Kommentarer
25.10.2018:
Blant annet på grunn av krav til hemmelighold om legemiddelpriser har det vært uklart hvor dyre CD20-preparatene til bruk ved multippel sklerose ville bli for sykehusene. Jeg skrev i lederen at okrelizumab var 5,5 ganger dyrere enn rituksimab. Få dager etter at lederen ble publisert på nettet gikk Beslutningsforum for nye metoder inn for ikke å innføre okrelizumab som behandling ved multippel sklerose. I den forbindelse kunne leder for Beslutningsforum, Stig Slørdal, avsløre at prisen for okrelizumab er rundt 14 ganger høyere enn for rituksimab (1). Denne avklaringen bidrar ytterligere til å...
23.10.2018:
Vi takker Anne Hege Aamodt og medarbeidere for en hyggelig og viktig kommentar. Beklageligvis ligger pasientkasuistikken noe tilbake i tid, utarbeidelse av manuskript likeså. I Trondheim benyttes CT/MR for vurdering av penumbra og kollateralsirkulasjonen vektlegges. At NIHSS-skår ikke kan benyttes som indikasjon alene er selvsagt, og denne misforståelsen beklager vi. Samtidig bør det være et visst nevrologisk utfall før en invasiv prosedyre utføres. Ved St. Olavs hospital gjøres i dag normalt ikke trombektomi ved NIHSS-skår ≤ 5, men alle pasienter som kan være kandidat til trombektomi, får en...
20.10.2018:
Artikkelforfatteren skal ha honnør for å bidra til bedre medisinsk språk. Jeg tillater meg å påpeke at tre lungesykepleiere som jeg konsulterte i dag, plasserer nesekatetre med buede nesestusser med den konvekse siden av buen oppadvendt. Ser man veldig nøye på bildeillustrasjon til artikkelen så er nesestussenes konvekse side vendt ned, altså motsatt av denne praksis.
17.10.2018:
Øre-nese-hals-lege Jarl Arvid Bunæs mener at «kosmetiske kirurger» er leger. Hans mest sentrale påstand lyder slik: «Dagens skjønnhetsbegrep er ikke skapt av kosmetiske kirurger». Det er sant at skjønnhetsbegrepet ikke er skapt av kosmetiske kirurger alene, men legene er en helt nødvendig faktor for at et «skjønnhetsmarked» kan bli realisert. Alle leger skaper markeder i kraft av å tilby medisinske tjenester, såkalt tilbyderstyrt etterspørsel. Det markedet Bunæs´ bransje skaper er et marked av uhelse bestående av misnøye med egen kropp. Den kosmetiske kirurgen hjelper dermed pasientene med den...
15.10.2018:
Kalchenko og Johansen mener norske myndigheter bør satse på en storstilt reduksjon av kjøtt- og melkeproduksjonen. De slår fast at lavere kjøttkonsum er nødvendig for bedre folkehelse, mens andre beretter om negative helseeffekter ved ensidig plantebasert kosthold, og anbefaler et variert kosthold (1). Man må gjerne være uenig i prinsippet om å spise kjøtt, men dette er nå imidlertid en viktig næringskilde for store deler av verdens befolkning. Vi forsøker å gjøre dette med best mulig dyrehelse og dyrevelferd og med et lavt klimaavtrykk. Dette står ikke i kontrast til at det tilrettelegges for...
15.10.2018:
Hilde Bondevik og Eivind Engebretsen skriver om hvordan og hvorfor evidence-based medicine (EBM), eller kunnskapsbasert medisin, ble introdusert i Norge. Forfatterne synes å legge til grunn at formålet med kunnskapsbasert medisin er «å gjøre medisinsk kunnskap allment tilgjengelig samt å gjøre grunnlaget for medisinske vurderinger åpent for offentlig kritikk og vurdering» – en demokratisering av kunnskapen. Forfatterne har nok rett i at de 25 år som har gått siden innføring av begrepet "evidence-based medicine" og de tilgrunnliggende prosesser har medført det forfatterne angir som formål. Men...
12.10.2018:
Takk til Kirsten Haugland for kommentar til min debattartikkel. Haugland unnlater imidlertid å ta opp de problematiske sidene ved brukermedvirkning i grunnforskningen. Det at Kreftforeningen definerer seg som en brukerorganisasjon, kan ikke være tilstrekkelig begrunnelse for ikke å stille spørsmål om formål, nytte og kostnader ved en formalisert form for brukermedvirkning. Tvert imot bør Kreftforeningen legge ekstra stor vekt på at publikums donasjoner og gaver til kreftforskning benyttes slik at forskningens kvalitet og relevans får høyeste prioritet. Min erfaring som brukerrepresentant ved...
