Kommentarer

07.02.2019: Kommentaren stiller spørsmål om bruk av alger som kilde til jod. I Norge er det økende interesse for bruk av tang og tare (makroalger) som vokser langs kysten og også omsettingen av importerte algeprodukter øker. Dette er ikke uproblematisk. Jodinnholdet i tang og tare kan være svært høyt og ukritisk inntak kan innebære helserisiko, spesielt for gravide, ammende og personer med thyreoideasykdommer. Som vi har understreket i artikkelen, er både lavt og høyt jodinntak assosiert med økt risiko for thyreoideaforstyrrelser. Jodinnholdet varierer mellom ulike tarearter og mellom prøver av samme art...

06.02.2019: Min kronikk om hva kompleksitetsteori kan lære oss om sykdom og organisering har vakt stor interesse, og jeg takker Carl-Fredrik Bassøe for hans engasjement. Han innvender at den har begrenset verdi fordi "kaosteori primært gjelder åpne systemer, mens biologiske prosesser foregår i lukkende kammer". Jeg mener at hans kommentar bygger på to helt sentrale misforståelser: 1) kompleksitetsteori er ikke det samme som kaosteori, og 2) biologiske systemer er ikke lukkede. For det første er jeg uenig i at organsystemer er lukkede. Selv om molekylære prosesser foregår i adskilte celler og langs ulike...

06.02.2019: Lars Prag Antonsen sin kronikk om kompleksitetsteori er interessant for klinikere og administratorer. Teorien har et par begrensninger som ikke berøres. Kaosteori gjelder hovedsakelig for åpne systemer: en sommerfugl i Atlanterhavet kan skape storm i Stillehavet (1). Derimot foregår de fleste biologiske prosesser i isolerte kammer. De fleste molekylære prosesser i hjernen er isolert fra tilsvarende prosesser i alle andre organer. Ulike organeller i samme celle har forskjellige metabolske stier. Forutsigelser fra kaotiske prosesser er kritisk avhengig av initialbetingelsene (2). De er...

05.02.2019: Takk for et veldig godt og helt eksakt innlegg. Mange av oss på 6. året i Tromsø har gjort oss lignende erfaringer. Kun unntaksvis dessverre, for eksempel distriktspraksis på små sykehus og enkelte avdelinger, blir dette løst på en god måte. Det burde være intuitivt at å lære opp neste generasjons leger burde prioriteres, slik du skisserer fra Frankrike. Nå som nesten ferdig utdannet lege øyner jeg lite håp om at en større del av vår generasjon med undervisere begynner å bry seg om dette. Men da dette tydeligvis er en erfaring mange studenter av vår generasjon gjør seg, oppfordrer jeg oss til...

04.02.2019: I denne artikkelen anvendes uttrykk som religiøs fundamentalisme, nasjonalkonservatisme samt autoritære heteroseksuelle, aldrende menn" som karakteristikk av personer eller miljøer som er kritiske til det ideologiske bidraget enkelte forskningsmiljøer gir til populistisk kjønnspluralisme. Artikkelen redegjør for nylig identifiserte genetiske markerer på Y-kromosomet (SRY-genet) og deres bidrag til utviklingen av gonader og til samspillet mellom genetiske mekanismer ved kjønnsutviklingen. Kunnskapsutviklingen på dette feltet er viktig, men når det sammenblandes med ideologiske føringer, er det...

04.02.2019: Hvis vi mangler jod er vel ikke nødvendigvis melk, fisk eller salt tilsatt jod den beste løsning. Jeg har selv nettopp fått konstatert et vel lavt nivå. Og fikk råd av min lege og nutriterapeut å spise mer alger. Med den kysten vi har hadde det vært interessant (har lenge vært mitt ønske) å lære om hvilke arter vi helst kan spise. Hvorfor ikke lage algeprodukter til salg? Vi kan jo også kjøpe i helsekostbutikker. Deilig på salaten for eksempel.

04.02.2019: Takk til Fred Andersen for kommentar til min artikkel om vår økende kunnskap om kjønnsutviklingens kompleksitet og at kjønnsbiologien ikke er binær (1). Andersen bringer inn et nytt moment i diskusjonen, nemlig en frykt for at ikke-invasiv prenatal testing (non-invasive prenatal testing, NIPT) en gang i fremtiden skal kunne brukes til å identifisere seksuell orientering hos fosteret i svangerskapet. NIPT-testen reiser viktige medisinske, praktiske og etiske problemstillinger (2, 3), men jeg er redd Andersens innlegg bidrar mer til forvirring enn opplysning. Først en liten oppklaring: Andersen...

