Kommentarer
23.10.2020:
Nydelig skrevet! Slike betraktninger gir ekstra mening til hverdagen for meg som øyelege. Tusen takk!
21.10.2020:
Vi takker Herland for kommentaren til artikkelen Antistoffrespons hos en familie med covid-19, som gir oss mulighet til å oppklare betydningen av syklusterskel (cycle threshold, CT) ved polymerasekjedereaksjon (PCR). Ved PCR er antall sykluser som kjøres avhengig av PCR-test, prøvemateriale og instrumentering. Vi benytter en SARS-CoV-2-spesifikk semikvantitativ PCR-test der alle prøvene blir kjørt i 40 sykluser før resultatene blir avlest. CT-verdi viser til den syklusen hvor man først påviser et signal som er signifikant høyere enn bakgrunnsstøy og verdien er omvendt proporsjonal med mengde...
19.10.2020:
Det skrives at test kjøres gjennom 40 sykluser. Så skrives det at CT var 18,5, og at dette er antall sykluser som ville vært nødvendig for å få positivt prøvesvar. Har jeg forstått det rett? Kjøres uansett alle prøver gjennom minimum 40 sykluser? Stemmer det ikke at PCR-tester er ansett som svært upålitelig når sykluser overskrider 35? At alt over 35 sykluser vil føre til en oversensitiv test? Den vil kunne gi positive svar ved for små spor av blant annet korona til at det utvikles sykdom og med det smittespredning. Ved CT 18, ble det kjørt en test på 20 sykluser for å sjekke om den ga...
16.10.2020:
Vi takker kollega Trond Sand for interessante kommentarer. Han påpeker at «St. Olavs Hospital HF» er formen som brukes i postadressen (1) og derfor er naturlig å oppfatte som det offisielle, engelskspråklige navnet. Vi vil først bemerke at heller ikke denne formen følger konvensjoner for engelsk skrivemåte, med sin manglende apostrof i «Olavs». For det andre kan man med god grunn stille spørsmål om hva som faktisk er sykehusets offisielle navn på engelsk. I sykehusets egenomtale brukes i én og samme tekst formene: «St. Olavs hospital, Trondheim University Hospital», «The University hospital of...
16.10.2020:
I Tidsskriftet i juni 2020 skrev vi om to kjennetegn ved smittsomme sykdommer som gjør det utfordrende å utforme gode randomiserte kontrollerte forsøk: interferens og pandemiers dynamikk (1). Vi takker Fretheim og Flatø for deres kommentar om hvordan de ønsker å redusere ett av disse problemene, interferens, i en potensiell klynge-randomisert studie av skoleåpning. Denne foreslåtte studien er blant annet beskrevet i Fretheim og medforfattere 2020 (2). Vi verdsetter Fretheim og medforfatteres vitenskapelige mål, men vi vil likevel utfordre dem til å være enda mer presise i beskrivelsen av sin...
16.10.2020:
Palliasjon ved medfødte og tidlige ervervede sykdommer handler ikke bare om barn i en forventet alt for tidlig siste fase av livet, men også om unge voksne pasienter med kroniske alvorlige og livstruende tilstander hvor det er stor risiko for død av interkurrente sykdommer eller forverringer av grunntilstanden. Mange av disse pasientene hører til målgruppene for habilitering i spesialisthelsetjenesten/nevrohabilitering og vil trenge ambulante tjenester fra tverrfaglige team. Disse må bidra til å legge til rette for at pasientene får være mest mulig hjemme eller i den institusjon hvor de bor og...
15.10.2020:
Det er ikke noe nytt at virus kan gi langvarige eller til og med permanente endringer i hvordan kroppen fungerer på cellenivå. Kanskje man nå kan håpe på mer seriøs forskning på ulike tilstander som gir utmattelser, smerter eller andre invalidiserende helseproblemer. Det er mildest talt på tide å lytte til pasientene! Hør godt etter hvordan pasientene beskriver sin tilstand, og forsøk å finne mikrobiologiske forklaringer på hvorfor pasientene opplever det slik. Min første tanke er at når pasientene beskriver sin situasjon som de gjør, så er det fordi det er slik det er. Om forskning på...
14.10.2020:
Har lese denne artikkelen om korleis forløpsbasert finansiering vart innført, og kva det har fått å seie for korleis helseomsorg er organisert i Noreg i dag. Har også lese innlegget frå Torgeir Bruun Wyller, som han kallar: «Ny vin i gamle skinnsekker?». No er eg kun debatant og har ingen medisinsk utdanning. Men etter å ha lese dette innlegget er det for meg stadig tydlegare at det her, som så ofte ellers, er politikk det handlar om. Det er diverre ikkje fyrste gongen ein prøver å innføre ulike former for organisering basert på importerte system, særleg frå USA. Og ofte, slik det skjedde med...
