Kommentarer
07.12.2017:
Takk for svar fra Tronstad, Fluge og Mella. Dessverre er min skepsis til forfatternes resultatfortolkning ikke blitt mindre. Ad tidsskrift: Tidsskriftet var førstevalg. Som ansatt i to nasjonale tjenester (behandlingstjeneste og kompetanstjeneste) for medfødt metabolsk sykdom ønsket jeg å nå et norsk publikum etter omtalen aktuelle artikkel har fått. Ad «uten forbehold»: Det er fint at forfatterne tar forbehold i artikkelen, men er de dermed uten ansvar for hvordan funnene fremstilles i andre media? Ad ordet «mangel»: «Mangel» om redusert enzymaktivitet (engelsk «deficiency») er vanlig å bruke...
05.12.2017:
Are Brean er i lederen «Dr. Dreiers metode» bekymret for det økende antall tvilsomme eller klart svindelbaserte invitasjoner til konferanser som ikke eksisterer. Problemet er helt reelt, og økende krav til vitenskapelig produksjon, meritering og telling av publikasjonspoeng gjør det meget betimelig å diskutere det. Dessverre ser det ut til at dr. Lur N. Dreier møter dr. Fo R. Dom i døren. Brean mener at risikoen for å havne i fella – bevisst eller ubevisst – er størst for «de minst ressurssterke», nemlig «forskere fra utviklingsland, men også forskere fra vår del av verden, særlig fra mindre...
04.12.2017:
Vi har formidlet erfaringer med å etablere valgfrie emner i medisinstudiet i Oslo. Tollan påpeker at vi i den forbindelse ikke har henvist til den medisinske studieplanen i Tromsø. Vi er vel kjent med at valgfrie perioder og en selvstendig oppgave har vært en del av studiet i Tromsø siden starten i 1973. Studiet i Tromsø har i denne sammenheng vært nyskapende og visjonært (1), og andre studiesteder har utvilsomhet hentet inspirasjon fra Tromsø. I Oslo ble det for eksempel innført en selvstendig prosjektoppgave fra og med kullet som startet i 1990, og i 1996 ble det innført valgfrie perioder...
04.12.2017:
Spennende artikkel, for meg spesielt siden den på tampen vinkler mot psykiatri. Det får meg til å tenke på en artikkel fra Universitetet i Stavanger der de fant at Litium var spesielt godt egnet til å manipulere klokken til en muggsopp (1). Det sies at vi ikke vet hvorfor litium virker på bipolar lidelse. Nå er det langt fra muggsopp til mennesker, men det skal bli interessant å følge med om det kan ha med indre klokke å gjøre. Litteratur 1. Universitetet i Stavanger. Muggsopp med jetlag. http://www.uis.no/om-uis/nyheter-og-presserom/muggsopp-med-jetlag-article27528-8108.html (4.12.2017)
04.12.2017:
Takk for ny og imøtekommende kommentar. Vi kunne kanskje beskrevet tydeligere viktigheten av å skille barn som kan ha kronisk bronkitt fra den store gruppen med hyppige og langvarige virale infeksjoner. Det er bra å kunne konkludere med at vi deler synet på viktigheten av å redusere unødvendig bruk av antibiotika ved luftveisinfeksjoner hos barn, og at vi må jobbe sammen for dette i og utenfor spesialisthelsetjenesten. En av de viktigste begrunnelsene er å bevare virksomme antibiotika til grupper som er svært avhengige av slik behandling, eksempler fra vår hverdag er barn med cystisk fibrose...
01.12.2017:
Jørg Mørland og Jørgen Bramness anbefaler at regelmessige cannabisbrukere fratas føreretten grunnet vedvarende straffbar promille. Kronikken sammenblander juss og medisin, og gir et urimelig inntrykk av cannabisbrukere som trafikkfarlige. Forfatterne påpeker at virkestoffet THC binder seg til fettvev for senere å sive ut i blodet. Dette gir forsinket eliminasjon, og kan ved hyppig bruk føre til en opphopning hvormed blodverdiene blir liggende over vegtrafikklovens straffbarhetsgrense. Ifølge Mørland og Bramness tilsier dette at bruk oftere enn med 1-2 ukers mellomrom, bør medføre tilbakekall...
01.12.2017:
Dette var veldig interessant lesning, og samtidig trist. Det er flott at det skrives om kvinner og steroider, da fokuset på dette i all hovedsak har vært rundt menn. Synes artikkelen var meget godt skrevet, klarspråklig og detaljert.
