Kommentarer
16.03.2018:
Andreas Schmeling har publicerat mycket om åldersbestämning men han har, liksom svenska Socialstyrelsen, inte tagit hänsyn till pediatriska studier. Schmeling 2000 (1) är en sammanfattning av studier publicerade 1952-1991 (halvparten från 1950-talet). Studier från 2000-talet visar en helt annan bild. Jag arbetar nu med en studie av "Chronic stress and timing of puberty and bone age: systematic review" (en interimsrapport är "submitted for publication"). Hittills har jag inte hittat någon studie av barn födda efter ca. 1981 som visar att kronisk stress ger retarderad utveckling men 19 studier...
16.03.2018:
Vi viser til artikkelen om perioperativ opphold av antikoagulasjon i form av direktevirkende orale antikoagulasjonsmidler (1), hvor det gjøres oppmerksom på risiko for iskemiske hjerneslag hos pasienter med atrieflimmer og opphold i antikoagulasjonsbehandlingen. Vi vil her presentere en kasuistikk som viser at denne problemstillingen også er aktuell der man vurderer å seponere orale koagulasjonsmidler på grunn av blødning etter traumer. En kvinne i slutten av 80-årene med kjent atrieflimmer, behandlet med rivaroxaban 15 mg x 1, oppsøkte legevakten på grunn av et fall. Hun hadde slått venstre...
16.03.2018:
Legemiddelbehandling hos eldre kompliseres av multimorbiditet, polyfarmasi med risiko for interaksjoner og aldersrelaterte farmakokinetiske- og farmakodynamiske endringer med økt risiko for bivirkninger. Behandlingsretningslinjer mangler ofte omtale av eldre og avslutning av forebyggende behandling nevnes sjelden. Manglende omtale skyldes ofte at det foreligger lite dokumentasjon i denne pasientgruppen. Selv om mange studier har inkludert eldre pasienter, er de skrøpeligste med multimorbiditet, polyfarmasi eller demenssykdom ofte ekskludert. Få studier har undersøkt nytteverdien av å seponere...
16.03.2018:
Det er korrekt som Per M. Mathiesen skriver at det er lett å bestemme skjelettalder når hånden er ferdig utvokst og alle vekstskiver er lukket. Da er det lite rom for skjønn med tanke på modningsstadiet av hånden. Den store faktiske misforståelsen i kommentaren til Per M. Mathiesen er imidlertid at den kronologiske alderen hos gutter er minst 18 år når vekstsonene er lukket. At skjelettet modnes i ulik takt hos ulike individer er vist gjennom store data og er medisinsk ubestridt. Kunnskapsoppdateringen som er gjort i regi av Folkehelseinstituttet på oppdrag fra UDI i 2017, viser at...
16.03.2018:
Takk til Skårdal og Førde for en interessant artikkel. Jeg vil her gripe fatt i bruken av ordet "gjenoppliving", i tittel og artikkeltekst. I kjølvannet av en artikkel jeg skrev for Aftenposten Viten om begrepet "klinisk død" (1) påpekte en kollega at "gjenoppliving heter vel nettopp gjenoppliving fordi personen har vært død", og følgelig kunne det altså være riktig å omtale pasienter med hjertestans som "døde" eller "klinisk døde", inntil de evt. var vellykket "gjenopplivet". Det er ingen tvil om at ordet "gjenoppliving" er kjent i dagligtalen, og prinsipielt bør vi bruke gode norske ord så...
15.03.2018:
Det er en sterk påstand at «benalder» er verdiløs ved aldersbestemming av enslige asylsøkere. Greylich-Pyles atlas for benalderbestemmelse er basert på hvite amerikanske barn og ungdom fra øvre middelklasse på 1930-tallet, og kritikken mot bruk av atlaset er ikke ny. Men i den grad man har funnet avvik på grunnlag av etnisitet, ernæringstilstand og sykdom har det stort sett gitt forsinket skjelettmodning. Det vil i så fall gi en for lav estimert alder, og tale til asylsøkerens fordel. Jeg synes ikke Axelssons referanser dokumenter særlig overbevisende at kronisk stress kan gi forsert...
15.03.2018:
Petter Andreas Ringen vektlegger nevrovitenskap, nevner genetikk, miljø, immunsystem og tarmflora. Men inkluderer det mat? Miljø og tarmflora er mat. Immunsystemet er aktivt ved matallergier. Mat er inntak av matvarer, næringsstoffer og ernæringsmangler . Mat er viktig for hjernen , derved biologi og nevrovitenskap. Jeg kan ikke se at dette er tema ved Norment sentret ved UiO. Når «tilgjengelige biologiske tilnærminger er utilstrekkelige for både forståelse, forebygging og behandling», må det skyldes manglende forståelse av tilstrekkeligheten og betydningen av ernæringsvurdering innen...
