Kommentarer

KOMMENTAR
15.11.2019: Det er vel nok like mange gode studier som viser tydelig sammenheng med sol og incidens av melanoma, her bare to eksempler: JAMA Dermatol. 2019 Jan 1;155(1):39-49. doi: 10.1001/jamadermatol.2018.3964. Association of Phenotypic Characteristics and UV Radiation Exposure With Risk of Melanoma on Different Body Sites. Ghiasvand R1, Robsahm TE2, Green AC3,4, Rueegg CS1, Weiderpass E2,5,6,7, Lund E5, Veierød MB1. Eur J Dermatol. 2007 Sep-Oct;17(5):428-34. Epub 2007 Aug 2. Does relative melanoma distribution by body site 1960-2004 reflect changes in intermittent exposure and intentional tanning in...
KOMMENTAR
14.11.2019: Skovlund tar opp et viktig tema når hun poengterer hvor forskjellige godkjente bioekvivalente legemidler kan være (1). Ved såkalte «narrow therapeutic index» (NTI) legemidler, dvs. legemidler der avstanden fra subterapeutisk til toksisk plasmakonsentrasjon er kort og små forskjeller i legemidlers formulering kan få alvorlige konsekvenser for pasienten er kravene til «likhet» imidlertid satt enda strengere. Både Food and Drug Administration og European Medicines Agency (EMA) har definert at for slike legemidler skal bioekvivalensgrensen snevres inn til 0,90-1,11 for enten AUC- eller Cmax...
KOMMENTAR
11.11.2019: En nylig kommentar fra SMER (Statens medicinsk-etiska råd, 2017) i Sverige som var ukjent for oss ved innsendelse av språkspalteinnlegget Bruk ordet fosterantallsreduksjon (1), støtter ytterligere opp om dette som beste fagterm (2). På side 2 i denne kommentaren uttaler Smer at «När ett foster avlägsnas kallas det i allmänhet abort. När ett foster vid flerbörd avlägsnas utan att hela havandeskapet avbryts rör det sig om ett i förhållande till traditionell abort en annan sak. I litteraturen och av professionen används flera olika begrepp som: fosterreduktion, fosterantalsreduktion, fetocid samt...
KOMMENTAR
11.11.2019: Denna studie har många metodologiska brister, och det går inte att dra slutsatsen att den psykiska hälsan förbättras av könskirurgi. Detta har jag och sju medförfattare skrivit om i Svenska Dagbladet (1). Sannolikt visar studien att den psykiska ohälsan istället försämras av könskorrigerande behandling. Den svenska professorn i bakteriologi, Agnes Wold, har läst studien och skrev på Twitter 03.11.2019: ” Jag har själv fått räkna ut vad man undvikit att räkna ut - nämligen risken att läggas in för självmordsförsök under 2015 i relation till om man genomgått kirurgi eller inte. Risken är 2,4...
KOMMENTAR
11.11.2019: Slagstad refererar til en artikel av Bränström og Pachankis med data från Sverige (1). Den är helt ny och Tidsskriftets slutsats tyvärr för snabb. Det har varit en dramatisk ökning i antal barn och unga med könsdysfori i Sverige (och hela västvärlden) sista 7-8 åren. I Sverige är den närmast exponentiell (2). Parallellt med detta så har det varit en dramatisk ökning av självskada, ångest, depression, anorexi. AJP artikeln ser på psykiskt vårdbehov i Sverige under året 2015 och tittar "bakåt" i tiden på de som opererats 2014, 2013, 2012 osv. Dom finner att desto längre tillbaka i tiden, dvs...
KOMMENTAR
08.11.2019: I en kommentar publisert 14. oktober 2019 stiller Erlend Hem flere spørsmål til Statens helsetilsyn som gjelder saksbehandlingen i tilsynssaker (1). Som vi skrev i vårt innlegg av 19. september 2019, har vi fullt ut tatt innover oss at saksbehandlingstiden i den aktuelle saken omtalt i Tidsskriftet 2. august 2019 var altfor lang, og vi har beklaget det (2, 3). Det er vår praksis at alvorlige saker som denne skal prioriteres. Vi er videre godt kjent med forskningen som omhandler forhøyet selvmordsrate hos leger og at tilsynssaker er en risikofaktor. Vår klare målsetning er å ivareta leger og...
