Kommentarer

KOMMENTAR
21.04.2020: Eivind Lilleås fortjener stor takk for sitt meget leseverdige essay (1) basert på Adam Kays bok om sine erfaringer fra britisk helsetjeneste (2). Det er mange varsellamper som blinker for oss som er opptatt av å ta vare på en solidarisk helsetjeneste av høy kvalitet for alle. Én er mangelen på ivaretakelse av de ansatte, og hangen til å avskrive det som «særinteresser» når noen av dem som har skoene på forsøker å fortelle hvor de trykker. Men Lilleås (og Adam Kay) drøfter i hovedsak bare to muligheter: Enten å forlate yrket (derav essayets tittel) eller å fortsette: taus, desillusjonert og med...
KOMMENTAR
20.04.2020: Takk for nyttig kommentar fra Bertil Agge Eriksson til artikkelen om palliativ behandling av pasienter med covid-19. Det kan være flere grunner til at pasienter ikke har den forventede effekten av morfin gitt subcutant i palliativt øyemed. Hos enkelte kan genetisk variasjon gi dårligere effekt av opioider og man må opp i dose [1]. Hos andre gjør lokale forhold rundt innstikksstedet eller forhold ved pasienten (som ødemer) at det blir dårlig subcutant opptak. I sistnevnte fall vil anbefalingen være å forsøke å skifte subcutant administrasjonssted eller etablere intravenøs tilgang og...
KOMMENTAR
17.04.2020: En mycket bra artikel. Som sjuksköterska har jag ibland upplevt att morfinet inte ger den förväntade symtomlindringen vid palliativ omvårdnad. Även fast vi ger upprepade subkutana doser med morfin kvarstår smärta eller obehag. Vi behöver här alternativ att kunna ge subkutant så även patienter med en nedsatt njurfunktion kan få en god symtomlindring. Flera läkare känner inte till att morfinets metaboliter ansamlas och kan ge problem vid en nedsatt njurfunktion (1). Vilken alternativ opioid kan vi ge när symtomlindring med morfin inte fungerar? (2) Jag ser fram mot att få läsa om era...
KOMMENTAR
17.04.2020: Hei! Takk, Fredrik Eika, for at du gjorde oss oppmerksomme på dette. Du har helt rett, og feilen er nå rettet i nettutgaven. Med vennlig hilsen Irene Thoresen Rønold, på vegne av redaksjonen i Tidsskriftet
KOMMENTAR
17.04.2020: Vi viser til M. Teigen Hauge og medforfatteres interessante kasuistikk om ARDS ved Covid-19 infeksjon og gjentatte negative nasofarynksprøver (1). Vi ønsker kun å kommentere kort opplysningen om at pasienten hadde forhøyet serum-ferritin på 1189 (μg/l), noe som ble tolket som forbigående leveraffeksjon/leversvikt. Det opplyses ikke om utfall i andre leverprøver, men ved innkomst var de innen referanseområdet. Utfall i transaminaser, ALP og GT hos Covid-19 pasienter er relativt vanlig også hos de som ikke utvikler ARDS (2). Ved Covid-19 har imidlertid mange pasienter påfallende og vedvarende...
KOMMENTAR
16.04.2020: Takk for kommentarer fra Chandra Sekhar Devulapalli. Adaptiv immunitet består av antistoffsvar som kan nøytralisere virus og hindre opptak. I tillegg er det avgjørende med T-celleresponser som er nødvendig for å drepe virusinfiserte celler (1) og dermed fjerne viruskilden fra kroppen. Det er fortiden lite fokus på T-celleresponser i mediebildet. Men, vellykkede hukommelses T-celler mot sarsvirus ble funnet 11 år etter sarssykdom (2). Slike funn viser at personer som har gjennomgått sarsinfeksjon har langvarig T-celleimmunitet. Det er den samlede immunresponsen fra T-celler og B-celler og gir...
KOMMENTAR
16.04.2020: Det ble tidlig varslet om muligheten for problemer angiotensinreseptorblokkere, men en lang rekke medisinske og kardiologiske miljøer har avvist dette. Referansen nedenfor fra University of California San Diego er en ikke-fagfellevurdert gjennomgang fra noen uker tilbake, den finner heller ikke at det er grunn til å bytte bort fra angiotensinreseptorblokkere (1). Litteratur: 1. Sriram K, Insel PA. Dangers of ACE inhibitor and ARB usage in COVID-19: evaluating the evidence. medRxiv. 2020:2020.03.25.20043927.
