Kommentarer
23.02.2018:
Kjell Åsmund Blix Salvesen argumenterer for at det er på tide å innføre fosterdiagnostikk med blodprøver, slik helsemyndighetene har bestemt. Hans frustrasjon er forståelig, men ikke hans begrunnelse. Salvesen hevder at det ikke er «politisk uenighet eller etiske betenkeligheter som ligger bak en forsinket innføring av ikke-invasiv prenatal testing i Norge». Det som forsinker prosessen, er helseforetakenes håndtering av kostnadene og etablering av infrastruktur for prøvetaking, analyse og følgeevaluering av slike prøver, samt «byråkratisk sendrektighet fra det interregionale fagdirektørmøtet»...
22.02.2018:
Vi takker for alle svar på vår kronikk. Vårt mål var å løfte frem og problematisere de siste kunnskapsoppsummeringene om AD/DH-behandling hos barn og unge. Vi rettet oppmerksomheten primært mot evidensen for behandling med sentralstimulerende midler. Den amerikanske MTA-studien ble startet nettopp fordi man medisinerte på svakt grunnlag. Konklusjonen 16 år etter gir ikke grunnlag for å hevde at man har noen effektiv langtidsbehandling. Dette er ikke vår, men forfatterne av studiens konklusjon. Vi viser også til debattinnleggene fra Cochrane-rapportens hovedforfatter Ole Jakob Storebø. Flere...
21.02.2018:
Hensikten med en prøveforelesning er beskrevet slik ved UiO, Det medisinske fakultet: «Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og har som hensikt å prøve kandidatens evne til å tilegne seg ny kunnskap og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon. Normalt legges forelesningen opp slik at studenter, personer uten spesialkunnskaper og den opplyste allmenhet skal ha utbytte av den.» (1) Etter å ha hørt på en del prøveforelesninger er konklusjonen at mange kandidater viser dårlig evne til formidling. Noen ganger har jeg vurdert prøveforelesning så dårlig at den...
21.02.2018:
Å trekke kjøtt fra markedet vil være et inngripende tiltak og kan bare forsvares med bakgrunn i sikre forskningsresultater. Det er et internasjonalt og nasjonalt ansvar å finne effektive måter å formidle og investere i bedre ernæring for å minske unødvendige livsstilssykdommer og forskjeller i sosial og økonomisk belastning. Når det gjelder sammehengen mellom kjøtt og tykk- og endetarmkreft er det vist en sannsynlig sammenheng mellom risiko og kost, fedme og sedat livsstil (1). Noen av disse sammenhengene vil være falske. Spesielt miljø og livsstil kan være konfundere i denne sammenhengen (2)...
16.02.2018:
Vogt og Lunde hevder at det vitenskapelige grunnlaget for behandling av AD/HD med sentralstimulerende legemidler, er svakt. På bakgrunn av lang erfaring med AD/HD, både i klinikk og forskning, vil vi hevde at argumentasjonen er svak, og at kritikken på flere områder slår inn åpne dører. Det er ingen uenighet om at pasienter med AD/HD er en sammensatt gruppe. Det er heller ingen uenighet om at medisinering kun unntaksvis bør være eneste behandlingstiltak, og at slik behandling ikke fungerer for alle, jfr. Nasjonal faglig retningslinje (1). Andre tiltak som foreldrerådgivning og pedagogisk...
14.02.2018:
Halvorsen har helt rett i at man skal tolke studier med lav styrke varsomt og kritisk. Det er ikke slik at en lav p-verdi fra en studie med lav styrke nødvendigvis må innebære at den sanne effekten er stor. Artikler Halvorsen refererer til påpeker at den positive prediktive verdien (PPV) av en «signifikant» p-verdi, med andre ord sannsynligheten for at en nullhypotese er gal gitt at man har forkastet den, blant annet er avhengig av teststyrken. Jo lavere styrke, desto lavere positiv prediktiv verdi, og dermed høyere risiko for at nullhypotesen er sann selv om den ble forkastet. Derimot blander...
13.02.2018:
Norway must avoid copying America's mistakes in psychiatric diagnosis. Our careless over-treatment of Attention Deficit Hyperactivity Disorder has been driven by: First, its loose definition in the DSM (1). Second, ubiquitous and misleading marketing by drug companies. Third, overcrowded classrooms and overworked teachers (2). Fourth, the frequent misuse of psychiatric labels to make educational decisions (2). Fifth, clinicians not having enough time to know their patients and the context of symptoms. Sixth, diagnostic decisions made on first visits rather than after longitudinal evaluation...
