Kommentarer

14.09.2017: Dag-Helge Rønnevik mener jeg burde omtalt de bakenforliggende årsakene til sykdom (de sosiale helsedeterminamtene) i mitt innlegg om todeling av helsetjenesten, og skriver videre at tilgang til gode helsetjenester har mindre betydning for folkehelsa enn vi leger liker å tro. Jeg er helt enig i at de bakenforliggende årsakene er avgjørende for en god folkehelse. Legeforeningen har alltid ment at det viktigste folkehelsearbeidet skjer utenfor helsetjenesten: Det handler om gode og trygge oppvekstsvilkår, hindre ensomhet og frafall fra arbeidslivet, fysisk aktivitet og et sunt kosthold. Men når...

14.09.2017: Skal en pasient i psykisk helsevern kunne lage et ”psykiatrisk testamente” der de kan reservere seg mot fremtidig behandling med tvangsmedisiner? Psykologforeningen mener samtykke er helt essensielt i all helsehjelp. Mennesker må selv få bestemme om vi vil la oss behandle for sykdom og lidelser - eller la være. Og som andre, inkludert FNs høykommissær for menneskerettigheter, erkjenner vi at det finnes unntakstilfeller for å redde livet til den det gjelder – uten at samtykke foreligger (1). Det er store variasjoner i bruk av tvang innen psykisk helsevern. Det er vist at ulikhetene ofte kan...

11.09.2017: Det er fortjenestefullt at to unge kolleger løfter fram grunnleggende problemstillinger om medisinens mål og mening i dagene før valget. Det er tydelig at deres perspektiv ikke er politisk belyst i en valgkamp der alle synes å mene at medisinens moralske etos er underforstått og selvfølgelig. Det er også våkent å knytte denne kollektive blindheten til førkrigstiden og fascismens fremmarsj. Det dreier seg om et allment problem knyttet til "humanisme på speed" eller menneskelig overmot og overtro på vitenskapens muligheter og grenseløse rett til å kontrollere og styre våre livsbetingelser. De...

11.09.2017: Artikkelen tar ikke opp de bakenforliggende årsakene til sykdom (de sosiale helsedeterminamtene). Tilgang til gode helsetjenester har mindre betydning for folkehelsa enn vi leger liker å tro. Hvilket ansvar har vi som leger å forebygge sykdom og fremme god helse? Vi trenger ikke lete lenger enn til paragraf 1 i vårt etiske reglement. Skal Legeforeningen ha troverdighet i diskusjonen om god folkehelse må perspektivet være bredere enn kun nye milliarder til sykehusene og flere fastleger. Det er ikke på legekontorene eller på sykehusene folk blir syke! Det virker som Legeforeningen glemmer at vi...

11.09.2017: Jeg takker Vidar Søyseth for hans kommentar. Han angir at ut fra dagens kunnskap om kols og troponiner kan den forhøyede troponin T-verdien skyldes ut kols. Det er selvfølgelig en mulighet. I så fall må hans normale troponin I, -verdi være falsk negativ. Poenget ved artikkelen var ikke å gå inn på alle mulige årsaker til forhøyet troponinverdi, men gjøre oppmerksom på muligheten av falsk positive verdier. Vi har funnet normal troponin I-verdi hos flere pasienter med markant forhøyet troponin T. Testene er, slik jeg leser litteraturen, oppfattet som likeverdige i klinisk praksis. De andre...

11.09.2017: Norge har en lang tradisjon med å utdanne leger i utlandet. Vel 40 prosent av legene i Norge har sin utdanning fra utlandet. Hver dag er vi helt avhengige av deres kompetanse og innsats for å få hjulene til å gå rundt i helsesektoren. Legeforeningen gir derfor utstrakt bistand til utenlandsstudenter for å sørge for at overgangen deres til den norske helsetjenesten blir så god som mulig. Dette gjelder både i enkeltsaker og mer overordnet overfor Helsedirektoratet og Helsedepartementet. For å kunne jobbe i Norge trengs ikke bare medisinsk kunnskap, men også kjennskap til den norske...

08.09.2017: Troponin finnes i tre isoformer – C, I og T. De to siste finnes bare i myokard, og påvisning i serum må derfor skyldes lekkasje fra kardiomyocyttene. De har således en meget høy spesifisitet for myokardskade. Den klart viktigste indikasjonen for å måle troponin I eller T hos en pasient, er å diagnostisere iskemisk myokardskade, dvs. koronare hendelser. Bøhmer nevner at forhøyede troponinverdier kan forekomme ved andre lidelser enn akutt koronar syndrom, slik som nedsatt nyrefunksjon eller nyresvikt. Hun går ikke nærmere inn på hvilke andre tilstander eller sykdommer som er knyttet til forhøyet...