28.01.2019: En nærliggende forklaring til "smitteeffekten" av fravær mener jeg kan være merbelastningen det blir på kolleger når en eller flere er borte fra arbeidsplassen. Ofte blir det ikke satt inn vikar, arbeidsmengden er uendret og øker belastningen på friske kolleger. Denne ekstrabelastningen kan føre til at merbelastningen over tid ikke blir til å bære og dermed mer fravær. I kvinnedominerte "trøste og bære" - yrker er dette uten tvil en viktig årsak til fravær.

28.01.2019: Vi har en artikkel med stor hjerteproblematikk, men kan ikke se at det noen gang blir referert til auskultasjonsfunn. Ble det gjort grundig preoperativ auskultasjon? Ville en såpass omfattende tricuspidalpatologi kunne medføre auscultasjonsfunn?

28.01.2019: Vi takker Ingvild Haram Stige og medarbeidere for en interessant kasuistikk. Vi diskuterte artikkelen livlig på vår internundervisning og lurer på om dere kunne belyse noen momenter grundigere og kommentere andre aktuelle differensialdiagnoser? Det beskrives at man utfører narkosen på «vanlig måte». Hva ligger i dette? Ble det gitt muskelblokkade? I så fall hvilken type og ble det gitt reversering? Det er flere kasuistikker om pasienter som har utviklet lungeødem etter bruk av neostigmin for reversering (1). Pasienten hadde tidligere brukt lang tid på å våkne fra narkose. Vet dere hvordan...

25.01.2019: Forfatterne beskriver en interessant sykehistorie der man måtte reversere narkosen hos en mann i femtiårene fordi han fikk sirkulasjonssvikt. Årsaken til sirkulasjonssvikten var en klaffefeil, og kartlegging og behandling av denne er godt beskrevet og lærerik. Det forfatterne etter min mening ikke diskuterer tilstrekkelig i artikkelen er at det først ved tredje gangs opptak av sykehistorie kom fram at pasienten ble anpusten ved påkledning og trappegang. Hadde man visst dette før man la psaienten i narkose ville man muligens gjort litt mer preoperativ utredning. I vår mer og mer datafiserte og...

25.01.2019: Jeg vil takke fagsjef for pediatri og nyfødtmedisin i Statens helsetilsyn, Bjørn Øglænd, for hans kommentar til min artikkel om lokalisering av fødsler i fremtidens Oslo universitetssykehus (OUS). Øglænd konsentrerer seg om forsvarlighetsaspektet i organiseringen av norsk fødselsomsorg i tråd med sin rolle i tilsynsmyndighetene. Han argumenterer imidlertid som om det hevdes i den aktuelle leder at man ikke kan drive medisinsk forsvarlig føde- og nyfødtomsorg ved en deling mellom Aker og Rikshospitalet. Det medfører ikke riktighet. Hovedpoenget med lederartikkelen gjenspeiles i tittelen: «Godt...

22.01.2019: Astrid Lang målbærer bekymring for pasientsikkerheten om ikke alle 13 000 fødslene i Oslo kan skje ved et sykehus der det er nyfødtleger, hjertekirurger og støttefunksjoner som kan gi høyintensiv behandling til premature og syke nyfødte. Hun skriver: "det store fødevolumet vil tilsi at selv sjeldne, uforutsette hendelser ikke blir sjeldne i absolutte tall. 2–3 barn per dag vil trenge initial assistert ventilasjon etter fødsel, 100 barn per år vil trenge avansert hjerte- og lungeredning ". Hvordan skal familiene som er i lykkelige omstendigheter tenke om dette ? Vil det fortsatt være trygt å...

21.01.2019: I Finland har man gjort tilsvarende endring og gått fra risikobasert screening til "almen" screening av gravide. Etter endret retningslinje så man følgende: Andel kvinner som fikk diagnosen GDM økte, og keisersnitt ble vanligere blant dem. Færre fikk insulinbehandling etter ny retningslinje. Gjennomsnittelig fødselsvekt ble redusert og neonatal hypogkykemi økte (1, 2). Litteratur 1. Koivunen S, Kajantie E, Torkki A et al. The changing face of gestational diabetes: the effect of the shift from risk factor-based to comprehensive screening. Eur J Endocrinol. 2015 Nov;173(5):623-32. doi: 10.1530...