09.10.2018:
Vi ser med bekymring på helsemyndighetenes manglende evne til å sørge for oppdaterte retningslinjer. Erik Refsland Kaspersen og medarbeidere har publisert en studie om bruk av retningslinjer for behandling av sepsis i Norge (1). De konkluderer at man må stille spørsmål ved bruk av lokale retningslinjer. Hovedargumentet var at disse retningslinjene ikke ble oppdatert regelmessig. Videre ble det angitt at man hadde gode nasjonale (og internasjonale) retningslinjer som ble oppdatert. Hva våre nasjonale retningslinjer om antibiotika i sykehus angår er imidlertid dette feil. I 2013 ble de første...
08.10.2018:
Olav Reksen, professor ved Veterinærhøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, skaper inntrykk av at det å produsere mindre kjøtt- og melk, av hensyn til klima, kan føre til dårligere matforsyning og matsikkerhet i Norge. Den nyeste landbruksforskning og offentlige tall viser det motsatte: Hvis man produserer mindre kjøtt og melk i Norge, vil man totalt kunne produsere mer mat til mennesker, både i Norge og resten av verden (1,2). Det viktigste er uansett at lavere kjøttkonsum er nødvendig for bedre folkehelse (3). Allerede i dag brukes 90 prosent av norsk dyrket mark, inkludert...
05.10.2018:
Kosmetisk kirurgi er en subspesialitet som utføres av plastikkirurger, øre-nese-halsleger og i mindre grad andre kirurgiske spesialiteter. Denne type kirurgi står ikke høyt i kurs hos fastlegene Henrik Vogt og Andreas Pahle. De spør om en kosmetisk kirurg i det hele tatt kan bli regnet som lege. Jeg mener ja. En stor del av den estetiske kirurgi er også rekonstruktiv, for eksempel leppe-ganeoperasjoner, utstående ører, korreksjoner etter traumer, arrkorreksjoner for eksempel som følge av acne, funksjonell- og kosmetisk nesekirurgi, ansiktsløft, øyelokkskirurgi. Dagens skjønnhetsbegrep er ikke...
05.10.2018:
Eirik Joakim Tranvåg spør i en kommentar til vår artikkel «Protonterapi – en realitet i Norge fra 2023» om ressursbruken ved å bygge to sentre i Norge er korrekt sammenlignet med andre prioriteringer i det norske helsevesenet. Som beskrevet i artikkelen er partikkelterapi utredet i Norge på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) siden 2012, der fagpersoner fra alle fire regionale helseforetak har vært involvert. Utredningene angir behovsanslag for protonterapi og legger ikke skjul på at anslagene er beheftet med store usikkerheter. Samtidig er det ikke en reell usikkerhet om hvorvidt...
04.10.2018:
Protonterapi blir en realitet i Norge fra 2023. Einar Dale og Einar Waldeland beskriver utredningen og vurderinger som ligger bak beslutningen (1). Artikkelen utelater noen helt sentrale problemstillinger knyttet til innføringen av protonterapi som er beskrivende for hele prosessen. Det hadde vært interessant å høre Dale, Waldeland eller andre involverte reflektere rundt noen av disse problemstillingene. Hvorfor er protonterapi vurdert og innført helt på siden av det systemet som et samlet Storting har vedtatt? Beslutningen går mot demokratiske, etiske og faglige prinsipper som er helt...
04.10.2018:
Vi vil takke for en fin kasuistikk som til fulle viser hvilket potensiale mekanisk rekanalisering (trombektomi) har ved cerebral storarterieokklusjon. Antall som må behandles for én pasient skal komme gjennom et hjerneinfarkt med mindre grad av funksjonshemming (Number Needed to Treat, NNT), er 2,6. I Norge gjennomføres trombektomi per dags dato ved fem sykehus, og to nye sykehus skal starte med trombektomi fra neste år. De fem store randomiserte trombektomi-studiene inkluderte hovedsakelig pasienter med større nevrologiske utfall. De fleste studiene hadde NIHSS-skår på minst 6 som nedre...
02.10.2018:
Vi takker Liv Helen Rygh for alle innspill og refleksjoner om omkring brukermedvirkning i forskningsprosjekter og i vurdering av forskningssøknader til Kreftforeningen. Dette setter oss i stand til å videreutvikle vår modell og å bli bedre. For en brukerorganisasjon er det viktig med brukerinvolvering i alle ledd, inkludert grunnforskning. Vi er klar over at brukermedvirkning i grunnforskning kan være utfordrende, sammenlignet med klinisk og mer pasientnær forskning. Ikke desto mindre viser våre erfaringer fra de siste årene at det kan være relevant og positivt både for grunnforskningen og...
