Kommentarer
15.07.2019:
En liten artikkel i Tidsskriftet hevder at det i en periode var alkoholforbud i Norge (1). Det er feil, det var bare forbud mot visse alkoholvarer: Brennevin i 1916-1927, sterkvin (hetvin) i 1917-1923, mellomsterkt øl (pils og bayer) 1917-1919 og sterkøl (bokkøl) 1917-1920. Frislippet av øl gjorde at det meste av reduksjonen i brennevinsalg ble kompensert av øl. Derimot er det korrekt at det var alkoholforbud i USA, først i delstater, i hele landet fra 1919 til 1933. Artikkelen hevder at ”mye tyder på at alkoholinntaket faktisk økte i denne perioden”. Hva er kilden for dette? De årene det var...
15.07.2019:
Tack för att du valde att dela de här tankarna, känner igen mycket av rundgången i malande tankar när jag gjort "ett feiltrinn". Är nu pensionär och arbetar inte aktivt längre, men det är lätt att känslor och tankar dyker upp när man blir påmind om den smala lina man balanserar på som läkare. Många verkar så tuffa och säkra men man känner i luften att det är spänt i atmosfären. Försökte i början av allmänläkarlivet att komma med i diskussionsgrupp a la Balint, men det fanns inte tillfälle. Önskar att det blev obligatoriskt att det skulle ordnas för alla kolleger. Med vänlig hälsning June...
15.07.2019:
Noen kommentarer, basert op egne erfaringer: Løp og kjøp: Elektrolyttveilederen: Synes det er vel så bra å kjøpe den som spiralbundet hefte med hard plastikk. Flott å ha i lomma. Diakonhjemmets metodebok: Dette er den klart beste jeg har sett! Herlig struktur, farger og robust. Lettlest, detaljert og oversiktlig. Ikke sløs penger på: Turnuslegens ABC: Synes denne er altfor enkel. Ikke verdt pengene i mine øyne. Osmosis: Bra på tidlige semestre av studiet, svak på kliniske tema. Flott gratis resurs: Antibiotikabruk.no: Super nettside med oversikt over antibiotika-retningslinjene. Perfekt for en...
15.07.2019:
Forfatterne kritiserer LAR i Norge for sin manglende fleksibilitet. De kritiserer Mørland og Waal, som har uttalt seg tidligere i denne debatten (2), for å overse at en restriktiv forskrivning fremmer rusbruk. Hessen Paust og co argumenterer med at andre land får det bedre til pga. «fleksibel medisinering». De viser bl.a. til et foredrag ved H. Haltmayer, en lege som jobber i et lavterskeltilbud i Wien. (3) Haltmayer argumenterte for å snakke med pasientene og selv la de velge medikamentet sitt i LAR. Han kunne vise til at retensjonsraten i LAR på 75 % i Wien var relativt høy som konsekvens av...
15.07.2019:
Både retningslinjene i «Trygg på skulder i primærhelsetjenesten» og Helsebibliotekets fagprosedyre poengterer det svake kunnskapsgrunnlaget for veiledet trening ved frossen skulder, mens det i en kommentar synes å argumenteres for nytten av veiledet trening og/ eller øvelsesbehandling. Felles for alle er at de omtaler frossen skulder som en entydig og klinisk veldefinert tilstand, jfr. fagprosedyren: «Frossen skulder gir smerter og stivhet i skulderen med begrenset aktiv og passiv bevegelighet». Kan det tenkes at diagnostikk av «frossen skulder» basert på kombinasjonen av smerter og redusert...
11.07.2019:
Var jeg deg, ville jeg innledet slik: Jeg er turnus lege eller student. Det er mye jeg ikke kan ennå, men min oppgave er å fylle inn alle opplysningen som de andre legene kan komme til å trenge. Siden jeg er ny, er jeg litt redd for å glemme noe, så jeg håper du kan hjelpe meg med å svare på mange spørsmål så godt som mulig. Etterpå vil jeg gjerne høre hvordan du har det, hva du er engstlig for, og lurer på. Det er ikke sikkert jeg kan svare på alt, men jeg skal i alle fall prøve så godt jeg kan og så skriver jeg ned spørsmålene så de ekspertene du møter kan gi deg bedre svar på. Jeg forstår...
08.07.2019:
Takk for interesse for vår artikkel både fra Gry Berntzen, og fra Therese Fostervold Mathisen som skrev i Dagens Medisin at fysisk aktivitet som medisin krever kompetanse (1), noe vi er helt enig i. Samtidig må folks egen aktivitet stimuleres. Vi applauderer Helse Nords fokus på fysisk trening for behandling av diabetes type 2 og hjertesykdom. Det er imidlertid stort potensiale for å øke innsatsen på dette feltet i hele landet og mye mer å hente. Alle ser Norges tydelige toppidrettsprestasjoner. Basis for disse er solide treningskunnskaper, som også pasienter bør få mer nytte av. Men Norges...