KOMMENTAR
06.11.2019: I sin kasuistikk presenterer Ihle-Hansen et.al en lite kjent årsak til kortvarig bevissthetstap. Pasienten hadde initialt fått implantert en tokammerpacemaker på grunnlag av AV-blokk grad 2, type II (Mobitz). EKG-registreringen i figur 2 viser imidlertid AV-blokk grad 2, type I (Wenckebach) med gradvis økende PQ-tid før bortfall av AV-overledningen og kortere PQ-tid på første kompleks etterpå. AV-blokk grad 2, type I (Wenckebach) er ikke unormalt hos friske 20-åringer og gir vanligvis ikke indikasjon til implantasjon av pacemaker. Det i kasuistikken beskrevne videre pasientforløp med nytt...
KOMMENTAR
04.11.2019: Forfatter skriver: "kjønn tildelt ved fødsel". Kjønn blir da ikke tildelt, men observert og stadfestet.
KOMMENTAR
30.10.2019: Det er viktig å unngå falsk negative feil i saker der det er grunn til å tro at barn lider overlast. Det er heller ingen tvil om hva lovverket krever av leger og annet helsepersonell med hensyn til meldeplikt der "det er grunn til å tro" at barnet utsettes for vold, misbruk eller sviktende omsorg. Uavhengig av lovteksten, må klinikere gjøre avveininger der vi er nødt til å veie skadene ved falsk positive feil mot skadene som falsk negative feil kan påføre barn. Her dreier det seg blant annet om skader som påføres barn og familier ved unødvendige tvangsplasseringer. I et landskap med lav...
KOMMENTAR
15.10.2019: Nylig skrev en lege i Tidsskriftet om hvordan det opplevdes at det ble opprettet en tilsynssak mot hennes mann, som også er lege (1). Belastningen var enorm – en belastning som strakte seg over 18 måneder mens saken ble utredet fra tilsynsmyndighetene, og som bl.a. innebar at den aktuelle legen var en hårsbredd fra å dø av et selvmordsforsøk. Homlong og Andresen i Statens helsetilsyn skriver i en kommentar at de har forståelse for at både involvert helsepersonell, pasient og pårørende kan oppleve saksgangen som tyngende (2). En slik ordbruk er lite velvalgt, ettersom et så alvorlig...
KOMMENTAR
14.10.2019: Tell utfordrer begrepet ordletingsvansker (1). Som alternativ nevner han ordfinningsvansker, noe språkforskerne Landmark og Hansen gir sin tilslutning til (2). Tell finner ordfinningsvansker litt tungt. Han ser ordmobiliseringsvansker som mulig alternativ, men mener det kan virke konstruert. Han foreslår beskrivelser: «pasienten har ordleting», «har problemer med å finne enkelte ord». La meg tilstå med det samme. Som logoped har jeg mange ganger både sagt og skrevet «ordletingsvansker». Tell kommenterer at det jo ikke er slik at pasienten sliter med å lete etter ord, men med å finne ord...
KOMMENTAR
14.10.2019: Jeg takker Jens Petter Berg og Ivar Prydz Gladhaug for kommentarer til min debattartikkel i Tidsskriftet «Prøveforelesning og morgendagens forskere – nok en gang» (1,2). Berg og Gladhaug skriver at det er viktig at prøveforelesningens hensikt blir oppfylt. De signaliserer således at de oppfatter dagens praksis med å godkjenne temaer for prøveforelesningen som ligger tett opptil og i noen tilfeller endog overlapper avhandlingens tema kan være problematisk. De drøfter hvordan fakultetet best møter hensikten med prøveforelesningen i dagens ordning, og også prøveforelesningens berettigelse i sitt...
