Kommentarer

24.01.2020: Jeg har for lenge siden lagt ned min penn, men etter å ha lest innleggene i Tidsskriftet (1,2) om solbeskyttelse, kan jeg ikke la være å gripe den igjen. Bakgrunnen er den høye insidensen av malignt melanom i Norge sammenlignet med andre land og at det ikke er bevist at solbeskyttende kremer kan redusere risikoen for utvikling av melanom. Hasle (2) mener derfor at man bør slutte å anbefale slike preparater. Imidlertid påpekes det av Gjersvik et al. (1) at plateepitel-og basalcellekarsinom er langt hyppigere enn melanom, og at det er vist at solbeskyttende kremer kan forebygge eller minske...

24.01.2020: I artikkelen refereres til denne adressen for beregning av en eksakt ubetinget test: http://www.stat.ncsu.edu/exact/ Riktig adresse skal nå (per 23 januar 2020) være: https://www4.stat.ncsu.edu/~boos/exact/

20.01.2020: Per Vaglum påpeker meget prisverdig at det er ønskelig å avskaffe foretaksorganiseringen av sykehusene (1). Det er ingen tvil om at han har rett i det. Likevel er det grunn til å advare mot å tro at avskaffelse av foretaksmodellen alene vil føre til noen radikal forbedring av måten sykehusene drives på. De problemene Vaglum helt korrekt påpeker, som overgang fra omsorg, kvalitet og autonomi til produksjon, kontroll, kvantitet og dokumentasjon, er dessverre ikke til stede bare i helsetjenesten. I varierende former ser vi de samme tendensene i universitetene, skolevesenet, politiet, NAV...

20.12.2019: Hege M. Krabseth og medarbeidere har skrevet en interessant og kortfattet oppsummering av de nye psykoaktive stoffene (NPS) (1). Til sammenligning med de mer tradisjonelle rusmidlene er disse stoffene ofte farligere. For norske forhold gjelder dette især parametoksymetamfetamin (PMMA) sammenlignet med metylendioksymetamfetamin (MDMA), bedre kjent som ecstasy. For de hallusinogene stoffene, som vanligvis har lav toksisitet, refererer Krabseth og medarbeidere til et dødsfall som muligens kan relateres til 5-MeO-DALT. De kunne i denne sammenheng også nevnt NBOMe serien som har ført til dødsfall i...

19.12.2019: Tvedt og medarbeidere har skrevet en informativ artikkel i Tidsskriftet nr.10/2014 om diagnostiske utfordringer og behandlingen av pasienter som utvikler autoantistoffer rettet mot koagulasjonsfaktor VIII (FVIII inhibitor) (1). Pasientens blodprøver viste vedvarende forhøyet APTT (aktivert partiell tromboplastintid > 50 s) til tross for behandlingen med K-vitamin og seponeringen av antikoagulasjonsmidler. Tilstanden, ervervet hemofili, beskrives som sjelden og lett å overse. Det vises til at det i årene mellom 1997 og 2004 ble observert kun 14 pasienter ved Rikshospitalet (2). Jeg mener dette...

19.12.2019: ECT ute av kontroll? Ole Steen peker på flere viktige sider ved ECT i sin kommentar til Roar Fosses artikkel. Jeg vil gjerne komme med noen presiseringer i den sammenheng. FDA gruppering av medisinsk utstyr ECT-apparater var lovlig markedsført i USA og andre steder lenge før Food and Drug Administration (FDA) i USA vedtok en lovendring om medisinsk utstyr i 1976, "the Medical Devices Amendments" (1), som grupperer slikt utstyr i tre klasser. For klasse I kreves bare generell kontroll. For klasse II kreves spesiell kontroll, som kan være krav til funksjonell standard, pasientregistre o.a.. For...

