Kommentarer
28.08.2018:
Takk for godt og relevant spørsmål. Verdens helseorganisasjon har identifisert 7 tiltak som fremmer amming, og rangerer enkeltland i henhold til disse (1). Norge ligger bak blant annet Afghanistan når det kommer til å nedfelle i lov at det ikke skal reklameres for morsmelkerstatning. Begrensninger i markedsføring av morsmelkerstatning er implementert gjennom et EU-direktiv, men mye er basert på en frivillig avtale med aktører innen barnematindustrien fra 1983 – en avtale Nestlé anser som utdatert (2). Norge bør være et foregangsland og stå imot press fra barnematindustrien, men man skal ikke...
28.08.2018:
Kashif Waqar Faiz og medarbeidarar har skrive ein viktig artikkel om hjerneslag og hjerneslagimitatorar (1). Dei set søkeljos på at behovet for rask sjukehusinnlegging ved mistanke om slag, naudsynlegvis vil føra til eit høgt tal tilfelle der pasienten viser seg ikkje å ha slag. Dei refererer studier som fann at mellom 20 og 40% av pasientar innlagt mistenkt for hjerneslag, viste seg å ha andre tilstandar, og i ein norsk studie fann forfattarane at av 313 tilfelle triagert som slagmistenkte ved telefonmottak i ein AMK-sentral, hadde berre 143 slag (2). Dette medfører ein høg ressursbruk på...
27.08.2018:
Stor takk til Tidsskriftet for den norske legeforening som dekker reanalyse av PACE-studien. Det er på høy tid å se nærmere på den vitenskapelige bakgrunnen for behandlingsrådene for ME/CFS. Jone Furulund Owe sier at reanalysen svekkes av at ikke alle data er tilgjengelige for reanalysen, og det er helt riktig. Det har vært svært vanskelig å få utlevert rådata fra PACE-studien og Queen Mary University of London (QMUL) til uavhengige forskere. Cochrane kan i denne sammenheng ikke regnes som uavhengig, da alle tre PACE- forfatterne satt i review gruppen (1). Det var først etter en lang og dyr...
27.08.2018:
Takk til tekst-forfatterne for interessante tanker til opptak på medisinstudiet. Under overskriften "Forbedring av karakterer" står det: "Studentene som samler poeng ved å ta annen høyere utdanning, kan blokkere studieplasser for andre som ønsker å gjennomføre det aktuelle studiet." Her mener jeg en viktig detalj er utelatt. Søkere som kommer direkte fra videregående og vitnemålet herifra (kvote for førstegangsvitnemål), stiller i en annen søkerkø enn de som har tatt opp fag (ordinær kvote). Med andre ord vil ikke de som tar opp fag etter videregående skole blokkere søkerplassene til de som...
27.08.2018:
Jeg vil vel si tvang er langt mer berettiget overfor folk som har kjørt i rus og vært en potensiell stor fare for andre, enn overfor mange i psykisk helsevern som blir overkjørt med tiltak som skyldes behandleres fordommer, dårlige tid, ulike faktorer - men lite som ikke kunne vært løst på bedre måter. En tilsvarende reflektert artikkel fra voksenpsykiatriens side på tema tvang imøteses. Altså med tilsvarende respekt for pasientens autonomi.
17.08.2018:
Takk til Petter Gjersvik for refleksjonene rundt de nyere eksamensformene i medisinstudiet. Han har rett i det han skriver: gjetting premieres i noen grad, arbeidsbelastning for underviserne har økt, og ingen enkelt eksamensform er ideell. Vi ønsker å spille inn et forhold som Gjersvik ikke nevner - læringsmålene. Det finnes ikke overordnede og/eller nasjonale føringer for læringsmål i medisinstudiet, og læringsmålene varierer mellom fakultetene, spesielt hva angår detaljeringsnivå. Hos oss er det undervisningsenhetene selv som uavhengig av hverandre definerer og melder inn læringsmål. Noen...
13.08.2018:
Takk for kommentar. Vi har nevnt at sekundære årsaker til pneumomediastinum som øsofagusruptur må utelukkes. «Benign» er i denne sammenhengen brukt om spontan pneumomediastinum, altså ikke pneumomediastinum forårsaket av sekundære årsaker (som traume, øsofagusruptur, infeksjon etc.).