KOMMENTAR
10.10.2019: Geir Joner kommenterer i Tidsskriftet at Det medisinske fakultet ved UiO stadig oftere aksepterer at bedømmelseskomiteen velger et emne for prøveforelesningen «som ligger tett opptil eller sammenfaller helt med avhandlingen» (1). Fakultetet er takknemlig for innspill som retter oppmerksomheten mot forskerutdanningen og hvordan den praktiseres. Dekanatet vil på nytt se gjennom fakultetets rutiner og hvordan de etterleves for å sikre at vi opprettholder den nødvendige faglige avstanden mellom tema for prøveforelesningen og avhandlingen. Det er viktig at dagens instruks etterleves samtidig som vi...
KOMMENTAR
10.10.2019: Jeg takker Oddfrid Aas et al for kommentarer. Det er flott at en lederartikkel vekker debatt. Jeg stilte spørsmål ved om alle pasienter med mistenkt yrkesrelatert sykdom må henvises til arbeidsmedisinsk utredning. Ideelt sett er svaret ja, men i virkelighetens verden må vi forholde oss til kapasitet og ventetider. Jeg antok at ventetid ved de fem regionale arbeidsmedisinske poliklinikkene kunne utgjøre en flaskehals. Dette blir avvist av Aas et al som hevder at «det er varierende ventetid ved de ulike avdelingene, men flere av de arbeidsmedisinske poliklinikkene har ventetid på maksimum 8 uker...
KOMMENTAR
09.10.2019: Løe Pedersen og medarbeidere gir oss en interessant beretning om et tannlegebor på avveie. Dessverre forstyrrer språket litt for budskapet. Tannlegeboret havner etter tre dager i coecum, før det litt senere forsvinner med i appendix vermiformis. Sagt med norske ord havner det først i blindtarmen og så i blindtarmsvedhenget. Når forfatterne velger å bruke det latinske ordet "coecum" (når de mener det som på norsk heter blindtarmen) og det norske ordet "blindtarmen" (når de sikter til appendix vermiformis, som på norsk heter blindtarmsvedhenget), da er det lett å bli forvirret. Dette har...
KOMMENTAR
09.10.2019: Retorikk er ein kunstart. I kommentarartikkelen – Homøopatisk dosering – stadfestar sjefsredaktør Are Brean at han er ein rimeleg god utøvar i så måte. Kunsten består fyrst og fremst i å ha eit einsidig fokus, helst så einsidig at du får lesaren til å fryda seg over kor mykje dumskap det er der ute. Det handlar om homøopati, sjølve inkarnasjonen av dumskap og lettlurt placeboterapeutisk tilbod. Om ein brukte same knepet på ein forenkla karakteristikk av moderne vestleg medisin, ville det vore som fylgjer: den har ei tru om at lidinga her og nå er sjukdomen, at den er lokal og avgrensa i tid...
KOMMENTAR
09.10.2019: Klas H. Pettersen har skrevet en god og dekkende oversikt over mulighetene som ligger i medisinsk kunstig intelligens (1). Tittelens spådom ble også fremsatt i Tidsskriftet for noen år siden (2). Pettersen påpeker flere store utfordringer med medisinsk kunstig intelligens. Den første er bias som er en konsekvens av ‘utilstrekkelige og ikke-representative treningsdata’ (1). Vi har vist at denne formen for bias særlig opptrer når treningsdata stammer fra kronologiske elektroniske pasientjournaler (EPJ) (3-6). Slik bias reduseres betydelig når data hentes fra en problemorientert EPJ (PEPJ) (3-6)...
