Kommentarer

09.03.2020: Bedre legemidler og mer aktiv bruk av disse har bedret prognosen ved MS betydelig. Tidlig behandlingsstart mer enn halverer risikoen for å utvikle progressiv sykdom. Med de mest effektive preparatene halveres den ytterligere. Men vi er ikke i mål. Vi er enige i at cellegiftbehandling med stamcellestøtte (HSCT) kan ha større effekt enn bremsemedisiner. Norske nevrologer og immunologer forsøkte å innføre HSCT ved MS i Oslo på 1990-tallet. For 9 år siden tok Haukeland universitetssykehus opp behandlingen, for 5 år siden som en nasjonal pilotstudie [1]. Det gjennomføres nå en randomisert studie...

09.03.2020: Under tittelen «Misvisende og tendensiøst om informasjon i Mammografiprogrammet» kommenterer leder av Mammografiprogrammet Solveig Hofvind, rådgiver Gunhild Mangerud og direktør for Kreftregisteret Giske Ursin min artikkel (1). I artikkelen viser jeg hvordan informasjonen fra Mammografiprogrammet har blitt vesentlig forbedret fra 1996 til 2017. Det er ikke dette Hofvind, Mangerud og Ursin finner «misvisende og tendensiøst». De hevder at «Hofmann påstår at kvinnene ikke får informasjon om overdiagnostikk». Det er feil. I artikkelen skriver jeg: «Overdiagnostikk blir nevnt først i 2009, men det...

09.03.2020: Ketil Slagstad refererer en studie om induksjon av fødsler ved overtidig svangerskap (1). Denne studien (SWEPIS) (2) medførte at flere svenske fødeavdelinger rask endret praksis for induksjon. Studien er omdiskutert og kritisert. I fjor var jeg opponent på en avhandling der SWEPIS inngikk, og har gransket den grundig. Studien var godt planlagt, med forhåndspublisert protokoll og et uavhengig Data security monitoring board. Primærendepunktet var sammensatt av dødfødsel, neonatal død og neonatal sykelighet. Styrkeberegningen fant at 10 038 kvinner måtte inkluderes for å kunne gi svar på om...

06.03.2020: Takk til S Lydersen for å bidra til skroting av begrepet «statistisk signifikans» og av statistisk sannsynlighetsberegninger (p-verdier). Det er nesten en ufattelig historie Lydersen forteller, at de som reviderte Vancouver-retningslinjene ikke fikk med seg poenget Lydersen nevner, er nær ufattelig. Vancouver-retningslinjene anbefaler nå kvantifisering av måleresultater, altså at man beskriver effektenes størrelser. Vancouver-retningslinjene er imidlertid nær ubegripelige på grunn av manglende klargjøring av begreper. Kvantifisering av resultater krever minst to parametere, nemlig en...

06.03.2020: Vi takker Odd Martin Vallersnes for en viktig og godt poengtert leder om språkvalg ved disputaser i Norge (1). Ingen er vel uenig i at det er avhandlingens vitenskapelige kvalitet som skal være hovedtemaet for diskusjonen mellom doktorand og opponent, men vi har reagert med undring på at medisinsk fakultet ved Universitet i Oslo har bestemt at disputasen uten unntak skal foregå på avhandlingsspråket (2). En uheldig konsekvens av dette er at de fleste norske kandidater og opponenter, også skandinaviske, som ikke har engelsk som sitt førstespråk, tvinges til å kommunisere gjennom «bad English»...

06.03.2020: Jeg må takke Dr. Chandra Sekhar Devulapalli (1) for å ha startet denne viktige debatten om glutenintoleranse uten cøliaki (GUC). Devulapalli etterlyser med rett gode diagnosemetoder. I min allmennlegepraksis har jeg mellom 1983 og 2010 diagnostisert bare 15 pasienter med cøliaki, men ca. 300 pasienter med GUC. Denne tilstanden ble nesten alltid oppdaget tilfeldig under en diettest (eliminasjon, etterfulgt av trinnvis provokasjon over en periode på bare 14 dager), som jeg pleide å anbefale mine pasienter med uklare diagnoser som plasserte dem i såkalte «sekker» som fibromyalgi, ME og irritabel...

06.03.2020: Jeg kunne ikke vært mer enig ift legemiddelindustrien påvirkningskraft. Den er nok mye større enn vi tror, og i denne saken om rituximab/okrelizumab har den vært spesielt synlig. Det blir hauset opp i media når beslutningsforum sier nei eller begrenser tilgangen til et nytt medikament, men hva om de har fullstendig rett? Det fremstilles alltid som om det bare er penger det står på, men det er vel ikke alltid en sannhet? Jeg håper da på at det også er faglig forankret? Jeg forundres faktisk over alt som godkjennes av nytt og behovet for det. Selv opplevde jeg i forbindelse med...