06.09.2017: I legeforeningens tidsskrift kunne man 21. august lese at Legeforeningen har bedt Kunnskapsdepartementet om å utrede kapasiteten ved medisinutdanningene i Norge og mulighetene for et nytt medisinsk fakultet. Association for Norwegian Students Abroad (ANSA) mener det er bra at Legeforeningen tar viktige standpunkter for fremtiden til sine aktuelle utdanninger, men mener samtidig at Legeforeningen overser et uforløst potensiale for å sikre et økt antall utdannede medisinkandidater til Norge. Når president i Legeforeningen, Marit Hermansen, sier at man raskest mulig må sikre at flere leger får...

05.09.2017: Pål Diseth ber om forklaring på at Ullensvang har færre lungekrefttilfeller enn radonforekomstene skulle tilsi. I Kreftregisterets statistikk er dette kommentert på følgende måte: "Den mest nærliggande forklaringa er at røykevanane i Ullensvang har vore meir gunstige enn elles i landet." Røyking er altså en så dominerende faktor for lungekreft at man ikke kan forvente variasjoner i radonforekomster skal gi utslag på lungekreftstatistikken på kommunenivå. I tillegg bør følgende tas med i betraktningen: For det første, selv om det er stor andel av boliger med høye radonverdier i tettstedet...

01.09.2017: Man får i denne artikkelen inntrykk av at CT thorax, abdomen og bekken inngår i utredningen av demens hos en pasient i 90-årene med tidligere hjerneblødning. Videre beskrives at man også har gjort CT caput, spinalpunksjon, EEG og MR caput i utredningen, og funnet både Alzheimers sykdom og hemosiderose. De spesifikke betraktningene rundt Creutzfeldt-Jakobs sykdom gir inntrykk av at denne sjeldne tilstanden særlig ble vurdert som differensialdiagnose og årsak til pasientens sykehistorie. Etter min mening framstår dette samlet som overdiagnostikk og i overkant «flinkt». Ukritisk overforbruk av...

30.08.2017: Forfatterne finner likeverdighet mellom kognitiv adferdsterapi og psykodynamisk terapi, men perspektivet bør utvides. Denne type komparative studier tar som oftest ikke høyde for de uspesifikke effekter av enhver type psykoterapi (noe misvisende kalt placebo) eller betydningen av spontanbedring og statistisk regresjon mot gjennomsnittet. En empatisk, lyttende holdning, tidlig etablering av en terapeutisk allianse og mobilisering av positive forventninger er nødvendige forutsetninger for enhver vellykket terapi. De fleste studier der «spesifikk» psykoterapi (for eksempel kognitiv adferdsterapi...

30.08.2017: Steinar Madsen skriver i sin kommentar (1) at Legemiddelverkets beslutning om å fraråde bruk av kodein til barn under 12 år i 2013 «ble tatt på europeisk nivå og Norge måtte følge dette vedtaket». Madsen problematiserer videre at det var «ingen alternativer til kodein i 2013», og at høy terskel for forskriving av andre opioide legemidler kan være en forklaring på at bruken av opioider gikk så kraftig ned hos barn under 12 år etter kodein-vedtaket. Madsen får det dermed til å låte som at det er et problem at fagmiljøene og legemiddelmyndighetene på internasjonalt nivå etterlever godt...

29.08.2017: Hvordan forklarer artikkelforfatterne at Ullensvang kommune, med svært høy radonforekomst, er sterkt underrepresentert på lungekreftstatistikken? (1, 2) Litteratur 1. Norges geologiske undersøkelse. Radonaktsomhet i Ullensvang kommune. http://geo.ngu.no/kart/radon/ (29.8.2017) 2. Kreftregisteret. Låg førekomst av lungekreft i Ullensvang herad. https://www.kreftregisteret.no/Generelt/Nyheter/Lag-forekomst-av-lungekreft-i-Ullensvang-herad-/ (29.8.2017)​

28.08.2017: Takk til Svingen og Løland som oppsummerer litt av den kunnskapen som er vunnet om antidiabetikas effekter ved makrovaskulær sykdom gjennom de senere års studier. Forfatterne er kritiske til noen av anbefalingene i den nye Nasjonal faglig retningslinje for diabetes og «inviterer til debatt om bruken av antidiabetiske midler for å redusere kardiovaskulær sykelighet og død blant pasienter med type 2 diabetes» . En debatt om retningslinjene er svært velkommen. Men den bør ikke begrenses til de kardiovaskulære effektene av antidiabetika. Ikke minst er det grunn til å minne om viktigheten av god...