13.08.2018:
Mange takk til Eivind Sørensen og medarbeidere for utdypende og interessant kommentar. Vi er spesielt takknemlige for presiseringen av forholdet mellom langvarig utholdenhetstrening, «idrettshjerte» og atrieflimmer. Idrettsutøvere i risikosonen for «treningsassosiert» atrieflimmer vil sannsynligvis ha de strukturelle hjerteforandringene omtalt som «idrettshjerte», selv om det mangler evidens for at «idrettshjerte» forårsaker atrieflimmer slik dere påpeker. Vi ser frem til videre forskning på feltet!
10.08.2018:
Takk til Bjørn Hofmann for ny kommentar. Slik vi forstår Hofmann i kommentarene til vår lederartikkel har han to anliggender: for det første at enhver diagnostisering av kjønnsinkongruens medfører at normal kjønnsidentitet blir patologisert, og for det andre at medisinsk behandling av kjønninkongruens (hormoner og kirurgi) er problematisk. Spørsmålet om kjønnsbekreftende behandling burde kunne tilbys uten diagnose, altså å fristille helsetilbudet fra diagnoseapparatet, er interessant og viktig, men det er slik vi ser det del av en mye større diskusjon som også omfatter andre tilbud og...
07.08.2018:
Takk til Silje Holt Jahr og medarbeidere for presentasjon av sykehistorien til en idrettsmann i 40-årene med residiverende hjerneinfarkt, anfallsvis atrieflimmer og persisterende foramen ovale. Vi finner det særlig interessant at pasienten hadde antatte treningsinduserte strukturelle kardiale endringer og ønsker i den anledning å komme med noen utdypende kommentarer om idrettshjerte, atrieflimmer og risiko for hjerneslag. Om idrettsutøvere med atrieflimmer har økt risiko for hjerneslag på linje med andre atrieflimmerpasienter er uavklart. Tverrsnittsdata fra studien av atrieflimmer hos...
03.08.2018:
Kristiansen og medarbeidere skriver om bekymring knyttet til overdiagnostikk av føflekkreft (malignt melanom). Funnene er også sitert i nasjonale medier. De har gjort søk i Kreftregisteret og påviser en enorm stigning i forekomst i Norge gjennom de siste årene. Samtidig mener de at det ikke finnes holdepunkter for økt UV-belastning og at vi kun ser en svak stigning i dødelighet. På dette konkluderer de med at føflekkreft overdiagnostiseres. Dette er provoserende konklusjoner. Føflekkreftforeningen jobber primært for forebygging av føflekkreft gjennom solbeskyttelse, men også for å øke...
01.08.2018:
Helt enig i at amming er et godt folkehelsetiltak, og norske helsemyndigheter anbefaler jo amming det første året. Også enig i at det er forkastelig at selskaper som Nestlé driver aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning i land med urent vann hvor det har ført til dødsfall og sykdom. Men for meg er det litt uklart hva du mener Norge bør foreta seg politisk?
30.07.2018:
Morten Andreas Horn og Svein Aarseth fra Rådet for legeetikk er enig i at den hippokratiske ed ikke uten videre kan brukes mot dødshjelp, men påstår at ingen har brukt den slik. Aarseth svarte Tv2 i 2015 om dødshjelp at legeetikken har vært «helt klar» på dødshjelp siden Hippokrates sin tid (1), og skriver i en kronikk samme år at «den hippokratiske legeed forplikter legen til å ikke gi dødshjelp. Slik virksomhet er det motsatte av hva leger skal drive med» (2). Det er et mysterium hvordan Aarseth mener han ikke refererer til eden her eller at dette ikke blir unyansert. Det nevnes ikke i...
26.07.2018:
Hypotesen om at 90 % av alle melanomer skyldes sol/UV-eksponering innebærer at insidensøkningen vi har observert fra 1950-tallet forklares av en gradvis økende soleksponering fra 1930-tallet. Trude Eid Robsahm og medarbeidere viser i denne forbindelse til to rapporter om de seneste tiår, men ingen av disse presenterer eksponeringsmålinger. Selvrapportert informasjon om reisevaner, fritid, opphold utendørs, bruk av solbeskyttelse etc. gir usikker informasjon om faktisk eksponering. Vi står derfor fast ved vår påstand om at det ikke er dokumentert en stadig økning i sol/UV-eksponering fra 1930...