01.12.2017:
Vi takker for innspill. Samtidig undres vi hvorfor denne type debatt tas opp i Tidsskriftet og ikke i tidsskriftet som publiserte studien. Bliksrud gir en uriktig fremstilling av funnene med delvis ukritisk bruk av kilder, og et utilstrekkelig bilde av et komplekst forskningsfelt. Vi har fremmet hypotesen om at nedsatt pyruvat dehydrogenase-funksjon kan kobles til kronisk utmattelsessyndrom, uten at det har vært slått fast «uten forbehold». Det er en vitenskapelig begrunnet hypotese som skal testes grundig gjennom videre forskning. Vi har presisert at pasientene med kronisk utmattelsessyndrom...
30.11.2017:
Vi takker for godt og relevant spørsmål fra Lars Henrik Tombre til vårt innlegg om pasienter med pacemaker og implanterbar defibrillator på MR. Tombre spør om føring av opplysninger om pacemaker og ICD i kjernejournal. Indirekte reiser han også problemstillingen om hvorvidt disse pasientene kan undersøkes med MR på private institutter. Vi er helt enige i at den nøyaktige informasjonen om pacemaker eller ICD bør føres i kjernejournal, gjerne også kliniske vurderinger omkring gjennomføring av MR-undersøkelse. I den grad det ikke skjer i dag, kan årsakene ligge både ved etablering av gode rutiner...
30.11.2017:
Vi takker Tazmini og kollegaer på Diakonhjemmet for en interessant artikkel om treningsindusert rabdomyolyse. Vi er enige med forfatterne i fortolkningen om at friske personer med treningsindusert rabdomyolyse generelt har lav risiko for komplikasjoner. Dette samsvarer med erfaringen fra vår egen avdeling og det støttes av litteraturen – dog uten at det finnes noen større studier på dette. Artikkelen beskriver 31 pasienter med CK > 5000 E/l i perioden 2011- 2015, der over 50% ble inkludert i 2015. Dette understreker den økende trenden med treningsindusert rabdomyolyse som vi har sett de siste...
30.11.2017:
Jeg hadde den perfekte jobben, som fastlege. I tillegg kunne jeg padle kajakk fram og tilbake til Fastlegejobben. Men livet ble allikevel verre. Jobben ble mer og mer belastende. Reguleringene mer og mer belastende. Manglende sentral regulering mer og mer uforståelige. Konfliktene lokalt og sentralt mer og mer belastende. Jeg sluttet. Jeg er imponert av dem som ikke gjør det. Norske folk av alle slags fortjener en fastlegeordning på sitt beste, en allmennlegetjeneste i verdensklassen. Synd! Jeg sluttet. Jeg kommer ikke tilbake.
30.11.2017:
Takk for svar. Det kan godt hende vi ser verden fra litt ulike vinkler og med ulik prevalens, men at uenigheten kanskje likevel ikke er så stor. I allmennpraksis ser vi svært mange barn med både tørr og fuktig hoste. En av våre viktigste oppgaver er å unngå overbehandling med antibiotika, noe vi faktisk ser ut til å lykkes med. Fra 2010 til 2016 ble antall antibiotikaresepter til barn under 10 år redusert med nesten 25 % (1). Det jeg forsøkte å få frem i min kommentar er en bekymring for at protrahert bakteriell bronkitt potensielt åpner for en langt mer liberal bruk av antibiotika på et...
29.11.2017:
Tusen takk for innspill og ikke minst for Are Brean sin oppklarende kommentar om Vancouver-reglene og fagfellevurderinger i Tidsskriftet. Bjørn Løndalen reiser et interessant spørsmål om hvor grenseoppgangen går til det å bli medforfatter. Som alt arbeid på sykehuset har behandlingen av denne konkrete pasienten vært avhengig av et godt teamarbeid, der svært mange har bidratt i utredningen og behandlingen. Radiologene i Stavanger fungerer slett ikke som «fotografer i en krok», men er tvert imot viktige og høyt verdsatte diskusjonspartnere i hverdagen. Ja, de har vært sentrale i utredningen og...
29.11.2017:
Det er leit å høre at Løndalen opplever sitt fagfelt "bortgjemt i en krok". Vi i redaksjonen deler på ingen måte denne opplevelsen på radiologifagets vegne. Tvert imot er vi så heldige at vi har dyktige radiologer både som forfattere, fagvurderere og faglige medarbeidere – som alle ukentlig bidrar til både å vise frem og å kvalitetssikre bruken av radiologiske bilder i Tidsskriftet. Vi finner det også gledelig at leger fra andre spesialiteter gjerne ønsker å benytte radiologiske bilder til glede for leserne – med tillatelse fra den aktuelle radiologiske avdelingen. Slik tillatelse forelå også...