KOMMENTAR
15.04.2020: Manger allmennleger trives godt i sitt arbeid og føler for å fortsette etter at de har passert aldersgrensen på 70 år. Vi har et enestående yrke, med rik anledning til å bruke erfaring og menneskekontakt. En deltidsstilling på 40/50 % kan lette inngangen til ny allmennlege og lette overgangen for de allmennleger som ønsker å trappe ned, samtidig som de fortsatt trives svært godt i sitt arbeid. Nå som det er stor mangel på almenpraktikere, kan en slik gradvis nedtrapping over 3 til 4 år tilføre nye ressurser til allmennhelsetjenesten.
KOMMENTAR
15.04.2020: Det er nok nå! Jeg forstår veldig godt at korona-pandemien må plukkes fra hverandre og forskes på, så man kan bli klokere på det hele og få lære. Men det kan for trolig gjøres like tilfredsstillende selv om leger og forskere først må spørre den det gjelder om det er i orden! For er nettopp dét det handler om. Om det er i orden at forskeren, et vilt fremmed menneske, går inn i journalen min og leser seg opp på alt det private jeg har tatt opp med legen. Det føles veldig invaderende og går over mine grenser! Når forskere nå kan få tilgang til hele personnummeret, navnet, adressen, alder og alt...
KOMMENTAR
15.04.2020: Jeg skrev en kommentar til din artikkel i går og glemte referanse. Anbefaler artikkelen "Menneskets biologi - mettet med erfaring" (1). Superinteressant! Artikkelen får oss til å løfte blikket og forstå hvorfor vi har "doktorshoppere" og hvor sammensatt og vanskelig problematikken kan være både for pasienten, legen og terapeuten. Litteratur: 1. Getz L, Kirkengen AL, Ulvestad E. Menneskets biologi - mettet med erfaring. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 683-7 doi: 10.4045/tidsskr.10.0874
KOMMENTAR
15.04.2020: Takk for god lesing. Jeg finner ikke kildekoden til modellen. Kunne dere tydeliggjøre link hvis den er ute, eller legge ut koden på github slik Imperial College har gjort hvis dere ikke allerede har gjort det?
KOMMENTAR
14.04.2020: Er det gjort noen observasjoner om hvordan SARS CoV-2 kan påvirke de pasientene som allerede bruker ACE-hemmere? Som regel hører de til en eldre del av befolkningen. Takk.
KOMMENTAR
14.04.2020: William Ottestad og medforfattere presenterer en interessant og viktig kasuistikk. Det bør likevel kommenteres at hypoksemi og hypoksi referer til to distinkte prosesser, som poengtert i språkspalten 30.03.17 (1). Nedsatt partielt oksygentrykk (PaO2) og/eller nedsatt oksygensaturasjon (SaO2) i arterielt blod skal omtales som hypoksemi. Hypoksi derimot referer til en tilstand der cellene i ett eller flere organ ikke evner å opprettholde aerob metabolisme grunnet utilstrekkelig oksygentilgang. Hypoksemi er en viktig årsak til hypoksi. Det er imidlertid viktig å være klar over at pasienter kan...
KOMMENTAR
14.04.2020: Takk for en god og grundig gjennomgang av kryssimmunitet i en nylig publisert kronikk av prof Munthe (1). Kryssimmunitet grunnet tidligere eksponering for sesongkoronavirus kan være en mulig forklaring hvorfor barna synes å være beskyttet og utvikler mild eller ingen sykdom (1,2). Men denne aldersgruppen er mindre utsatt også for andre koronavirusutbrudd i nyere historie, som sars og mers (2). Dette står i kontrast med de årlige utbruddene av sesonginfluensa, hvor 20–30 % av den pediatriske befolkningen er rammet (2). Det er kjent at det finnes en rekke ulike og ufarlige koronavirus som fører...
KOMMENTAR
11.04.2020: Etter 12.mars har livet på norske sykehjem endret seg radikalt. Ingen besøk på hjemmet og ingen besøk til pårørende går greit noen uker, men er for mange en spesiell situasjon. En interessant effekt kan være at søknad om plass på sykehjem kan gå ned. Dette gjelder ikke de mest pleietrengende, men gruppen moderat demente. Som nå får en tøff overgang fra hjem til sykehjem.
KOMMENTAR
09.04.2020: Vi takker for nyttige kommentarer til vårt innlegg. Vi er enige i presiseringen til Hitland om at tvungen isolering grunnet smittefare må begrunnes i Smittevernloven §5. Innerdal påpeker at Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A ikke åpner for bruk av psykofarmaka utover det som er nødvendig for utredning av en somatisk lidelse. Vi ønsker å understreke noen poeng: Man bør ikke rutinemessig bruke psykofarmaka til pasienter med delirium, med mindre det er strengt nødvendig – enten fordi atferdsforstyrrelsene gjør at man ikke kommer til med nødvendig (somatisk) helsehjelp, eller fordi...