06.03.2020: Professor i medisinsk etikk, Bjørn Hofmann, har utført en innholdsanalyse av informasjonsmaterialet i Mammografiprogrammet (1). Han konkluderer med at det ikke gis tilstrekkelig informasjon til at kvinner kan ta informerte og selvstendige valg om deltakelse. Konklusjonen bygger på sviktende grunnlag hvor viktig informasjon er utelatt. Hofmann påstår at kvinnene ikke får informasjon om overdiagnostikk. Det er feil. Kvinnene har blitt informert om overdiagnostikk via invitasjonsbrevet siden 2009. Informasjonen kvinnene mottar i dag har bred omtale av overdiagnostikk, både i brevet og på...

02.03.2020: Jarle Jortveit og medarbeidere har nylig presentert en analyse av ett års bruk av langtids EKG-registreringer ved Sørlandet sykehus, Arendal (1). Funnene bekrefter de Helge Grendahl og jeg publiserte i en mindre studie i Tidsskriftet i 1993 (2). Forfatterne konkluderer med at de behandlingsmessige konsekvensene av EKG-undersøkelsen var få, spesielt hos pasienter uten tidligere kjent hjertesykdom, og argumenterer for økt bruk hos pasienter med høy risiko for atrieflimmer og redusert bruk på indikasjonen palpitasjoner. Det er generell faglig enighet at om at en skal lete etter paroksysmal...

26.02.2020: Jeg er fullstendig enig i ‘the state of the art’, som dr. Ljøstad et al. har presentert og som inspirerte meg til mitt innlegg. Men, som i alle andre forhold i livet må vi innta en pragmatisk holdning. Vi kjenner så vel til situasjonen med det overfylte akuttmottak. Man kan da ha nytte av noen enkle grep for hurtig og kunne gjøre en primær differensiering. Denne velfungerende algoritme ble fremlagt som hjelp for den ikke-otonevrologisk orienterte kollega. Algoritmen er utarbeidet med tanke på klinisk uten hjelpemiddel og uten særlig erfaring i akutt situasjonen for å kunne differensiere mellom...

25.02.2020: Tusen takk for informativ og interessant pod-kast om et tema som opptar de fleste for tiden. Innlegget mangler to vesentlige ting etter min mening: For det første ber man om at pasienten først må ringe Fastlegen før vedkommende drar til Legekontoret. Man sier ikke hvordan man anbefaler at pasientene skal komme seg til legen. Dette har vært et kritisk punkt man har diskutert ved liknende anledninger tidligere. Skal pasienten ta drosje, buss eller kjøre med andre - og uansett eksponere andre for smitte? Pasienten har neppe munnbind i hjemmet til å bruke ved transport. For det andre - og et meget...

25.02.2020: I Tidsskriftet 20. januar 2020 redegjør Sundal og Giil om terapeutiske utfordringer ved alvorlig GHB-abstinens (1). En ung pasient med kjent blandingsmisbruk inkludert GHB utviklet forvirring og uttalt agitasjon. Diazepam 225 mg i.v . hadde lite effekt, og narkose og intensivbehandling med flere preparater ble nødvendig. GHB og GBL kan gi ulike typer abstinenssymptomer avhengig av hvor lenge stoffene er brukt. Ved «around-the-clock» bruk over noe tid vil cerebrale reseptornivåer bli nedregulert, og derav manglende klinisk effekt av benzodiazepiner selv i store doser. Alvorlig GHB-abstinens er...

21.02.2020: Preben Aavitsland, skriver i lederartikkel 29. januar 2020 at koronavirusepidemien vil ramme Norge. At det er sannsynlig at vi får tilfeller i Norge kan vi være enige om, men det er en rekke ting vi ennå ikke kan vite. Først og fremst vet vi ikke om dette er et virus som lar seg stoppe med smitteverntiltak, slik vi så ved SARS-epidemien. Det spørsmålet får vi kanskje svar på innen et par uker, når vi begynner å se om tiltakene i Kina har effekt. Inntil videre må vi handle som om det er mulig å hindre spredningen av viruset. Vi vet ikke om, eller i hvor stor grad, eventuelle smitteverntiltak...