25.08.2017: Slagstads velskrevne, krasse, og sannsynligvis sørgelig treffende beskrivelse av «hovedstadsfusjonen» og det fremvoksende helsebyråkratiet gir blant annet anledning til refleksjon over hva som kjennetegner en godt ledet endringsprosess. Slagstad påpeker likheter mellom prosessene forut for «hovedstadsfusjonen» og sykehusreformen (2000 – 2002). Særlig skjebnesvangert var sannsynligvis høyt tempo i planleggingsfasen «på bekostning av utredning av fremtidige konsekvenser» og ovenfra-nedad styring og kontroll. Derimot bød gjennomføringen på problemer bl.a. fordi «Oslo-prosessen buttet mot...

22.08.2017: Jeg finner det interessant å følge med på denne type artikler. I lengre tid har vi vært vitne til utsagn som ligner på noe vi finner i også denne artikkelen, altså at virkningen av de ulike terapimetodene har så likt utfall, statistisk sett. Det får meg til å tenke at det er på tide å zoome ut, og se på hva vi driver med i en videre kontekst. Det virker som vi går i ring og ikke lenger klare å skille det ene fra det andre. En kunstmaler tar ofte noen steg tilbake for å få oversikt over hva han har gjort mens han konsentrerte seg om detaljer på nært hold. På samme måte trenger forskningen av og...

22.08.2017: Kollega:kanske Du blivit för porös=för genomsläpplig för omvärldens elände och krämpor, att allt går in i Dej utan filtrering, att hjärnan går varm och säjer åt kroppen att nu räcker det ock protesterar med värk och symtom av alla slag. Kanske Borreliainfektion och annat svårupptäckt pyr i ganglierna dessutom. Sen kommer omgivningens oförståelse och ogillande. Ja listan kan bli lång. Vad göra? Först och främst:vara mänsklig mot sej själv. Titta över hur man egentligen har det. Är jag omgivningens stötdämpare och slasktratt ständigt tex. Får jag vara liten och sårbar och arg nån gång? Får jag...

21.08.2017: De ledelsesproblemer som oppleves i sykehusene kan grovt inndeles i to områder, nemlig i det økonomiske og administrative området, og i personalforvaltningsområdet. Det kan være viktig å se nærmere på om det finnes en fellesnevner for de ledere som er mest profilerte, for eksempel hvor de har sin lederutdannelse fra og om det er fra engelskspråklige land. I land som Storbritannia, USA og Australia, er klasseforskjellen mye større enn i Skandinavia, og «businessmodellen» for sykehus er normen. Kan det være slik at lederne ser på ledelsesformer fra disse landene som langt overlegne de som finnes...

18.08.2017: Legene som starter "turnustjeneste" ved norske sykehus høsten 2017, heter ikke lenger turnusleger, men LIS1-leger. Overskriften er derfor allerede historie. En annen feil i overskriften er at "turnusstillinger" ikke er forbeholdt nyutdannete leger slik det var da turnustjenesten var en del av medisinerutdanningen i Norge. Det er mange søkere i aldersgruppen 35 + og sogar over 50 år. Det er også 20 % søkere av annen nasjonalitet enn norsk i åttende søknadsrunde (1), og 40 av disse ble tilsatt. I den forbindelse er det interessant å se på antall søkere av norsk nasjonalitet som ikke er ansatt i...

14.08.2017: Takk for fin artikkel. En liten kommentar. I artikkelen står det: "P-verdien er ikke sannsynligheten for at sannheten er 50/50, men sannsynligheten for å få akkurat det resultatet vi har fått hvis sannheten er 50/50." Det burde vel her strengt tatt stå: ".., men sannsynligheten for å få akkurat det resultatet vi har fått - eller et mer ekstremt resultat - gitt at "nullhypotesen" er riktig (en nullhypotese som i dette tilfellet ville være at sannheten er 50/50)." Jeg er klar over at språket da dessverre blir noe mer omstendelig, men for en ellers fin og viktig artikkel som dette, synes jeg...

14.08.2017: Det er synd å konstatere at innlegget stemmer med min erfaring også. Elektronisk kurve burde vært et krav til alle elektroniske journalsystemer. Et lite land som vårt burde hatt felles elektroniske systemer for helsevesenet slik at en lettere kunne kommunisere med hverandre. De må være brukervennlig som et Apple- eller Windows-produkt. Fastlege-, jordmor-, vaksine- , helsesøste- og sykehusjornal burde kunne kommunisere med hverandre. Hvorfor må vi dele opp helsevesenet i Norge? Hva er handlingsplanen for ett elektronisk rike?