01.10.2018:
Barnelegeforeningen erkjenner at det økende forbruket av høy-koffeinholdige energidrikker hos barn og unge er et problem, og er enige i at tilfeller av alvorlige akutte forgiftninger gir stor grunn til bekymring. Den vil likevel vente på en risikovurdering fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø før den tar stilling til om forbud mot salg av energidrikker til mindreårige er riktig tiltak. Barn og unge er i en svært sårbar fase av livet, både fysisk, mentalt og sosialt. Statistikken viser tydelig at dagens regulering i Norge ikke hindrer barn og unge i å bruke energidrikker. Både...
26.09.2018:
Norske barneleger har merket seg at forbruket av energidrikker øker blant barn og unge, og at tenåringer blir gjenstand for aggressiv markedsføring med smart og positiv ordbruk. Butikkjeder har på eget initiativ begrenset salget til unge, og produsentene hevder de unngår å henvende seg til barn i markedsføringen. Da er kanskje det økte forbruket utilsiktet? Kaja Lund Iversen med medforfattere etterlyser i en kronikk i Tidsskriftet et forbud mot salg av energidrikker til barn og unge (1). Forbud er et kraftig virkemiddel, som bør brukes når skadepotensialet har et visst omfang. Et forbud med...
20.09.2018:
Falkum fortsetter å skrive som om konflikten dreier seg om kognitiv psykoterapi er like god som psykodynamisk korttidspsykoterapi. Det er ikke det konflikten handler om. Sakens kjerne er hvilken teoretisk modell som er bred nok til å egne seg for den grunnleggende veiledningen i forståelsen av alle slags pasienter, og ikke bare de (få) som skal få en eller annen form for spesifikk psykoterapi. Den psykodynamiske teorien er dels en utviklingsteori, dels en personlighetsteori (også om det ubevisste) og dels en behandlingsteori. Kognitiv teori er, naturlig nok, bare én behandlingsteori blant...
19.09.2018:
Benedicte Paus tar her til orde for at mer eller mindre alle pasienter med amyotrofisk lateral sklerose (ALS) uten andre kjente sykdomstilfeller i slekten (sporadisk amyotrofisk lateral sklerose) bør henvises til medisinsk genetiske avdelinger for veiledning (1). Vi tror ikke dette vil være i pasientenes interesse. Dersom dette er «et skoleeksempel på persontilpasset medisin,» så imøteser vi en reform i den skolen. I Norge blir de fleste pasienter med amyotrofisk lateral sklerose fulgt tett av dedikerte nevrologer med kunnskaper om ALS-genetikk. Ettersom norske genetiske avdelinger hittil har...
19.09.2018:
DNA-undersøkelser kan gi molekylær diagnose i 70% av familier med familiær og hos 10% med antatt sporadisk amyotrofisk lateral sklerose. Resultatet av DNA-undersøkelser påvirker i dag ikke behandling, men genetisk veiledning av pasient og slektninger. I følge retningslinjer fra 2012 avgjør slektsanamnesen om det skal gjøres DNA-undersøkelser av pasienten. I lederartikkelen pekte jeg på svakheter ved slektskriteriet i retningslinjene. Ola Nakken og medarbeideres dokumentasjon av manglende slektsanamnese hos pasienter med amyotrofisk lateral sklerose ved et stort, norsk sykehus bekrefter behovet...
19.09.2018:
Boken burde være pensum for pasienter og leger i almenmedisin.
18.09.2018:
En takk til redaktør Are Brean som løfter blikket og ser menneskehetens helseproblemer i et globalt perspektiv. Spørsmålet er om de klimaendringene som er på gang kan stanses og eventuelt reverseres. Og i hvilken grad er endringene, slik vi kjenner dem, menneskeskapte? Er kloden fortapt? Legestanden og medisinen har tradisjonelt arbeidet ut fra den forutsetning at helseproblemer skulle og kunne gjøres noe med. Man har alltid sett for seg en bedre framtid. Mismot og defaitisme har ikke vært akseptert. Fra antikken fortelles det at man tok livet av den som kom med dårlige meldinger. Det vil...
18.09.2018:
Diskusjonen om psykoterapiveiledningens form og innhold er knyttet til en større diskusjon om de ulike psykoterapimodellenes kjennetegn og virkning. Helt inntil nylig har diskusjonen vært preget av skyttergravskrig snarere enn av reell dialog. Bakgrunnen for at vårt ad hoc-utvalg ble opprettet var at Psykoterapiutvalget i Norsk psykiatrisk forening/Legeforeningen ikke hadde klart å bli enig om leger i spesialisering skulle få obligatorisk veiledning i kognitiv atferdsterapi. Ad hoc-utvalget, som var bredt sammensatt med representanter for ulike terapitradisjoner, klarte gjennom en åpen...