13.02.2018:
Vogt og Lunde setter spørsmålstegn ved helsetjenestens oppfølging og forståelse av barn og unge med AD/HD, og de hevder at det er en kunnskapskrise. Det er viktig å stille kritiske spørsmål til klinisk praksis, men er kunnskapsgrunnlaget rundt AD/HD så mye dårligere enn for andre tilstander? Debatten om AD/HD kan bli unødvendig polarisert uten at dette gagner pasientene. Risiko for overdiagnostisering og overbehandling diskuteres for mange medisinske tilstander (1). Data fra reseptregisteret viser at andelen barn som har fått utlevert et sentralstimulerende legemiddel har holdt seg relativt...
13.02.2018:
Alle som jobber med fagfellevurdering vet at det er vanskelig å vurdere prosjekter og artikler. Vurderingen av vitenskapelig kvalitet vil aldri være objektiv, men derimot basert på fageksperter og fagpanelers beste skjønn. Vårt mål er at graden av tilfeldige utslag blir minst mulig. Forskerne Rolf Andreas Markussen og Geir Wackers stiller i Tidsskriftet spørsmål knyttet til Forskningsrådets fagfellevurderinger. De spør om programmenes fagfellevurdering hemmer perspektiv- og metodemangfoldet. Analysen er betimelig og setter fingeren på problemstillinger som krever oppmerksomhet. Slik forskerne...
12.02.2018:
Eva Skoglund har skrevet nok en god og informativ artikkel i Tidsskriftets statistikkspalte. Skoglund viser at dikotomisering av kontinuerlige variabler kan ha en rekke uheldige konsekvenser, hvor en av de viktigste er tap av statistisk styrke. Dette er en velkjent problemstilling (1). Skoglund påpeker at lav eller dårlig statistisk styrke er en risikofaktor for falske-negative forskningsfunn (type II-feil), og at man feilaktig konkluderer at det ikke er en statistisk signifikant forskjell mellom for eksempel to behandlingsbetingelser. Skoglund unnlater imidlertid å nevne at lav eller dårlig...
12.02.2018:
Det er riktig at vårt review har mottatt mye kritikk i forskjellige lederartikler, læserbrev til redaktøren, artikler og blogger, men vi har tilbakevist all kritikk og påvist at våre resultater er valide. Alle kritiske publikasjoner og svar-artikler har blitt samlet og publisert på Cochrane Library i tilknytning til reviewet (1). Hvis man ønsker et nyansert bilde av dette, så burde man også lese våre svar (1). Det meste av kritikken har kommet fra forskere og klinikere tilknyttet det europeiske AD/HD nettverket Eunethydis. Mange av dem har omfattende forbindelser til industrien (2)...
12.02.2018:
Overskriften på denne artikkelen er noe misvisende, fordi konvulsjonene ble framkalt av cardiazol, som ble injisert. Elektrosjokk kom senere og erstattet cardiazolinjeksjonene.
12.02.2018:
Som bebuar i nevnte utkantstrøk, med jevnlig påfyll av turnuslegar, må eg få takke for godt skreve artikkel! Det skal nemnast at det er ikkje lett å vera korkje pasient eller turnuslege av og til, men jammen er oss alle heldige som har ei slik ordning. Dette er kanskje ein av dei beste rekruteringane vi har for å få nye sambygdinger. Om oss berre tek vare på dei medan dei er her. Manusforfatter viser ei god medmenneseleg forståing, og eg ynskjer han all mugleg lukke til som doktor! Velkomen attende!
09.02.2018:
Storebø’s Cochrane metaanalyse har vært omfattende diskutert i fagmiljøet. Disse kommentarene (1-5) bør leses i sin helhet for å få et nyansert bilde. Innvendingene påpeker betydelige svakheter i Storebø’s analyse og konklusjoner. Vogt og Lunde’s kronikk gir ikke nyansert nok plass til disse stemmene. Vi vet mye om AD/HD, men det er mye vi enda ikke forstår. Philip Shaw sier noe klokt: ‘Noen ganger i medisinfaget er de best tilgjengelige data ufullkomne. Det gjør ikke at dataene er ubrukelige. Det er heller slik at begrensningene kan veies av leger og andre helsearbeidere, og av familier, i...
