Kommentarer

18.05.2018: Mitt hovedbudskap, som Henriksen og medforfattere unnlater å kommentere, er at svangerskapsdiabetes faktisk ikke er en viktig risikofaktor i svangerskapet. Screening og behandling av svangerskapsdiabetes vil ikke føre til nevneverdig reduksjon i forekomst av nyfødte med høy fødselsvekt. Det vil heller ikke føre til bedre helse, hverken for den gravide eller hennes barn. Kostnadene ved screening og behandling er betydelige og langt større enn nytteverdien (1). Insulinresistens er fysiologisk i siste trimester. En ting er å definere hva som er «for høyt»; her har man valgt i hvilken grad...

16.05.2018: Are Hugo Pripp har sannsynligvis ønsket å gi en lettforståelig fremstilling av korrelasjonsanalyser (1). Men, «det er ingen kongelig vei til geometri». Snarveier og tilnærmet korrekte fremstillinger kan bidra til å underbygge misforståelser, feilaktigheter og manipulering av forskningsbudskap. Korrelasjon (R) og regresjon henger sammen og kan ikke skilles. Det er for upresist å si at de røde linjene i figur 1 (1) er tilpassede linjer; det er regresjonslinjer hvor summen av de vertikale avstander mellom x-verdiene og linjen, benevnt residualer, er minst. Beregning av R begynner med å summere...

16.05.2018: Verdiene som det refereres til er fra Folkehelseinstituttets faktaark som nedlastet 7.4.2016. Jeg ser at nettsiden siden er blitt endret, bl.a. er opplysninger om inntak hos barn og innhold i tran nå utelatt.

14.05.2018: Bjørn Backe mener nye retningslinjer for svangerskapsdiabetes vil føre til massiv sykeliggjøring av gravide, men argumentene han presenterer er allerede diskutert og veid i bakgrunnsmaterialet for de nye retningslinjene og i etterfølgende debatter (1,2). Backe unngår å ta standpunkt til to sentrale spørsmål. For det første er det uklart om han mener det finnes (bør defineres) en slik tilstand. For det andre, hva er eventuelt hans alternative retningslinjer for diagnose og behandling, og i så fall, hva er evidensgrunnlaget? De nye retningslinjene er basert på GRADE-metodikken (2). De gamle...

14.05.2018: Det står følgende i artikkelen om hvor mye dioksiner og dl-PCB nordmenn får i seg: "Folkehelseinstituttet angir at befolkningen har et beregnet gjennomsnittlig inntak av dioksiner og dl-PCB på 10 pg TE per kilo kroppsvekt per uke (5). Det er lavere enn den fastsatte grensen på 14 TE per kilo kroppsvekt per uke. Medianverdien hos norske toåringer er 18 pg TE per kilo kroppsvekt per uke, altså over grensen (5)." Referansen henviser til et faktaark utgitt av folkehelseinstituttet, men det står ikke nevnt i dette faktaarket at gjennomsnittlig inntak av dioksiner og dl-PCB er 10 pg/kg pr uke. Det...

11.05.2018: Det stilles i nyhetssaken «Antidepressiver mot akutt depresjon» spørsmål om hvilken klinisk betydning det har at «antidepressive legemidler ved depresjon er mer effektive enn placebo» (1). Når det gjelder alvorlige langsiktige skader, heter det i en nyhetssak i Tidsskriftet at «bruk av antidepressiver hos unge gir økt diabetesrisiko», at «type 2-diabetes ved bruk av antidepressiver er en grunn til å begrense bruken av slike legemidler», og at «dersom man ønsker å starte behandling med et antidepressivum, bør man unngå høye doser og langvarig bruk» (2). Denne problematikken er diskutert i en...

08.05.2018: Slik vi forstår Dahl og medarbeidere mener de at det er aktiveringen av koagulasjonssystemet som i så stor grad er hovedproblemet ved fettemboliene at embolitypen er uvesentlig (1). Ulike embolityper kan føre til koagulasjon. De kan også aktivere immunforsvaret slik at både komplement- og koagulasjonskaskader aktiveres. Immunaktivering skjer også ved traumer og kirurgi, og koagulasjonen spiller en viktig rolle ved å avgrense inflammasjonen. Koagulasjonen aktiveres i samspill med de andre kaskadesystemene (2). Den kan skyte over mål føre til disseminert intravaskulær koagulasjon. Det er trolig...