KOMMENTAR
08.04.2020: Årsaken til din frustrasjon er den naturvitenskapelige tankegang og dens begrensninger. På somatiske sykehus er det de kroppslige funn som gjelder. Verdiene skal kunne kvanitifiseres og være objektivt reproduserbare. Du beskriver et møte mellom en ekspert og en hjelpetrengende. Et asymmetrisk møte mellom to mennesker med andre ord. Men et menneske er mer enn det som kan måles, veies og telles og for å få til en god behandling må relasjonsteori inkluderes. Legen er ekspert på sitt område og pasienten er ekspert på seg selv. For å forstå noe er det viktig å vite hva man tenker ut i fra. Hvis en...
KOMMENTAR
06.04.2020: Løberg og Bretthauer kommenterer vår artikkel om implantater og brystkreftrisiko blant kvinner som har deltatt i Mammografiprogrammet (1). Vi studerte risiko for å få påvist brystkreft hos kvinner med og uten implantat, uavhengig av testhyppighet og fant at forekomst av brystkreft var lavere blant kvinner med enn uten implantat. Vi er enige i at det hadde vært interessant å beregne rater av sykdommen slik at man også hensyntar testhyppighet. Dessverre hadde vi ikke komplett informasjon om kvinnenes brystundersøkelser, og kunne derfor ikke gjøre det. Uansett bruk av andeler eller rater er...
KOMMENTAR
05.04.2020: Lars Thomassen har kommentert vår artikkel «Hjerneslag i Norge 2015-16 – behandling og resultater», og anfører at artikkelen er problematisk, og endog villedende. Da kommentaren fra Thomassen synes å være mer villedende enn vår forsiktige tolkning av data fra Norsk hjerneslagregister (NHR), så ønsker vi å gi et tilsvar til Thomassens kommentar. Thomassen peker spesielt på vårt funn om høyere sannsynlighet for å være selvhjulpen i daglige gjøremål tre måneder etter hjerneslaget for pasienter behandlet ved lokalsykehus sammenlignet med universitetssykehus. Det løftes fram noen punkter fra...
KOMMENTAR
05.04.2020: Som engelsk lege som var turnuslege i 1973/4 vil jeg gjerne dele min hverdag som var mye verre enn det som Kaye beskriver. Jeg hadde en 100t uke da jeg begynte - uten noe som helst overtidsbetaling. I løpet av året introduserte de for første gang en liten påskjønnelse for de som arbeidet mer enn 80 timer i uken. Da fikk vi betaling som 30% av vanlig timesats for alle timer over 80 timer. Holdningen var at vi hadde ofret vårt liv til medisin, og det var "out of the goodness of our hearts" at dere får noe som helst ekstra. Det var kun på grunn av britisk EU-medlemskap at arbeidstid ble forandret...
KOMMENTAR
04.04.2020: Vi takker for interessen for vår kasuistikk og tilbakemeldingen fra Torger Stølsmark. Som angitt i linken Stølsmark viser til er denne studien ikke publisert i endelig format ennå, (utdrag); «This is a PDF file of an article that has undergone enhancements after acceptance, such as formatting for readability, but it is not yet the definitive version of record. […] The original pre-print version of this manuscript was first posted online on March 18th, 2020. In that version, the authors reported data collected between January 18th and March 5th, 2020. Some patients in the cohort were still...
KOMMENTAR
04.04.2020: Takk til forfatterne for en spennende artikkel om et svært relevant tema. I artikkelen skriver forfatterne om behandling med antipsykotika og benzodiazepiner. Bruk av tvungen somatisk helsehjelp nevnes også. Det imidlertid ikke eksplisitt angis er at denne type legemidler ikke er tillatt brukt ved tvungen somatisk helsehjelp hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A. Helsedirektoratet skriver i kommentarutgaven til loven [1]: «Legemidler kan gis med beroligende eller bedøvende formål, dersom det blir vurdert som nødvendig for å få gjennomført helsehjelpen. Legemidler som gis til...
KOMMENTAR
03.04.2020: Jeg mener Allmennlegeforeningen er på en alvorlig feil kurs når de prioriterer privatpraksis framfor fastlønnsstillinger eller hybrid-stillinger. I vanskeligstilte kommuner er det klar overvekt med søknader fra unge leger til stillinger med fast lønn eller 8.2 avtaler. Trygge sosiale ordninger og mindre administrativt ansvar er viktige faktorer når leger gjør kartiærevalg. ALF sin prioritering passer eksisterende leger, men ikke nyrekrutteringen. Med 37 års erfaring som fastlege, kommunelege og daglig leder i gruppepraksis, ber jeg ALF innstendig om å endre kurs.
