenter som utdyper våre resonnementer. Røe viser til behovet for bedre kommunikasjon mellom medisinsk ekspertise og industrien, og vi vil legge til at myndighetene også må bli bedre informert om biomarkørenes betydning. De gode løsningene her vil også være et spørsmål om god regulering.
04.03.2017:
Takk til B. Hofmann og K. Slagstad for å svare på min kommentar til deres artikkel om bruk av ikke-invasiv prenatal test (NIPT) (1). Her brukte de Folkehelseinstituttet (FHI) sin metodevurdering (2) som referanse for å bruke 0,5% som risiko for spontanabort ved invasive tester, til tross for at referansen oppgir 0,5-1,0%. I sitt svar bruker forfatterne nå Helsedirektoratet sin evaluering av Bioteknologiloven, som riktignok oppgir 0,5%, og legger til en meta-analyse som beregner en risiko på mellom 0,11-0,22% (3). Dette forsterker min kritikk av forfatternes unøyaktigheter og seleksjon av tall...
04.03.2017:
Vi takker igjen A.W. Blomkvist for kommentaren. Vi er helt enig i at det finnes mange studier som anslår risiko for spontanabort etter invasiv test, og at beregningene fra disse studiene spriker. Den viktigste grunnen til at vi brukte 0,5% i vår kommentar er at det er dette kvinnene får opplyst som risiko, jf. informasjonsbrosjyren fra Helsedirektoratet (1). Vi mener derfor at vårt valg er godt begrunnet og at Andreas Wahl Blomkvist ikke har dekning for sin kritikk av " unøyaktigheter og seleksjon av tall". Vi imøteser gjerne Blomkvists refleksjoner om de etiske aspektene ved NIPT. Vi håper...
03.03.2017:
Det er riktig at figuren bare omfatter 7-PCB. Figuren er en illustrasjon på fordelingen av en type miljøgifter i ulike matvarer. I undersøkelser som omfatter flere giftstoffer, er fordelingen den samme: Fet fisk på topp, deretter andre fete matvarer. I en studie av matvarer publisert i 2010 (referanse 27 i kronikken) fant man for eksempel 24 av 32 undersøkte miljøgifter i laks, og laks var den mest forurensede matvaren. Det er videre riktig at mange miljøgifter, faktisk de fleste, ikke inngår i TWI-verdien. Men det betyr ikke at de ikke er farlige. Man har dessuten påvist negative...
03.03.2017:
Jeg observerer at hovedforfatter Boland mener at Frøyslands påpekninger er personangrep. Kan Boland og medforfattere forklare hva de mener med personangrep?
03.03.2017:
Bjørn Hofmann og Ketil Slagstad fremstår i overkanten skeptisk når de vurderer Helsedirektoratets nylige anbefaling om å innføre ikke-invasiv prenatal testing (NIPT) i fosterdiagnostikken (1). Med referanse til Direktoratet sin tilrådning (2), er forfatterne angivelig «helt konkrete» når det oppgis at 460 invasive prøver (morkake- og fostervannsprøve) og 2,3 spontanaborter kan unngås for 481 875 kroner. Dette beregner de ved å benytte en 0,5% risiko for spontanabort ved invasive prøver. Men Direktoratet oppgir 463,5 invasive prøver, og risikoen for spontanabort er 0,5-1% ifølge samme referanse...
03.03.2017:
Med personangrep menes angrep på person istedenfor sak.
02.03.2017:
Takk for et meget viktig innlegg. Det er viktig både at medisinsk utvikling er bærekraftig, realistisk og har en filosofisk ryggrad. Det økonomiske aspektet er imidlertid det altoverskyggende og det viktigste man må arbeide med. Det er det som eventuelt kan senke budsjetter og gi todelte helsevesen. Industrien er nok mer klar over dette enn mange tror, men det er litt som oljeindustrien. Man anerkjenner den globale oppvarming skyldes CO2, men tar ikke konsekvensen av dette i tide. Det er riktig at biomarkører er et felt industrien mildt sagt har et ambivalent forhold til, gitt at det vil bli...
