Kommentarer
31.07.2017:
Vi takker for Ulrik Malts svar. Det gleder oss at Norsk psykiatrisk forening mener at ”enhver pasient, innen både somatisk og psykisk helse, har rett til å reservere seg mot en bestemt type behandling”. Så langt kan det synes som at vi har foreningen med oss. I somatikken har man rett til å nekte behandling selv dersom man risikerer en tidligere død. I psykiatrien er det problematisk å hevde at noen øker sannsynligheten for å dø eller bli varig ufør ved aktivt og velbegrunnet å velge vekk nevroleptika. Psykosen er i seg selv ikke dødelig. Antipsykotika kan ha alvorlig, funksjonsnedsettende...
16.07.2017:
Takk til Bernt Engelsen for gode innspill som gir oss anledning til å utdype noen poeng. Svar på de fleste av Engelsens spørsmål finnes i rapporten som ligger ut på farmakologiportalen (1), og som vi henviser til i vårt innlegg i Tidsskriftet. Uttrykket nasjonale er ikke ment autoritativ, men geografisk. Det finnes ingen grunn til at et laboratorium i Tromsø bruker et annet referanseområde enn et i Bergen. Likevel fant vi regionale forskjeller. Vår erfaring tilsier at det enkelte leger ønsker å endre dosen fordi serumkonsentrasjonen ligger utenfor referanseområdet, eller lar være å øke dosen...
13.07.2017:
Hei, takk for interessant innlegg. Tenkte jeg skulle bidra med direkte link til selve testen. https://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-geriatrisk-forening/Geriatrisk-test--og-undervisningsmateriell/tester-og-registreringsskjemaer/4-AT/
13.07.2017:
Takk til Eivind Meland for hyggelig kommentar til mitt essay. Min intensjon var å analysere hvordan hiv-historien er sammenflettet med homohistorien og hvordan hiv-aktivismen fikk varige konsekvenser for medisinsk forskning. Dernest spurte jeg om denne historien kan informere oss om hvordan vi skal møte utfordringer i arbeidet mot hiv og for marginaliserte grupper i dag. Melands kommentar faller på siden av min artikkel. Hans intensjon er å gå i rette med den seksuelle revolusjonen sett fra sitt personlige ståsted. Jeg er usikker på om medisinen kan hjelpe oss med å besvare spørsmålet om hva...
10.07.2017:
Ketil Slagstad har i et svært interessant og opplysende essay om HIV-epidemiens politiske historie trukket noen lærdommer som jeg deler fullt ut: Den har lært oss at de syke skal behandles som ansvarlige moralske aktører og trekkes med som viktige premissleverandører i alt forebyggende helsearbeid. Den har også lært oss betydningen av brukermedvirkning i forskning. Selv om det er mange andre kilder til erkjennelsen av at forskningens perspektivvalg og fortolkning er moralsk betinget, ser jeg som Slagstad at HIV-aktivister kan ha bidradd til betimelig ny erkjennelse. For meg skurrer det...
10.07.2017:
Undertegnede forstår hensikten med referanseområder for antiepileptika, men ikke hvorfor de må være felles i betydning nasjonale. Hensikten med at de er oppdaterte (bl.a. reduksjoner i øvre referanseverdi) er også litt uklar for meg. Det hevdes at dette vil «bidra til bedre pasientbehandling», også det er uklart dokumentert for meg. Kanskje forfatterne kunne si et par ord om hva referanseområder er? Er de vitenskapelig dokumenterte med hensyn på behandlingseffekt, eller er de simpelthen statistisk baserte verdier for serumkonsentrasjoner ved de hyppigste anvendte doser? Kliniske farmakologer...
06.07.2017:
Det har vært interessant å følge med på hvordan medisinerstudent Næss tilsynelatende har provosert veletablerte professorer i diskusjonen om effekten av SSRI. Han har møtt en underlig argumentasjon. Solberg og kolleger synes å mene pasientene er feildosert. Malt synes å mene at pasientene er feildiagnostisert. Solberg hevder at serummålinger av SSRI vil øke effekten. Laboratorieleger finner det tydeligvis vanskelig å akseptere at det ikke finnes noen sammenheng mellom serumkonsentrasjon og effekt på gruppenivå (1). Malt mener at kriteriene for å vurdere effekten av et medikament kan varieres...