19.12.2019: Ideen Gjersvik og medarbeidere presenterer (1) er ikke helt ny, men jeg er i tvil om den er god. Jeg har gjennom mange år i studentforelesninger og foredrag muntlig forklart begrepet non-inferiority med "ikke-mindreverdighet" eller "ikke-underlegenhet", men har betraktet oversettelsen mest som en fleip. De fleste synes å være enige i at ingen av disse begrepene klinger særlig godt. Valg av ord kan vi godt være uenige om. Et større problem er Figur 1 i artikkelen (1). Den mener jeg kun er egnet til å forvirre leseren. I kliniske studier viser man normalt non-inferiority (ikke-underlegenhet) for...

19.12.2019: Ingen av debattantene har beskrevet hvilken modell som nå ligger til grunn for et nasjonalt screeningprogram. Helsedirektoratet oversendte en rapport 30. juni d.å. til Helse- og omsorgsdepartementet med anbefaling om et nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft i Norge og forslag til hvordan dette skal organiseres (1). Helsedirektoratet mener det er sentralt at et nasjonalt screeningprogram skal være et likeverdig og godt helsetilbud til hele befolkningen. Et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft har som mål å redusere forekomst og dødelighet av tarmkreft og vil kunne redusere dødelighet av...

19.12.2019: Det er fortjenestefullt at Tidsskriftet fokuserer på utenlandske legers opplevelser med å arbeide i Norge, i form av to originalartikler (1, 2) og en lederartikkel (3) i sommerutgaven. Jeg har en liten kommentar, eller kanskje mer en digresjon, til lederartikkelen, nærmere bestemt lederartikkelens tittel: «Våre utenlandske kolleger», et begrep som også er nevnt et par ganger i selve teksten. Tittelen virker å være en (intensjonell eller ikke-intensjonell) variant av uttrykket «våre nye landsmenn». Begrepet har sine røtter fra kong Olavs nyttårstale i 1982 (4): «Kjære landsmenn, La meg først få...

19.12.2019: I artikkelen "Tvilsomme effekter av elektrokonvulsiv behandling" gjengir jeg funn fra hjerneforskningen som etter min mening tyder på at de kliniske effektene av behandlingen beror på en traumatisk påvirkning av hjernen [1]. På dette grunnlaget oppfordret jeg til faglige og etiske overveielser med tanke på den videre bruken av behandlingsformen. I en kommentar til artikkelen uttaler ikke Ole Steen seg om virkningsmekanismene ved ECT, utover å beskrive det som problematisk at disse mekanismene ikke kan forklares. Isteden fremmer Steen en bekymring for at den i utgangspunktet strenge...

17.12.2019: Gjeldende regulatoriske krav kan lett gi inntrykk av at farmakokinetiske egenskaper til generiske legemidler tillates å avvike vesentlig fra de til originale legemidler. Det amerikanske legemiddelverket gjorde en gjennomgang av bioekvivalensstudier over en 12-års periode som omfattet 2070 studier (1). Gjennomsnittlig forskjell for C(max) og AUC mellom generisk og original var respektive 4,35% og 3,56%, mens for 98% av tilfellene var forskjellene under 10%. Tatt i betraktning at det også finnes farmakokinetisk variasjon fra batch til batch for det originale legemiddelet, som er inkorporert i...

13.12.2019: I et tidligere innlegg i Tidsskriftet (1) omtalte jeg netthinneblødningenes betydning i diagnostikken av «filleristing» av spedbarn (påført hodeskade; abusive head trauma, AHT), med bakgrunn i litteratur som har påvist svært høy prediktiv verdi nettopp av utbredte, bilaterale netthinneblødninger. Lynøe og Eriksson har nylig kommet med et tilsvar i Tidsskriftet (2), som jeg gjerne vil kort kommentere. Lynøe og Eriksson medgir at studien til Vinchon og medarbeidere (3) er en av de best gjennomførte studier om AHT, i det de kun inkluderte barn der AHT var innrømmet eller ulykke var bevitnet...