03.05.2018: Fink Eriksen og Shabestari har kommentert oversiktsartikkelen om atraumatiske kneplager. Jeg noterer at en av forfatterne i tillegg til et professorat ved Universitetet i Oslo er daglig leder av en privat osteoporoseklinikk med over 2 mill. NOK i driftsinntekter i 2016, uten at dette er oppgitt. Forfatterne hevder at benmargslesjoner kan påvises hos 60-80% av pasienter med gonartrose. Det nevnes ikke at opptil halvparten av benmargslesjoner viser spontan regresjon (1) eller at slike funn er vanlige også hos dem uten kneplager. Risiko for overdiagnostikk er betydelig ved ukritisk bruk av MR ved...

30.04.2018: I sin oversikt over atraumatiske kneplager (1) hevder Holtedahl at magnettomografi (MR) brukes for ofte til undersøkelse av kneplager. Vi er ikke enig i disse betraktningene. Artikkelen nevner ikke at benmargslesjoner (benmargsødem) er en viktig grunn til smerte ved osteoartitt og andre muskel-skjelettsykdommer, og at disse lesjonene sees hos 60-80% av pasienter med artrose, redusert brusktykkelse. I tillegg er de assosiert med sykdomsprogresjon og smerteintensitet (2). Histologisk sees høy benomsetning og økt vaskularisering som sannsynligvis er grunnen til MR-funnene (3). Det er også påvist...

30.04.2018: Leger gjør feil og vi må tørre å snakke om det, skriver Kathrine F. Vandraas i Tidsskriftet (1). Vandraas trekker frem vinkristin-saken på Haukeland som et eksempel der legen blir eksponert og pekt på i media, og viser til belastningen det er for helsepersonell å bli uthengt slik. Jeg deler Vandraas sitt ønske om mer åpenhet rundt at ting kan gå galt. Jeg jobber nå som assisterende fylkeslege, men med flere år i arbeid på sykehus før dette, i et fag fullt av raske beslutninger og kort vei fra liv til død, har jeg langt ifra glemt mine egne feil. Blodprøven jeg overså, doseringen jeg regnet...

26.04.2018: Tidsskriftet presenterte nylig en undersøkelse om bruk av retningslinjer i norske sykehus ved behandling av sepsis (1). På lederplass stilte professor Per Olav Vandvik spørsmål ved troverdigheten av Helsedirektoratets retningslinjer for bruk av antibiotika i spesialisthelsetjenesten (2). Han beskrev metodekrav til utformingen og at direktoratet har valgt GRADE-metodikk i utarbeidelse av retningslinjer. Dernest gjorde han rede for at nevnte studie (1) undersøkte bruken av Norsk legemiddelhåndbok sitt kapittel om sepsis (3) som kildegrunnlag i lokale retningslinjer (ikke sepsiskapitlet i Norsk...

23.04.2018: Tusen takk til Kleggetveit og kollegaer for et særdeles viktig innspill. Nevrofysiologisk tilleggsundersøkelse burde selvsagt vært nevnt som ledd i diskusjonen av den diagnostiske prosessen av vår pasient. Ved vårt sykehus har vi dessverre ikke nevrofysiologisk laboratorium og dermed ikke tilgang på disse undersøkelsene. Våre pasienter henvises til sykehus med tilgang på slike tilleggsundersøkelser. Det er et ønske at dette tilbudet bygges opp ved flere sykehus.

20.04.2018: Takk til Bjørn Backe for å løfte frem og invitere til debatt om de nye retningslinjene for svangerskapsdiabetes (1). Han representerer i denne debatten en kritisk stemme fra spesialisthelsetjenestens rekker, og vi håper nå at andre vil kjenne sin besøkelsestid og delta i debatten. Både Legeforeningen (2) og Norsk forening for allmennmedisin (3) har levert grundige faglige argumenter og forslag til endring av retningslinjen, uten at dette har blitt tatt hensyn til. Det allmennmedisinske fagmiljøet har blant annet formidlet bekymring for et svakt kunnskapsgrunnlag og den massive sykeliggjøringen...

18.04.2018: Valg av ord er viktig. Det kan være vanskelig å forklare medisinske forhold til lekfolk. Norske ord er vanligvis å foretrekke fremfor latinske og greske. Så langt er Berger og vi enige. Vi er derimot uenige med Berger om at «føflekkreft på en glimrende måte beskriver forskjellen mellom en normal føflekk og en melanom». Tvert imot mener vi at ordet føflekkreft tilslører det faktum at de fleste melanomer oppstår fra hud utenfor føflekker og avviker i utseende fra føflekker. Ordet fremmer en forestilling om at føflekker er forstadier til melanom. Dette skaper helseangst og unødig legesøkning...