08.07.2019:
Fint beskrevet. Det er et viktig punkt det du tar her.
07.07.2019:
Kjære Raman, Jeg er helt enig i at det tar mange år og mye erfaring å bli en dyktig lege. Siden innkomstjournalen er første steg i læringen, som du sier, burde den inneholde et spørsmål om hvordan pasienten har det, med genuin interesse for svaret. Å få frem relevant informasjon og tekniske funn, samtidig som pasienten føler seg sett og forstått, trenger ikke være en motsetning. Vi burde derfor innføre en pasientsentrert innkomstjournal som tar høyde for begge disse målene.
06.07.2019:
Per Vaglum peker på et viktig poeng når han tar opp bruken av skjema for vurdering av selvmordsfare. Relasjonen er alltid viktig i behandler-pasient-forholdet, også når man skal vurdere selvmordsrisiko. Det virker mer tillitvekkende å bli snakket med enn å bli «vurdert» av noen. Derfor er det en fordel hvis behandleren har de viktigste elementene i skjemaet i hodet og ikke på et ark som man krysser av på. Vurdering av selvmordsfare er ofte vanskelig, og spesielt for mindre erfarne behandlere. Da kan et skjema være til nytte, slik at man sikrer å få tatt opp alle viktige tema, som om pasienten...
05.07.2019:
Takk for tilbakemelding. Når det gjelder forskjell i arbeidssituasjonen mellom kohortene, fant vi at den yngre kohorten jobbet kortere arbeidsuke og rapporterte oftere deltidsjobb 10 år etter studiet, et tidspunkt i karrieren der mange leger har små barn. Dette må sees i sammenheng med at vi over ca. samme periode (2000-2010) fikk bedre støtteordninger for barneforeldre med økt barnehagedekning, fra 62 % til 89 %. Samtidig er det blant yngre leger blitt mer legitimt å ivareta egne behov og å se på legeyrket mer som en jobb enn en livsstil (1). Av tabell 3 i artikkelen ser vi at variablene...
05.07.2019:
Det tar mange år å finpusse på legekunsten; å ta en god anamnese relevant til pasientens situasjon i møte med pasienten, gjøre en god klinisk undersøkelse igjen med vekt på det som er relevant i situasjonen med empati og faglig dyktighet, deg tar år, mange år. Å ta en god innkomstjournal er første steg i læringen.
05.07.2019:
Ekeberg og Hems artikkel om forebyggelse av selvmord, er både reflektert og i høy grad betimelig. Når det gjelder bruk av skjema for selvmordsevaluering , har jeg sett at LIS-leger intervjuer og fyller ut skjema uten å vurdere kvaliteten av relasjonen med pasienten. Kan legen stole på det den suicidal pasient sier om sine planer for selvmord? Hvis ikke, er vurderingen verdiløs. En anekdote: Den nyansatte LIS legen blir bedt om å vurdere en pasients selvmordsfare. Hun kjenner ikke pasienten fra før. Hun stiller alle spørsmål i skjema, og konkluderer med ingen selvmordsfare. Når hun kommer på...
05.07.2019:
Det har lenge vært et sterkt fokus på fysisk trening for behandling av diabetes type 2 og hjertepasienter. Eksempelvis får de fleste som sokner til Helse Nord tilbud om et fire ukers treningsopphold på rehabiliteringsinstitusjon i Skibotn. Jeg lurer på hva forfatterens mener når de sier det er for lite fokus - dette er noe jeg vil tro de fleste fastleger oppfordrer til regelmessig . Problemet er naturligvis hvordan en skal få folk til og endre vaner. Har forfatterens sett på langtidseffekten av kontrollerte studier for slike tiltak de anbefaler?
01.07.2019:
I debattinnlegget beskriver artikkelforfatterne at kreftpasienter med hjernesvulst får et mangelfullt rehabiliteringstilbud og at det er behov for mer systematikk rundt utredning av rehabiliteringsbehov og rehabiliteringspotensiale blant pasienter med hjernesvulst. Denne pasientgruppen har særskilte utfordringer, samtidig er det problematikk som gjelder flere kreftpasienter også med andre diagnoser. Kreftbehandling kan for mange være en stor påkjenning fysisk, psykisk og sosialt, både under behandling, men også i lang tid etter behandling i form av ulike seneffekter. Kreftforeningen har nylig...