13.10.2020:
Det er naturlig å benytte sykehusets egen hjemmeside, engelsk versjon, når du leter etter navnet. Der står det fortsatt stor H i engelsk postadresse (og liten h for hospital på norsk). I så fall er det 21, ikke 1, korrekte oppføringer for første ledd. Godt begrunnet forslag, men identisk navn på alle språk er best for en god merkevare.
05.10.2020:
Christer Mjåset og medarbeidere ga i Tidsskriftet nylig en god og kritisk redegjørelse for prinsippene bak forløpsbasert finansiering (1). Likevel sitter man som leser igjen med betydelig tvil om hvorvidt forløpsbaset finansiering vil representere noe fremskritt sammenliknet med dagens system for innsatsstyrt finansiering (ISF) basert på diagnoserelaterte grupper (DRG). Det mest fundamentale problemet med ISF-systemet er at det er utviklet for en kommersiell og profittstyrt amerikansk helsetjeneste. Vår helsetjeneste har, i motsetning til den amerikanske, i stor grad vært basert på at...
05.10.2020:
Skal man forebygge selvmord legges det for mye vekt på diagnoser, skriver Rasmussen (1). I stedet må man vektlegge livshistorien til personen og dennes subjektive opplevelse. Rasmussen begrunner sine påstander med å henvise til studier av selvmord hos voksne (2,3) som hun påstår viser at svært mange pasienter som tar sitt liv ikke har en psykisk lidelse. Studiene viser ikke det. Studiene viser at mange som tar livet sitt ikke har hatt kontakt med helsevesenet forut for selvmordet, eller at det har vært manglende diagnostikk av selvmordassosiert psykisk lidelse i primærhelsetjenesten. Psykiske...
30.09.2020:
Jeg takker Ylf-leder Kristin Kornelia Utne for kommentarer. Dermed er noe av hensikten oppnådd: Å få Legeforeningen på banen. Bare synd at Ylf-lederen fokuserer på hva Legeforeningen har gjort, i stedet for å diskutere nye, nødvendige tiltak. Ylf-lederen forsikrer at Legeforeningen har «jobbet intenst opp mot myndighetene» for å løse floken med misforhold mellom antall nyutdannede leger og antall LIS1-stillinger. Fint, det! Men hvilken effekt har det hatt? Også Legeforeningen må bli målt på resultater. For de mange hundre ferdigutdannede legene som ikke har fått turnusplass – og som heller...
28.09.2020:
Jeg takker oberstløytnant Arne Johan Norheim for kommentar. Svarer gir en god beskrivelse av seleksjonsmedisinsk virksomhet i Forsvaret og hjemmelsgrunnlaget som benyttes. Min hensikt var ikke å antyde at det meste av seleksjonsmedisinsk virksomhet ikke skjer etter beste vilje og tradisjon. Jeg stiller ikke spørsmål til lovhjemmelen for seleksjon for tjeneste til Forsvaret eller annen virksomhet, men begrunnelsen for den. I forarbeidene til likestilling og diskrimineringsloven (1) fremkommer at begrunnelsen må være legitim og at det må være et reelt behov for å forskjellsbehandle for å ha...
24.09.2020:
Takk til Torben Wisborg for en betimelig påminnelse om Øverlands dikt. Det gir meg gåsehud og det skremmer meg at vi sover og tilsynelatende allerede har glemt. Vi, som i kjølvannet av annen verdenskrig var blant de første til å ratifisere flyktningkonvensjonen. Til å begynne med gjaldt den bare europeere som hadde flyktet før 1951 – kanskje var det talende? For det er visst bare når uretten rammer oss selv vi ikke tåler den.
24.09.2020:
Takk til Margit Steinholt for hyggelige ord! Den politiske utviklingen i Europa skremmer meg. Ordskiftet er så kaldt og kynisk. Det er mange flyktninger i verden som har det enda verre enn de som er på Lesvos, men Moria er nå en gang innenfor Europas grenser. Det innebærer at vi står ovenfor et verdivalg. Nå er Dublin-avtalen oppe til debatt, og jeg håper inderlig at Norge og Europa velger en linje som ivaretar menneskeverdet. Vi kan ikke se den annen vei når mennesker lever under inhumane betingelser og barn lever under kummerlige forhold og ikke får nødvendig helsehjelp.