KOMMENTAR
09.10.2019: May Brit Lund tar i denne lederen opp tråden fra L. Aarhus og I. S. Mehlum sin artikkel om utredning av unge med arbeidsrelatert sykdom (1). Det er flott at dette temaet tas opp på lederplass. Lund understreker viktigheten både av at den enkelte pasient får en skreddersydd utredning og at yrkesrelatert sykdom blir registrert slik at forebyggende tiltak kan iverksettes. Lund stiller imidlertid spørsmål om hvorvidt alle med mistenkt yrkessykdom må henvises til arbeidsmedisinsk utredning. Bakgrunnen for dette synes å være en oppfatning av at kapasitet og ventetid ved de arbeidsmedisinske...
KOMMENTAR
08.10.2019: Blix og Nordseth debatterer om planlagt hjemmefødsel fra hvert sitt ståsted. En jordmor som har kunnskap og kompetanse om fødselshjelpen og som har bidratt med viktig forskning om å skape mest mulig trygge forhold for gravide. En anestesilege som har kompetanse og kunnskap om livsviktig akutthjelp der det kan redde liv og selvfølgelig mener at en skal gjøre mest mulig for å unngå at nyfødte liv blir tapt. Det blir ikke lett for disse to å være enig om tema, men det trengs vel ikke? Blix og Norseth viser til mangfold av forskning som kan støtte oppunder alle deres argumenter avhengig av hvordan...
KOMMENTAR
03.10.2019: Øistein Kristensen kjenner fagfeltet godt, og skriver en kommentar til vår artikkel med mye viktig og riktig informasjon. Vi er enige om at dagens Tverrfaglige spesialiserte rusbehandling (TSB) domineres av pasienter med bruk og avhengighet av flere stoffer. Kristiansen dokumenterer også at dette problemet er stort, og har vært økende siden 1990 tallet. Å sette diagnose på avhengighet av flere stoffer ut i fra ICD-10 er vanskelig, og det har utviklet seg en praksis der man i prioritert rekkefølge lister opp en diagnose for hver stoffgruppe pasienten er avhengig av. Kristensen påpeker selv at...
KOMMENTAR
30.09.2019: "For å opprettholde profesjonell distanse, bør leger ikke være Facebook-venn med nåværende eller tidligere pasienter." Hva med leger fra småe tettsteder som har vokst opp blant venner som nå er pasienter?
KOMMENTAR
30.09.2019: Det er positivt at Walderhaug et al (1) reiser søkelyset på diagnosen skadelig bruk og/eller avhengighet av flere rusmidler samtidig og hvordan man diagnostiserer disse. ”Blandingsmisbruk” er et begrep som er lett forståelig og brukes mye i praksis, men finnes ikke i diagnosemanualen ICD-10 (2). Det korrekte er psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av flere stoffer. Praksis i diagnostisering av tilstanden varierer, men det foreligger neppe nasjonal underrapportering. F19 er en sekkepost, som man bare benytter når man ikke klarer å diagnostisere spesifikt de rusmidler som...
KOMMENTAR
27.09.2019: Jeg henviser til de 2 reglene: 1) * Leger må gjerne delta i diskusjoner, men må uttrykke seg slik at deres innlegg ikke kan oppfattes støtende eller diskriminerende. De bør også være saklige. Det kan være en god regel å tenke at det man skriver, kan komme på trykk i avisen. 2)* Det kan være fristende å komme med diagnostiske vurderinger av offentlige personer. Det bør man avstå fra. I lys av borreliadiskusjonen i aviser i 2013 er dette veldig bra, og jeg tenker at behovet for nye regler nettopp kommer bl.a med dette som bakteppe, spesielt de to punktene ovenfor. Flere enn meg skrev til rådet...
KOMMENTAR
24.09.2019: Det er en interessant kommentar. Dersom det er slik at ressurssterke lettere kommer til tjenester uten medisinsk betydning, bidrar jo ikke helsetjenesten til å forsterke den sosiale ulikheten, bare til sløsing. På den annen side kunne disse ressursene blitt brukt til å forbedre helsen til dem med dårligst helse, som igjen kunne ført til redusert helseulikhet. Hvis dette er tilfellet, kan man si at å kaste bort ressurser på unødvendige tiltak bidrar til å opprettholde ulikheten - men ikke til å forsterke den. Dette er selvsagt empiriske spørsmål. Det ville vært både nyttig og interessant å få...
