Kommentarer

KOMMENTAR
18.06.2019: StatMed – den nye oljen har vært en av Tidsskriftets mest leste artikkel siden den ble publisert den 27.mai. Mange har tatt kontakt, og alle har vært entusiastiske. Bortsett fra Karita Bekkemellom og Line Walen fra Legemiddelindustriforeningen (LMI), en bransjeforening som har som formål å ivareta medlemmenes interesser, og Olav Flaten, som i mange år jobbet for GlaxoSmithKline. De argumenterer med at legemiddelproduksjon krever store investeringer, stiller strenge krav til produksjon, er en krevende bransje og at det er ikke «vanlig med statlig legemiddelutvikling» (1). De fremsynte menn på...
KOMMENTAR
17.06.2019: Veldig hyggelig at du skriver om Legevakthåndboken. Det står at den er gratis, men den er gratis for helsepersonell i Norge fordi vi på Helsebiblioteket.no kjøper tilgang til alt helsepersonell i Norge til nettutgaven og appen, så den er altså i utgangspunktet ikke gratis.
KOMMENTAR
15.06.2019: Takk til Arne Vaaler for hans gode orientering om benzodiazepiner ved alvorlige psykiatriske tilstander. Spesielt er benzodiazepiner førstevalg ved katatoni (ved siden av ECT), der antipsykotika som regel er kontraindisert. Benzodiazepiner må selvsagt kunne brukes som ledd i tvangsbehandling. Helsedirektoratet har merkelig nok ikke kommentert Vaalers innlegg. Det mener jeg direktoratet må gjøre snarest, fordi referanse 1 strider imot faglige retningslinjer og representerer en fare for pasienters liv og helse. Referansen er dessverre ikke lengre å oppdrive på nettet.
KOMMENTAR
14.06.2019: Når Ulvestad og Slørdal blir utfordret til å bevise sine påstander om 2009, altså selve premisset for deres artikkel, skygger de banen. De vil ikke diskutere beslutningen om vaksinasjonsanbefalingen i 2009, for den er ikke «tema for vår artikkel», «gjort er gjort», og «beslutningen kan ikke reverseres». De foretrekker at deres mistanker blir hengende ved norske helsemyndigheter og flere titalls medarbeidere ved blant annet Folkehelseinstituttet og dermed bidra til å svekke deres troverdighet. Det er uredelig. Det er derfor nødvendig at Ulvestad og Slørdal enten erklærer at påstandene ikke...
KOMMENTAR
14.06.2019: En svært interessant artikkel. Undertegnede har en diagnose på Aspergers syndrom selv, og opplever gjennomgående at svært mange leger oppfatter denne diagnosen nettopp etter den biologiske "sykdoms"forklaring Asperger skal ha hatt. Håndteringen virker overhodet så lemfeldig, at jeg har begynt å lure på om en slik atferdssymptombeskrivende diagnose har livets rett i moderne medisin. 30-tallets medisin virker i hvert fall utdatert som grunnlag for noen diagnosesetting pr i dag. Særlig når barn og voksne med potensiell diagnose ikke utredes etter samme retningslinjer. Det virker faktisk...
KOMMENTAR
14.06.2019: Det å være helt avhengig av legemiddelproduksjon i land som vi ikke har et veldig nært forhold til, og som vi periodevis har et spent forhold til, gjør oss ganske sårbare. Dette har vel også begynt å gå opp for noenhver under opptrappingen av USAs handelskrig med Kina - kombinert med de aktuelle problemene med legemiddelmangelen. En sårbarhetsanalyse bør ligge til grunn for statlige grep for å løse dette problemet - gjerne i samarbeid med legemiddelindustrien. Men - den sårbarheten vi ser nå, må reduseres. StatMed vil møte tilsvarende opposisjon mot dette som Statoil hadde i forhold til Shell...