23.09.2020:
Takk til Martine Rostadmo for en glimrende redaksjonell kommentar. Kontrasten mellom liv og lære, og standarder for «oss og dem», blir nådeløst avdekket. Dette er en verdig kommentar fra Tidsskriftet, og bringer tanken på Arnulf Øverlands dikt fra 1936: Du må ikke sove (1). I ett av versene sier Øverland følgende: «Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Jeg roper med siste pust av min stemme Du har ikke lov å gå der og glemme!» Sørgelig aktuelt fortsatt i dag. Det er flott at Tidsskriftets...
21.09.2020:
Dr. May Britt Lund problematiserer Yngre leger forening (Ylfs) kamp mot stillinger som «mottakslege». Hun løfter videre manglede antall LIS1-stillinger (1). Vi i Ylf kunne er helt enige i at mangelen på LIS1-stillinger er et stort problem. Det er ikke samsvar mellom antall medisinstudenter, utdanningsstillinger og behov for legespesialister. Norge har god tilgang på leger, men mangler legespesialister i både allmenn- og sykehusmedisin. Det er altså ikke antallet medisinstudenter som er problemet, men at antallet utdanningsstillinger ikke dimensjoneres ut i fra spesialistbehov. Dette er grunnen...
21.09.2020:
Stensrud og Gran diskuterer en utfordring ved randomiserte forsøk: Det kan være vanskelig å unngå smitteeffekter som gjør at kontrollgruppen påvirkes av det som skjer i tiltaksgruppa (1). Fenomenet kalles gjerne interferens eller kontaminasjon. De maner til ekstra varsomhet i utformingen, analysen og tolkningen av randomiserte forsøk med interferens. Hvordan kan denne varsomheten utvises i praksis? Et tiltak som forfatterne viser til er å randomisere grupper (klynger) av mennesker i stedet for å randomisere enkeltpersoner. Jo mindre kontakt det er mellom personene i henholdsvis tiltaks- og i...
21.09.2020:
For en fantastisk god leder! Det er ikke til å tru at det er nødvendig å skrive den, men den politiske utviklinga i Norge og flertallet av de europeiske landene gjør den nødvendig. Takk til redaktøren! Teksten hennes deles flittig på sosiale medier.
16.09.2020:
Når man ser hvor tungt skyts som avfyres mot Rasmussens lederkommentar (1) om selvmordsforebygging virker det jo tryggest å holde hodet lavt i terrenget. Men som kliniker godt plassert i arbeidet med selvmordsnære pasienter føler jeg likevel behov for å kommentere utsagn fra Mehlum m.fl. om at Tidsskiftets lederkommentar er dogmatisk, svakt begrunnet, utdatert og frakoblet kunnskapsgrunnlaget på feltet (2). Harde ord fra sentrale aktører som heller bør stimulere til og ønske velkommen debatt på et felt hvor få føler at man har kommet i mål. Jeg leste innlegget fra Rasmussen som en helt...
16.09.2020:
Vi takker kollegene Myren-Svelstad og Fjær for interessante betraktninger rundt vårt forslag til en ny og mer presis betegnelse på legemiddelgruppen som brukes ved epilepsi, og som lenge har vært kalt antiepileptika. All debatt om vår begrepsbruk hilses velkommen. Av og til er det vanskelig å finne gode norske fagtermer. De bør være presise, dekkende, og ikke minst lett anvendelige. Det siste gjør at man tidvis må inngå kompromisser. Myren-Svelstad og Fjærs forslag om at det engelske «antiseizure medicine» på norsk bør hete anfallsforebyggende epilepsimedisin, kan nok ved første øyekast virke...
14.09.2020:
Selvmordsforebygging er et sentralt tema for alle leger, og vi takker Tidsskriftet for at temaet settes på dagsordenen. Men kunnskapen må være oppdatert og forskningsbasert, og her svikter Tidsskriftet. I en lederartikkel (1) framsetter psykolog Mette Lyberg Rasmussen påstander som må kommenteres da de baserer seg på sviktende empirisk grunnlag. I hovedsak er bygger de på Rasmussens avhandling fra 2013 med tittelen: «Selvmord hos unge tilsynelatende velfungerende menn», der hun analyserte kvalitative intervjuer med etterlatte ved selvmord hos 10 unge menn. Rasmussen fremsetter så sine...
14.09.2020:
Vår artikkel om kvetiapin (1) dreier seg ikke om grad av bekymring slik Pål Gjerden og Lars Slørdal synes å mene (2). Problemet vi tar opp, er at økningen av forskrivning utenfor godkjente indikasjoner for enkelt tilskrives misbruk og avhengighet. Videre har vi drøftet faregraden av en tidsavgrenset bruk i moderate doseringer, noe som er det dominerende bruksmønsteret. I sitt siste tilsvar mener åpenbart Gjerden og Slørdal – i motsetning til sitt første innlegg – at terminologi og bruksmotivasjon er uinteressant. Vi er uenige. I tilsvaret trekker Gjerden og Slørdal frem en artikkel (3) hvor...