04.07.2017:
Kodeinsaken viser at europeiske fellesbeslutninger kan få store og kanskje uønskede konsekvenser i enkelte land. Beslutningen om å fraråde bruk av kodein til barn under 12 år ble tatt på europeisk nivå, og vi måtte følge dette vedtaket. Problemet i Norge var at ingen andre opioide legemidler (i formuleringer egnet til bruk utenfor sykehus) var godkjent til barn. Verken tramadol, oksykodon, buprenorfin, fentanyl eller morfin var godkjent til barn eller hadde angivelser av barnedoser. I ettertid har morfin i form av dråper og mikstur til barn blitt godkjent. Antagelig er terskelen for å skrive...
29.06.2017:
Det var svært spennende å lese Andreas Bjørndals kommentar om homeopatisk behandling. Bjørndal skriver at homeopatiske midler ikke kan være toksiske ettersom konsentrasjonen av toksiske stoffer er så lav. I Norge er det angivelig en grense med et løsningsforhold 1:1 000 000. Bjørndal mener da att en så fortynnet løsning ikke kan være farlig. På Norske Homeopaters hjemmeside (nhl.no) kan man lese at "homeopatiske medisiner fremstilles gjennom en prosess som kalles potensering. Dette innebærer at medisinene gradvis (trinnvis) blir fortynnet, og i hvert trinn av denne prosessen blir medisinene...
27.06.2017:
Waal og Mørland skriver i sitt tilsvar at min tekst kan leses som at "det ikke er et mål å forhindre at bruk av «narkotika» skal bli sosialt akseptert." Det har jeg aldri hevdet. Waal og Mørland forsøker heller ikke å belegge påstanden i min tekst. Min intensjon var heller ikke å svartmale norsk narkotikapolitikk, snarere å peke på at kriminalisering av bruk og besittelse av små mengder stoff har liten forskningsmessig støtte. Det er da et tankekors hvor mye ressurser vi har brukt på å håndheve en streng politikk nettopp mot slik personlig bruk.
26.06.2017:
Takk for kommentar til intervjuet. Jeg vil og framheve at godt samarbeid bringer arbeid med flåttbårne infeksjoner videre. Samarbeidet med Norsk Lyme Borreliose-Forening har vært avgjørende for å sikre etableringen av det tverregionale forskningsprosjektet BorrSci. Vi har sammenfallende interesser med foreningen i å sikre tidlig og riktig diagnostikk og behandling av flåttbårne sykdommer, og å unngå unødvendig, langvarig og farlig antibiotikabruk på usikkert grunnlag.
23.06.2017:
Torunn Vatne har fortjenestefullt skrevet om hvordan helsearbeidere kan støtte foreldre som får beskjed om en meget alvorlig diagnose hos sitt barn, og der sykdommen sannsynligvis vil være livsforkortende. Jeg savnet en referanse til den nasjonale faglige retningslinjen i artikkelen som kunne gi leseren en oversikt over pasientforløpet til et barn med livsbegrensende sykdom. Hvordan kan helsevesenet best støtte en slik familie? Helseministeren ga helsedirektoratet oppdraget å lage en nasjonal faglig retningslinje i barnepalliasjon, og denne ble publisert i mars 2016 (1). Landets leger både i...
23.06.2017:
Vi takker B. Lennernäs for hyggelig tilbakemelding, og for viktig påminnelse omkring risiko for snikende hypokalsemi-utvikling ved langvarig denusomab-behandling. Lennernäs påpeker også at antiandrogen monoterapi ofte anvendes i Norden ved høyrisiko lokalisert prostatakreft i stedet for kastrasjon. Dette gjelder kanskje også for enkelte pasienter med kjent metastasert sykdom. Bakgrunnen er klinisk vekting av gunstigere bivirkningsprofil av antiandrogen monoterapi i forhold til mulig lavere terapeutisk effekt av kastrasjon. En kontrollert klinisk studie av bikalutamid versus kastrasjon som...
22.06.2017:
I dette tilfellet ligger utfordringen i å balansere to hensyn, den åpenbare nytten av å spise fisk og risiko ved inntak av miljøgifter. Ensidig fokus på den ene siden enten det er nytten eller faren fører ofte galt av sted; man overser faren eller tar ikke hensyn til nytten
21.06.2017:
Norsk Lyme Borreliose-Forening setter selvsagt pris på det tette samarbeidet og dialogen med helsemyndigheter og Flåttsenteret, på vegne av alle de som er syke. Og samarbeidsprosjektet om den nå ferdige brosjyren nevnt i intervjuet, med helt grunnleggende kunnskap om Lyme borreliose, var kritisk nødvendig å få utviklet, i et forsøk på å forebygge alvorlig sykdom. Jeg mener likevel intervjuet med Harald Reiso sporer litt av fra det aktuelle problemet: Får norske pasienter i dag adekvat diagnostikk og behandling av Lyme borreliose? Reiso nevner at det ikke skal gis antibiotika i 2 år. Det er...