KOMMENTAR
13.06.2019: Mette Kalager vil etablere StatMed og kjøpe opp legemiddelfirmaer med kompetanse og patenter. StatMed skal bli verdensledende. Astra Zeneca (AZ) har en markedsverdi på ca 82 milliarder NOK, og har en markedsandel i Norge på mellom 4 og 5 %. Skal vi få en noenlunde dekning av alle legemiddelområder og alle kunnskapsområder for StatMed, må vi kjøpe mange AZ. Og jeg tror neppe AZ er til salgs. I hvertfall ikke til 82 milliarder. Kanskje kunne vi få kjøpt AZ ved en "hostile take over" for 100-110 milliarder, noe som ville skaffe jobb til en flokk advokater i et par år. Hvis Kalager mener oppkjøpet...
KOMMENTAR
13.06.2019: Kollega Halvor Næss går i sin kommentar i mot vår oppfordring til leger og Legeforeningen om å engasjere seg mer i arbeidet mot global oppvarming. Næss uttrykker tvil om den pågående temperaturstigningen på jorden er menneskeskapt. Han plasserer seg dermed i den stadig mer marginale gruppen av klima-skeptikere og klima-fornektere. Mot disse står et overveldende flertall klimaforskere, som baserer sine konklusjoner på tusenvis av vitenskapelige studier. En nylig publisert artikkel konkluderte med at det bare er 1 sjanse av 3,5 millioner for at klimaendringene ikke er menneskeskapte (1). Næss...
KOMMENTAR
13.06.2019: Jeg lurer bare litt på hva Ebbing, som selv jobber i Bergen, mener med at tilbudet mht fødested er større i det sentrale østlandsområdet enn i resten av landet. Bergen VAR i hvert fall stedet hvor hjemmefødselsjordmødre var ganske tilgjengelige for noen år siden. Avstanden til nærmeste sykehus er jo også kort - og Storken er der ennå, meg bekjent. Kanskje en bedre beskrivelse av muligheter for fødested kunne komme som et tillegg til bokanmeldelsen her, i stedet for den upresise avfeiingen av bokas aktualitet "utenfor det sentrale østlandsområdet" ?
KOMMENTAR
11.06.2019: Arne Høiseth (1) tillegger oss en oppfatning om at bruken av pasientopplysninger i en klinisk observasjonsstudie (2) mangler et behandlingsgrunnlag etter personopplysningsloven. Dette vil vi gjerne avvise. Vi har ikke grunnlag for verken å bekrefte eller avkrefte om det finnes et behandlingsgrunnlag som tilfredsstiller kravene i personopplysningsloven. Det vi har etterlyst, er en nærmere omtale av dette (3). Det er noe helt annet enn å påstå at det ikke finnes. Høiseth etterlyser også en begrunnelse for å hevde at helseforskningsloven ikke kommer til anvendelse for studier som REK har funnet...
KOMMENTAR
09.06.2019: Hvis vi hadde vært redd for ny teknologi, manglende kunnskap og investeringer i store prosjekter, ville vel aldri Norge fått oppleve oljeeventyret? Bekkemellem synliggjør motforestillinger som nok var høyst relevante i forbindelse med starten på oljeeventyret også. Think big – not small!
KOMMENTAR
06.06.2019: Vi takker Lasse Pihlstrøm for hans treffende kommentar til vår artikkel (1). Pihlstrøm gir viktige tilleggsargumenter for at Legeforeningen og leger som enkeltpersoner bør engasjere seg sterkere i klimakampen. Han viser også til det viktige budskapet i en lederartikkel i BMJ fra 1. mai i år (2): “Now is the time for health professionals to share the demands of schoolchildren and Extinction Rebellion activists, to insist that all governments tell the truth about climate change, declare an ecological and climate change emergency, and act urgently to halt biodiversity loss and to reduce...
KOMMENTAR
05.06.2019: I totally concur that this vicious cycle is what keeps many sufferers of this condition in the down.