26.07.2018:
Andreas Wahl Blomkvist og Pia Zadig argumenterer for at «det blir misvisende og for lettvint å bruke den gamle hippokratiske legeeden som grunnlag for avvisning av dødshjelp» (1). Det er jeg helt enig i. Jeg refererer ikke til Hippokrates´ legeed, men til det faktum at man allerede på hans tid formulerte at man skulle hjelpe, lindre, trøst og behandle, men aldri skade. Opphavet til formuleringen er usikker, som det meste som tillegges Hippokrates er (2). Legg merke til det positive i formuleringen: Man kan alltid gjøre noe! Morten Horn har gjort rede for World Medical Association´s standpunkt...
19.07.2018:
Andreas Wahl Blomkvist og Pia Zadig slår kraftfullt inn åpne dører når de påpeker at den hippokratiske legeeden fra 2500 år tilbake har elementer som i dag er utdaterte, at moderne leger ikke uten videre kan bruke eden som rettesnor og at legeedens forbud mot aktiv dødshjelp ikke kan brukes som hovedargument mot innføring av aktiv dødshjelp. Men, hvem har påstått noe slikt? I avisartiklene forfatterne viser til i sin første artikkel er henvisningen til Hippokrates bare ett element i – og mest en historisk kontekst for – argumentasjonen til representantene for Rådet for legeetikk...
19.07.2018:
Fin artikkel, men ikke et eneste ord om Boerhaaves syndrom (spontan oesophagusruptur) som bakenforliggende årsak – i disse tilfellene er det ikke snakk om "benign sykdom".
19.07.2018:
Takker forfatteren for en veldig god og realistisk artikkel. Selv om den utelater enkelte oppgaver som undervisning og opplæring av studenter, turnusleger og leger i spesialisering, samt elektronisk kommunikasjon, dobbeltarbeid ved sykdom hos ansatte eller kollegers fravær - så er hullet størst hvor vitenskapelige innsats skulle vært. Tenk hvor trist det er at de som kjenner pasienten best og vet nøyaktig hvor skoen trykker, ikke blir hørt og dessuten ikke har kapasitet til å formulere problemene som de står foran. Tenk hvor mye nyttig informasjon vi går glipp av? Som tidligere fastlege og...
18.07.2018:
Vi takker Morten Andreas Horn for hans kommentar til vår artikkel. Vi argumenterte for at det blir misvisende og for lettvint å bruke den originale hippokratiske ed som en kategorisk avvisning av dødshjelp, slik den har blitt brukt gjentatte ganger i media av representanter for Rådet for legeetikk. Det er vanskelig å vite om Horn er uenig dette, men han anerkjenner at mange elementer i eden er «utdatert». Dette understøtter vårt poeng; hvis flere deler av eden ikke lenger er etisk relevant, så er det altså begrunnelsen for en slik seleksjon som bør bringes frem, ikke en enkeltstående...
13.07.2018:
Som norsk lege utdannet i 1995 betrakter jeg den hippokratiske legeed mer som en kuriositet enn som en gjeldende etisk retningslinje. Norske leger bør heller forholde seg til den moderne legeeden, som Rådet for legeetikk under Svein Aarseths ledelse brakte i ny oversettelse i 2018 (1). Som Blomkvist og Zadig påpeker er det mange elementer i den hippokratiske eden som i dag er utdatert, men budet om å ikke utføre aktiv dødshjelp er blant de elementene som er videreført. Dette avspeiles i at World Medical Association (WMA) fortsatt tar avstand fra aktiv dødshjelp, sist bekreftet i Oslo-møtet i...
13.07.2018:
Takk for svært relevant artikkel inn mot sommerferien. For interesserte lesere tenkte jeg å tipse om en liknende artikkel, men med intervju av en reisevant lege som utgangspunkt, publisert i JAMA nylig (1). Intervjuobjektet reflekter rundt forskjeller i førstehjelpsskrinenes innhold, at antiemetika kan være en mangelvare og at enkelte flyselskaper gir mulighet for å registrere seg som lege ved billettbestilling. I motsetning til JAMA sin omtale av manglende blodsukkerapparat var det gledelig å lese at det ser ut til å være blodsukkerapparat på Norwegians fly. Litteratur: 1. Voelker R. "Is...
11.07.2018:
Mange takk til Lie og Slagstad for svar på min kommentar. Deres presisering av forskjellen mellom en persons kjønnsidentitet, personens kjønnskarakteristika og personens ønske om å endre disse, er viktig. Det er også prisverdig at de ser farene for medikalisering av kjønnsidentitet. Samtidig forblir begrunnelsen for å gjøre kjønnsinkongruens til sykdom høyst uklar. Hvis det er slik som Lie og Slagstad skriver, at det er «det er patologisering av kjønnsidentiteter som har skapt plager for mange», så burde man vel nettopp være ekstremt forsiktig med slik patologisering. Hvis problemet er fravær...