17.04.2018: Vi takker Holmberg og medforfattere for en interessant presentasjon av en kritisk syk pasient med botulisme (1). Dette er en potensielt livstruende nevromuskulær sykdom hvor det er viktig å komme i gang med antitoksinbehandling tidligst mulig. Det kan imidlertid være vanskelig å skille botulisme klinisk fra andre tilstander med alvorlige, raskt progredierende slappe pareser, som for eksempel akutte immunbetingete nevropatier (Guillain-Barré/Miller-Fisher) og myastene syndromer. Hos den beskrevne pasienten var man således i tvil om det var botulisme eller Guillain-Barré-syndrom. Vi ønsker å...

17.04.2018: Artikkelen formidler viktig kunnskap, som allerede har nådd mange av oss allmennleger blant annet gjennom Helsebiblioteket. Men vi og våre pasienter erfarer ofte et betydelig press fra fysioterapeuter for å få utført MR ved tilstander som beskrevet her. Det er viktig at denne kunnskapen også tilflyter den yrkesgruppen.

17.04.2018: Det medfører riktighet at ordbruket er i forandring. At det ikke alltid er fordel er en annen sak. Det er nærmest ingen som i dag kaller prostata for blærehalskjertelen, selv om det norske navnet beskriver både beliggenhet og funksjon på en mye bedre måte. Også ordet fallesyke, som for så vidt bare beskriver en form for epilepsi, er byttet ut med krampeanfall og brukes ganske likeverdig som med epilepsi. Om diabetes ("flyte igjennom") er så mye bedre enn sukkersyke til tross for at man kan forsøte navnet med honningsøte ("mellitus") kan man trygt ha forskjellige meninger om. Føflekkreft...

11.04.2018: I Lars Slørdals anmeldelse av Niels C. Geelmuydens bok «Pillebefinnende» bemerkes det at boken «noen ganger» ikke skiller «tilstrekkelig skarpt» mellom det vi vet og det noen tror, og at Geelmuyden «snubler litt» i fakta. Dette mener jeg er en underdrivelse. Boken er full av sensasjonelle termer, ukritisk kildebruk og beskrivelser som ikke er så opptatt av virkeligheten som den er av en fryktinngytende leseropplevelse. Slørdal bemerker dette i bokens omtale av paracetamol, protonpumpehemmere og z-hypnotika, mens jeg har dokumentert dette i omtalen av tiazider, ACE-hemmere og...

09.04.2018: Funn av dichorial placentering ved ultralyd gir ikke informasjon om tvillinger er en- eller toeggede. Dichorial placentering forekommer ved ca. en tredel av eneggede tvillinger. Dette er avhengig av om delingen av det befruktede egget skjer før dag 4. I artikkelen opplyses det ikke om embryoets alder ved nedfrysning. At det ble født en jente og en gutt taler selvfølgelig sterkt for at svangerskapet var toegget, og sannsynliggjør forfatternes forklaring. Men en veldig sjelden gang kan til og med eneggede tvillinger ha diskordant kjønn, f.eks. ved chimerisme (1). Litteatur Souter VL, Kapur RP...

09.04.2018: Det er riktig at «sardiner» i Spania ikke er det samme som hermetisk brisling i Norge. Ved søk på «brisling» på NIFES’ oversikt over sjømatdata (https://sjomatdata.nifes.no/#compare/368/397,412,405) (04.04.2018) finner vi at disse ligger omtrent på høyde med norsk oppdrettslaks i innhold av PCB7.

06.04.2018: Sara Selvik, Audun Havnen og Jon Aasum fremhever behandlingsmetoden STEPP som de har god erfaring med ved Sykehuset Namsos og Nidaros DPS (1). De skriver avslutningsvis at «det er viktig at debatten om god behandling ikke avspores til en kamp om hvilken metode som er best». Her er vi nok både prinsipielt og pragmatisk uenige. Medisinske fremskritt drives nettopp av søken etter stadig bedre metoder. Derfor er eksempelvis moderne kreftbehandling ganske annerledes og mer effektiv en tidligere. Tilsvarende konkurranse om beste behandling er ønskelig også i psykiatrien. Det er fint at forfatterne...

05.04.2018: Sigmund Karterud belyser behandlingstilbudet til personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (1). Gruppen har mange utfordringer og behov for spesialisert behandling. Karterud peker på at få pasienter får tilbud om rett hjelp til tross for at god behandling finnes, og at geografiske variasjoner i for stor grad påvirker tjenestetilbudet. Vi deler Karteruds bekymring for at pasienter risikerer ikke å få tilbud om rett behandling. Vi ønsker likevel å nyansere mulighetene for implementering av evidensbasert behandling. Karterud viser til at få distriktspsykiatriske sentre (DPS)...

