Kommentarer

13.11.2017: Når ”enigheten er oppsiktsvekkende” burde Brean sjekke med Norske Homeopaters Landsforbund eller European Committee for Homeopathy, lege-homeopatene i EU. De har slaktet rapporten (1). Av EASAC´s 29 vitenskapsakademier fra ulike land har bare 10 land bidratt. Det står spesifikt at disse personene kun handler på individuelt grunnlag (2)! Disse personene undergraver EASAC gjennom rapportens suspekte kilde utplukk (2) der flere er sterkt kritisert (1). Kildene er primært tilsvarende rapporter som synes å være spontane initiativ fra noen med fine titler. Ingen med homeopatisk fagkompetanse og...

13.11.2017: Medisinsk redaktør Liv-Ellen Vangsnes reflekterer over skjebnen til en kvinnelig dansk lege som i slutten av august ble dømt i Østre Landsret for overtredelse av autorisationslovens §75 ved ”å ha gjort seg skyldig i grovere eller gjentatt forsømmelse eller skjødesløshet i utøvelsen av sin virksomhet”. Det hun ble dømt for var blant annet å ha unnlatt å sikre at hennes muntlige forordning om å måle blodsukker ble gjennomført. Hun hadde heller ikke journalført at blodsukkeret skulle måles. Legen ble først frifunnet av byretten, men dommen ble anket av statsadvokaten etter anbefaling fra...

10.11.2017: Ellen Bøhmer setter søkelys på hva hun kaller "falsk positive troponinverdier". Men faktum er - og det krever fundamental nytenkning - at man med de nyeste høysensitive troponin analysemetoder detekterer en vis mengde troponin hos stort sett alle, både syke og friske (!). Med andre ord bør man tolke de høysensitive troponinmålingene nærmest som kreatininverdier - alle har en målbar mengde i blodet. Bøhmer har rett i at både den diagnostiske og prognostiske verdi av troponin-T og troponin-I prinsipielt er ansett som likeverdig, men selvfølgelig helt avhengig av hvilken analysemetode man bruker...

08.11.2017: Vår studie om utviklingen innen hysterektomi ved St Olavs Hospital i tiden 1989 til 2014 ble initiert i 1999 og avsluttet i 2016 og nå i september 2017 publisert i Tidsskrift for den norske legeforening. Det praktiske arbeid med registrering av journaldata ble utført av medisinerstudenter i forbindelse med hovedoppgaven i studiets femte år. Undertegnede har -som universitetsansatt ved NTNU i hovedstilling med bistilling ved Kvinneklinikken, St Olavs hospital- vært veileder og hovedansvarlig for studien. Ansvar for det formelle har utelukkende vært mitt. Ved start av studien i 1999 ble Regional...

07.11.2017: Vi vil takke Steinar Westin for hans konstruktive anmeldelse (1) av vår bok Ny helsepolitikk - det finnes muligheter (2). Vi har ingen grunn til å være misfornøyde, enn si polemisere mot anmeldelsen, men vi vil gjerne benytte anledningen til å korrigere en misforståelse som Steinar Westin sikkert ikke er alene om. Han skriver at Helsepartiet er en avlegger av Helsetjenesteaksjonen. Riktig nok er det mye beslektet tankegods mellom de to, og mange er kanskje medlem begge steder. Men et vesentlig skille ligger nettopp i valg av politisk strategi. Helsetjenesteaksjonen har eksplisitt ikke satset...

02.11.2017: Takk til Bergljot Holm Årstad for kommentar! Det er riktig at jeg vurderer språknivået B2 som lavt for personer som skal avlegge eksamen i nasjonale fag, men mine uttalelser gjaldt først og fremst det som kreves for å bestå Fagprøven. Fagprøven gjeninnføres fra høsten 2017 og vil altså koste 49 000 pr forsøk (1). I tillegg kommer kursene i nasjonale fag som også koster tid og penger. Men jo svakere språklig grunnlag kandidatene har, jo større er faren for at de ikke klarer prøvene. Når det gjelder årsaker til at nivået B2 er for lavt, mener jeg å ha redegjort for dette, om enn kort, under...