KOMMENTAR
03.04.2020: Takk for ein god og grundig gjennomgang av delir ved Covid-19. Eit juridisk poeng er verdt å kommentere. Vedtaket etter §4A i lov om pasientrettar skal vere begrunna i pasienten sitt behov for helsehjelp. Isolasjon av pasienten for å unngå smitte til personale eller andre er ikkje grunnlag for tvangsbehandling etter lov om pasientrettar. Eit vedtak om slik isolasjon må vere begrunna i smittevernlova §§ 5.2-5.4 og §5.8.
KOMMENTAR
02.04.2020: Jeg er helt enig med Frederik Emil Juul i at deltagelse i kliniske forskningsprosjekter kan være viktig å informere andre behandlere om. Dette er derfor også inkludert i den kliniske modellen for kritisk informasjon i kjernejournalen når det gjelder farmakologiske forsøk. Under kategorien "pågående behandling" finner man et valg som heter "Deltagelse i klinisk farmakologisk forsøk". Tanken bak dette er nettopp å gjøre andre klinikere oppmerksom på bruk av blindede legemidler og ev hvordan man kan bryte koden for en blindet behandling dersom det i en akuttsituasjon er nødvendig. Jeg er enig i...
KOMMENTAR
02.04.2020: Kronsott er virkelig et flott ord! Presist er det også. «Sott» kan bety «alvorlig, ofte dødelig og smittsom sykdom» (1). Slik er det jo med covid-19. En hake ved forslaget er nok at mange ikke lenger kjenner ordet «sott». Eller som ordboken tørt formulerer det: «nå mest om eldre forhold eller arkaiserende» (1). Det er jo noe alderstegent over ord som svinnsott, bleksott og vatersott. Verdens helseorganisasjon har gitt sykdommen navnet covid-19. Her gjelder det nok å følge den internasjonale anbefalingen. Men ideen fra Olav Lund føyer seg inn i en lang tradisjon med å fornorske ord. Den...
KOMMENTAR
02.04.2020: Takk til Hogne Sandvik, for å gjøre leserne oppmerksom på at jeg må ha misforstått tallene som ble presentert i Tabell 1b i hans artikkel. Han har helt rett - det er bare å beklage. Til mitt forsvar - som har begrenset verdi: Tabellene 1a og 1b var ikke skilt fra hverandre i den versjonen som forelå da jeg skreiv min kommentarartikkel. Jeg la antakelig ikke merke til at tabellen inneholdt rapportering av ett utfallsmål for den første tidsperioden (konsultasjonsrate) og at annet utfallsmål for den andre tidsperioden (konsultasjonsrate-ratio).
KOMMENTAR
02.04.2020: Det står i artikkelen at "I en helt nylig publisert studie av 204 pasienter med bekreftet covid-19 angis det at 48,5 % av pasientene hovedsakelig hadde symptomer med nedsatt matlyst, diaré, oppkast og magesmerter." Dette stemmer ikke. Flesteparten av pasientene hadde feber eller luftveissymptomer, mens 50,5% av pasientene hadde et av de symptomene fra mage-tarmkanalen. Hvis man fjernet nedsatt matlyst, hadde 18,6% diaré, oppkast eller magesmerte (1). Litteratur: 1) L et al. Clinical characteristics of COVID-19 patients with digestive symptoms in Hubei, China: a descriptive, cross-sectional...
KOMMENTAR
02.04.2020: I Tidsskriftet 26 mars skrev Lang et al om covid-19 hos nyfødte og at det er få holdepunkter for vertikal smitte og for at SARS-CoV-2 infeksjon er assosiert med alvorlig sykdom hos nyfødte. Veilederen fra Norsk Barnelegeforening anbefaler at symptomfrie nyfødte barn skal kunnevære sammen med SARS-CoV-2 -positiv mor etter fødsel. Det anbefales også amming (1). Omtrent samtidig kom imidlertid de første rapportene om vertikal smitte, utvikling av pneumoni, meningitt , organsvikt, samt et dødsfall hos et 17 dager gammelt nyfødt barn på grunn av Covid-19 . Dong og medarbeidere fra Kina fant at 10,6...
KOMMENTAR
02.04.2020: Takk til språkspalten for oppklarende definisjoner av korona, karantene og krise. Covid-19 lyder ennå fremmed i øret, men vil kanskje etablere seg som navnet på farsotten som startet i Kina på slutten av 2019. Jeg foreslår et alternativt norsk navn i tråd med gamle, kjente uttrykk som gulsott, bleksott (anemi), vattersott (ødem) og sotteseng (1). Kronsott. Litteratur: 1. Braut, Geir Sverre. (2019, 16. august). sott. I Store medisinske leksikon. Hentet 2. april 2020 fra https://sml.snl.no/sott