21.06.2017:
Takk for kommentar. Det er mulig at efficiency kan oversettes med produktivitet, men det gjelder ikke i en medisinsk sammenheng. Ords betydning er avhengig av kontekst.
20.06.2017:
Tack för en trevlig och tydligt skriven artikel om angeläget område. Har skickat ut den på kliniken som läromedel. Det är samma situation i Sverige att de nationella vårdprogrammen ligger efter, men å andra sidan är de möjliga att skriva riktlinjer först när konfirmerande studier på nya data kommer. Det är därför viktigt att onkologer och urologer är med tidigt så vi kan optimera behandlingar och fram för allt när de skall sättas in (ex. tidig docetaxel eller Zytiga/ Xtandi). Därför är artiklar som denna viktiga i mellantiden. En skillnad (kanske) jag slås av är att bicalutamid monoterapi (ej...
20.06.2017:
«Det er ikke skadelig å spise fisk» skriver Knutsen & al. (1) som en respons på vår kronikk «Er miljøgifter i norsk kosthold skadelig for barn?» (2). Kronikken vår handler ikke om fisk. Den handler om miljøgifter som et globalt problem hvor de minste av oss er de mest sårbare, også i Norge. Både WHO og mange lands myndigheter arbeider for å redusere mengden gift som sirkulerer i miljøet (3–5). Det er riktig at den største kilden til miljøgifter i vårt kosthold er fisk, særlig fet fisk. Hvis man vil forsøke å redusere innholdet av miljøgifter i kostholdet, kan man gjøre det ved å redusere...
16.06.2017:
Efficiency på engelsk lar seg oversette med ordet produktivitet
14.06.2017:
Takk til Y. Rønsen for et viktig bidrag til diskusjonen rundt bruken av PSA-testen. Problemstillingen Rønsen belyser er en konsekvens av at PSA-testen rekvireres for hyppig. Dersom prøven kun tas på rett indikasjon (1), vil testsvaret sammen med anamnese og klinikk være grunnlaget for vurdering om videre utredning. En PSA-test som derimot er tatt uten god indikasjon, men som en del av en «generell helsesjekk», er vanskelig å tolke. Rønsen skriver «[…] all den stund den endelig avgjørelse om at en PSA-test skal gjøres langt på vei ligger hos pasienten, er det kanskje ønskelig å angi...
14.06.2017:
Vi takker A. S. Berg og T. Tandstad for kommentaren. De har viktige innspill som vi er helt enige i. Vi anbefaler i artikkelen at pasienter med nydiagnostisert metastatisk prostatakreft henvises tidlig til onkolog for vurdering av induksjonsbehandling med docetaxel. Når det nylig er vist at også abiraterone har en signifikant tilleggseffekt allerede i kastrasjonsfølsom fase (1), er det ytterligere grunn til å få tidlig vurdering av onkolog. Videre mener vi at oppfølgingen av utvalgte pasienter under kastrasjonsbehandling kan skje i samarbeid mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, hvor...
13.06.2017:
Det er hyggelig å se at Schrader et als gode artikkel om et viktig tema har vakt debatt. Forhåpentlig kan det bidra til ytterligere oppmerksomhet omkring en sårbar og lite påaktet gruppe pasienter. Forfatternes tilsvar til Ness og Steen gir imidlertid anledning til å utdype et par poeng angående publisering i Tidsskriftet. Det er riktig at vi i våre oversiktsartikler stiller krav til et klart og reproduserbart litteratursøk og en beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget. Slik praktiseres det i de fleste vitenskapelige tidsskrift. Det er viktig for å sikre validitet og transparens i...
12.06.2017:
Condylomata acuminata, kjønnsvorter, er en plagsom og ofte langvarig infeksjon som i høy grad påvirker livskvaliteten til de 10 % av seksuelt aktive som rammes. Den er dessuten kostbar for helsevesenet, med en beregnet samfunnskostnad på 20- 40 millioner kroner per år (1,2). Ved å velge den tovalente HPV-vaksinen, som i svært liten grad beskytter mot kjønnsvorter, gir Folkehelseinstituttet (FHI) fra seg en gylden sjanse til å utrydde kjønnsvorter i Norge. Det beregnes at en kjønnsnøytral vaksinering med en 70 % dekning vil redusere forekomsten av kjønnsvorter med 85 % (1). Men jeg er enig i at...