01.11.2017: I en originalartikkel i Tidsskriftet presenteres en undersøkelse av utviklingen av hysterektomier ved St. Olavs hospital gjennom nærmere 30 år (1). Det prisverdig at slike undersøkelser blir gjort med en vitenskapelig tilnærming og at resultatene blir publisert gjennom anerkjente tidsskrifter. I metodedelen av artikkelen redegjør forfatterne for forhåndsvurderingen av studien. Den ble forelagt Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). REK konkluderte med at det var en kvalitetsstudie. Forfatterne trekker da slutningen at det dermed ikke er nødvendig med formell...

01.11.2017: Undertegnede, som har hatt papirløse immigranter i behandling, mener det er direkte umoralsk og i strid med den Hippokratiske ed ikke å gi medisinsk hjelp til trengende. Min erfaring som psykiater er at de aller fleste av dem som oppsøker "Helsesenter for papirløse", i større eller mindre grad lider av posttraumatisk stress-syndrom. Noen har dimittert fra hæren i hjemlandet fordi oppgavene der var avskyelige, bare for å havne i hendene på narkotikahandlere som tvang dem til enda verre handlinger. De som lever på flukt i et ukjent land strever både med de opplevelsene de har rømt fra, men også...

01.11.2017: Erlend Hem gjorde meg for en tid tilbake oppmerksom på at jeg i følge databasen Bokhylla var den første som brukte uttrykket "tankekjør" i skriftlig norsk - nemlig i romanen "Fugler i flukt" fra 1982. Her forteller hovedpersonen Eivind om tankekjør på cella i fengselet. Jeg møtte dette ordet nettopp i fengselet, som ung fengselsprest og senere fengselsforsker. Det var og er mye i bruk i denne virkeligheten, og beskriver en tilstand innsatte særlig opplever når de sitter isolert og ikke klarer å kontrollere angsten, de negative tankene, frykten for det som venter etter løslatelse. Nå forstår...

01.11.2017: Mange tak for støtten fra vores norske broder/søsterfolk. Pas på I ikke kommer i samme båd som vi desværre er havnet i i Danmark. Danske Læger, sygeplejersker og andet helsepersonale er dybt ulykkelige over afgørelsen i den sak over Svendborg-lægen. Den er fundamentalt ved at ændre hele vores sundhedsvæsen og vores retssikkerhed. Vi forsøger derfor at få den for Højesteret.

30.10.2017: Tone Greve Gedde, tidligere lektor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, skriver om for lave språkkrav til leger fra utlandet. Fra 1982 til 2014 var det et kurs i norsk medisinsk fagspråk som i praksis ble bare for leger. Senere forsvant språkkravene for leger som kom fra EU. Sykehusene skulle selv avgjøre hvilket nivå i norsk de ville kreve av legene de ansatte. Det nye språkkravet fra 1. januar 2017 gjelder bare for leger med utdanning utenfor EU/EØS, og kravet er bestått eksamen i B2 på Europarådets nivåskala for språk. Greve Gedde er lingvist, og hun...

18.10.2017: Kampsport som tillater knockout har vært lov i Norge i mange år og reguleres av knockoutloven. Da profesjonell boksing ble tillatt 23.1.2015 ble knockoutloven endret og flere restriksjoner ble fjernet. Vi er enige med Hytten og Tønsaker at endringene medfører en økt risiko for skader i profesjonell kampsport, der beskyttelsesutstyret er mindre og rundene lengre og flere. De forskjellige kampidrettene innen amatørforbund følger imidlertid fortsatt de samme internasjonale reglene og foregår i samme rammer som før lovendringen. Et unntak er hjelmen som ble fjernet i OL-boksing/amatørboksing, men...