12.12.2019: Øyelege Nils Bull ønsker i Tidsskriftet den 11. desember å forby fyrverkeri. Bull argumenterer med at det er for mange øyeskader på grunn av uvettig bruk av fyrverkeri. Norsk Fyrverkeriforening deler Bulls bekymring, men mener ikke forbud er veien å gå. Et forbud vil ramme alle de som har glede av sitt eget fyrverkeri på nyttårsaften og bruker dette ansvarlig. Bull sier selv at det er den uvettige bruken som er utfordringen. Det er vi enige i. Derfor ønsker vi et strengere regelverk, der politiet slår hardere ned på uvettig bruk. Hvert år ser millioner av nordmenn på sitt eget og andres...

12.12.2019: Takk til Gry Grøneng og Trine Hessevik Paulsen fra Folkehelseinstituttet for interesse for artikkelen og verdifull innsikt i hvordan FHI benytter seg av KUHR-data. Vi vil samtidig minne om at det særlig er for konsultasjoner at vi finner godt samsvar mellom diagnosekoder og journalnotat.

11.12.2019: Gratulerer til William G. Kaelin jr., sir Peter J. Ratcliffe og Gregg L. Semenza for årets nobelpris i medisin. Fra min lesing av Bjørås sin lederartikkel og beskrivelse av basalforskningen deres (1), vil innsikten om hvordan celler tilpasser seg endringer i kroppens oksygennivå være viktig for en lang rekke tilstander. For ordens skyld er det ikke sykdommen von Hippel-Lindaus (VHL) som kontrollerer cellens respons på oksygenmangel, slik man kan få inntrykket av i lederartikkelen. Snarere er det von Hippel-Lindau protein (pVHL) som kontrollerer dette ved å bli modifisert med oksygen til stedet...

09.12.2019: Insidensen av maligne melanomer er over tre ganger så høy i Norge som i Spania (1). Dette understreker det mange vitenskapelige studier viser, nemlig at hudtype er en svært viktig faktor for melanomrisikoen. Den norske solvaneundersøkelsen viser at det i hovedsak er hjemme i Norge vi blir solbrent (2). Derfor er reiser til Spania ikke noen god forklaring på økningen i melanomer. En eventuell overdiagnostisering kan ikke forklare femdoblingen i dødelighet. Mitt poeng er at vi ikke vet årsakene til denne økningen. Gjervik, Landrø og Roscher begynner innlegget med å slå fast at malignt melanom...

09.12.2019: Malignt melanom kan forebygges. Vi er enig med Gunnar Hasle, som i en kronikk i Tidsskriftet nr. 17/2019 anbefaler folk å unngå solforbrenning, og at dette oppnås best med moderat soling, opphold i skygge og ved å beskytte hud med klær, hatt, o.l. Man bør ikke ligge i solen hele dagen, selv med bruk av solbeskyttende krem. Disse rådene samsvarer godt med hudlegers (og Kreftforeningens) råd om sunne solvaner, der bruk av solfaktorkrem kommer lenger ned på listen av forebyggende tiltak (1). Hasle roter det likevel til ved å komme med flere utsagn som bør rettes opp eller kommenteres. Forekomsten...

06.12.2019: Takk til forfatterne for at de har undersøkt kvalitet og intern koherens vedrørende bruken av takster fra ICPC kodeverket, og for formidlingen av dette. Artikkelen påpeker at kvaliteten på allmennlegenes diagnosesetting har betydning fordi de benyttes til kvalitetsforskning, forskning og i offentlige statistikker. Denne bruken av KUHR-data tror vi kunne vært bedre kjent. I tillegg har bruken en annen dimensjon som vi ønsker å belyse. Data fra KUHR-databasen brukes av Folkehelseinstituttet i overvåking av smittsomme sykdommer. Dataene på regningskortene blir anonymisert av Helsedirektoratet før...