12.06.2017:
Takk for god artikkel om et viktig tema. Vi mener imidlertid at de som starter behandling mot metastatisk prostatakreft som hovedregel bør kontrolleres i spesialisthelsetjenesten, gjerne i samarbeid med fastlege i tilfeller der man oppnår god og langvarig effekt av den initiale behandlingen. Den medisinske behandlingen av metastatisk prostatakreft har endret seg mye de siste år, og det kan ikke forventes at fastleger til enhver tid skal være oppdatert på et så spesialisert onkologisk fagområde. To helt nye randomiserte studier, som forfatterne naturligvis ikke har rukket å referere til, har...
12.06.2017:
Vi takker Eva Ness og Ole Steen for at de setter søkelyset på de bekymringer som leger har, når de åpen skal stille en diagnose som tilsier at pasienten simulerer og snakker usant. De stusser også over at artikkelen ikke er publisert som oversiktsartikkel. Videre er det spørsmål om det ikke burde være mer fruktbar å se disse pasienter om helsesvindlere. Dersom Tidsskriftet etter vårt opprinnelige ønske hadde akseptert et tidligere manus enten som oversiktsartikkel eller originalartikkel med, blant annet skildring av våre erfaringer og en generell omtale, ville inntrykket for lesere nok blitt...
09.06.2017:
Folkehelseinstituttet har nylig gjennomført anbudskonkurranse for HPV-vaksine til jenter i 7. klasse. To HPV-vaksiner deltok, en nivalent vaksine (Gardasil 9 (MSD)) og en bivalent vaksine (Cervarix (GSK)). Den bivalente vaksinen ble valgt. Prof. emeritus Harald Moi hevder at beslutningen vil gi norske kvinner et dårligere helsetilbud. Selv om dagens dokumentasjon viser tilnærmet like god beskyttelse for de to vaksinene (1, 2), mener Moi at den direkte beskyttelsen av den nivalente vaksinen vil vare lenger enn kryssbeskyttelsen av Cervarix. Moi skriver at den nivalente vaksinen vil kunne gi en...
09.06.2017:
I tilsynssammenheng og i erstatningssaker er problemstillingen at PSA-verdier har vært moderat forhøyet, for eksempel i området 4,0 til 10,0 uten at primærlegen har henvist til urolog. Siden viser det seg at pasienten har hatt en aggressiv prostatacanser, og pasienten innklager allmennlegen. Det etterlyses tiltaksgrenser ved PSA-verdier målt på svak indikasjon (utenfor retningslinjer). Det er selvsagt utfordrende å gi råd ut fra prøver som ikke skulle vært tatt, men all den stund den endelig avgjørelse om at PSA-test skal gjøres langt på vei ligger hos pasienten, er det kanskje ønskelig å angi...
08.06.2017:
Kjære forfattere! Takk for at dere belyser et følsomt og svært vanskelig tema for mange klinikere. Beskrivelsene dere bruker er lite fordømmende eller spekulative, noe som styrker artikkelen i sin objektive tilnærming. Dette er et så vanskelig tema at få eller ingen vil omtale det. Et litteratursøk bekrefter at ingen tidligere har publisert noe om emnet i Tidsskriftet. Vi stusser litt over at artikkelen er publisert som «kommentar og debattinnlegg», og ikke som en oversiktsartikkel, slik den framstår. Det å anta at en pasient ikke snakker sant, er svært risikabelt i klinisk praksis. De få som...
06.06.2017:
I likhet med kreftregisterets direktør, Giske Ursin, sier vi oss også enig med Kalager og Stoltenberg: Tarmkreftscreening må innføres randomisert. Kun på den måten kan vi få valid kunnskap om effekten av screeningprogrammet i Norge. Det er ingen i dag som vet hva som er den beste screeningmåten for tarmkreft. Hver test har sine styrker og svakheter. Er man riktig uheldig, kan man risikere å innføre en screeningmetode som gir dårlig eller ingen effekt hos enkelte grupper, slik som tilfellet er for sigmoideoskopiscreening hos eldre kvinner (1). I slike tilfeller vil man kun sitte igjen med...
Tvetydige norske rusforskere