18.10.2017: Det Lorentz Harboe skrev om "Dødeligheten hos skolebarn" i Tidsskriftet i 1926, som er gjengitt i artikkelen "Menneskelivets lykkeligste tid" av Julie Didriksen, (1) er imponerende lesning. Der viser han til undersøkelser fra Hamar i årene 1915-24 hvor det fremgår at skolebarn i alderen sju til 13 år hadde lavere dødelighet enn både yngre og eldre barn og voksne opp til 24 års alder. Dette er helt i tråd med dagens oppfatning og våre funn fra Norge, blant annet fra krigsårene 1940-45 (2). Også påstanden om at barna «staar på høiden av sin motstandskraft i 13 aars alder» holder stort sett mål i...

16.10.2017: Takk for et interessant portrett. Det er spennende å høre hva kolleger forsker på. Hva er en "Fellow" i Norge? Tidsskriftet er ellers ganske nøye med språk og rettskriving, så denne tittel bør kanskje forklares for leserne.

10.10.2017: Bakken et al. har undersøkt legesøkningen blant videregående skoleelever i løpet av 18 uker høsten 2016, og funnet en økning på 30% i forhold til tidligere år (1). Dette er selvsagt en markant relativ endring, men siden det dreier seg om en aldersgruppe som vanligvis har svært lavt behov for å søke lege, er de absolutte tall likevel beskjedne. Fordelt på alle landets fastleger var økningen på ni pasienter pr. lege over 18 uker, dvs. én ekstra konsultasjon annenhver uke, selv om fordelingen mellom legene vil være ulik. (Antall telefonkonsultasjoner økte med seks per lege i samme periode.) Dette...

10.10.2017: Jeg takker Erlend Hem og Ulrik Malt for deres engasjement omkring uttrykket tankekjør. Hem tar utgangspunkt i hvordan uttrykket brukes i skjønnlitteraturen og i bruksmåter ellers. Mens psykopatologiske uttrykk som paranoid eller hysterisk stadig glir ut i dagligspråket, går språkutviklingen sjelden motsatt vei. Spørsmålet blir da om den deskriptive psykopatologien vinner noe ved å inkludere tankekjør? Dette reiser det interessante spørsmålet om psykens patologiske uttrykksformer er endelig og for lengst beskrevet av tidligere tiders psykopatologer. Kanskje er det bare innholdet som endrer seg...

10.10.2017: Jeg reiste konkrete spørsmål til forslaget om å innføre tarmkreftscreening som «en kontinuerlig systematisk og randomisert utprøving» i Norge. Michael Bretthauer og Hans-Olof Adami mener at «Bjørn Hofmann gjør det enkelt for seg, han stiller spørsmål.» Michael Bretthauer er en av forslagsstillerne til at tarmkreftscreening skal innføres som et forskningsprosjekt i Norge. I tillegg er han en internasjonalt anerkjent toppforsker innen tarmkreftscreening med klare interesser i slik forskning. Spørsmålene er derfor betimelige, men istedenfor å gi oss klare og konkrete svar, får vi en metafysisk...

06.10.2017: Alv A. Dahl argumenterer for at ordet «tankekjør» har en uklar betydning og derfor ikke bør brukes i faglig sammenheng. Første gang jeg finner ordet brukt er i ungdomsromanen «Fugler i flukt» av Paul Leer-Salvesen fra 1982 (1). Jeg har kontaktet forfatteren, som nå er professor ved universitetet i Agder. Han hørte ordet første gang i 1977 som vikarprest ved Ila landsfengsel. Det ble brukt av fanger som satt isolert og som grublet over det de hadde gjort, brutte relasjoner og uro for fremtiden. Tankene begynte å kverne uten at man er i stand til å kontrollere det eller ruse seg bort fra det...