KOMMENTAR
23.09.2019: Vi takker Jørgen Bramness og Vigdis Vindenes for en velskrevet kommentar til vårt innlegg i Språkspalten, og deres tilslutning til at «medisinsk cannabis» er et problematisk uttrykk. Kommentaren peker treffende på at analogien mellom opioider og cannabinoider ikke kan anvendes fullt ut farmakologisk, og at det er farmakologisk upresist å si at cannabinoider uten videre virker på cannabinoidreseptorer, siden substansene ikke defineres ut fra dette. Hensikten med analogien i Språkspalten er imidlertid å gi en didaktisk framstilling av hvor misvisende uttrykket «medisinsk cannabis» kan være. Vi...
KOMMENTAR
22.09.2019: Tak til forfatterne for at tage dette væsentlige emne op, og for at præsentere den sparsomme evidens for effekt og bivirkninger ved brug af quetiapin som sove- eller beroligende middel. Den beskrevne udvikling med stigende prævalens og lave doser findes også i Danmark og Sverige (1), så der er udtalt brug for opmærksomhed på denne udvikling. I tillæg til den udbredte brug af quetiapin findes også en betydelig brug af første-generations antipsykotika i lave doser (fx. chlorprothixen og levomepromazin) (1). Disse stoffer må også antages at blive brugt i beroligende øjemed, selvom omfanget er...
KOMMENTAR
22.09.2019: Takk for interessant informasjon med henvisning til artikkelen i NEJM om Roux-en-Y-operasjoner for tenåringer. Foregår det noen studier om gastric sleeve og andre kirurgiske behandlingsmetoder for tenåringer? Forhåpentlig kan man unngå mangel på jern, vitamin B12 og vitamin D, samt dumping-symptomer med andre operasjonsmetoder.
KOMMENTAR
19.09.2019: Jeg vil tillade mig at være skeptisk til at lettere tilgang til spesialisthelsetjenesten nødvendigvis giver bedre helse. Som udøvende portvagt oplever jeg, at det er vanskeligere at dæmme op for de ressourcesstærke patienters krav om henvisninger, og de ressourcestærke har samtidig mulighed for at komme til spesialist uden at skulle forbi mig. De har ofte forventninger om at specialister er bedre til at behandle også banale lidelser, som jeg i kraft af min specialitet faktisk er den fremste ekspert på. Jeg tror således at en stor del af forbruget af spesialisthelsetjenesten, som de...
KOMMENTAR
19.09.2019: I et innlegg publisert 2. august 2019 i Tidsskriftet beskriver en lege hvordan det opplevdes da det ble opprettet en tilsynssak mot hennes mann, som også er lege. En av hans pasienter hevdet å ha vært utsatt for grenseoverskridende atferd under en konsultasjon en del år tilbake i tid og sendte inn en klage til fylkesmannen. Innlegget beskriver hvor stor personlig belastning en tilsynssak kan medføre for helsepersonellet. Når det gjelder saker som omhandler forhold der utfallet har vært alvorlig for en pasient, eller der helsepersonellet risikerer en alvorlig reaksjon mot seg, så har vi i...
KOMMENTAR
19.09.2019: Vi takker Serkland og medarbeidere for et godt innlegg i språkspalten om medisinsk cannabis (1). Deres forslag om ikke å bruke begrepet medisinsk cannabis, men heller det kalle det cannabinoider har flere fordeler. Begrepet medisinsk cannabis er mangetydig (2). Noen bruker det om å få forskrevet en joint, for eksempel som den standardiserte Bedrocan, i stedet for legemidlene Sativex eller Epidiolex. Jeg hører folk si: «Sativex er ikke nok for meg, jeg må nok få medisinsk cannabis». En slik måte å bruke begrepet på er økende omfavnet av både smerteleger og forvaltningen. Å bruke begrepet...