KOMMENTAR
05.06.2019: Med fare for å gjenta oss selv ad nauseam: Vår hensikt med debattartikkelen var ikke å kritisere beslutningene som ble gjort i 2009; massevaksinasjonen med Pandemrix kan ikke reverseres. Debattartikkelen vår var en henstilling om transparent og fullstendig informasjonstilgang neste gang liknende tildragelser skulle inntre. Å diskutere kontrafaktisk slik Aavitsland legger opp til med påstanden «Hadde Pandemrix vært tilgjengelig i Norge bare noen få uker tidligere, kunne mesteparten av pandemien vært unngått», er formålsløst. Utsagnet kan verken avkreftes eller bekreftes. På en slik bakgrunn er...
KOMMENTAR
05.06.2019: Forfatterne krever at leger går på barrikadene for å bekjempe klimaendringer. Jeg krever at forfatterne besinner seg. Klima, klimaendringer, årsak til klimaendringer, konsekvensen av klimaendringer, tiltak mot klimaendringer og effekten av slike tiltak er så komplekse problemstillinger at ingen med sunn fornuft kan påberope seg å ha løsningene. En teori er sann hvis den korresponderer med virkeligheten, og når det gjelder klimateoriene, er det fortsatt betydelig usikkerhet. Konsensus eller ungdommers meninger endrer ikke på dette. Det er relativt stor enighet om at den globale...
KOMMENTAR
04.06.2019: Ved å hevde – i fullt alvor – at «Jeg vet det, for jeg var der», forsøker Preben Aavitsland å tilrane seg en autoritet som fritar ham fra krav om vitenskapelig begrunnelse ved spørsmål om vaksinasjon. For å få fram sine synspunkter, finner Aavitsland det meningsfullt å komme med nedsettende argumenter ad hominem. Det faktabaserte innholdet i vår referanse 1 betegner han som spekulasjoner, og i stedet for begrep som «refererer til» påstår han at vi «kopierer» artikkelen. Denne formen for argumentasjon kan i beste fall godtas som retoriske grep. Verre blir det når Aavitsland bruker usannheter i...
KOMMENTAR
04.06.2019: «Vi spør oss hva Norge skal leve av etter oljen. En mulighet er å bli eier av et globalt, etisk og rettferdig drevet legemiddelfirma», skriver Mette Kalager i denne artikkelen i Tidsskriftet. Vi anerkjenner problemstillingene som tas opp i denne artikkelen, men har noen kommentarer til løsningen som foreslås. Legemiddelproduksjon krever store investeringer i bygg og i utstyr. Det stilles strenge kvalitetskrav til selve produksjonslokalet, noe som gjør denne typen fabrikkbygg dyrere enn mange andre fabrikklokaler. I tillegg er selve driften av produksjonsprosessen særdeles krevende med tanke på...
KOMMENTAR
03.06.2019: Tittelen på dette innlegget må være dagens "understatement", innholdet stiller jeg meg bak. Tilgangen til helsedata fra norske register er så utfordrende at man nærmest må ha "svart belte" i å skrive søknader, fremlegge prosjekter for regionale etiske komiteer, fylle ut omfattende og lite instruktive skjemaer til lokalt personvernombud og til sist søke relevante register for kobling. Det er også betydelig sjanse for at man må gjøre en separat DPIA (Data Protection Impact Assessment) for å vurdere ganske så teoretiske personvernkonsekvenser i små prosjekter. Skjemaveldet er omfattende og...
KOMMENTAR
03.06.2019: Elling Ulvestad og Lars Slørdal påstår – uten nærmere begrunnelse – at Pandemrix ikke var effektiv, altså at de vaksinerte ikke ble beskyttet mot influensa forårsaket av A(H1N1)pdm09, viruset som forårsaket influensapandemien fra 2009. Påstanden stemmer dårlig med litteraturen. En studie fra Sverige viste rundt 90 % mindre influensa blant vaksinerte under toppen av pandemien høsten 2009 (1). De samme forskerne viste at beskyttelsen var høy blant barn også i pandemiens andre bølge i 2010-2011 (2). En studie fra Finland viste beskyttelse på over 80 % både i 2009-10 og 2010-11 (3). En studie i...