21.01.2019: Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten har krevende oppgaver overfor store målgrupper, men er likevel med få unntak, sterkt underbemannet for å kunne ivareta sin nisjespesialiserte virksomhet. Denne omfatter eksempelvis tverrfaglig behandling av alvorlig adferdsproblematikk hos personer med autisme og utviklingshemming, følgetilstander etter tidlig hjerneskade og sykdom, utviklingsforstyrrelser i hjernen, evneutredninger og diagnostikk av psykisk utviklingshemning (1). Sykehuset Innlandet er et av flere eksempler hvor det er for dårlig faglig bemanning for å kunne ivareta dette (2)...

18.01.2019: Takk for at dere sier fra. Den manglende helsefaglige kompetansen i vår sentrale helseforvaltning er bekymringsfull, og nå også en mulig trussel mot folkehelsa.

15.01.2019: Takk til Ingvild Skårdal for interessant kommentar. Hun har selvsagt rett i at det har sneket seg inn en feil i vår artikkel. "Medisinske tiltak" skal erstatte "livsforlengende behandling" slik at det blir: "siden pasienten er døende, avsluttes medisinske tiltak. Da kunstig tilført væske og ernæring defineres som medisinske tiltak...". Ingen ønsker å forlenge lidelse. Det vi etterlyser er større grad av refleksjon omkring behandling ved livets slutt hvor flere perspektiver trekkes inn, ikke minst eksistensielle perspektiver rundt væske og ernæring. Like viktig er en grundig gjennomgang av det...

15.01.2019: Jeg takker Anne Mari Røsting Strand og Siri Fuglem Berg for deres artikkel om behandling med væske og ernæring hos døende pasienter. Gjennomføringen av begrensning av livsforlengende behandling er et viktig tema som bør bringes opp til diskusjon. Jeg mener vi kan enes om følgende: Hos døende pasienter vil vi gi behandling som er medisinsk forsvarlig og til pasientens beste. I diskusjonen om hva som er til pasientens beste, er det viktig med individuelle vurderinger. Innledningsvis i artikkelen skriver forfatterne at «i en hektisk sykehus- eller sykehjemshverdag er det ikke tid til alltid å ta...

14.01.2019: Eva Male Davidsen og Nils Olav Aanonsen skriver at det noen steder ikke er ressurser i spesialithelsetjenesten til å utføre forsvarlig diagnostikk av utviklingshemming. De bruker «Tolga-saken», som særlig VG og NRK tok opp i høst, som eksempel. Tolga ligger i Hedmark og brukes som eksempel på at spesialisthelsetjenester på dette området kan være for svake. «Tolga-saken» skyldes imidlertid ikke manglende ressurser innenfor spesialisthelsetjenester i Hedmark. Saken skyldes enkelt sagt at to av de tre brødrene som saken dreide seg om, rett og slett ikke hadde blitt henvist til Avdeling for...

14.01.2019: Øyelegeforeningens førerkortgruppe stiller spørsmål om optikers kompetanse til å utføre og tolke perimetriresultater i de tilfeller der det kreves utvidet synsundersøkelse ved Helseattest førerrett – syn. I den pågående debatt er det viktig å minne om noen fakta: Optikere er autorisert helsepersonell (1) og det er Helsepersonelloven som regulerer optikers yrkesutøvelse. Optikers yrkesutøvelse innebærer blant annet undersøkelse, behandling av synsfeil med optiske eller andre ikke-kirurgiske eller ikke-medikamentelle metoder, henvisning til lege av personer med behandlingstrengende øyesykdommer...

07.01.2019: Knut Wester stilte spørsmål ved om den medisinske dokumentasjonen som sakkyndige i dag vurderer som bevis på filleristing, er av tilstrekkelig vitenskapelig kvalitet til at den kan brukes som juridisk bevis for at filleristing faktisk har funnet sted (1). Videre spurte han om det dermed foreligger "skyld utover enhver rimelig tvil". Han trekker blant annet frem tilstanden benign ekstern hydrocephalus som tilstand som kan fremstå som en enkeltkomponent i den såkalte triaden. På bakgrunnen av forskningen han refererer til, virker det rimelig å stille spørsmål. I et debattinnlegg og tilsvar av...