01.03.2017:
Det er riktig at det kan være mindre av enkelte miljøgifter i oppdrettsfisk enn i villfisk, trolig som følge av bruk av vegetabilsk for til oppdrett. Vegetabilsk for bringer imidlertid med seg andre miljøgifter. Vår bekymring gjelder miljøgifter generelt, uansett opphav. Personangrep ser vi ikke noen grunn til å svare på.
01.03.2017:
Takk for interessant informasjon. Vi har lite erfaring med slike årsaker, men noterer det som en annen mulighet for funn som beskrives i artikkelen.
01.03.2017:
Erfaringene fra andre land viser at det er mulig å forby tvangsbehandling med at hjemmel for det fjernes (1). Etter «forbudstiden» ble bare 0,5 % av innlagte tvangsmedisinert ca. en tiendel sammenliknet med tallet før. I Norge utgjør tvangsmedisinerte ca. 10 prosent av personene som ble behandlet i det psykiske helsevernet (2). Det betyr at det blir ca. 20 ganger så mye tvangsmedisinering i Norge av innlagte sammenliknet med Tyskland. Litteratur 1. Martin Zinkler. Germany without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World Experience. Laws 2016, 5(1), 15; 2. Ose SO, Pettersen I...
01.03.2017:
Forfatterne av kronikken spør om nordmenn får i seg for mye miljøgifter og viser til grenseverdi for tolerabelt ukentlig inntak (TWI) for dioksiner og dioksinlignende PCBer. I figur 1 har forfatterne publisert forekomstdata i ulike matvarer på en annen parameter, nemlig 7-PCB (PCB-28, 52, 101, 118, 138, 153 og 180). EU innførte i 2012 grenseverdi for 6-PCB (PCB-28, 52, 101, 138, 153 og 180) i mat og fôr. De 6-PCB er en indikator for de ikke dioksinlignende PCBer (ndl- PCB) og inngår ikke i TWI-verdien. Det ser ut for meg som forfatterne har blandet sammen begrepene dioksinlignende-PCB og ikke...
28.02.2017:
Ulrik Fredrik Malt mener jeg har unyanserte betraktninger rundt betegnelsen fjerndiagnostikk. Slik jeg bruker betegnelsen, handler det om å stille diagnose uten personlig undersøkelse. Jeg er selvsagt helt enig i at det er fullt mulig å stille relativt presise diagnoser basert på andre kilder enn personlig undersøkelse av et menneske. Dette skjer i utstrakt grad i medisinen slik Malt illustrerer. Men da har legen mandat til å gjøre det – enten fordi en pasient har gitt sitt samtykke eller fordi legen er oppnevnt som medisinsk faglig sakkyndig av offentlig instans. Mitt hovedpoeng er imidlertid...
27.02.2017:
Når en artikkel settes på trykk i Tidsskrift for Den norske legeforening forventer man seriøsitet og kildekritikk. I denne artikkelen lurer jeg imidlertid på om man har vært kildekritiske nok. Medforfatter Anne-Lise Bjørke Monsen ble landskjent i VG 10/6-13, da hun kom med påstander om giftig fisk. Etter hvert kom det frem at hun hadde ligget i konflikt med en oppdretter som holdt til like ved hytta hennes: "Bjørke Monsens egen arbeidsgiver, Haukeland universitetssykehus, gikk mandag ut med en kort pressemelding der kommunikasjonsdirektør Mona Høgli blant annet skriver følgende: «Det er ulike...
27.02.2017:
Flott at dere tar opp dette temaet. Godt å se at det finnes uavhengige forskere som informerer befolkningen når myndighetene ikke gjør jobben sin.
Noen råd for redusert antibiotikabruk