09.02.2018:
Takk for en kort, men utfordrende kommentar til min artikkel (1). Du stiller spørsmål som jeg ikke kan gi et helhetlig svar på, men jeg kan gi noen generelle betraktninger som kan være opplysende. Epigenetikken forandrer ikke genene, men er kjemiske endringer som biologisk sett ikke er permanent og derfor kan defineres som reversible. Disse reaksjonene utløses av de omgivelser og opplevelser vi utsettes for. Det gjør at biblioteket av inaktive gener aktiveres og aktive gener inaktiveres. Genuttrykket endres. Nyere forskning viser imidlertid at uten målrettete tiltak kan genuttrykket overføres...
08.02.2018:
Tusen takk for en bra kronikk. Skjemaer og utspørring er til dels bra, men det har vært for lite fokus på at dette stjeler oppmerksomhet, evne til nærhet, inntoning og dermed kan øke følelsen av smertefull, «dødelig» ensomhet. Jeg hilser velkommen en større nysgjerrighet på hvordan vi kan dele og fortynne smerten til de som står i fare for å begå selvmord - når vi er tilstedeværende helsearbeidere.
08.02.2018:
Lea argumenterer i sin kommentar for at det ikke er grunn til å så tvil om AD/HD-legemidlenes effekt, forutsatt regelmessig oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Lea avviser også at det er noen kunnskapskrise, og slår fast at AD/HD "forstås som en meget sammensatt, kompleks reguleringsforstyrrelse der gener i samspill med miljøfaktorer fører til påvisbare endringer i hjernen og ulike kliniske mønstre". Det er en fare for at dette leses med for stort fokus på at det kan foreligge en forstyrret hjerne som årsak til uro og konsentrasjonsvansker. Lea refererer til påvist "mindre volum i flere...
07.02.2018:
Denne artikkelen beskriver den historiske utviklingen av evidensgrunnlaget for medisinsk behandling med AD/HD godt. Vi er for øyeblikket i avslutningsfasen av et oppfølgende Cochrane systematiske review om metylfenidat som fokuserer på bivirkninger av medisinen, undersøkt i kohorte studier. Reviewet, som snart vil bli publisert, inkluderer over to millioner pasienter og er avslutningen på åtte års grundig systematisering og analyser av metylfenidates gavnlige og skadelige virkninger. Dette reviewet vil skape ytterliggere debatt (1). Evidensgrunnlaget for gavnlige effekter er temmelig tynt, som...
06.02.2018:
Spørsmålet er om hva som er kunnskapsbasert idrettskardiologi, og ikke praksis basert på erfaring, tradisjon eller som er politisk inspirert. For eksempel har omfattende forebyggende tiltak inklusive kardiologisk screening av idrettsutøvere (inklusive EKG-tolkning) vært i bruk i flere østeuropeiske land i over 60 år samt i Italia i over 30 år (1, 2). IOC og FIFA har i senere årene ansett tiltakene som delvis nødvendige, etter lange diskusjoner. Disse er ikke i bruk i Norge; de mangler vitenskapelig grunnlag inklusive kostnad-nytte beregninger. Meldonium, som er brukt av millioner av...
06.02.2018:
Jeg leste med interesse Tor-Erik Widerøes innlegg. Som leger i Forsvaret selekterer vi ut soldater til oppdrag i utlandet med risiko for potensiell posttraumatiske komplikasjoner. Hvis det er slik at epigenetiske forandringer kan arves videre til barn og muligens også til flere generasjoner, blir jeg urolig. Gitt at en militær traumatisk eksponering gir epigenetiske forandringer, kan det tenkes at "uskyldige" ofre som barn av vedkommende soldat påføres epigenetiske forandringer som igjen kommer til uttrykk i dårligere helse (1). Har jeg som militærlege rett til å påføre ”uskyldige”...
05.02.2018:
Henrich Bille, et menneske å daglig forundre seg høyt med, utveksle og la tankerekker henge. Svar er ikke alltid opplagt. Han var åpen for mye Henrich og med en stoisk ro som preget et artig og temperaturfylt lite team med fem personligheter. Takker for utfordringen til å presentere kunstterapien som en metode koblet sammen med kognitivtenkning, ja leiken som endringsform, ved NEDS Congress i Helsinki. Uten Henrich hadde jeg aldri våget å dele det alternativet. Om han sto for alt skal være uvisst, men han støttet opp om og anerkjente også den teoretiske plattformen, implementerte den i...