29.11.2017:
Aslak Hovda Lien etterlyser intensjonen med artikkelen. Astma er en kjent diagnose, protrahert bakteriell bronkitt er ikke det, og det kan bidra til at mange barn med denne tilstanden diagnostiseres og behandles som astma uten at det er grunnlag for det. Kronisk våt hoste uten obstruktivitet hos førskolebarn er ikke astma, og protrahert bakteriell bronkitt er en vanligere årsak til våt hoste i denne alderen (1). En høy andel førskolebarn får astmabehandling i Norge sammenlignet med andre land, og det er bruk av inhalasjonssteroider og ikke beta-2 agonister vi er bekymret for (2). Tilstanden er...
27.11.2017:
Kjære Pavels, Vi takker for hyggelig interesse for vårt arbeid. Vi har også fått tilbakemeldinger blant annet på sosiale medier som bekrefter at dette er et tema som angår flere. ”Muskelødem” som symptom i vår studie hadde ingen presis definisjon. Vi noterte dersom legen hadde angitt «hevelse» eller «ødem» i journalen. Det ble ikke målt omkrets. Angivelsen av muskelødem må således ses som et resultat av klinisk undersøkelse. Vi noterte dersom det ble bedt om kirurgisk tilsyn med spørsmål om kompartmentsyndrom. Kirurgen konkluderte i alle fire tilsynene at det var klinisk lav mistanke om...
27.11.2017:
Det var med interesse, men også med et hjertesukk, jeg leste kronikken “Valgfrie emner i medisinstudiet” (1). Det refereres til erfaringer fra utlandet, men at valgfrihet har vært en integrert del av studieplanen i Tromsø (UiT) fra starten i 1973 nevnes ikke (2). Som prosjektleder for revisjonen av medisinstudiet i Oslo forventes førsteforfatteren å ha bred kunnskap om norske forhold. Selv om man videreutvikler og omformulerer begreper (valgfrie emner, kurs, perioder eller fordypning), er prinsippet det samme: en studieplan inndelt i en kjerneplan i tillegg til valgfrihet. I planleggingen av...
27.11.2017:
Vi takker Steinar Konradsen og Henriette Konradsen for kommentarer. Vi er helt enige i at tidlig innsats er viktig for barn som strever. Det vi ønsket å trekke frem med denne kasuistikken er hvor viktig det er at barn med hjertefeil og deres foreldre blir fulgt opp fra fødsel, slik "Veileder for tverrfaglig oppfølging av barn med hjertefeil" understreker (1). Det aller beste ville være om gutten og familien hadde fått den anbefalte oppfølging helt fra starten av. Når dette ikke var gjort, mener vi at det tverrfaglige samarbeidet rundt utredning og behandling var viktig. Utredningene viste at...
26.11.2017:
Takk for interessant og praktisk artikkel for MR-undersøkelser tatt ved stort sykehus for denne pasientgruppen. Som fastlege forholder jeg meg til pasienter med pacemaker, ICD, CRT-D samt andre implantater. Mine MR-bestillinger går som regel til private institutter uten tilsvarende tilgang til kvalifisert personale i forbindelse med undersøkelsen. Jeg må da som regel kontakte relevant sykehusavdeling på forhånd for å avklare status med hensyn til om MR kan tas for deretter å oppdatere dette i kjernejournal. Jeg har i tillegg selv kontaktet sykehusavdelinger med generell forespørsel om...
23.11.2017:
Igjen må man med beklagelse konstatere at radiologiske bilder er benyttet uten at man hverken har angitt tillatelse fra radiologisk avdeling eller kreditert radiolog. Dette finner undertegnede merkelig, for å si det mildt. Her har man altså basert deler av sin konklusjon på et radiologisk funn, men velger å overse radiologen som en viktig del av det kliniske - og senere akademiske - team. Sterkt beklagelig. Artikkelen er mottatt, revidert og godkjent uten at man i Tidsskriftet har funnet grunn til å stille spørsmål ved dette. Undertegnede kan vanskelig se at det er gjort en god vurdering, i så...
23.11.2017:
Øyen og medforfattere peker på at utredning og behandling av barn med atferdsvansker er et viktig felt hvor mye sykelighet kan forebygges (1). At det viktigste vi kan lære av denne kasuistikken er fordelene ved tverrfaglig samarbeid, bred utredning og flere behandlingstiltak, mener vi er en feilaktig konklusjon. Artikkelen peker på en systemsvakhet som det er viktigere å adressere. Guttens symptomer hadde utviklet seg over flere år. Han ble utredet av mange spesialister før det ble stilt en diagnose og før det ble iverksatt tiltak for å rette på problemet. Det er etter vår mening tydelig at...
23.11.2017:
Korleis kan helsetilbodet til personar med kjønnsinkongruens betrast? Spørsmålet blei nyleg adressert i Tidsskriftet kor forfattarane argumenterer for å gi fastlegane ei større rolle og at hormonell og kirurgisk intervensjon bør tilbydast på regionalt nivå (1). Eg spør: kva dokumentasjon leggjast til grunn for at desentralisering gir betre helse for transpersonar? Hensikta med helsetilbodet bør vere å betre livskvaliteten og den generelle helsa til den sårbare pasientgruppa. Internasjonal forsking har likevel vist at transpersonar rammast av psykiske helseplagar i større grad enn...