01.07.2019:
Jeg takker Ulvestad og Slørdal for at de avklarer at deres artikkel om angivelige økonomiske bindinger og skjuling av informasjon om influensavaksinasjon i 2009 ikke gjaldt norske forhold, men «sentrale, overnasjonale beslutningskjeder». Det var ikke lett å forstå, ettersom de i ingress og innledning skrev om nettopp det norske vaksinasjonsvedtaket og den norske vaksinasjonskampanjen. Den var selvfølgelig en suverent nasjonal beslutning. For øvrig ble også WHOs overnasjonale arbeid under pandemien, inkludert vaksinasjonsrådgivning til medlemslandene, nøye gransket av uavhengige eksperter uten...
30.06.2019:
Kommentaren fra Ledal i Hjernesvulstforeningen er i tråd med funnene i pilotstudien ved Sunnaas sykehus som ble utført for å få oversikt over rehabiliteringsbehovene hos pasienter etter behandling for hjernesvulst. Studien var et samarbeid med Radiumhospitalet som henviste utvalgte pasienter til en tverrfaglig vurdering av rehabiliteringsbehov. Pasientenes rehabiliteringsbehov viste seg å være forskjellige og kunne ikke uten videre tegnes inn i et pasientforløp basert på svulsttype alene. Halvparten av pasientene hadde behov for tverrfaglig høyspesialisert rehabilitering, og en tredjedel hadde...
26.06.2019:
Dette debattinnlegget etterlyser en sentralisert behovsvurdering, utført av et tverrfaglig team i løpet av en hel dag eller et prøveopphold, og gjerne etter noe tid, etter at uavdekkede vansker har begynt å melde seg. Et forventet tilsvar vil være at "pakkeforløp hjem" snart blir lansert, med et system for vurdering av rehabiliteringsbehov. Sannsynligvis blir det i de nye pakkeforløpene en anbefaling om at pasienten selv fyller ut et skjema, med noe hjelp fra en fagperson. For mange kreftformer kan det være tilstrekkelig metode for avdekking av behov. Det er verd å merke seg at denne kronikken...
25.06.2019:
Hjernesvulstforeningen gjennomførte i vinter Hjernesvulstundersøkelsen 2019, en åpen spørreundersøkelse blant rammede og pårørende, hvor spørsmål vedrørende rehabilitering viste seg å gi svar som mildt sagt var ganske så deprimerende. Det behovet som Bjune et al trekker frem i sitt innlegg er så absolutt til stede hos pasientene. Det er alt for mange som ikke får tilbud, ev. får tilbud om rehabilitering så sent at det går ut over livskvaliteten. Den kompleksitet ved skadevolder etter sykdom og behandling som vi ser hos enkelte gjør at de også ikke anerkjenner eget behov. Når vi spør hvor mange...
25.06.2019:
Hva tenker forfatterne om at det kun er 6 år mellom de to kohortene? Er det vesentlig forskjell i arbeidssituasjonen mellom kohortene? Dette representerer jo kun at den ene gruppen brev ferdige på legestudiet samtidig som den andre begynte. Er det virkelig grunn til å tro på en endring på så kort tid eller er det mer sannsynlig at dette representerer statistisk støy?
24.06.2019:
I Tidsskriftets utgave 27. mai 2019 kan vi lese at dødeligheten ved sepsis i norske sykehus er « uakseptbabelt høy», og at « uakseptable behandlingsresultater» skyldes « utstrakt neglisjering av alvorlige infeksjoner i spesialisthelsetjenesten». (1) Vi leser også om «den autoritative infeksjonsforeningen i USA» som argumenterer mot retningslinjer der samme antibiotikabehandling anbefales til alle med sepsis og at «konsensus om innholdet i Nasjonal retningslinje for bruk av antibiotika i spesialisthelsetjenesten er viktig for å unngå unødig mistro til den.» Konklusjonen er at dersom alle...
23.06.2019:
Kommentaren ovanfor må byggja på ei forveksling. Vonleg er CO2-nivå i inneklimasamanheng berre valt som ein praktisk peikepinn på oksygenmengd og luftkvalitet elles. Det treng då ikkje vera nokon direkte samanheng mellom sjølve karbondioksidet og den registrerte sløvinga av hjernen når nivået stig. CO2-nivået ute indikerer ikkje det same som nivået inne. Men noko står ved lag: Svært mange menneske vel å ha lite lufting på soverommet, mellom anna fordi dei risikerer å bli vekte av støy når dei luftar. Begge delar kan på helsa laus.