14.09.2020:
Jeg takker Jan Erik Frantsvåg for hans kommentar til min kronikk «Pengene bak vitenskapelige publisering». Frantsvåg skriver at det kun var 42 % av tidsskriftene registrert i Directory of Open Access Journals (DOAJ) som aksepterte Bohannons falske artikler. Denne utregningen er ikke riktig. Det reelle tallet er 73 tidsskrift, og at 46,5 % av disse var registrert i DOAJ. Det kan se ut til at Frantsvåg ikke har regnet med artiklene som gjennomgikk «betydelig fagfellevurdering», men som likevel ble akseptert. Selv om 46,5 % er nærmere halvparten, er jeg enig i at «halvparten» kan virke misvisende...
11.09.2020:
Vi takker Vegard Heimly Brun og Olav Inge Håskjold for positive og konstruktive tilbakemeldinger på vår artikkel. Brun og Håskjold reflekterer rundt hvilke behandlere som bør vurdere knuter i tyreoidea etter klassifikasjonssystemet TIRADS. De skriver at TIRADS er en «logaritme», men vi antar selvfølgelig at de mener en algoritme (altså en oppskrift). Vi mener at denne algoritmen er et godt hjelpemiddel for leger som utfører ultralydundersøkelser. TIRADS gir klare retningslinjer om hvilke knuter som er benigne og hvilke som trenger videre utredning med finnålscytologi. Vi er enige i at den er...
10.09.2020:
Helge Waal og medarbeidere er ikke bekymret over hvordan kvetiapin brukes. Den nyeste bredt anlagte studien om bivirkninger av kvetiapin brukte data fra det amerikanske legemiddelverket, og ble publisert i fjor (1). Waal og medarbeidere nevner studien (2), men unnlater å referere hovedpunktene: Kvetiapin assosieres oftere med misbruk enn øvrige andregenerasjons antipsykotika (SGA), og kvetiapin knyttes til flere dødsfall enn alle andre SGA til sammen (1). Vi har tidligere forsøkt å sette fokus på at forskrivning av kvetiapin i de fleste tilfellene ikke samsvarer med godkjente indikasjoner, at...
10.09.2020:
Våre kolleger Nakken og Sætre tar opp en viktig diskusjon om presis begrepsbruk i epileptologien. De viser til at termen «antiseizure medicine» (ASM) i økende grad erstatter «antiepileptic drug» (AED) i engelskspråklig terminologi. De foreslår «anfallsforebyggende legemiddel» som norsk oversettelse (1). Vi syns dette begrepet blir litt upresist, siden det ikke sier noe om hvilken type anfall som forebygges. Vi foreslår i stedet «anfallsforebyggende epilepsimedisin» som norsk betegnelse. Nakken og Sætre mener at innholdet i begrepet «anfall» vil forstås i «en artikkel om epilepsi» ut fra...
10.09.2020:
Martin Hagve har i sin artikkel «Pengene bak vitenskapelig publisering» (1) noen kommentarer om Directory of Open Access Journals (DOAJ), som jeg finner verdt å kommentere. Når det gjelder Bohannons artikkel fra 2013 (2), så sendte han sine falske artikler til 304 tidsskrift. 173 av dem, altså mer enn halvparten, var i DOAJ. 98 tidsskrift forkastet artiklene. Av disse var 85 i DOAJ. Av de 157 tidsskriftene som aksepterte artiklene var 66, altså 42 %, i DOAJ. Med andre ord representerte DOAJ bedre kvalitet enn de tidsskrift som ikke var registrerte i DOAJ. Samtidig som Bohannon gjorde sitt...
09.09.2020:
Vi takker Tangerud og medforfattere for en god oversiktsartikkel om knuter i thyreoidea. Det er på tide at temaet belyses, siden de nasjonale retningslinjene publisert 2017 er modne for revisjon, og per i dag inneholder for lite detaljer om hvordan thyreoideadiagnostikken bør foregå. Vi synes artikkelen er i god overenstemmelse med artikkelen vi selv skrev i Kirurgen desember 2019 (1), men tror det er lurt å nyansere uttalelsen om at TIRADS-klassifikasjonen bør brukes (i artikkelen omtalt som TIRAD). TIRADS er en logaritme bestående av et sett av ultralydegenskaper, utviklet utelukkende for å...
Klarsyn