03.12.2019: Viser til tidligere kommentarer rundt saksbehandlingstid i tilsynssaker. Undertegnede er kommuneoverlege og legevaktsansvarlig lege for 6 kommuner i Midt-Troms og skriver kommentaren ut fra våre erfaringer Tilsynssaker er viktige. Pasient og pårørende, såvel som involvert helsepersonell fortjener å få en god vurdering av saken, uten urimelig tidsbruk. For begge parter er både selve tilsynssaken og ventetiden på vurdering/svar belastende. Helsetilsynet opplyser i sitt svar til Erlend Hem at de og Fylkesmannsembetet har mål om median saksbehandlingstid på hhv. 6 og 5 måneder og viser til at de...

02.12.2019: Husby nøyer seg med å vise til en ytring skrevet av Smeland, Taskén og Bø. Jeg velger å kommentere ytringen, selv om forfatterne ikke har kastet seg inn i debatten denne gangen. Det er ingen tvil om at et bredt fagmiljø anbefaler solkrem. Mitt poeng er at dette er en anbefaling som bygger på et svakt faglig grunnlag. Det hevdes at solkrem ikke gir vitamin D-mangel. Problemet er at det optimale nivå av vitamin D ikke er kjent, så dette vet vi strengt tatt ikke. At overdreven soling bør unngås er det ingen som er uenig i. Det Moan hevder er at moderat soling er sunt, noe jeg er helt enig i. Det...

29.11.2019: Så enig at vi burde adoptere dette fra Sverige! Har selv hatt praksis på øye, Ønh, nevrologi, radiologi, pediatri og gyn/obs ved sahlgrenska i Gøteborg og gjennomgående følt meg sett, hørt og velkommen i motsetning til ved de fleste praksisperiodene ved UiO (med noen få unntak). Tror rekrutteringen til enkelte fag kan økes på denne måten i tillegg til å øke læringsutbyttet og leselysten for studenten.

27.11.2019: Syns replikk fra Smeland, Taskén og Bø fra nrk.no bør resirkuleres som kommentar til denne artikkelen. Håper linken kan klikkes direkte. https://www.nrk.no/ytring/kjor-pa-med-solkrem-1.14650974

25.11.2019: Fredheim og Magelssen mener at jeg ikke anerkjenner tvangstiltak som et etisk dilemma. Det er uklart hvor de har dette fra. Selvsagt er slike tiltak forbundet med faglige, etiske og juridiske dilemmaer. De hevder også at mitt innlegg ikke «viser spor av innsikt» om at tvangstiltak kan påføre skade. Jeg er klar over at mange har opplevd bruk av tvang som traumatisk og krenkende. Min erfaring etter å ha innlagt flere hundre pasienter med tvang, er at de fleste både har akseptert at det har vært nødvendig og ofte opplevd det som ivaretagende. Ved tvangstiltak er det viktig å formidle hvorfor man...

22.11.2019: Som mor av et barn som trener «The Family Hope Center» i 7 år kan jeg med hånd på hjertet si at mitt barn som hadde 100 anfall om dagen uten epilepsimedisin ble etter 2 år med denne treningsmetoden medisin-og anfallsfri. Forfatteren hevder at de utenlandske treningstilbud er mye dyrere og ikke evidensbasert. Han støtter seg på forskningsrapporten fra Folkehelseinstituttet (FHI, 2017). Jeg har en mastergrad i geofysikk fra et tysk forskningsinstitutt, og har selv gått gjennom forskningsrapporten fra FHI som er nevnt i denne artikkelen. Jeg har også gjennomgått forskningsrapporten RHABU fra Oslo...