14.08.2017: Takk for viktig artikkel! Her står det i første avsnitt etter ingressen: "Nordmenn blir foretrukket fremfor søkere av annen nasjonalitet - av dem som ble ansatt var nesten samtlige norske (94 %). Av disse var 42 % utdannet i Norge, mens 55 % var utdannet i andre land innenfor EØS-området, primært Polen, Slovakia, Ungarn og Danmark." Men bare for ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at siste setning ikke er riktig. Tallene det gjelder står i figur 3.2 på side 14 i Helsedrirektoratets statusrapport nr. 7 (referanse 1) som første del av artikkelen bygger på. De oppgitte prosenttallene gjelder for...

11.08.2017: Dette er en god, ærlig og oversiktlig artikkel om et vanskelig emne. Intimkirurgi blir vanligere år for år, og pasientgruppen blir yngre slik det ser ut. Plastikkirurger som skal utføre dette har et særlig ansvar. Mange - særlig unge - som søker om labiaplastikk tror de har unormale ytre genitalia. Ved å akseptere pasienten til kirurgi bekrefter kirurgen på en måte denne oppfatningen. Det må alle som driver med denne kirurgien være bevisste på. Da er det prisverdig at Norsk forening for estetisk kirurgi har laget anbefalte retningslinjer der normalitetsbegrepet eksplisitt diskuteres med...

10.08.2017: Dette spørsmålet kan bare besvares ved en manuell gjennomgang av EPJ ved de enkelte legevakter, en uoverkommelig oppgave. KUHR-data inneholder ikke slike opplysninger.

10.08.2017: Definisjonen av p-verdien gitt her er den eneste gyldige. Tenk om alle statistiske lærebøker og forelesere hadde sagt det samme. Det hadde spart studenter og andre for mye forvirring!!

09.08.2017: I artikkelen fremkommer følgende "unge kvinner i aldersgruppen 15-25 år skilte seg ut med høy kontaktrate for legemiddelforgiftning (tab 3)". Er det planlagt å se nærmere på konkret hvilke legemidler som var involvert - med tanke på om det finnes legemiddelgrupper som skiller seg ut og der forebyggende tiltak bør iverksettes?

01.08.2017: Smerte er kjent å være en kompleks fenomen hvor ikke-medikamentell behandlingen av har en betydelig rolle. Kan man trekke konklusjonen om ev. dårligere smertebehandling hos barna med å følge kun statistikken om medikamenter? Kanskje barna tidligere var overmedisinert?

31.07.2017: Malt mener at «kriteriene for å vurdere effekten av et medikament kan varieres etter behov» skriver Gjerden. Det er en underlig anførsel. Ved behandling av ikke-bipolare depresjoner med medikasjon (og psykoterapi) er effektstørrelsene 0.25 – 0.5, vurdert ut fra reduksjon av skår på en graderingsskala når effekten av støttebehandling kombinert med placebo eller ikke-spesifikk samtalebehandling er trukket fra. Sammenlignende studier viser ingen effektforskjeller mellom medikasjon og psykoterapi (1). Hovedpoenget i debatten er om slike effektstørrelser er klinisk meningsfulle. Jeg mener det. At...

31.07.2017: Nesset og Teien spør hvilke holdninger Norsk psykiatrisk forening har til kravet om reservasjonsrett mot tvangsmedisinering av pasienter med psykiske lidelser, underforstått akutte og kroniske psykoser. De tar også opp bruk av antipsykotika som et nødrettsbegrunnet tvangsmiddel. Norsk psykiatrisk forening mener at enhver pasient, innen både somatisk og psykisk helse, har rett til å reservere seg mot en bestemt type behandling. Det gjelder også dersom pasienten ved å nekte behandlingen øker sannsynligheten for å bli varig ufør eller i verste fall dø. All behandling, inkludert bruk av...

31.07.2017: Vi viser til den interessante artikkelen i siste nummer av Tidsskrift for Den norske legeforening, som bekrefter at fagmiljøene i stor grad oppdaterer seg og følger de rådene som gis fra sentralt hold når det gjelder å unngå bruk av kodein som smertebehandling til barn. Det er viktig å ha fokus på denne problemstillingen. Vi stiller oss likevel tvilende til konklusjonen om at barn kan ha fått mindre smertebehandling i etterkant av denne anbefalingen. Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn har det siste året arbeidet med nye retningslinjer for behandling av barn med akutte smerter...