14.09.2018:
Arne Vaaler minner oss om at pasienter sjelden eller aldri kan beskrives med enkle diagnoser, og at alle anbefalinger basert på diagnoser er grove forenklinger. Det har han helt rett i. Det går likevel et betydningsfullt skille mellom psykotiske og ikke-psykotiske tilstander. Antipsykotiske medikamenter (eller nevroleptika, som en av oss fortrinnsvis kaller legemidler i denne gruppen) har stor og gjennomgripende virkning på både kropp og sjel. Forbruksmønsteret til kvetiapin er et tydelig eksempel på at det blir stadig vanligere å forskrive slike midler til pasienter som ikke har...
14.09.2018:
«Blivende psykiatere bør få veiledning i både psykodynamisk og kognitiv terapi» skriver Erik Falkum her. Dette utsagn er ingen uenig i. Hvorfor da debattinnlegg? Falkum omtaler sitt standpunkt i en intern debatt om de nye spesialistreglene i psykiatri, uten en saklig redegjørelse for de utallige høringsuttalelser som hadde et annet syn. For kolleger fra andre spesialiteter vil jeg kort redegjøre for hva uenigheten dreier seg om. Psykiatri baserer seg på en biopsykososial modell. I dagens spesialistutdanning dekkes «psykodelen» dels av psykologisk teori, dels av to innledende år med...
10.09.2018:
Gjerden og medarbeidere avslutter med å konkludere med at «kvetiapin bør foreskrives på dokumenterte indikasjoner. Nåværende forskrivningsmønster i Norge reflekterer neppe god medisinsk praksis» Det er lett å være enig i at vi i en perfekt verden kun foreskriver på «dokumenterte indikasjoner». Når det gjelder farmakologisk behandling til mennesker i alvorlige livskriser, finnes det imidlertid knapt verken perfekte verdener, gode studier eller dokumenterte indikasjoner. Slike pasienter lider gjerne av sammensatte tilstander hvor psykiatriske symptomer forenlig med flere DSM-kategorier er...
07.09.2018:
Det varmet virkelig at endog en ung, ressurssterk, talefør kvinne opplever fastlegen sin slik. I tillegg til å være utsatte frontsoldater for vitenskapens fantastiske reduksjon av fysisk lidelse, er vi som fastleger stammens siste sjamaner. En stemme for de stemmeløse. De som ikke noen gang kan motta en kryptert SMS eller logge seg inn på en nettbasert timebok. De multikronisk syke, de angstinvalidiserte, oldingene som bare opplever omsorg fra folk som er betalt for det. Vi som omtales i alle politiske festtaler, men som ikke en eneste politker gidder å besøke klokken 04 en natt til søndag....
07.09.2018:
Takk til Magne Nylenna for en viktig artikkel som bør leses av alle som på en eller annen måte kommer borti den nye spesialistutdanningen for leger. Som han presist beskriver, skilles det mellom supervisjon og veiledning, hvor supervisjon er tilbakemeldinger i det daglige kliniske arbeidet, mens veiledning foregår i tillegg til klinisk arbeid, som egne møter med tid til refleksjon og fordypning. Det er interessant at supervisjon og veiledning brukes som synonymer i ordbøkene, mens det er lagt et klart skille i den nye spesialistutdanningen for leger. Som Nylenna har også jeg undret meg over...
07.09.2018:
Innbyggere og helsepersonell ønsker seg ett IT-system å forholde seg til. Et system som er gjenkjennbart uansett hvor du er i helsetjenesten og et system som støtter opp om prosessene der du er. Jeg deler Ryvardens mening om at Norge trenger ett system, men jeg deler ikke oppfatningen av at dette trenger å være et fysisk system fra én leverandør. Vi må ta et sterkere grep om en felles arkitektur, bruk av internasjonale standarder og integrasjonsprofiler, felles logikk og brukergrensesnitt slik at «systemet» kan bestå av leveranser fra mange leverandører. Monopolsituasjoner og siloer bør unngås...
06.09.2018:
Jeg deler i stor grad både Ryvardens bekymring og virkelighetsoppfatning slik den beskrives, men er uenig i hans forslag om at Helse-Norge bør samles om et system. Norge omtales som et lite land sammenliknet med USA og Storbritannia, hvor tidligere forsøk på å utvikle nasjonale systemer for IT-sektoren har mislykkes. Norge er utvilsomt mindre, men fem millioner innbyggere er fortsatt mange. Å utvikle systemer for et land som er ti ganger så stort som Norge er ikke nødvendigvis ti ganger så komplekst. Vi har de samme sykdommene i Norge som i Storbritannia og USA og derfor sannsynligvis behov...
Myokardfibrose ved medfødt hjertefeil