KOMMENTAR
03.06.2019: "Nå må legene på nytt stå på barrikadene", skriver Gunnar Kvåle og medarbeidere i en høyst betimelig kronikk om legers rolle i klimakampen (1). Forfatterne bruker sterke ord, som "en helsekatastrofe av uante dimensjoner" og "vår tids fremste trussel mot folkehelsen". Likevel er det større grunn til å frykte at teksten blir møtt med taushet og passivitet enn med overbevisende motargumenter. Kronikken pekte på Greta Thunbergs eksempel, og etter at denne ble sendt til Tidsskriftet i januar, har de unges engasjement fortsatt å trekke oppmerksomhet mot klimasaken. Sentralt i denne kampen er gapet...
KOMMENTAR
31.05.2019: Grunnlaget for at Folkehelseinstituttet (FHI) 23. oktober 2009 anbefalte alle å vaksinere seg mot influensa, er beskrevet i DSBs evaluering, i Stortingsmelding 16 (2012-2013) og i FHIs gjennomgang (1): Vi ønsket å gi alle mulighet til å beskytte seg mot en influensa som få var immune mot, og som derfor ville ramme mange. Anbefalingen ble gitt uavhengig av produsenten og personer med økonomiske bindinger til denne. Vi kjøper vaksiner etter strengt regulerte konkurranser, gir faglige råd uavhengig av politikerne og mener at all vaksinasjon skal være frivillig. Anbefalingen kom etter at Norges og...
KOMMENTAR
31.05.2019: Vi takker Hanne Nøkleby og Geir Bukholm for kommentar til vår artikkel. De hevder at vi gir inntrykk av at norske helsemyndigheter underslo informasjon for å få folk til å vaksinere seg i 2009. For å presisere: Norske helsemyndigheters informasjonskampanje for å overtale folk til å la seg vaksinere i 2009 er ikke et tema for vår artikkel. Vår hensikt med debattartikkelen var heller ikke å kritisere norske beslutningstakere fra 2009; gjort er gjort. Vårt poeng – at alle bindinger og fakta som kan påvirke viktige beslutninger bør bekjentgjøres – er langt mer allment og framtidsrettet enn som så.
KOMMENTAR
29.05.2019: I Norge ble hele befolkningen i oktober 2009 anbefalt å vaksinere seg mot den nye influensaen (1). Ulvestad og Slørdal (U&S) gir inntrykk av at anbefalingen manglet «et rasjonelt og uhildet grunnlag», at «fagpersoner med økonomiske bindinger til farmasøytisk industri [var] sentrale premissleverandører», og «at data som kunne ha underbygget [at Pandemrix var utrygg], ble underslått». Denne kritikken er usann for Norge. Jeg vet det, for jeg var der som sekretær for krisegruppa ved Folkehelseinstituttet og leder for instituttets oppsummering etter pandemien (1). U&S har ingen bevis for påstandene...
KOMMENTAR
28.05.2019: Den som aldri har vore svimmel, kan ikkje setje seg inn i kor ille det kan vere. Når du brått ikkje kan fote deg, er kvalm og verda roterer, tenkjer svært mange det verste: Hjerneslag eller hjernesvulst. Hyppigaste årsaka til akutt vertigo er heldigvis av det godarta slaget: Benign paroksystisk posisjonsvertigo (BPPV), som i mange høve kan handsamast effektivt med ein otolitt-reponerings-manøver hos primærlegen. Men samstundes er det viktig å ikkje oversjå meir alvorlege årsaker. Diagnostisk framgangsmåte er det gjort godt greie for i ein artikkel i Tidsskriftet (1). Artikkelen er informativ...