06.10.2017: Kollega Alv A. Dahl tar opp et interessant spørsmål, nemlig om ordet tankekjør egentlig bare er en neologisme som ikke gir tilleggsinformasjon ut over betegnelser som f.eks. tankeflukt. Slik jeg ser det har betegnelsen tankekjør en litt annen betydning enn tankeflukt. Tankeflukt, også kalt idéflukt, sikter til hurtige og flyktige idèassosiasjoner. Klinisk vil det ofte komme til uttrykk i form av at pasienten stadig skifte samtaleemne og overdreven rask assosiasjonsrikdom. Men tankekjør er ikke nødvendigvis kjennetegnet av flyktige idéassosiasjoner. I stedet brukes ordet for å betegne pasienter...

05.10.2017: Denne artikkelen er utfordrende og viktig og reiser både faglige og etiske spørsmål. Ett av dem er: Hva er helsetjenestens mål? Det undrer meg at dette og lignende spørsmål så sjelden drøftes i faglige fora. Tidligere helseminister Tore Tønne sa i et foredrag på Forum for helseadministrasjon i januar 2002, sitert fritt etter hukommelsen, at helsetjenesten handler om å gi menneskene gode liv. Det er et godt, men også diffust svar. Vi trenger å presisere svaret. Professor Ole Berg sa i en personlig samtale til meg nylig at når menneskene har mistet håpet om et liv etter dette, vil de strebe...

02.10.2017: Bjørn Hofmann gjør det enkelt for seg, han stiller spørsmål. I dette tilfelle gjelder det organisering av tarmkreftscreening i Norge (1). Men det er svarene som er vanskelige. Å finne de gode løsningene. Bedre enn de vi har idag. I 1990 hadde det norske kunstneren Lars Ø. Ramberg en stor installasjon på en av Berlins mest kjente bygninger, DDR sin gamle parlamentsbyggning "Palast der Republik". Installasjonen besto av ett ord, montert på taket godt synlig for hele byen og mange som kom flyvende inn til Berlin: Zweifel (på norsk "tvil") (2). Det er tvilen, Bjørn Hofmann, tvilen, i motsetningen...

02.10.2017: Tropé og medforfattere beskriver endringer i livmorhalsprogrammet ved innføring av primær HPV-testing. Jeg mener det er klokt med en randomisert og gradvis innføring for å sikre god dokumentasjon på at fordelene med å gå over til ny screeningalgoritme overveier de negative følgene. For patologilaboratoriene som utfører livmorhalsscreening, betyr endringen en overgang fra en personellkrevende manuell prosess med mikroskopering til en maskinell prosess for mange av celleprøvene. I og med at denne overgangen vil skje gradvis, vil nedgangen i antall celleprøver som skal vurderes mikroskopisk, også...

02.10.2017: Takk, gode anestesikollega, for at du tar opp dette. Det er selsomt å se at denne "vi"- og "man"-formen også sprer seg i vanlig tale. Nå heter det ikke "jeg var redd", det heter oftere og oftere "man var redd". Mystisk, og ganske irriterende for en plagsom purist som jeg innrømmer jeg kan være.

01.10.2017: I debattinnlegget «Det store tarmkreftlotteriet» i Tidsskriftet nr. 17/2017 uttrykker Bjørn Hofmann motforestillinger mot å kombinere den planlagte innføringen av et tarmkreftscreeningprogram med randomiserte studier (1). Hofmann trekker fram fem punkter: 1. «Klarer vi å ri to hester samtidig, eller blir det dårlig forskning og dårlig folkehelse?» Vi har nå hatt to pilotprosjekter på tarmkreftscreening og begge har vært randomisering mellom to armer. Deltakelsen har vært like god eller bedre enn i de landene hvor screeningen har vært innført uten randomisering (2-4). Dette har også gitt god...