22.06.2019:
Takk for en svært nyttig kommentar fra Karoline Bragstad om at dødeligheten i befolkningen kontinuerlig overvåkes og at det er tilgjengelige ukesvise rapporter fra Folkehelseinstituttet. Ved å følge disse rapportene kan vi dermed følge med i perioder der vi vet at det har vært svært høye, eller svært lave temperaturer. Vi fant ikke økt dødelighet hos de over 75 år eller de over 85 år, som rapportene fra Folkehelseinstituttet ikke gir spesifikke dødelighetstall for, og mener derfor at vår rapport gir viktig informasjon. Til tross for at vi nå, heldigvis, ikke fant økt dødelighet hos eldre...
21.06.2019:
Bleskestad og Brauts kommentarer (1) kan forankre feilaktige oppfatninger. Loven om persondata og EU-forordningen (GDPR) setter strenge krav til bearbeiding av persondata, men inneholder også regler om lemping på de generelle kravene når data bearbeides i forskning, forutsatt at prosjektet er være forhåndsgodkjent. Problemet oppstår ved den praksis som REK/NEM følger. For å løse den floken, som har eksitert før GDPR, har ”The International Epidemiological Association” forelsått at "some epidemiologic research to be removed from ethics committees and instead be approved by people versed in data...
20.06.2019:
Ein treng diverre ikkje trekkja inn klimaet for å grunngje at lækjarar bør arbeida mot aukande CO2-utslepp. Det finst fleire studiar som tyder på at hjerneverksemda blir råka allereie før CO2-nivået når 1000 ppm, som blir rekna som grensa for greitt inneklima (1, 2). Den grensa er nokså høgt sett; folk som er glade i frisk luft, luftar gjerne kring 700 ppm. (Kven som helst kan forresten skaffa seg ein CO2-målar og finna si eiga tolegrense. Ei natt med for høgt CO2-nivå gjev m.a. dundrande hovudverk dagen etter.) CO2-nivået auka med over 3 ppm frå mai i fjor til mai i år. Det går berre éin veg...
20.06.2019:
Når en gensekvens tilføres eller mister et nukleotid, affiseres leserammen. Da blir det uttrykte proteinet abnormt. Samme fenomen kan tydeligvis ramme debatter. Og i dette tilfellet ser det ut til at leserammeforskyvning har gitt grobunn til både konspirasjonsantakelser, skjulte budskap og misforståelser. Vårt sentrale anliggende er transparens i sentrale, overnasjonale beslutningskjeder. Likevel leser Aavitsland fortsatt Folkehelseinstituttet anno 2009 og seg selv inn i alt vi skriver. Det er muligens derfor han også leser at vi flørter med en «utbredt» konspirasjonsteori om at...
20.06.2019:
Vi takker Stig Frøland for verdifulle kommentarer til vårt innlegg om tarmflorabehandling. Vi er enige i at fekal transplantasjon er en dekkende norsk oversettelse av den engelske betegnelsen «fecal microbiota transplantation». Imidlertid ser vi nå en utvikling der bruk av avføringsdonorer etter hvert fases ut til fordel for mer spesifikk tarmfloramodulering – av noen kalt «next generation microbiota therapeutics» (1). Vi ønsket derfor å argumentere for at tarmflorabehandling er en mer overordnet og fremtidsrettet betegnelse enn fekal transplantasjon. Videre er vi enige med Frøland om at...
19.06.2019:
Rapporten påpeker nødvendigheten av at dødelighet overvåkes, og offentlige varslingssystemer vurderes. Folkehelseinstituttet overvåker generell dødelighet i den norske befolkning. Siden mai 2015 har instituttet mottatt ukentlig oppdaterte, anonyme data fra Folkeregisteret over registrerte dødsfall i Norge. Data fra overvåkingen brukes i beredskapssammenheng som et supplement til overvåkingen av smittsomme sykdommer, blant annet influensa. Overvåkingen er en del av et internasjonalt samarbeid der Norge deltar som partner i det europeiske nettverket EuroMOMO som overvåker dødeligheten i Europa...
18.06.2019:
Frederik Emil Juul og Jørgen Valeur ønsker å innføre betegnelsen tarmflorabehandling for den behandlingsformen som i engelskspråklig litteratur kalles «fecal microbiota transplantation» eller, i økende grad bare «fecal transplantation» (1). Jeg synes ikke deres argumenter for dette er overbevisende. Slik behandlingen i dag utføres, må den norske betegnelsen «fekal transplantasjon» være dekkende. Når forfatterne under henvisning til Store medisinske leksikon innvender at transplantasjon skal være «overføring av celler, vev eller organer innen et individ eller mellom to individer», og de videre...
I Sverige finns redan välutvecklade riktlinjer