22.11.2019: Ihle-Hansen og medarbeidere beskriver en ung mann som hadde hatt et bevissthetstap og fikk påvist epilepsi pga. strukturelle forandringer i hjernen (1). Til tross for funn ved cerebral CT og epilepsisuspekt klinikk, implanterte man pacemaker. Grunnlaget var at EKG-monitorering skal ha vist AV-blokk grad 2 type 2, hvilket forfatterne hevder er en kl. I-indikasjon for pacemaker. Dette krever noen kommentarer: Den korte EKG-stripen som er publisert viser at én enkelt P ikke følges av QRS. Første PQ-tid etter er kortere enn de foregående. Med et så kort utsnitt skal jeg ikke være skråsikker. Men...

19.11.2019: Det er fint at Petter Gjersvik i Tidsskriftet nr. 14, 2019 starter en debatt om begrepet kunnskapsbasert medisin, alternativt evidensbasert medisin. Det trenger vi. Han redegjør imidlertid ikke for alle argumenter, og jeg er uenig i hans konklusjon. Det bør hete kunnskapsbasert medisin, eller slik det oftere omtales: kunnskapsbasert praksis. Praksis i helsefagene er å gjøre noe for å oppnå noe – det er med andre ord handling (1). Hvordan skal vi treffe beslutninger om hva som er «riktig» handling? Det gjør vi best sammen med den det gjelder, ved hjelp av innsikt fra tre eller fire kilder. Da...

19.11.2019: I vår kronikk har vi pekt på hva som skjer når terapeuter engasjerer seg som «advokater» og bidrar til uforsonlighet i omsorgstvister ved ensidig å bekrefte den ene part (1). Vi la vekt på at det ikke bare er viktig å vise forståelse for den hjelp-søkendes opplevelse av situasjonen, men også å forstå samspillet mellom uenige parter og å bidra til gjensidig forståelse (2). Det er spesielt viktig for terapeuter å forebygge at barn gjennom ulike former for lojalitetspress trekkes inn i en kamp om hvilken forelder som er best skikket til omsorg. Terapeuter bør forstå hvordan foreldrefremmedgjøring...

18.11.2019: Vi takker Ø. Ekeberg for hans kommentar (1) til vår artikkel om etiske dilemmaer ved suicidalitet hos pasienter med kort forventet levetid (2). Imidlertid mangler det noe grunnleggende i Ekebergs innlegg, nemlig en anerkjennelse av at spørsmålet om tvangstiltak er et etisk dilemma, en verdikonflikt. Ekeberg må gjerne vekte de etiske momentene annerledes enn vi gjør, men i innlegget hans er det ingen spor av innsikten om at velmente tvangstiltak kan påføre skade. Som vi redegjør for i vår artikkel, vil tvang gå imot pasientens selvbestemmelse og potensielt kunne medføre integritetskrenkelse...

18.11.2019: Ja, det finnes en rekke studier som indikerer at kraftig soleksponering av hud som ikke vanligvis er solutsatt gir litt økt risiko for melanomer, og det indikerer at sollys har en viss betydning i utviklingen av maligne melanomer. Men vi er ikke i nærheten av noen forklaring på den mangedoblingen av insidens og dødelighet som har funnet sted. Min kronikk er et hjertesukk. Jeg får vondt når jeg ser mødre smøre solkrem i ansiktet på barna bare de skal ut og sykle. Helsemyndighetene anbefaler selv brune mennesker å bruke solkrem når de skal utsettes for sol, noe de overhodet ikke trenger...

15.11.2019: Jeg takker for gode kommentarer fra Arild Bjørndal, som mener det engelske uttrykket evidence-based medicine bør oversettes til kunnskapsbasert praksis på norsk. Det er vanskelig å være uenig i at medisinsk praksis skal være basert på kunnskap. I mine ører blir dermed uttrykket kunnskapsbasert praksis lite meningsbærende og altfor upresist. Søk på Nasjonalbibliotekets database med søkeord ‘kunnskapsbasert praksis’ vil også omfatte andre fag enn medisin. Gode oversettelser er gjerne kjennetegnet av at de er lette å oversette tilbake til det opprinnelige ordet. Kunnskap og praksis på norsk må...