18.02.2020: Vi er enige med Tjell i at det er viktig å skille mellom sentral og perifer årsak til akutt svimmelhet, men er spørrende til den diagnostiske algoritmen som han foreslår i tidsskriftet i januar i år (1). For det første lurer vi på hva som er diagnostisk gullstandard for evalueringen av de 2000 pasientene over 25 år. Kan påstanden at «man ved hjelp av algoritmen kan skille godt mellom sentral og perifer patologi» underbygges med bildediagnostikk eller annet? Videre har vi noen kommentarer til valg av tester. Rombergs test er en nyttig undersøkelse, men vi har sett få/ingen kunnskapsbaserte...

14.02.2020: Takk for meget fin artikkel. Svært nyttige punkter, også for oss onkologer.

12.02.2020: Selvsagt er det for tidlig å konkludere om hvor covid-19-epidemien vil ende, og selvsagt mangler det fortsatt mye kunnskap om SARS-CoV-2-viruset og dets spredning. Likevel må vi også her i Norge hele tiden ha en strategi med mål og tiltak mot epidemien. Strategien må justeres hyppig basert på ny kunnskap og ny risikovurdering. Vi regner med at epidemien vil nå Norge (1). Målet for strategien (per 12. februar) er å forsinke epidemien og bremse spredningen slik at helsetjenesten skal få forberedt seg på et økt antall pasienter med alvorlig sykdom. Tiltakenes nytte og ulemper er veid i lys av...

10.02.2020: Jeg har vært lege i 40 år. Mine første år i spesialisthelsetjenesten, deretter over 20 år som allmennpraktiker/fastlege og de siste 15 årene som kommuneoverlege i en middels stor by på det sentrale Østlandet. Jeg er stolt spesialist i begge fag Som frisk pensjonist fra 2019 kjedet jeg meg litt, og savnet et arbeidsmiljø og pasientkontakt. En gammel legevenn driver Helsetelefonen AS og jeg har nå arbeidet der 2 dager i uken i ett år. Helsetelefonen har kontrakt med store forsikringsselskap, interesseorganisasjoner og bedrifter. Medlemmene der kan ringe oss gratis, for andre koster en...

10.02.2020: «Foretaksmodellen» (1) er ikke et faglig produkt, men en statlig forretningslignende konstruksjon fra 2001, lansert av daværende helseminister, næringslivsleder Tore Tønne. Skifte av fokus fra omsorg med basis i lege-pasient-relasjonen til ufaglig styring og omfattende byråkratisk kontroll burde falle Legeforeningen tungt for brystet (2). Flere leger er med på dette, representert i styrer eller som direktører i helseforetak. De er folk som er «utpekt», og får god lønn både under tjeneste og etter avgang. De er med på å bestemme i de statseide foretakene, som ikke kan gå konkurs. «De ansatte»...

10.02.2020: Artikkelen Hjerneslag i Norge har som mål å vise om det er variasjon i behandlingstiltak og behandlingsresultater mellom universitetssykehus og lokalsykehus (1). Artikkelen er problematisk. Lokalsykehus hadde 1) sjeldnere fast overlege med slag som hovedarbeidsområde, 2) sjeldnere standardisert behandlingsløp, 3) lavere andel pasienter i slagenhet, 4) lavere andel behandlet med trombolyse og 5) lavere andel behandlet

10.02.2020: Som forfatter av Spermageddon må jeg selvfølgelig akseptere at ikke alle liker boken. Samtidig finner jeg grunn til å informere om at Trine B. Haugen, som har gitt Spermageddon en dårlig anmeldelse i Tidsskriftet, selv er tematisert i samme bok på en måte de aller fleste vil oppfatte som ufordelaktig. På side 89 skriver jeg at seniorforsker Trine Haugen i år 2000 gjennom NRK fant grunn til å advare gravide spesielt mot å spise økologiske landbruksprodukter som følge av at de ikke behandles mot giftig muggsopp. Bakgrunnen var et nyhetsoppslag om at hver femte nordmann hadde under 20 millioner...

09.02.2020: Medisinsk redaktør Øyvind Stople Sivertsen påpekte nylig at tilbydere av private helsetilbud i primærhelsetjenesten «skummer fløten», dvs. tar seg av enkle medisinske problemer og helseangst. Dermed sitter fastlegene igjen med de komplekse og vanskelige medisinske problemstillingene. Sivertsen har fått tilsvar av tre leger som jobber ved private helsetilbud. På ulikt vis argumenterer de utfra et felles premiss: Det egentlige problemet i den offentlige helsetjenesten er at fastlegeordningen er utdatert og ikke svarer til befolkningens forventninger og behov. I et forsøk på legitimere dette...