15.03.2018:
Takker for en god og viktig kronikk, og gode svar på kommentarene. Selv har jeg gjentatte ganger kritisert det biomedisinske paradigmet på dette problemet i kronikker og debatter (se også 1). Jeg håper at f.eks. Folkehelseinstituttet vil være med på en mer flerfaglig og nyansert forskning om forhold knyttet til uro, konsentrasjonsproblemer og impulsivitet, så kanskje det er noe vi kan få til omsider. Litteratur 1. Tjora A, Levang LE. ADHD og det disiplinerte samfunn (red.). Bergen: Fagbokforlaget, 2016
13.03.2018:
Vi takker Dyrkorn og kolleger for deres kommentar til vår artikkel. I nybrottslandet vi befinner oss, med direktevirkende perorale antikoagulasjonsmidler (DOAK) som foretrukne antikoagulanter er belysning av alle relevante aspekter viktig og interessant. Vi er naturligvis kjent med muligheten for presis måling av plasma-, serum- eller urinkonsentrasjon av DOAK-legemidlene (1). Selv om få sykehus i Norge tilbyr disse analysene, selv om de krever spesifikk kalibrering for hvert enkelt medikament og analysene må utføres av dedikert fagpersonell, er våre betenkeligheter ved bruk av for eksempel...
12.03.2018:
Ingard Løge, redaktør i Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) har påpekt feil i lederartikkelen til Per Olav Vandvik (1) som er en kommentar til originalartikkelen av Kaspersen og medarbeidere med tittel «Retningslinjer for behandling av sepsis» (2). Vandvik beklager senere feilen i et tilsvar (3). Feilen gjelder Vandviks forveksling av Norsk legemiddelhåndbok (Legemiddelhåndboken) og NEL som kildehenvisning for nasjonale retningslinjer, hvor han først slår fast at «NEL ikke har status som nasjonale retningslinjer og oppfyller ikke sentrale standarder for troverdighet.» Etter innspillet fra Løge...
12.03.2018:
Per M. Mathisen: Ungdomar som utan familj flytt över Medelhavet eller på vägar från Asien till Europa lider sannolikt av svår kronisk stress. Kronisk stress kan medföra att skelettmognaden accelererar och blir 1-3 år tidigare (se till exempel 1-4). Utveckling av pubertet och benmognad sker parallellt (5). Etniska skillnader kan öka accelerationen av benmognad ytterligare. Det saknas referensmaterial för ensamkommande unga asylsökande, och åldersbedömning av dem med hjälp av benålder är i praktiken värdelös. Referenser 1. Yermachenko A, Dvornyk V. Nongenetic determinants of age at menarche: a...
12.03.2018:
Thanks a lot to Lizzy M Brewster for her comments on our article, and for her elaborations and clarifications on risks associated with the use of ACE-inhibitors in patients of African descent. The research quoted shows that in this group, it is necessary to be cautious with blockers of the renin-angiotensin-system, and always balance benefits with risks. At the moment, risks seem to outweigh benefits. However, Brewster mentions that the presented data apply to persons of West and South African ancestry, and, as people of African descent are far from genetically homogenous, it is not obvious...
09.03.2018:
I kommentarartikkelen «Nivalent vaksine er best og trygt» i Tidsskriftet 4/2018 blir effekt og sikkerhetsresultater for nivalent HPV-vaksine presentert, og det stilles spørsmål ved Folkehelseinstituttets vurderinger i forbindelse med vaksineanbud. Etter vårt syn gir kommentarartikkelen i siste avsnitt et mangelfullt bilde av den dokumenterte kunnskapen vi har om effekt av HPV-vaksiner. Studien som omtales i kommentarartikkelen konkluderer med at Gardasil 9 (HPV 6/11/16/18/31/33/45/52/58) forventes å gi 90% beskyttelse mot livmorhalskreft (1). Vaksinen kom på markedet i 2015. Det er ikke...
09.03.2018:
Takk til Per Olav Vandvik for gode refleksjoner rundt vår artikkel, og rundt temaet generelt. Vi er enige i at Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus er den overordnede nasjonale retningslinjen for behandling av sepsis, men valgte likevel også å benytte sepsiskapitlene i Norsk legemiddelhåndbok (ikke Norsk Elektronisk Legehåndbok som Vandvik viser til i sin lederartikkel) i vår studie. Grunnen var at Helsedirektoratets retningslinjer i all hovedsak omtaler antibiotikabehandling. Organstøttende behandling er dårlig gjort rede for, noe som...