05.02.2018:
Vogt og Lunde går langt i å påstå at det er en kunnskapskrise i AD/HD-feltet, ikke bare med tanke på medisinering, men også ved AD/HD som "tilstand", "hvordan man forstår lidelsen". Det siste stiller jeg et stort spørsmålstegn ved. Det er ingen krise. AD/HD forstås som en meget sammensatt, kompleks reguleringsforstyrrelse der gener i et samspill med miljøfaktorer fører til påvisbare endringer i hjernen og til ulike kliniske mønstre. Få tilstander er så omfattende forsket på som AD/HD. Som bare ett eksempel, er det påvist mindre volum i flere sentrale hjerneavsnitt hos barn og voksne med AD/HD...
30.01.2018:
Håvard Ulsaker beskriver et bilde av et medisinstudium som ikke gir fremtidige leger nødvendig teknologisk kompetanse, eller stimulerer til å drive med medisinsk innovasjon. Ulsaker har rett når han påpeker at fremtidens klinikere må delta i utformingen av nye digitale løsninger for å bedre pasientbehandlingen. Gode løsninger for et digitalisert og høyteknologisk helsevesen klarer vi sannsynligvis bare å utvikle når klinikerne er med i utformingen. Medisinutdanningen bør være forpliktet og må ruste fremtidens leger til å kunne være med å vurdere og utvikle nytten av ny teknologi. Ulsaker mener...
30.01.2018:
Tonje Flo har selvfølgelig rett i at antall liggedøgn ikke er det eneste mål på det legearbeid som en inneliggende pasient medfører, innskrivings- og utskrivingsprosessen er antagelig relativt lik for en pasient med et kort opphold som for en pasient med et langvarig opphold. Det er likevel ikke slik at det ikke foregår noe legearbeid hver av de fem dagene hennes eksempelpasient lå inne mellom innskriving og utskriving. Blant annet av denne grunn er det oftest vesentlig mer arbeid med utskriving (og epikrise) for en pasient som har ligget lenge enn en som så vidt har vært innom. Hensikten med...
29.01.2018:
Som profesjonelle utøvere av faget skal vi overholde krav i lover og forskrifter. Det vil være rett å gi utskrift av oppdatert liste over legemidler i bruk til mange av våre pasienter. Det er et faglig anliggende å videreutvikle rutiner og prosedyrer og gi innspill til endring. Det er mulig å redusere risikoen for feil medisinbruk ved en bedre informasjonsflyt. Det kan oppnås dersom den som gjør kliniske vurderinger og endrer medisineringen, oppdaterer listen over pasientens medikamenter. Behovet for samstemming av medisinlister opphører når det kun finnes én liste over legemidler i bruk.
29.01.2018:
Takk for at vi ble gjort oppmerksom på andelen gutter og jenter. Det skal selvfølgelig være 48,6% jenter. Et slik nasjonalt fødselsregister kan i prinsippet overføres til alle land dersom noen kriterier er oppfylt. Det viktigste vil være at kvinnene i landet det gjelder oppsøker kvalifisert hjelp både før og under fødselen slik at data faktisk kan samles inn. Det må også være en viss statlig kontroll med disse helseytelsene slik at det kan innføres retningslinjer som alle må følge. Like viktig er det at dette er noe landet virkelig ønsker å opprette og drive selv på lang sikt. Dessverre...
29.01.2018:
Takk for en fin nyansering av debatten om AD/HD-medisinering. Det er veldig slitsomt at det alltid må føle seg alene når man diskuterer AD/HD med kolleger og pasienter. Kanskje vi ser starten på en motstand mot dårlig og ubegrunnet forskning på dette området.
26.01.2018:
Artikkelen fortel om eit arbeid og initiativ som er svært viktig! Vil dette kunna overførast til andre land, f.eks i Afrika? Ein liten detalj: 51,4% gutar og 49,6% jenter vert 101%. Det skulle vel vera 48,6% jenter?
26.01.2018:
Bratlid vurderer antall liggedøgn for inneliggende pasienter som eneste indikator på mengde arbeid for legen. En faktor som ikke beskrives, er hvor stort antall innleggelser som fordeles på antall liggedøgn, altså hvor mange pasienter som skrives inn og ut. Å ha én pasient som skrives ut etter fem døgn på sykehus, gir på ingen måte tilsvarende arbeidsmengde som å legge inn og skrive ut fem pasienter med opphold på ett døgn hver.
Nordiske retningslinjer er til å stole på