07.02.2020: I Øyvind Stople Sivertsens leder «Lettvintlegene» leser vi om at mange nå synes det er en god idé å droppe fastlegen til fordel for private leger. Den medisinske redaktøren stiller spørsmålet: «Hvordan kom vi dit?». Aldri før har det vært så store problemer med rekruttering av yngre kolleger inn i det som skal være fundamentet for all helsehjelp i Norge. Antall kommuner som har store problemer med å få rekruttert fastleger, er mer enn firedoblet på to år. Medisinstudentene søker andre alternativer. Sivertsen skriver at Norge har en av verdens best utbygde primærhelsetjenester. Faktum er at...

07.02.2020: Gratulerer med denne analysen. Den gjorde meg glad, på et vis. Vi er flere! Kjenner litt på "som jeg skulle sagt det selv" men det stemmer ikke helt. Du sier det mer krystallklart og velformulert og minner oss på essensen av det vi driver med. Dette må du se å sagt like høyt og tydelig ikke bare her på hjemmebane, men på alle bortebaner der du ferdes!

06.02.2020: Sivertsen skriver om det han kaller «lettvintlegene». «Mange synes det er en god idé å betale en ukjent lege tre ganger prisen for en oppgave fastlegen egentlig kan løse. Hvordan kom vi dit?», spør han. Ikke bare er spørsmålet unyansert. Han svarer heller ikke på det. I innlegget avdekkes et gjennomgående negativt syn på nye tjenester, der alle skjæres over én kam. Det legefaglige trekkes i tvil, og det hevdes at helseangst og profitt er det eneste som driver disse tjenestene. Den har vi hørt før. Kanskje bør forfatteren ta en runde til i tenkeboksen. Ikke bare svartmaler han hundrevis av...

03.02.2020: I den beste verden av alle verdener behersker enhver lege på akutt mottak det otonevrologiske felt med alle dets diagnostiske tester samt har mulighet for verifikasjon gjennom øyeblikkelig tilgang på MR-undersøkelse. Jeg deler helt Frederik Goplens ønske om en otonevrologisk opprustning. Men, som i alle andre forhold i livet må vi innta en pragmatisk holdning. Den velfungerende algoritme ble fremlagt som hjelp for den ikke-otonevrologisk orienterte kollega. Til og med blant ØNH-leger er det høyst ti prosent som er fascinert av dette feltet. Den store majoritet er bekymret for å feiltolke den...

02.02.2020: Per Vaglums artikkel kan egentlig kommenteres med bare "Ja! Amen!". Foretaksmodellen har spilt sykehusene i hendene på økonomer og konsulenter som ikke aner noe om det de styrer. Foretaksmodellen er blitt innbegrepet av "aktør-brikke"- forholdet: de som leder og bestemmer (aktørene), gjør dette etter sine egne kriterier og forlanger at fagfolkene (brikkene) skal utføre det de får beskjed om under de forhold og rammebetingelser de blir tildelt. Situasjonen ved Oslo Universitetssykehus er klassisk: planene har møtt unison motstand fra "brikkene", og det får "aktørene" til å bli enda mer...

01.02.2020: Splittelsen mellom legene som jobber på i det private og de som ikke gjør det, er noe jeg ikke hadde sett for meg da jeg startet i en dropin klinikk for et år siden. Jeg hadde heller ikke sett for meg at redaktøren for det mest respekterte medisinske tidsskriftet i Norge skulle bruke tid og ressurser på å dele til alle leger i Norge følgende: "Det er lett å henfalle til moralisering over kollegers bruk av legetittelen og utnyttelse av pasienters betalingsvillighet. Men det er vanskelig å se noe reelt høyere edlere motiv hos tilbyderne av visse typer private helsetjenester." Jeg forstår at det...

31.01.2020: Takk! Takk for en flott refleksjon over din jobb, Kaveh Rashidi! Med slik refleksjon bidrar du til bedre helse hos mange.

30.01.2020: Carsten Tjell beskriver i Tidsskriftet (1) en diagnostisk algoritme bestående av tre enkle kliniske undersøkelser for å avgjøre om pasienter med akutt svimmelhet har en sentral eller perifer vestibulær tilstand. Tjell bemerker at nystagmus ofte er vanskelig å vurdere uten trening og hjelpemidler, og foreslår i stedet bruk av Rombergs prøve, horisontal okulær følgetest og tragustrykk. Disse tre metodene er nyttige supplement, men erstatter ikke billeddiagnostikk eller kompetanse i å vurdere nystagmus, hodeimpulstest, kalorisk prøve og audiometri. Når mistanken om sentral svimmelhet først er...

24.01.2020: I artikkelen refereres til denne adressen for beregning av en eksakt ubetinget test: http://www.stat.ncsu.edu/exact/ Riktig adresse skal nå (per 23 januar 2020) være: https://www4.stat.ncsu.edu/~boos/exact/