09.03.2018:
Jeg leste med stor interesse artikkelen til Skårdal og Førde om «Vedtak om å avstå fra gjenoppliving i sykehus». Hensikten med denne retrospektive studien var, ved systematisk gjennomgang av pasientjournaler, å undersøke beslutningsprosessen ved vedtak om å avstå fra gjenoppliving (HLR minus) og kartlegge pasientgruppen hvor et slikt vedtak var fattet, og å undersøke om Helsedirektoratets veileder fra 2009 følges i klinisk praksis. Kjennetegn ved pasientgruppen hvor HLR minus-vedtak fattes var høy alder, mortalitet og morbiditet. Forfatterne peker videre på at tydeligere dokumentasjon av...
09.03.2018:
Som radiolog har jeg i mange år estimert skjelettalder ved hjelp av røntgenbilde av (venstre) hånd. Etter avsluttet skjelettmodning ved 18-19 årsalder for gutter og 16-17 årsalder for jenter er det meget lett å vurdere skjelettalder. Vekstsonene er da lukket, og det er lite rom for «skjønn». Selv vurderte jeg for få år siden ved en anledning røntgenbilder av ca. 40 asylsøkere. Nesten samtlige hadde ferdig utvokset skjelett, med lukkede vekstsoner. For en gutt vil det si en alder på minst 18 år. Artikkelen går overhodet ikke inn på slike spørsmål, det er kun politiske og etiske side som...
09.03.2018:
Takk for en flott artikkel, håper den blir lest av mange allmennpraktikere og ortopeder! Hilsen protesekirurg.
08.03.2018:
Ole-Christian Walter Rutherford og kolleger skriver i en interessant artikkel om antidotbehandling ved bruk av direktevirkende orale antikoagulasjonsmidler (1). De nye DOAK-legemidlene er nyvinninger som erstatter bruken av warfarin i antikoagulasjonsbehandlingen. Det er nå flere som bruker DOAK-legemidler enn warfarin (1). Vi har tidligere publisert artikkelen «Tryggere behandling med serumkonsentrasjonsmåling av de nye antikoagulasjonsmidlene?» i Tidsskriftet (2), og finner det uheldig at denne ikke omtales i avsnittet om forebygging av blødninger. Antidotbehandling ved DOAK-induserte...
08.03.2018:
In a well-written review, Aambø et al. (1) discussed cardiovascular disease in patients of African or Asian ancestry, highlighting therapeutic implications. The authors pointed out that angiotensin converting enzyme (ACE) inhibitors are less effective antihypertensives in patients of African ancestry, and reported on statin-induced myalgia in this group. We further on the clinical implications in African ancestry patients with a recent systematic review (2) showing that ACE inhibitor-based treatment yielded better clinical outcomes in kidney disease than other drug classes, but this benefit...
06.03.2018:
Ingard Løge - redaktør i Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) - gir gode betraktninger basert på min lederartikkel om behovet for troverdige retningslinjer for klinisk praksis i Norge. Han har ikke minst fanget opp en direkte feil som jeg er den første til å beklage. Kaspersen og medarbeidere refererer til Legemiddelhåndboken - og ikke NEL - for utvalgte anbefalinger for sepsis funnet i lokale retningslinjer i Norge. Undertegnede har tidligere bidratt med å forfatte innhold for både Legemiddelhåndboken og Norsk Elektronisk Legehåndbok . Legemiddelhåndboken har store mangler hva gjelder krav til...
06.03.2018:
Jeg takker forfatterne for viktige kommentarer til mitt debattinnlegg, hvor jeg etterspurte bedre nasjonale systemer for at alvorlige feil ikke skal gjenta seg. Det er vanskelig å være uenig med forfatternes konklusjoner. Forebygging av slike feil må være en felles nasjonal anstrengelse hvor alle systemer tas i bruk. Jeg mener allikevel at det finnes helt konkrete forbedringsmuligheter. Haukeland-saken bør føre til en revurdering av Helsetilsynets retningslinjer for varselhåndtering og stedlig tilsyn. Helsetilsynet leverte en meget grundig og faglig velbegrunnet rapport etter den aktuelle...