07.01.2019: Fødslene i USA i 1950-årene skulle gå raskt og koste minst mulig. Det førte til flere reinnleggelser av mor og barn. Fra 1996 må derfor alle helseforsikringer i USA dekke utgifter for minst 48 timers opphold på barselavdelingen ved ukomplisert vaginal forløsning (1). Selv om forholdene virker å fungere upåklagelig i Bergen, har man andre steder sett at utilstrekkelig oppfølging kan få negative følger. Perinatalkomiteen i Helse sør-øst sendte høsten 2017 en bekymringsmelding til ledelsen om økt antall uheldige hendelser som følge av kortere liggetid (2). Hendelsene omfatter barn som viste...

02.01.2019: Jeg ser poenget, men likevel synes jeg ikke at dette bør bli fastlegens oppgave når man tenker på at de har allerede lange ventetider. Friske pasienter bør ikke ta plassen til de som går med smerter eller andre symptomer mens de venter på time hos fastlegen. Det spørs også hvordan fastlegen egentlig kan hjelpe en som er misfornøyd med størrelsen på brystene, eller om vedkommende i det hele tatt tar dette opp med fastlegen.

02.01.2019: Meget bra artikkel! Sangen "Hei, Henry Ford" av Øystein Sunde (1977) inneholder denne relevante setningen: "En gjennomsnitts nordmann med gjennomsnitts gasje har tre kvart bil og en halv garasje, ..."

02.01.2019: Rigtige gode pointer, tak for velskrevet indlæg.

28.12.2018: Malin Eberhard-Gran, professor ved Universitetet i Oslo, advarer mot tidleg heimreise etter fødsel (1). Helse Bergen/Haukeland universitetssjukehus blir brukt som sannhetsvitne på at dette vil gå galt. Ho drar parallellar til USA i 1950-åra med uoppdaga alvorleg gulsott ved tidleg heimreise. Det er laga nasjonale retningsliner for barn som skal følgjast spesielt nøye med tanke på tidleg gulsott. Vi følgjer desse, også på barn som reiser tidleg heim etter fødsel. Det blir også referert til ein studie frå Bergen med barn med alvorleg vekttap og hypernatremi (2). Viktigaste lærdommen, omtalt i...

28.12.2018: Tusen takk til Berit Nicolaysen som deler denne sterke historien med leserne av Tidsskriftet! Jeg vil minne om at dette ikke bare var noe som rammet i tidligere tider, men som også er aktuelt i mange land med mer ressursknapphet. Her i Mosambik er dette fortsatt hverdagen til altfor mange, og dessverre får noen varige lammelser som følge av tuberkuløs spondylodiskitt, "Potts sykdom", med komplikasjoner. Særlig bekymringsverdig for oss som behandlere, er de nye rapportene fra Sør-Afrika om MDR-tuberkulose som er falsk GeneXpert negativ, som er en av hjørnesteinen i all tuberkulosediagnostikk...

19.12.2018: Glimrende! Det er bare de yngste legene som trenger diverse bøker i lommene - og de kan alle få plass i en smarttelefon. Da jeg sluttet med legerfrakk for mange år siden hadde jeg lenge brettet opp ermene, nettopp av hygigengrunner. Nå er det helt greit å bare bruke kittel og bukse, i likhet med portør og sykepleier. Takk til artikkelforfatter! Særlig likte jeg denne setningen: "Paradoksalt nok var det lov å bruke gifteringer, selv om mikroorganismene sannsynligvis ikke klarer å skille gifteringer fra andre ringer."

19.12.2018: Takk, Dag Coucheron. Synes også det er noe spesielt ved A Dream Within a Dream. Det er oversatt til norsk av André Bjerke, men ved en oversettelse mister diktet etter min mening den drømmende magien.

17.12.2018: En god og morsom artikkel om legefrakken, men også tankevekkende. I lang tid har jeg på jobb på Kommunal akutt døgnenhet Aker i Oslo bare brukt en kortermet skjorte. Da har jeg faktisk reagert med undring noen ganger når den gamle i sengen spør i det jeg, en godt voksen mann, kommer inn døren: «Er du lege?» Pasienten lurer altså på om jeg har studert medisin? Hm. Står det så dårlig til? Som det heter i artikkelen: «Uten frakk må man være nøye med hvordan man presenterer seg, slik at ikke pasienten etter en samtale spør om når legen kommer.» Jeg vil, etter denne erfaring og artikkel, igjen...