10.07.2018:
Takk igjen til Gerdem for kommentar. Vi skjønner godt at dette oppleves frustrerende, og er helt enige i at lovverket er uheldig ved at det stiller krav til bruk av tvangshjemler når pasienten samarbeider, er alvorlig sinnslidende og mangler samtykkekompetanse. Spesielt der dette ikke vurderes å være til pasientens beste - da har man strengt tatt ingen lovhjemmel. Vi ser at mer og bedre undervisning ikke løser problemer knyttet til uheldig lovverk. Mange pasienter med en alvorlig sinnslidelse som samarbeider vil nok bli vurdert som samtykkekompetente i praksis, men det er jo ikke slik at alle...
05.07.2018:
Kunnskap om fødselsomsorgen er viktig for å gi kvinnen og paret best mulig grunnlag for planlegging av fødsel og fødested, slik kunnskap er også viktig for overvåkning av kvaliteten på tjenestetilbudet. Derfor er de nylig publiserte resultatene fra fødestueprosjektet viktige (1). Hverken artikkelen eller den redaksjonelle kommentaren omtaler ny norsk forskning knyttet til risiko for at barnet dør under fødselen eller i løpet av første levedøgn ved ulike kategorier av fødeinstitusjoner. Vi undersøkte risikoen for peripartum perinatal død, definert som dødsfall under fødselen eller i løpet av...
05.07.2018:
Vi takker Engjom og medarbeidere for interesse for vår artikkel (1). Fødestueprosjektet i Medisinsk fødselsregister (MFR) skulle blant annet samle inn ekstra data for å avklare om fødsler som skjer ved fødestuene var planlagt eller ikke planlagt å foregå der, hvor mange fødekvinner som ble overflyttet til sykehus, årsaker til overflyttinger og resultater ved disse fødslene. Data om slike forhold registreres ikke rutinemessig i MFR. Engjom og medarbeidere har nylig publisert en artikkel basert på rutinedata fra MFR om ikke-planlagte fødsler utenfor fødeinstitusjon og sammenlignet resultatene...
05.07.2018:
Jeg arbeider i en psykosepoliklinikk. Hvis en psykotisk pasient frivillig ber om hjelp, sier psykisk helsevernloven - slik den nå tolkes - at jeg skal avslå å hjelpe. For å oppføre meg faglig anstendig må jeg altså bryte norsk lov. I min hverdag oppleves det som et betydelig problem at lovverket fratar alvorlig syke pasienter innflytelse over egen behandling. Jeg registrerer at Senter for medisinsk etikk ikke deler denne vurderingen. De synes å mene at jeg og mine kolleger bare trenger mer opplæring i juridisk semantikk.
03.07.2018:
Takk for artikkel. Jeg kan skrive under hvert eneste ord.
29.06.2018:
Takk til Bjørn Hofmann for gode, prinsipielle spørsmål. Hofmann skriver at «kjønnsidentitet har voldt store plager for enkeltmennesker – både i og utenfor helsevesenet», men det er ikke kjønnsidentiteten i seg selv som har skapt «store plager for enkeltmennesker». Vi ønsket nettopp å vise at det er patologisering av kjønnsidentiteter som har skapt plager for mange – at ulike kjønnsidentiteter i medisinen i over 100 år har blitt definert som sykdom. Vekslende diagnoser har vært skapt av og selv bidratt til trange rammer for hva samfunnet aksepterer som normalt. Diagnosene har ført til...
29.06.2018:
Jeg er helt enig med forfatteren. Uro rundt fastlegeordningen i Norge ikke er grunnløs, men allikevel ser mange frem til å begynne som fastlege. Etter lang karriere som forsker og sykehuslege, begynner min kone som fastlege i Tromsø fra august i år, mens jeg skal foreløpig satse på min legestilling på UNN Tromsø. Naturlig nok har vi en del bekymringer i familien og disse ikke er knyttet til økonomien - som 40-åring, klarer man som regel å jobbe mer enn 40 timer i uken - noe som genererer tilstrekkelig inntekt tatt i betraktning store praksisutgifter. Vi har i hvert fall klart å jobbe mye...
Perioperativ nulling av nye antikoagulasjonsmidler