05.04.2018: Elling Ulvestad etterlyser en ny positivisme-debatt relatert til subjektivitet og sykdom. Hans utgangspunkt er immunologi, en ramme der dyremodeller ofte danner grunnlag for å si noe om immunsystemet hos mennesket. Vi kjenner igjen problemstillingen om subjektivitet og sykdom i våre fagfelt. Vårt utgangspunkt er fra klinisk praksis i allmennmedisin og psykologi, med atferdsobservasjon og klinisk skjønn. Vi har spesielt interessert oss for subjektive lidelser relatert til stress og levd liv (1). En ny positivisme-debatt kan belyse samfunnets og individets behov for at helsevesenet skal levere...

05.04.2018: Selv de mest empatiske medmennesker, og selv de beste fagutøvere, kommer til kort i et behandlingssystem hvor pasienters rettigheter ikke ivaretas godt nok. Jeanette Bjørke-Bertheussen spør hvor mye hun skal tåle av belastningen hun opplever i arbeidet sitt som psykiater ved Stavanger Universitetssykehus (1). I tillegg opplever hun det utfordrende at media bruker spalteplass på våre synspunkter når det kommer til ulovlig bruk av tvang i norsk psykisk helsevern(2, 3) - hun kaller kritikken urettmessig. Vi er klar over at våre valg av ord er både spissformulerte og polemiske. Formuleringene har...

04.04.2018: For noen år siden gjorde min kollega Richard White meg oppmerksom på at noen statistikkprogrammer har egne løsninger for å lage figurer som er spesielt egnet for fargesvake, for eksempel fargepalettene utviklet for statistikkprogrammet R (1). Jeg anbefaler alle å bruke disse, da det er en enkel måte å unngå nevnte diskriminering. Vi brukte denne i vår seneste artikkel om kostnadseffektivitet av legemidler mot hepatitt (2). Litteratur: 1. Rudis B, Ross N og Garnier S. The viridis color palettes. https://cran.r-project.org/web/packages/viridis/vignettes/intro-to-viridis.html (4.4.2018). 2...

04.04.2018: Jeg ser at det er høye verdier for "sardiner" og at det er basert på en spansk studie. I Norge er det meste av det som selges under varenavnet "sardiner" laget av hermetisert brisling som er en helt annen art enn "ekte" sardiner. Brisling fiskes i norske farvann, mens sardiner er utbredt lenger sør enn norske farvann. Finnes det relevante målinger for hermetisert brisling? Hvis ikke, burde noen undersøke dette snarest da det er dette som er relevant for de aller fleste handler i norske butikker!

03.04.2018: Å se hele mennesket ikke bare det vonde kneet er en kunst, men den er umulig å praktisere dersom en ikke har forstått at livet kan sette seg i kroppen for kortere eller lengre perioder (for eksempel i kneet) om vi liker det eller ei. Artikkelen din bekrefter bare at du har den egenskapen, å se hele mennesket. Det er en gave å ha som kliniker, når en jobber tett på mennesker med ulike helseplager.

23.03.2018: Leger benyttes ofte som sakkyndige for å ivareta offentlig myndighets behov for kunnskap om et bestemt fagområde. Dette gjelder både politi/rettsvesen og forvaltningen. Som sakkyndige gir leger råd om hvordan lover og regler som involverer medisinske vurderinger kan implementeres i praksis. Det rettslige grunnlaget for medisinske aldersundersøkelse finnes i utlendingsloven § 88 første ledd og annet ledd. Loven angir at det kan få konsekvenser for den enkelte om de nekter å la seg undersøke, og den enkelte skal derfor opplyses om dette. Dette er en del av det som ligger i kravet til informert...

19.03.2018: Alf Johnsen spør hvordan man skal skrive "Sykehuset Levanger" når det forekommer inne i en setning. Slik navnekonstruksjonen er gitt, må det nok bli Sykehuset Levanger. Men slike konstruksjoner er ikke å anbefale. Om man hadde fulgt det tradisjonelle mønsteret for navnevalg, ville det gitt Levanger sykehus eller Sykehuset i Levanger / sykehuset i Levanger.

19.03.2018: Haakon Lindekleiv peker på en viktig utfordring for helsepersonell som ønsker å være lovlydige og samtidig samvittighetsfulle fagpersoner. Alle trenger å lære av sine feil, og av sine suksesser. Det er som hovedregel ønskelig at helsepersonell i etterkant skal vite hvordan det gikk med en pasient man hadde behandlingsansvaret for, selv om man ikke i det videre forløpet skulle ha et slikt behandlingsansvar lenger. Ofte får man da ikke slike tilbakemeldinger, og man risikerer i verste fall å fortsette en malpraksis. Muligheten for å lære av egne erfaringer begrenses. Lindekleiv skriver at...