22.11.2017:
Mark Berthold-Losleben har rett. Det står feil i min artikkel. Syndromet har sitt navn etter de irske legene Robert Adams (1791–1875) og William Stokes (1804–78), og riktig skrivemåte blir derfor Adams-Stokes’ syndrom. Det finnes mange eksempler på denne typen sykdomsnavn i medisinen. De kalles for eponymer, og det er mye trøbbel med dem. Én ting er at man ikke kan vite hva som skjuler seg bak navnene. Mange ønsker derfor å erstatte dem med mer beskrivende termer som gir bedre forståelse av hva det dreier seg om (1). Det er også tilfelle med Adams-Stokes’ syndrom, som sjelden blir brukt av...
22.11.2017:
Studien gir ny nødvendig kunnskap, men reiser også noen spørsmål: 1) Hvordan definerte/målte man muskelødem som inn symptom? 2) Brukte man noe måleinstrumenter ved vurderingen av kompartmentsyndrom? 3) Treningsanbefalingene i avsnittet om forebygging samsvarer vel ikke med studien (?). Takk uansett for fin lesing.
22.11.2017:
Følgende kommentar er basert kun på egen reaksjon og refleksjon rundt artikkelen. Perspektivet er fra kommunehelsetjeneste og legevakt i en relativt rural del av landet. Jeg stusser på hva både budskap og intensjon i artikkelen er ment å være. Som artikkelen selv sier skyldes infeksjonsutløst hoste i hovedsak virale infeksjoner og gir hoste som varer i gjennomsnitt tre uker. Kronisk hoste defineres ofte som hoste som varer mer enn åtte uker. Artikkelen er problematisk fordi jeg oppfatter den som en argumentasjon for at protrahert bakteriell bronkitt er: 1. En vanlig og underdiagnostisert...
17.11.2017:
Det er tradisjon for at pasienter med symptomer som kan peke mot psykose, blir behandlet for psykose, uansett stort eller lite symptomtrykk. Min erfaring er at det er flere i denne pasientgruppen som kan fortelle at de opplevde at de ble verre av den antipsykotiske medisinen. Pasientenes egne opplevelser blir kanskje ikke registrert noe annet sted enn i form av en reservasjon mot de medikamentene de selv har erfart at de ikke tåler. Viktig artikkel!
17.11.2017:
Jeg takker for respons på kasuistikken «Falsk positive troponinverdier». Intensjonen var å illustrere at ulike analysemetoder for troponin kan gi helt ulike kliniske konklusjoner. Det var muligens avsporende for debatten at pasienten som ble omtalt hadde lett KOLS. Høsten 2014 oppdaget vi flere pasienter som hadde forhøyede troponinverdier uten at det passet med det kliniske bildet. Det fikk oss til å lure på om høysignifikant Troponin T hadde tendens til å gi falsk positiv test, men fant ingen informasjon om dette. Et av våre nabosykehus bruker Troponin I (ES Vitros) i sin rutinediagnostikk...
16.11.2017:
Takk for en interessant artikkel. Hem skriver i artikkelen «Adam-Stokes' syndrom», med referanse til syndromet oppkalt etter R. Adams og W. Stokes. Da heter det sannsynligvis enten Adams'-Stokes' syndrom eller Adams-Stokes' syndrom. Eller kanskje bare Adams-Stokes syndrom? Selv om regelen at genitiv lages med apostrof, dersom ordet allerede ender på -s, er lik på engelsk og på norsk, så skriver man på engelsk, så vidt jeg vet, Adams-Stokes syndrome (eller Cheyne-Stokes respiration) helt uten apostrof. Et alternativ for å unngå en apostrof kunne være å skrive Adams-Stokes-Morgagnis syndrom, men...
15.11.2017:
Bleskestad og Braut savner en mer utfyllende redegjørelse for forhåndsvurderinger som synliggjør hjemmelsgrunnlag for unntak av taushetsplikten, og for etablering og lagring av en database knyttet til en studie gjennomført av Denstad og medforfattere publisert i Tidsskriftet. Sisteforfatter av artikkelen, Mette Hase Moen, vedgår i sitt tilsvar at de formelle krav til håndtering av taushetsbelagte data ikke har vært oppfylt, og beklager dette. I redaksjonen har vi gjennomgått vår interne prosess i forbindelse med revidering og godkjenning av denne artikkelen. Vi er enige i at det burde ha vært...
Staten bør trekke seg ut av kjøttreklame