KOMMENTAR
27.05.2019: I dette innlegget omtales en artikkel publisert i Journal of American Heart Association tidligere i år (Murake K et al. Nationwide increase in complex congenital heart disease after the Fukushima nuclear accident). Tittelen indikerer altså at det kan være en kausal sammenheng mellom de to fenomenene. Den presenterer en studie som viser at antallet operasjoner for medfødt hjertefeil i Japan i tiden 2011-2014 økte med 14% sammenlignet med tiden 2007-2010 (Fukushimaulykken fant sted 11.mars 2011). Det er antatt at antallet operasjoner reflekterer insidensen av disse sykdommene. Forfatternes...
KOMMENTAR
27.05.2019: I siste nummer av Tidsskriftet svarer Knut Wester på mitt innlegg om netthinneblødninger og filleristing av spedbarn. I innlegget viste jeg til to sentrale studier som etter min mening gir god dokumentasjon for at utbredte og alvorlige netthinneblødninger har svært høy spesifisitet i forhold til påført hodeskade. I den første studien (1) ble 115 barn
KOMMENTAR
24.05.2019: Jeg publiserte et innlegg den 3. mai med spørsmål til styret i Norsk Barnelegeforening om på hvilket grunnlag de hadde tiltrådt en såkalt konsensusartikkel vedrørende «abusive head trauma – AHT» (1). Problemet med denne artikkelen er at den ikke baserer seg på funn hos spebarn hvor voldelig risting er observert; den baserer seg på artikler hvor diagnosen er stilt på grunnlag av bestemte medisinske funn som antas å være typiske for filleristing (subduralt hematom, netthinneblødninger og tegn på hjerneskade – «triaden»). Det finnes altså ikke litteratur som beskriver medisinske funn hos spebarn...
KOMMENTAR
24.05.2019: Takk for kommentarer til artikkelen om manipulasjonsteknikker ved nakkeasymmetri hos spedbarn. Kommentarene gir oss mulighet til å dele flere refleksjoner og presiseringer. Artikkelen vi har publisert er en systematisk oversikt, det vil si at vi oppsummerer forskning om et avgrenset tema. Vi ønsket å finne svar på om manipulasjonsteknikker er et effektivt virkemiddel i behandlingen asymmetrier hos spedbarn. Vi fant at forskningen ikke gir et sikkert svar, men også at det lille som finnes av forskning ikke bygger opp under hypotesen om at spedbarn vil ha nytte av slik behandling. Konklusjonen i...
KOMMENTAR
24.05.2019: Olav H. Haugen har publisert en kommentar til mine innlegg vedrørende manglende vitenskapelige dokumentasjon av at visse medisinske funn kan brukes til å fastslå at voldelig risting av et spebarn («filleristing») har funnet sted. Haugen viser til to sentrale referanser som « gjør spesifikt rede for diagnostikk av «påførte hodeskader» uavhengig av øyenfunn». Han mener at sirkelargumentasjon kan motbevises: « En amerikansk studie omfattet 110 barn 15 måneder innlagt for mistenkt påført hodeskade (…). En viktig detalj er imidlertid at barna ble vurdert etter en algoritme som ikke inkluderte...
KOMMENTAR
23.05.2019: Inger Hjørdis Bleskestad og Geir Sverre Braut (1) synes å mene at arbeidet til Næs, Halsteinli og Seternes om behandling av åreknuter (2) mangler behandlingsgrunnlag. Det er flere sider ved Bleskestad og Brauts redegjørelse som kan være tvilsomme. Jeg finner ikke begrunnelsen for å hevde at Helseforskningsloven ikke kommer til anvendelse for de studier som REK/NEM mener faller utenfor deres mandat. Bleskestad og Braut må kunne vise til lovverket for å begrunne sin påstand. Mange lover kommer til anvendelse for å vurdere lovligheten av å anvende persondata i forsking. De viktigst er...