25.09.2017: Anne Lindboe fastholder sin inndeling i rituell og medisinsk omskjæring. Vi ønsket med vårt innlegg å problematisere denne inndelingen ettersom helsegevinstene er de samme. Lindboe hevder at omskjæring er «uten signifikant medisinsk nytteverdi». Tidligere har hun påstått at slike effekter ikke finnes (1). Vi tolker den nye formuleringen som et skritt i riktig retning. Debatten handler om hvorvidt helseeffektene av omskjæring er klinisk signifikante sammenholdt med inngrepets art og komplikasjoner. De smittepreventive virkningene av omskjæring gjelder selvsagt ikke når barnet er lite. Derfor...

21.09.2017: Rune Slagstad fortjener stor takk for at han formidler så detaljert kunnskap om de viktige men tilsynelatende uforståelige prosessene som har gått for seg i norsk helsepolitikk de siste par tiårene (1). Hans gjennomgang gir større forståelse for vesentlige, men til nå lite omtalte utviklingstrekk i moderne norsk historie, og for hvordan vi er havnet der vi er. Slagstad levner liten tvil om at han er bekymret for den helsepolitiske utviklingen som den nye helseadelen står bak. Det er det ikke vanskelig å være enig i. Et naturlig neste spørsmål – som det neppe var rom for å drøfte i denne...

19.09.2017: Det foreligger en rekke studier om sammenhengen mellom radon og lungekreft, og de spriker i den grad at årsakssammenheng er høyst usikker. Forfatterne bygger sine konklusjoner på én publikasjon. I tillegg henviser forfatterne til en rapport som i sin helhet er trykket i SJWEH (3) - sannsynligvis uten vurdering av kollegaer. I den fullstendige rapporten, som er på 84 sider og trykket i SJWEH (3), er kategoriseringen av eksponerte og referansepersoner vist på side 37 i tabell 32. Det framgår i tabellen at i gruppen på 7148 lungekrefttilfeller er eksponeringen estimert høyere enn 800 Bq m-3 for...

18.09.2017: Kvinners kamp om å få bestemme over sin egen kropp ble fremmet allerede i 1913 , og nådde en viktig milepæl i 1978 med loven som ga kvinner rett til selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Det bør være enighet om at abort bør velges på best mulig kunnskapsgrunnlag. Hofmann og Slagstad sitt innlegg kan, etter min mening, karakteriseres som et nifst gufs fra fortiden, som vitner om manglende respekt for at kvinner selv kan ta avgjørelser vedrørende sin egen kropp. Hofmann og Slagstad har tidligere i sommer gitt uttrykk for tilsvarende synspunkter i Morgenbladet 1), hvilket jeg...

18.09.2017: I vårt innlegg i Tidsskriftet (1) forsøkte vi å gi noen tentative svar på viktige spørsmål som reises av nye fostertester (2-6). John Ludvig Larsen mener debatten er unødvendig. Istedenfor å drøfte de problemstillingene vi reiser eller å svare på de spørsmål som vi har stilt ham direkte (4), tillegger han oss meninger og intensjoner vi ikke har. Samtidig diskrediterer han viktige og vanskelige spørsmål. Vi har i tidligere innlegg forsøkt å vise at NIPT reiser nye problemstillinger knyttet til hvem som skal tilbys fosterdiagnostikk, hva man skal teste for, hvilke konsekvenser testen kan ha og...

18.09.2017: Anne Grethe Teien og jeg etterlyser en åpen meningsutveksling med fagfolk om kravet tvangsutsatte pasienter reiser om reservasjonsrett mot medikamentell tvangsbehandling gjennom juridisk bindende forhåndserklæringer. Hofgaards svar til oss er skuffende lite tydelig. Han svarer ikke på det vi spør om. Psykologforeningen mener at samtykke er essensielt i all helsehjelp. Men Hofgaard snakker det bort ved å vise til nødsrettprinsippet, forklare variasjonene i tvangsbruk landet over, diskutere grunnlaget for riktig bruk av tvang og helsepersonells plikt til å informere om konsekvensene av...