05.03.2018:
Per Olav Vandvik lederartikkel er en kommentar til en artikkel av Kaspersen og medarbeidere, med tittelen: ”Retningslinjer for behandling av sepsis”, i samme tidsskrift. Kaspersen har undersøkt i hvilken grad norske sykehus har retningslinjer for sepsisbehandling, og sammenliknet innholdet i de lokale retningslinjene med anbefalingene i nasjonal retningslinje for antibiotikabruk i sykehus. Studien viser at det er store forskjeller mellom ulike sykehus, og på flere sentrale punkter, som valg av antibiotikum, bruk av pressor og valg av intravenøs væske, er det flere sykehus som avviker fra...
05.03.2018:
Are Brean reiser viktige spørsmål. Jeg vil gjerne få kommentere rundt forholdet mellom informasjon og samtykke. Brean skriver at Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) kan gi dispensasjon fra taushetsplikten for biologisk materiale til bruk i forskning når dette er av «vesentlig interesse for samfunnet» (se helseforskningsloven § 28). Han nevner ikke at adgangen til å dispensere er avhengig av at den det gjelder (mor og far) er gitt adgang til å reservere seg mot bruk til forskning. De må på forhånd ha fått tilstrekkelig informasjon om reservasjonsmuligheten...
05.03.2018:
Hei. Hva med 'Sykehuset Levanger' midt i en setning? (https://hnt.no/steder/sykehuset-levanger.)
02.03.2018:
Takk for kloke ord, til refleksjon og ettertanke. Som luftambulanselege har jeg dessverre stått i utallige slike situasjoner. Gang på gang slår det meg at når vi må avslutte gjenopplivingsforsøk, er ikke jobben over. Da er det en eller flere pårørende vi kan gi psykologisk førstehjelp til. Som privatperson har jeg også fått oppleve tap. Du beskriver det svært godt: Det er viktig å ha noen som går ved siden av deg, ikke foran, og ikke bak.
02.03.2018:
I en tankevekkende debattartikkel spør Bernward Zeller om vi i Norge har gode systemer for å sikre at alvorlige feil ikke gjentar seg. Utgangspunktet er en fatal hendelse der et barn døde etter feilmedisinering. Statens helsetilsyn undersøkte hendelsen ved stedlig tilsyn på behandlingsstedet. I tilsynsrapporten gjør vi rede for hva som skjedde, hvorfor det skjedde og hvordan det kunne vært unngått (1). Zeller refererer til at WHO allerede i 2007 i et rundskriv advarte om de alvorlige konsekvensene av denne typen feilmedisinering og hvordan det kunne unngås (2). Han spør om hvem som mottar...
28.02.2018:
Jeg takker Kjell Åsmund Blix Salvesen for hans svar på min kommentar. Salvesen hevder at jeg «i dette innlegget argumenterer mot bruken av ikke-invasiv prenatal testing i Norge.» Dette er feil. Jeg er for bruk av NIPT-testen og oppfordrer til at vi som samfunn generelt, og han som fagperson spesielt, skal «tenke grundig gjennom hvilke tilstander vi skal søke etter og utarbeide et godt begrunnet tilbud for fosterdiagnostikk i Norge»(1). Dette kan han selvsagt være uenig i. Salvesen hevder at «[d]et er ingen uenighet om innføring av ikke-invasiv prenatal testing, slik metoden er foreslått brukt...
27.02.2018:
Datatilsynet ønsker å vise hvorfor det er så viktig at de som fatter beslutningene i denne saken innser at behovet for varig lagring ikke er relatert til nyfødtscreeningens arbeid. Datatilsynet er ikke uenig i at generell medisinsk forskning i likhet med nyfødtscreeningen er et nyttig formål. Vi mener forskning er et annet formål enn det prøvene er samlet inn for og at det er feil å legge til grunn at det samtykkes til forskning i forbindelse med screeningen. Vi mener at Stortinget med dette forslaget er gitt i oppgave å vurdere om det er greit at staten legger til grunn at vi ønsker å bidra...
26.02.2018:
Bjørn Hofmann er en debattglad professor som bruker enhver anledning til å skrive kronikker og leserinnlegg mot prenatal diagnostikk og tidlig ultralyd. I dette innlegget argumenterer han mot bruken av ikke-invasiv prenatal testing i Norge. Han skriver: "Ved innføringen av en så banebrytende teknologi som den aktuelle blodprøven, er det derfor gode grunner til å tenke seg godt om". I denne saken har Bioteknologinemnda, Beslutningsforum, Helse-og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet tenkt seg godt om. Det er ingen uenighet om innføring av ikke-invasiv prenatal testing, slik metoden er...
Svar til Legemiddelhåndboken